Noen ateister her som gjerne skulle trodd?

[aklla]

@aklla: Uenig i uttalelsen om at tro er et valg, i hvert fall ikke i en enkel forstand. Det vi tror på baserer seg på et nettverk av ting vi allerede tror om verden vi befinner oss i. Jeg kan ikke bare velge å tro på en gud her og nå, for at jeg skal tro på at en gud eksisterer så må jeg bli tilstrekkelig overbevist om at denne påstanden er sann eller mest sannsynlig sann.

Ikke ett valg som i at man velger middag, men valg som at man selv setter seg i possisjon for å tro.

Jeg tenker litt dypere enn enkel forstand, ikke at man kan velge å tro som om man velger klær når man står opp, men at man har valgfriheten til å tro og at man kan velge å f.eks gå i kirken, lete etter logikker, lese bibelen og dermed utvikle en faktisk tro.

 

Altså, om en ateist virkelig vil tro er det ingenting i veien for at ateisten kan begynne å tro ved å ta valg som gjør at han begynner å tro.

 

"å velge" betyr i mitt hode mer enn å f.eks bare velge hvilken farge man skal ha på tskjorten.

Alle er født ateister.

[Noxhaven]

VR-Katten, hva hadde du i tankene når du laget tråden? Du virker ha en underliggende antagelse om at noen av de som ikke tror på en gud skulle ønske at de trodde på en gud.. Hvorfor skulle noen ønske det? 

 

Jeg kan si meg delvis enig faktisk i det at å tro på noe ikke alltid er et bevist valg. Som oftest så blir man overtalt til å tro via ting som overbeviser, men dette gjelder så å si bare ting det finnes beviser for - konsistente ting, prediktive ting, demonstrerbare ting og etterprøvbare ting. Ting vi kan falsifisere.

 

Tror man derimot på nøkken, smurfer og guder - altså konsepter og påståtte skapninger som ikke er demonstrerbare så tyder det på at man er inkonsekvent i metodikken man benytter angående hva som virker overtalende.

Dette kan være et bevist valg som flere er inne på her, det kan være at man er blitt oppdratt og innlært til å gjøre spesifikke unntak og sherrypicke, eller som noen her på forumet fremmer - man kan se og høre ting som ingen andre ser og hører så påstå at dette de opplever er Gud og dermed rettferdiggjør troen.. og sikkert en drøss av andre ting.

 

Jeg personlig ønsker å tro på mange korrekte og så få ukorrekte ting som overhode mulig, og mener at en tro på en eller flere konsepter som ikke kan fremvises som noe annet enn et tenkelig konsept, ikke bør ansees for å være annet enn et tenkelig konsept. Alle slike konsepter er for meg ikke-trolige inntil de er blitt til noe mer.

 

Filosofisk, hypotetisk og muligens spennende og underholdende? Sure.

Tro-verdig? Nope.

[Nether]

 

Jeg er ateist. Men jeg mener at religion kan være bra for mange. Særlig for kvinner. Det er bedre å tro på Gud enn på feminisme. For la oss innse det: De fleste kvinner er ikke like interessert i logikk og vitenskap som menn.

 

Ehm. Hvor kom det fra? De fleste store religioner har ikke akkurat rykte på seg for å behandle kvinner så enormt bra. Så mener du det er bedre for en kvinne å tro på lovene i den 5 mosebok som sier hun må gifte seg med sin voldtektsmann enn å tro på at hun har rett til sin egen kropp?

Er det bedre for en kvinne å underkaste seg Islam enn å tro at hun har rett til utdanning og rett til å gå med det hun vil?

 

Hvilken Gud er det du mener at vi ateister bør ønske at eksisterer forresten? Er det Odin? Vishnu?

De fleste gudene jeg har hørt om er så morderiske og narcissistiske vesener at jeg er meget glad for at de ikke eksisterer. Det flyvende spagetti monsteret virker hyggelig nok men jeg har intet behov for å tro på det heller.

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å se den "mannlige logikken og vitenskapen" din i disse trådene egentlig.

Som den "ulogiske kvinnen" jeg er, så virker det på meg som om du forsøker å irritere ateister og når de uungåelige spørsmålene om egen tro kommer opp, svarer du at du selvsagt er ateist (men at du er en spesiell ateist som har forstått verdien av religion). Det er en ganske kjent taktikk.

[Kikert]

Hvis noen la frem klare, og ugjenstridige beviser for at det virkelig fantes en gud, så skulle det vel ikke være så vanskelig å tro. 

 

Nettopp. Men så lenge det ikke finnes beviser så er det umulig å tro. Derfor mener jeg det er feil å kalle tro et valg.

 

Å tro på noe betyr at man mener det kan hende det finnes. Beviser er egentlig ikke relevant når det kommer til tro. For å kunne tro så må man anta at det er en mulighet selv om det ikke finnes beviser.

 

Å tro er i de aller fleste tilfeller et valg, men det er forskjellige grader av tro. Når man har mange indisier så er det mer naturlig å tro. Dette fungerer også i vitenskapen. Uten tro så ville vitenskapen ikke gått fremover, men det er en annen form for tro enn gudstro.

 

Hvis man vil så kan man kalle tro for et semivalg da det er fler faktorer inni bildet enn at noen sier at noe finnes og ferdig snakka. Uansett så er det valg med i bildet.

[Noxhaven]

Ehm. Hvor kom det fra? De fleste store religioner har ikke akkurat rykte på seg for å behandle kvinner så enormt bra.

 

Det gamle testamentet/Tora og Koranen/hadithene er kjente for sitt kvinne syn. Men lurer på om VR-Katta har hørt om Paulus, forfatteren som skrev nærmere 30% av det nye testamentet og hans kvinnesyn.

 

 

“But I want you to understand that the head of every man is Christ, the head of every woman is her husband, and the head of Christ is God…. any woman who prays or prophesies with her head unveiled dishonors her head …For if a woman will not veil herself, then she should cut off her hair …For a man ought not to cover his head; since he is the image and glory of God; but woman is the glory of man. (For man was not made from woman, but woman from man. Neither was man created for woman, but woman for man.)”

1 Corinthians 11:2-10

 

“Wives, be submissive to your husbands, as to the Lord. For the husband is head of the wife as Christ is the head of the church, his body, and is himself its Savior. As the church is subject to Christ, so let wives also be subject in everything to their husbands.” Ephesians 5:21-24

 

“…the women should keep silence in the churches. For they are not permitted to speak, but should be subordinate, as even the law says. If there is anything they desire to know, let them ask their husbands at home. For it is shameful for a woman to speak in church.” 1 Corinthians 14:34-35

 

“Let a woman learn in silence with all submissiveness. I permit no woman to teach or have authority over men; she is to keep silent. For Adam was formed first, then Eve; and Adam was not deceived, but the woman was deceived and became a transgressor. Yet woman will be saved through bearing children, if she continues in faith and love and holiness, with modesty.” 1 Timothy 2:11-15

“Wives, be subject to your husband, as is fitting in the Lord. Husbands, love your wives, and do not be harsh with them. Children, obey your parents in everything, for this pleases the Lord. Fathers, do not provoke your children, lest they become discouraged. Slaves, obey in everything those who are your earthly masters, not with eyeservice, as men-pleasers, but in singleness of heart, fearing the Lord.”

Colossians 3:18-22

 

“….and so train the young women to love their husbands and children, to be sensible, chaste, domestic, kind, and submissive to their husbands, that the word of God may not be discredited…. Bid slaves to be submissive to their masters and to give satisfaction in every respect…”

Titus 2:4-9

[Corp Por]

Det hadde jo vært kjempegøy å kunne tro på middelalderske fantasiskapninger, mirakler og overnaturlige evner. Tenk for en spennende verden! Og ikke minst at man vil få "evig liv", gjensyn med alle man er glad i osv.

 

Desverre er det ikke mulig for meg.

Jeg overbevises av beviser og rasjonell tankegang, resultater og påstander som kan støttes av empiriske fremgangsmåter og en flere tusen år gammel bok stappfull av irrasjonalitet og motstridende påstander presentert som fakta av mennesker som knapt var i stand til å forstå basiske funksjoner i kroppen og verden rundt seg.

 

Men det ville nok vært en lettelse å kunne lene seg på en religiøs tro om man genuint kunne overbevise seg selv til å gjøre det.

[Capitan Fracassa]

Er det noen ateister her som kan innrømme at de gjerne skulle trodd på Gud?

Hei, jeg regnet meg som kristen til jeg var rundt 20, før jeg etterhvert ble ateist. Begge foreldrene mine er døde og fikk en vanlig norsk kristen begravelse.

 

Begravelsesseremonien legger jo ganske stor vekt på at døden ikke er slutten, at man kommer til et bedre sted og at man igjen skal treffe sine kjære der. Når jeg da opplevde dette, var det ikke tvil om at jeg kjente tydelig på følelsen av hvor godt det ville vært om dette var sant, så i det henseende kan du si jeg gjerne skulle trodd på Gud.

 

På den annen side er slike opplevelser en veldig god forklaring på hvorfor mennesker lager seg religioner, det gir dem trøst og støtte i vanskelige situasjoner. Så for meg er slike opplevelser mer en forklaring på hvorfor evolusjonen har skapt tro og religion, enn noe som får meg til å tro, eller egentlig ønske om å tro. For meg er opplevelsen egentlig da at å søke trøst i religionen er å søke trøst i en fantasi for å hjelpe deg gjennom hverdagen; nyttig for mange som har en vanskelig hverdag, men ikke noe som gir meg egentlig øsnke om å tro.

[Red Frostraven]

Jeg skulle ønske det fantes en god gud.

...men fordi det ikke gjør det -- så er det å bare forholde seg til virkeligheten som den er(...) det beste.

Jeg kunne ikke trodd, jeg ville ønsket å vite.

[ChiaroScuro]

Høres ut som om du antar at ateister er folk som gjerne skulle trodd. Er man ateist så tror man ikke på Gud, enkelt og greit. Ønsker man å tro så er man egentlig ikke en ateist.

Ikke helt enig. Jeg er ateist fordi jeg synes bevisene kristne benytter er latterlige. De begrenser seg til å være bibelvers og anekdotisk gjenfortelling fra folk som ikke tør annet. 

 

Jeg vet at jeg ville tro på Gud igjen dersom jeg fikk tilfredstrillende bevis for hens eksistens. Litt usikker på om jeg ønsker at hen beviser seg, men dersom hen finns så er ikke helvete en tiltrekkende fortsettelse på livet. Det vil være alt for mange kristne der. 

 

En ateist som hevder at gud ikke finns, påtar seg en bevisbyrde - hen egentlig ikke ønsker. Tror jeg.

Endret 6. september 2017 av CiaroScuro

[Gjest Slettet+981234789]

Da er du agnostiker

[Larzen_91]

Den bredeste definisjonen, som jeg selv bruker, er at en ateist ikke tror på en guds eksistens. Dette betyr ikke at en ateist (under samme definisjon) tror at en eller annen gud ikke eksisterer. Så nei, at man er åpen for å endre mening betyr ikke at man er agnostiker. (A)Gnostisisme tar for seg det man vet eller påstår å vite om guds eksistens. (A)Teisme tar for seg det man tror eller påstår å tro angående guds eksistens. Kunnskap er en underkategori av tro. Altså, innenfor sirkelen av det vi tror på så er det en mindre sirkel som inneholder det vi vet. Det er ingen av de posisjonene, under disse definisjonene, som utelukker hverandre. Selv anser jeg (a)gnostisisme som et uinteressant sidespor, da det er likegyldig for meg om noen påstår å vite noe de tror på.

[Abigor]

Er det noen ateister her som kan innrømme at de gjerne skulle trodd på Gud?

[/quote

Hvilken gud?

[Noxhaven]

Gud med stor G er vel treenigheten til kristendommen.

[Abigor]

Så om en ateist heller ville tro på tre guder med stor G.

 

Nei det tror jeg ikke.

[ili]

[VRK18]

 

Er det noen ateister her som kan innrømme at de gjerne skulle trodd på Gud?

[/quote

Hvilken gud?

 

 

En hvilken som helst. 

[Noxhaven]

 

 

Er det noen ateister her som kan innrømme at de gjerne skulle trodd på Gud?

[/quote

Hvilken gud?

 

 

En hvilken som helst. 

 

 

I så fall, om du kunne definert en hvilken som helst gud, hvilke egenskaper ville denne guden ha?

[VRK18]

 

 

 

Er det noen ateister her som kan innrømme at de gjerne skulle trodd på Gud?

[/quote

Hvilken gud?

 

 

En hvilken som helst. 

 

 

I så fall, om du kunne definert en hvilken som helst gud, hvilke egenskaper ville denne guden ha?

 

 

Allmektig, allvitende, himmelens og jordens skaper. Kan tilgi synder og gi deg evig liv hvis du tror. 

Endret 6. september 2017 av VR-katten

[Capitan Fracassa]

Allmektig, allvitende, himmelens og jordens skaper. Kan tilgi synder og gi deg evig liv hvis du tror.

Nei, ikke en sånn. Heller da en allmektig, allvitende, god og rettferdig gud, som sørger for at ondskap, naturkatastrofer og sykdommer ikke rammer vilkårlig.

 

En gud som hadde belønnet en ateist (eller buddist, muslim eller hva som helst) som hadde prøvd å leve moralsk og godt hele livet, framfor å belønne en egoistisk hykler som hadde gjort mye ondt, men valgte å tro på gud rett før døden.

 

En slik gud kunne jeg godt ønske fantes, men den du ønsker deg kan jeg fint klare meg uten.

Endret 7. september 2017 av theNiceOne

[Noxhaven]

Det dere prater om forstår jeg ingenting av, hva er allmektig? 

Kan noe som er allmektig lage mer te enn det selv klarer å drikke? Om ja så er det ikke allmektig, om nei så er det ikke allmektig. Allmektig er et elendig udefinert ord.

 

Skaper samt allvitende? Da vil inngrep og eksistensen til guden være irrelevant. Guden har sett og vet alt og har skapt alt etter sin egen viten. Vi er i så fall kun en ferdigprodusert spillefilm som guden "gloater" av fra utsiden.

God og rettferdig i kontekst av dette blir helt irrelevant så klart, eller med mindre guden gjør med viten om at det er feil feil altså er ond, med det er selvmotsigelser igjen av allmektig og god.

 

Om jeg skulle definert en gud så ville han enten vært en synonym med universet der det var selvskapt, eller en deitet som surfet på ytterkanten av universets utfoldelse til evigheten og tilbake etter å ha skapt universet - men alt annet som omhandler inngrep med vår fysiske verden eller lovnader i et metafysisk etterliv vil medføre en krig over hans oppmerksomhet.. slik som historien vår har vist.

 

Med andre ord så tror jeg at en totalt fraværende gud ville vært det beste, men får å skåne oss (svake sjeler med daddy issues) fra oss selv om påstander om guden så kunne det også vært greit at alle ble født inneforstått med at skaperen er en irrelevant fraværende ting, skikkelse eller helet.