Noen ateister her som gjerne skulle trodd?

[ex-jordbærplukker]

jeg tror på flere guder, og gudene har egne guder som er større og kan gjøre mer, og de store gudene tilbyr enda større guder

[Hekk-Tor]

Må innrømme at jeg syns det er vanskelig å forklare hvorfor jeg vil bli kristen.

Jeg vet ikke hvorfor selv, men gjør et forsøk å svarer så godt jeg kan.

De kristne familiene jeg kjenner og eller vet om, er det man kan kalle "glad-kristne"

Meget mulig er det tilfeldig men jeg ser at de er hva man kan kalle gode, lykkelige(?) norske kjernefamilier med mye kjærlighet til hverandre. Bare det med bordbønn er fint mtp at man spiser middag samlet rundt bordet i motsetning til "moderne" familier hvor man kanskje sitter i hver sin etasje å spiser. Jeg liker også at det sitter lengre inne å skille seg, for de kristne. De har avlagt et løfte til Gud og tar et giftermål mer seriøst enn ikke-kristne, som i større grad gjerne nøyer seg med f.eks samboerskap, men gifter seg allikevel fordi det er forventet å ikke fordi de selv vil.

 

De få gangene jeg har vært i kirken har jeg hatt det hyggelig. Det er en slags beroligende og god "varm" stemning der. Tekstene de leser opp har et godt og fredfullt budskap. (Ja, jeg vet at bibelen har mye jævelskap i seg) Men jeg har hatt en harmonisk følelse inni meg etter å ha vært i kirken.

Fellesskap kan man nok finne andre steder ja.. Det er ikke bare for fellesskapets skyld jeg ønsker å bli kristen, men det er en positiv del av pakken, om jeg kan omgås andre som har et levesett jeg ønsker å adoptere- Man blir som de man omgås sies det.

Noxhaven nevnte flukt fra hverdagen, der tror jeg han er inne på noe.. Jeg ønsker å flykte til et fellesskap som er fylt av gode stunder, fredfull musikk, og mennesker med kjærlighet for hverandre. Vekk fra hat og negativitet. Kanskje jeg egentlig bare ønsker å flykte fra meg selv. Jeg vet ikke.

[ex-jordbærplukker]

jeg husker godt før i tiden, spesielt i asia så ble folk belønnet med høyere lønn, bedre jobber, bare hvis man konverterte til kristendom, og hvis man nektet, så vil ingen ansette deg, du vil bare finne dritt jobber ingen vil ha, og i dritt jobene så må man også konvertere til kristen hvis man vil bli forfremmet.

 

dette førte til at det ble klasser, kristne får bedre levevilkår mens folk med andre religioner blir sett som søppel

Endret 27. desember 2017 av Anonimofied

[marius77]

Må innrømme at jeg syns det er vanskelig å forklare hvorfor jeg vil bli kristen.

Jeg vet ikke hvorfor selv, men gjør et forsøk å svarer så godt jeg kan.

De kristne familiene jeg kjenner og eller vet om, er det man kan kalle "glad-kristne"

Meget mulig er det tilfeldig men jeg ser at de er hva man kan kalle gode, lykkelige(?) norske kjernefamilier med mye kjærlighet til hverandre. Bare det med bordbønn er fint mtp at man spiser middag samlet rundt bordet i motsetning til "moderne" familier hvor man kanskje sitter i hver sin etasje å spiser. Jeg liker også at det sitter lengre inne å skille seg, for de kristne. De har avlagt et løfte til Gud og tar et giftermål mer seriøst enn ikke-kristne, som i større grad gjerne nøyer seg med f.eks samboerskap, men gifter seg allikevel fordi det er forventet å ikke fordi de selv vil.

 

De få gangene jeg har vært i kirken har jeg hatt det hyggelig. Det er en slags beroligende og god "varm" stemning der. Tekstene de leser opp har et godt og fredfullt budskap. (Ja, jeg vet at bibelen har mye jævelskap i seg) Men jeg har hatt en harmonisk følelse inni meg etter å ha vært i kirken.

Fellesskap kan man nok finne andre steder ja.. Det er ikke bare for fellesskapets skyld jeg ønsker å bli kristen, men det er en positiv del av pakken, om jeg kan omgås andre som har et levesett jeg ønsker å adoptere- Man blir som de man omgås sies det.

Noxhaven nevnte flukt fra hverdagen, der tror jeg han er inne på noe.. Jeg ønsker å flykte til et fellesskap som er fylt av gode stunder, fredfull musikk, og mennesker med kjærlighet for hverandre. Vekk fra hat og negativitet. Kanskje jeg egentlig bare ønsker å flykte fra meg selv. Jeg vet ikke.

 

Tro får du bl.a av å lese bibelen. Se salme 22 og jesaja 53 f.eks, en av mange profetier på Jesus skrevet lenge før han kom. Hvis du prøver å be, vil du og se at du får svar.

[Hekk-Tor]

Ok det skal jeg gjøre. Jeg vil først lese bibelen og forsøke å be etter det. Jeg kommer til å starte bønnen med "kjære Gud" og avslutte med "amen" utover det vil jeg ikke be noen spesiell forhåndskomponert bønn, vil bruke mine egne ord.

Om Gud virkelig finnes, så hører han det.

Men hva slags svar vil jeg få? Kommer det i form av en stemme som snakker til meg eller er det mer som tegn og små hint? Beklager for dumt spørsmål.

[marius77]

Ok det skal jeg gjøre. Jeg vil først lese bibelen og forsøke å be etter det. Jeg kommer til å starte bønnen med "kjære Gud" og avslutte med "amen" utover det vil jeg ikke be noen spesiell forhåndskomponert bønn, vil bruke mine egne ord.

Om Gud virkelig finnes, så hører han det.

Men hva slags svar vil jeg få? Kommer det i form av en stemme som snakker til meg eller er det mer som tegn og små hint? Beklager for dumt spørsmål.

 

Alle de som kaller på hans navn, vil bli frelst. Det gjorde jeg, og det skjedde. Nå kan jeg be om alt mulig, og det skjer, men det må være etter Guds vilje. Hva Guds vilje er, kan du f.eks lese i bibelen. Han vil du skal være frisk, glad osv. Hvis jeg har hodepine, kan jeg be den forsvinne i Jesu navn, og den blir borte. Ofte får du ting du ønsker deg uten at du engang ber om det, for han vet hva du trenger. 

[xDominiel]

Vel. Hadde jo vært fantastisk hvis det var en allmektig kraft som tok vare på oss alle og det var et lys i enden av tunellen uansett situasjon. Men desverre er det veldig lite som tyder på at det er tilfelle.

[marius77]

Vel. Hadde jo vært fantastisk hvis det var en allmektig kraft som tok vare på oss alle og det var et lys i enden av tunellen uansett situasjon. Men desverre er det veldig lite som tyder på at det er tilfelle.

 

Troende som legger sin sjebne i Guds hender, tar han vare på. Det tyder det ikke på at du har gjort, men det betyr ikke at du ikke kan bli frelst, det er vel som det står, bare å kalle på hans navn, så ordner han resten. Hele frelsen er hans verk, vil du ta imot, så skjer det. Det hviler ikke på oss.

[Antibabbel]

Må innrømme at jeg syns det er vanskelig å forklare hvorfor jeg vil bli kristen.

Jeg vet ikke hvorfor selv, men gjør et forsøk å svarer så godt jeg kan.

De kristne familiene jeg kjenner og eller vet om, er det man kan kalle "glad-kristne"

Meget mulig er det tilfeldig men jeg ser at de er hva man kan kalle gode, lykkelige(?) norske kjernefamilier med mye kjærlighet til hverandre. Bare det med bordbønn er fint mtp at man spiser middag samlet rundt bordet i motsetning til "moderne" familier hvor man kanskje sitter i hver sin etasje å spiser. Jeg liker også at det sitter lengre inne å skille seg, for de kristne. De har avlagt et løfte til Gud og tar et giftermål mer seriøst enn ikke-kristne, som i større grad gjerne nøyer seg med f.eks samboerskap, men gifter seg allikevel fordi det er forventet å ikke fordi de selv vil.

 

De få gangene jeg har vært i kirken har jeg hatt det hyggelig. Det er en slags beroligende og god "varm" stemning der. Tekstene de leser opp har et godt og fredfullt budskap. (Ja, jeg vet at bibelen har mye jævelskap i seg) Men jeg har hatt en harmonisk følelse inni meg etter å ha vært i kirken.

Fellesskap kan man nok finne andre steder ja.. Det er ikke bare for fellesskapets skyld jeg ønsker å bli kristen, men det er en positiv del av pakken, om jeg kan omgås andre som har et levesett jeg ønsker å adoptere- Man blir som de man omgås sies det.

Noxhaven nevnte flukt fra hverdagen, der tror jeg han er inne på noe.. Jeg ønsker å flykte til et fellesskap som er fylt av gode stunder, fredfull musikk, og mennesker med kjærlighet for hverandre. Vekk fra hat og negativitet. Kanskje jeg egentlig bare ønsker å flykte fra meg selv. Jeg vet ikke.

Du omtaler det med at det sitter litt lengre inn å skille seg som en bra ting. Er det nødvendigvis det? Jeg tror ikke jeg tar noe lettere på mitt giftemål med min kone fordi om jeg ikke er kristen, eller religiøs på noen måte. Men dersom det viser seg at et forhold ikke fungerer bra, man er begge ulykkelige, burde man ikke heller kunne finne lykke med noen andre? Ja, det kan være barn involvert og skilsmisse kan være en tøff belastning på dem. Men det kan vel også det at to personer som har sluttet å elske hverandre, skal prøve å holde sammen for ungenes skyld?

Fellesskapet du snakker om med å ha det hyggelig sammen, er noe jeg kjenner igjen. Det har jeg hatt i flere sosiale grupperinger, blant annet idrettslag jeg har vært en del av.

Man kan godt ønske seg å bli kristen, og dersom man går over fra kritisk tankegang til en konstant confirmation bias, så greier man sikkert også å finne gud i hverdagslige ting. Men er det ikke bedre å finne fellesskapsfølelsen i noe hvor du slipper å forsøke å bedra deg selv til å tro på noe du egentlig ikke tror på? (Altså, forutsatt at du ikke gjør det, basert på det du sier).

[Antibabbel]

 

Vel. Hadde jo vært fantastisk hvis det var en allmektig kraft som tok vare på oss alle og det var et lys i enden av tunellen uansett situasjon. Men desverre er det veldig lite som tyder på at det er tilfelle.

 

Troende som legger sin sjebne i Guds hender, tar han vare på. Det tyder det ikke på at du har gjort, men det betyr ikke at du ikke kan bli frelst, det er vel som det står, bare å kalle på hans navn, så ordner han resten. Hele frelsen er hans verk, vil du ta imot, så skjer det. Det hviler ikke på oss.

 

Så når en troende opplever at deres barn blir voldtatt av en prest, eller at deres barn dør av kreft eller noe annet forferdelig i ung alder, da er det bare guds vilje da eller? At han har en plan med alt? Det er liksom den største bedragelsen jeg kjenner fra religion. Bare kom til ham, så vil han hjelpe deg, og om han ikke gjør det, så er det fordi han har en annen plan. Det er en utrolig enkel måte å drive confirmation bias på. Man deler det opp enkelt ved å si at hvis du er troende og har et problem som du kanskje ber om hjelp til:

1. Ting går rett vei: Der ser du, gud hjalp deg.

2. Ting går feil vei: Gud har en større plan for alt.

Dermed er du sikret en "forklaring" uansett hvilken vei det går. Er det ikke praktisk du?

[Imlekk]

pls hvis noen her skal fortelle meg hva jeg skal tro på, så ikke. hvis man ikke kan se at gud eksisterer så ser man ikke nøye nok egentlig.

Du kommer med bastante uttalelser uten begrunnelser. Du gjør dette på et diskusjonsforum. Samtidig ønsker du ikke at folk skal si deg imot? Heh. Saklig.

[xDominiel]

fordi jeg vet at det eksisterer en gud,

 

hvis man ikke kan se at gud eksisterer så ser man ikke nøye nok egentlig.

 

Err. Hele greia er jo at man kan ikke vite, fordi det ikke finnes noen bevis. Derfor det kalles "tro".

[Arve Synden]

Er denne såkalte Gud en snill, barmhjertig, allvitende og allmektig gud som vi liksom skal tro på og tilbe?

 

En nokså liten sak i den store sammenhengen, men ganske illustrerende:

 

http://www.tv2.no/2014/04/25/nyheter/utenriks/5535683

Mann (21) knust av fallende krusifiks

Døde da han fikk Jesus på korset over seg under en pilgrimsferd nord i Italia.

Visste Gud at krusifikset ville ramle ned? I så fall, hvorfor ga ikke Gud beskjed til den stakkars mannen som omkom (som jo tydeligvis var en troende undersått) om å holde seg unna?

 

Hvorfor tillot Gud at et krusifiks ville ramle ned? Hvorfor sørget ikke Gud for at det ble forsvarlig festet i første omgang? Visste ikke Gud om det eller var han ute av stand til å forhindre det?

 

Enkelte kristne vil kanskje innvende at vedkommende nok var katolikk og at krusifikset var katolsk, og dermed bortimot Satans redskap, og at det var derfor dette skjedde. Da burde jo denne allmektige Gud forhindret at det ble satt opp i utgangspunktet. Eller er kanskje Satan sterkere, mektigere, lurere og mer intelligent enn Gud? Uansett passer ikke denne Gud med egenskapene som tillegges ham.

 

Var Gud altfor opptatt med å hjelpe sultne, syke, hjemløse og misbrukte barn? Eller var Gud altfor opptatt med å hjelp alle de som lider i krig? Øh nei...glem det.

 

Hvor var denne impotente Gud da Jesus knuste mannen?

Gav Gud rett og slett faen, og tenkte "fuck this shit"?

Var Gud ute på fylla og glemte seg et lite øyeblikk?

 

For å slutte der jeg startet: Er dette en gud man liksom skal tro på, tilbe og se opp til?

[ex-jordbærplukker]

jeg tror vi har alltid eksistert og gud ga oss bevistheten på vår eksistens og ikke noe mer

[Gavekort]

jeg tror vi har alltid eksistert og gud ga oss bevistheten på vår eksistens og ikke noe mer

 

Hvordan funker det?

[ex-jordbærplukker]

jeg tror liv ble skapt for å produsere slavekraft, og at vi har levet mange ganger før dette livet uten å vite, noe skjedde og gud ga mennesker bevistheten slik at vi kan tenke og finner mulighet til å befri oss selv som i the matrix filmen

Endret 30. desember 2017 av Anonimofied

[Larzen_91]

Cool story bro.

[ex-jordbærplukker]

vi kommer til å bli slave til vi dør og bli gjennfødt som slave igjen, vi får aldri belønning for arbeidet vårt. vi kommer ikke til himmelen etter døden dessverre,

[Capitan Fracassa]

vi kommer til å bli slave til vi dør og bli gjennfødt som slave igjen, vi får aldri belønning for arbeidet vårt. vi kommer ikke til himmelen etter døden dessverre,

...og for å sitere Lystad og Mjøen: «Og dette har du funnet ut helt av deg selv?»

[ex-jordbærplukker]

yup, im awesome what can i say