Hvor putte sparepengene?

[Ziff]

Du står fritt til å bruke en annen megler/bank. Nordnet er populært. Skandiabanken har også bra utvalg.

 

Å spre midlene på flere indeksfond har ingen effekt. Når du først er i aksjemarkedet er et globalt indeksfond så diversifisert som du kan få det. Noe går katastrofalt dårlig, noe går utrolig bra, men fondet totalt følger verdensøkonomien. 

[Nimrad]

Men jeg føler at jeg ikke har lyst til å satse alt på det ene fondet. Bør jeg istedenfor benytte f.eks. Nordnet og spre midlene utover flere forskjellige indeksfond?

Hva er det du er redd for? Et globalt indeksfond vil eie flere hundre, hvis ikke tusen selskaper overalt i hele verden. Hva er poenget med å kjøpe de samme selskapene via en annen?

[kreppsen]

Folk kan få gjøre hva de vil, men det er ingen strategier som over tid har vist å gi bedre avkastning. Kanskje med unntak av Fama/French sine faktorer.

Det er IKKE porteføljediversifisering, men det stikk motsatte!

De ignorante er de som tror det er mulig å oppnå høyere avkastning med å gjøre alt mulig selv som man synes virker spennende, spør du meg.

 

TLDR; Jo, det er strategier som gir bedre avkastning enn indeks, og man kan enkelt finne disse ved å be/søke om en ETF med eksempelvis verdi-tilt hos sin megler/nettmegler. 

 

Dette går langt ut over hva TS er ute etter, men her tar du feil. Det finnes ikke en, men mange publikasjoner som indikerer at det er fullt mulig å slå markedet med en haug av forskjellige strategier. Her snakker vi ikke om å gjøre det bedre enn indeks, men om å slå markedet etter å justere for risikofaktorer. Jeg har selv jobbet som forskningsassistent på en, og skrevet min egen avhandling innenfor aksjeprising. 

 

Siden du tar som utgangspunkt at man ikke kan slå markedet går jeg utifra at du tror på EMH (Efficient Market Hypothesis). Teoriene bygger på publikasjonene av Fama og French, som du nevner, fra 93, 94, 96 (Fama), og senest i 2014, og versjoner av disse. I deres siste modell, kjent som Fama and French Five-Factor Model (FF5) diskuterer de fem faktorer som driver avkastning; markedsrisiko, bokført verdi mot markedverdi, størrelse, operasjonell profitabilitet og investeringsnivå i forhold. Alle disse fem kan linkes til høyere avkastning i en aksje, og er risikofaktorer man får betalt for. I Famas øyne er det risikoen og den billige kapitalen som gjør at Warren Buffett er rik. Ikke hans enestående evne til å plukke aksjer. Et svært godt resonnement i mine øyne.  

 

I praksis betyr dette at for å slå indeks må man investere i en portefølje som har disse risikofaktorene i seg. I dette tilfellet vil Russell2000 være et godt alternativ for å få mer skyvning mot størrelsesfaktoren i forhold til det "amerikanske" globalfondet. I tillegg kan man få en value-tilt på toppen av dette med å investere i en "value-ETF" knyttet til Russell2000. De finnes i hundrevis hos alle norske meglere, og disse har over tid gitt vesentlig høyere avkastning enn S&P500 (som er der du finner alle amerikanske aksjer fra nevnte globalfond). 

 

Om man ser hva som gir meravkastning, altså avkastning utover det man kan forvente etter å ha justert for diverse faktormodeller (som FF5 o.l.), er den mest kjente av Piotroski (2000) med sin F-score. Gjennom en helt enkel tradingstrategi hvor man ser på 9 ulike faktorer viste Piotroski at man kan slå markedet, også risikojustert for å skape meravkastning (ofte omtalt som alpha). Jeg har selv testet strategien, og i perioden 2007-2016 ville en helt enkel kvantitativ strategi gitt 244%, mot indeksens 98%. Begge var utelukkende investert i S&P500, altså blue-chip stocks. Mener å ha lest at du går på BI, og da kan du enkelt laste ned en Excel-mal på dette fra bibliotekets Bloombergterminaler. Inne i Bloomberg kan du også bruke BTS-funksjonen inne i terminalen for å backteste strategien. Du må gjerne prøve dette selv. 

 

Grunnen til at man hører lite om disse er fordi de som er suksessrike, som Renessaince Technologies eller AQR, er opptatt av å tjene seg søkkrike. AQR bruker forøvrig en modifisert versjon av FF5 som screen for sine aksjer, noe du kan lese mer om på deres hjemmesider under fanen "Cliff´s corner" (CIO/CEO i AQR). Jeg sier ikke at hvem som helst kan gjøre som disse, men det finnes produkter der ute som gir mange ganger avkastningen man ville fått i et globalt indeksfond. I tillegg vil man kunne få noe av den samme effekten med å enten investere i et kvantitativt fond eller en ETF med disse karakteristikkene. Siden vi diskuterer globale alternativer er det fullt mulig å finne begge deler, også disse med svært lave kostnader. 

 

Det er ikke snakk om å investere i hva som høres spennende ut, men hva som har etterprøvd god effekt på porteføljeavkastningen din. Det er ikke å gjøre "alt mulig", men om å ta kalkulert risiko basert på kjente akademisk publikasjoner som gir meravkastning. 

 

Jeg gidder ikke finne frem alle kildene, men alt ligger på scholar.google om man bruker søkeord: Piotroski F-score, Fama and French Five-Factor Model, Efficient Market Hypothesis. Renessaince har ikke skikkelige hjemmesider, men AQR Capital Management Cliff´s Corner finner du lett. 

 

Beklager lang post. 

 

Hva ville du da anbefalt en helt nybegynner på aksjer/fond som f.eks. meg? Jo mer jeg prøver sette meg inn i dette jo større inntrykk får jeg av at den generelle konsensusen er at man bør putte pengene sine i et indeksfond, hvor man har lave- og ikke minst kontroll på kostnadene. For meg som har Nordea som bank er det jo da ikke store valgfriheten (dette gjelder kanskje andre banker også). Men jeg føler at jeg ikke har lyst til å satse alt på det ene fondet. Bør jeg istedenfor benytte f.eks. Nordnet og spre midlene utover flere forskjellige indeksfond?

 

Grunnen til at man råder folk til å sette det i indeks er fordi det er enkelt, billig og gir i snitt bedre avkastning enn en aktiv forvalter. Det er i mange tilfeller et bedre alternativ enn det folk har pt. (89% av småsparerers kapital er aktivt forvaltet). Dette er ikke dermed sagt at indeksfond er den hellige gral av investering. 

 

Dette er helt avhengig av din risikovillighet. Jeg føler det blir feil om jeg navngir enkeltfond eller platformer, men som utgangspunkt kan du lete etter et fond med lave kostnader som gjerne er eksponert mot mindre selskaper (Russell2000 ol.) og som sikter seg mot verdiaksjer. Disse finnes både for USA, Europa og emerging markets. 

[Nimrad]

Jeg mener fortsatt du tar feil på de punktene jeg kommenterte. Hvis du har forsket på dette så vet du også godt at det innen denne forskningen ikke finnes to streker under svaret. EMH er jo også et paradoks. Jeg tror foreløpig mest på det Lasse Heje Pedersen skriver om den.

Fama-French sine porteføljer er long-short porteføljer. Dette er jo ganske dyrt, men brukes jo egentlig mest til forskningsformål for å finne ut om aktive investorer faktisk har positiv alpha eller om de bare kjøper billige, små selskap som egentlig bare er en risikofaktor. Der er de ypperlige.

 

Du går litt ut på viddene i din post syns jeg. Du har åpenbart en del kunnskap på området, men jeg er fundamentalt uenig i at aksjemarkedet gir dårlig avkastning som du sa. Jeg er også helt uenig i at du diversifiserer porteføljen din mot å tilte mot value/sektor. Jeg er også uenig i at vanlige folk bør lete etter mer spennende investeringer.

 

Jeg er for øvrig investert i smart beta fond selv, men anbefaler sjeldent andre noe annet enn å spare i et enkelt globalt indeksfond.

[Titanic]

Det er ikke snakk om hva man "trenger", men hvor man får høyest avkastning. Hvis man har 10 millioner synes jeg det blir for enkelt å si at alt dette burde settes i indeks for så å se pengene yngle. Det er mulig å skape mye høyere avkastning ved å ta på seg andre typer risiko. Selv om mannen-i-gata ikke kan drive med mean-variance-optimization for sin privatportefølje er det fullt mulig å sette pengene i andre typer fond enn globale indeksfond for å få høyere avkastning. 

 

Gresset virker oftere grønnere på den andre siden av gjerdet.

 

Det finnes helt sikkert investeringer med muligheter for høyere avkastning enn globalt indeksfond, men til hvilken risiko?

 

Hvorfor er oljefondet et indeksnært fond hvis det finnes alternativer med bedre avkastning?

[kreppsen]

Jeg mener fortsatt du tar feil på de punktene jeg kommenterte. Hvis du har forsket på dette så vet du også godt at det innen denne forskningen ikke finnes to streker under svaret. EMH er jo også et paradoks. Jeg tror foreløpig mest på det Lasse Heje Pedersen skriver om den.

Fama-French sine porteføljer er long-short porteføljer. Dette er jo ganske dyrt, men brukes jo egentlig mest til forskningsformål for å finne ut om aktive investorer faktisk har positiv alpha eller om de bare kjøper billige, små selskap som egentlig bare er en risikofaktor. Der er de ypperlige.

 

Du går litt ut på viddene i din post syns jeg. Du har åpenbart en del kunnskap på området, men jeg er fundamentalt uenig i at aksjemarkedet gir dårlig avkastning som du sa. Jeg er også helt uenig i at du diversifiserer porteføljen din mot å tilte mot value/sektor. Jeg er også uenig i at vanlige folk bør lete etter mer spennende investeringer.

 

Jeg er for øvrig investert i smart beta fond selv, men anbefaler sjeldent andre noe annet enn å spare i et enkelt globalt indeksfond.

Jeg er fullt klar over at det ikke finnes noen svar med to streker under, men at man kan slå indeks over tid er det full konsensus rundt, som var det du skrev i din tidligere post. Om man kan skape meravkastning utover risikojustert forventet avkastning er en helt annen sak, og mye mer omdiskutert, selv om jeg mener at vi aldri har hatt perfekt effisiente markeder. 

 

Uavhengig av om man tror på perfekt effisiente markeder eller ikke vil man ved å ta på seg noen av risikofaktorene kunne oppnå vesentlig høyere avkastning enn den du foreslår med ditt globale aksjefond. At FF5 har long/short porteføljer betyr ikke noe ettersom man også kan bruke databasen til French for å teste long only. Disse strategiene er det fullt mulig å kopiere for en lav kostnad, bl.a. ved investering i tilt-ETF. De fleste jeg både jobber med og kjenner bruker en form for faktortest for å prøve nye strategier. Dette er bransjestandard i dag. At disse er av pur akademisk interesse er ikke riktig, spesielt ikke med mengden faktorfond som vokser frem. 

 

At aksjemarkedet gir dårlig avkastning var sammenlignet med eksemplene jeg nevnte. En Russell2000 ETF vil gjøre det bedre enn en S&P500 ETF pga. size premium. Derfor synes jeg det blir tynt å slå ned alle andre forslag enn et globalt aksjefond, som du mente i din tidligere post. Det kan være svært gunstig å spre kapitalen utover flere fond for å oppnå høyere avkastning. Du skriver at man ikke blir diversifisert ved å inkludere flere typer fond. Hvis vi er enige om at definisjonen på diversifisering er en portefølje som skaper høyere avkastning med lavere volatilitet skjønner jeg ikke resonnementet ditt. Et obligasjonsfond vil være et svært godt tilskudd til en aksjeportefølje i mange tilfeller ettersom disse ikke nødvendigvis korrelerer med hverandre. 

 

At vanlige folk bør lete etter spennende investeringer synes jeg ikke at det er noe galt i. Det er ingen grunn til at folk skulle være trofaste mot sin megler, forvalter, bank eller forsikringstilbyder. Det finnes enormt mange kunnskapsrike og dyktige småsparere der ute. Det er ingen grunn til at disse ikke skal søke høyeste total avkastning.

 

Jeg har dog en egeninteresse her pga. jobben, som også er grunnen til at jeg ikke har foreslått noen spesifikke fond, men har prøvd å gi mer generelle råd/forslag til hvordan dette kan gjøres. 

 

Gresset virker oftere grønnere på den andre siden av gjerdet.

 

Det finnes helt sikkert investeringer med muligheter for høyere avkastning enn globalt indeksfond, men til hvilken risiko?

 

Hvorfor er oljefondet et indeksnært fond hvis det finnes alternativer med bedre avkastning?

 

Risikoen vil variere fra produkt til produkt, men det er fullt mulig å finne tradingstrategier med lavere varians enn indeks, som også har høyere forventet avkastning. Dette er en av grunnpillarene i all aktiv forvaltning, en industri som forvalter 290 mrd bare i Norge. 

 

Oljefondet sikter mot indeks fordi det er for stort å tilte det mot noe som helst. Det finnes ikke et marked i verden som er stort nok til å kunne gi noe nevneverdig risikoeksponering i ene eller andre retningen.

[Titanic]

 

 

At FF5 har long/short porteføljer betyr ikke noe ettersom man også kan bruke databasen til French for å teste long only. Disse strategiene er det fullt mulig å kopiere for en lav kostnad, bl.a. ved investering i tilt-ETF. De fleste jeg både jobber med og kjenner bruker en form for faktortest for å prøve nye strategier. Dette er bransjestandard i dag. At disse er av pur akademisk interesse er ikke riktig, spesielt ikke med mengden faktorfond som vokser frem. 

 

 

Kan du en kort definisjon på forskjellen på long only og long/short?

[kreppsen]

Kan du en kort definisjon på forskjellen på long only og long/short?

 

Veldig forenklet:

"Long only" betyr at man kun eier aksjer og satser på at disse skal øke i verdi. "Long/short" er en strategi hvor man eier en type aksjer som skal øke, og låner en type aksjer som man håper skal synke i verdi. 

 

"Long only" er den strategien de fleste aksjefond bruker. "Long/short" er det hedgefond og andre spesialfond kan ta i bruk for å skape avkastning også i fallende markeder. Short-posisjoner er mer risikable enn long-posisjoner fordi en aksje bare kan falle til 0. Det betyr at man maksimalt kan doble pengene. På andre siden kan en aksje stige inn i evigheten, og dermed påføre investoren tap over 100% av investert beløp. 

[Nimrad]

Jeg er fullt klar over at det ikke finnes noen svar med to streker under, men at man kan slå indeks over tid er det full konsensus rundt, som var det du skrev i din tidligere post. Om man kan skape meravkastning utover risikojustert forventet avkastning er en helt annen sak, og mye mer omdiskutert, selv om jeg mener at vi aldri har hatt perfekt effisiente markeder.

At risiko følger avkastning ligger som en presumpsjon når man snakker om å slå indeks spør du meg da. Jeg mener det blir pirkete å snakke om at det er mulig å slå indeks ved å ta høyere risiko. Det er en selvfølge.

 

Uavhengig av om man tror på perfekt effisiente markeder eller ikke vil man ved å ta på seg noen av risikofaktorene kunne oppnå vesentlig høyere avkastning enn den du foreslår med ditt globale aksjefond.

Diskusjonen i akademia går vel mer på om man kan tolke faktorene som risikofaktorer eller ikke.

 

 

At FF5 har long/short porteføljer betyr ikke noe ettersom man også kan bruke databasen til French for å teste long only. Disse strategiene er det fullt mulig å kopiere for en lav kostnad, bl.a. ved investering i tilt-ETF. De fleste jeg både jobber med og kjenner bruker en form for faktortest for å prøve nye strategier. Dette er bransjestandard i dag. At disse er av pur akademisk interesse er ikke riktig, spesielt ikke med mengden faktorfond som vokser frem.

Poenget mitt var ikke at faktorene kun kan brukes av akademia, men sånn rent praktisk bruker jo Fama og French selvfinansierende porteføljer før kostnader. Den porteføljen kan vanskelig kopieres i praksis, men en eksponering mot faktorene er så klart mulig.

 

Du skriver at man ikke blir diversifisert ved å inkludere flere typer fond. Hvis vi er enige om at definisjonen på diversifisering er en portefølje som skaper høyere avkastning med lavere volatilitet skjønner jeg ikke resonnementet ditt. Et obligasjonsfond vil være et svært godt tilskudd til en aksjeportefølje i mange tilfeller ettersom disse ikke nødvendigvis korrelerer med hverandre.

Tjaa, ikke helt enig. Diversifisering tenker jeg på som å oppnå lavere risiko mens man holder forventet avkastning lik. Eksponering mot risikofaktorer argumenterer jo du er å øke risiko og forventet avkastning sammen. Eksponering mot obligasjonsfond er vi vel enige om reduserer forventet avkastning.

 

 

At vanlige folk bør lete etter spennende investeringer synes jeg ikke at det er noe galt i. Det er ingen grunn til at folk skulle være trofaste mot sin megler, forvalter, bank eller forsikringstilbyder. Det finnes enormt mange kunnskapsrike og dyktige småsparere der ute. Det er ingen grunn til at disse ikke skal søke høyeste total avkastning.

Kunnskapsrike og dyktige småsparere kommer ikke her og spør etter hjelp. Jeg mener det er et MYE større problem at folk handler irrasjonelt (kjøper på topp og selger på bunn enkelt forklart). Dette vil fort bli verre om man eksponerer folk for enda større risiko eller oppfordrer til å handle mye.

 

Jeg har dog en egeninteresse her pga. jobben, som også er grunnen til at jeg ikke har foreslått noen spesifikke fond, men har prøvd å gi mer generelle råd/forslag til hvordan dette kan gjøres. 

 

Risikoen vil variere fra produkt til produkt, men det er fullt mulig å finne tradingstrategier med lavere varians enn indeks, som også har høyere forventet avkastning. Dette er en av grunnpillarene i all aktiv forvaltning, en industri som forvalter 290 mrd bare i Norge.

Her får vi vel være uenige.

Grunnpillaren i aktiv forvaltning i Norge er en god blanding av at kundene driver performance chasing, at aktiv forvaltning var regelen tidligere og at de har størst markedsføringsbudsjett.

Jeg overdriver nok litt her Jeg er ikke noen stor motstander av aktiv forvaltning, men jeg mener andelen i aktiv forvaltning er alt for høy i dag.

[norsemanGrey]

 

Men jeg føler at jeg ikke har lyst til å satse alt på det ene fondet. Bør jeg istedenfor benytte f.eks. Nordnet og spre midlene utover flere forskjellige indeksfond?

Hva er det du er redd for? Et globalt indeksfond vil eie flere hundre, hvis ikke tusen selskaper overalt i hele verden. Hva er poenget med å kjøpe de samme selskapene via en annen?

 

 

Dette er ting jeg ikke vet noe om. Jeg som sagt helt fersk når det gjelder fond/aksjer. Det er derfor jeg spør. Jeg forsøker fortsatt å få et godt innblikk i hva indeksfond faktisk betyr, og ikke minst, hva en indeks faktisk er.Jeg har skjønt at det er en slags indikator for verdien av alle aksjer i et segment av aksjemarkedet, men forstår fortsatt ikke helt hva dette betyr i praksis. Kanskje dumt spørsmål, men hvis de globale indeksfondene er så like hvorfor er det så mange av dem? 

[Zeph]

Fordi forskjellige tilbydarar vil få delar av kundekaka. Du betalar løpande kostnadar, eller eit årleg forvaltningshonorar til tilbydaren. For globale indeksfond er det ofte låge honorar, rundt 0.3%.

 

Har du verdiar for 100 000 kroner i fondet, betalar du altså 300 kroner per år til dei som tilbyr fondet, om det er KLP, DNB eller Storebrand.

[norsemanGrey]

Fordi forskjellige tilbydarar vil få delar av kundekaka. Du betalar løpande kostnadar, eller eit årleg forvaltningshonorar til tilbydaren. For globale indeksfond er det ofte låge honorar, rundt 0.3%.

 

Har du verdiar for 100 000 kroner i fondet, betalar du altså 300 kroner per år til dei som tilbyr fondet, om det er KLP, DNB eller Storebrand.

 

Skjønner. Hos Nordea som jeg da er kunde hos ser det ut til at det har 0.4% i forvaltningsgebyr i tillegg til en returprovisjon på 0.2% for sitt Global Index Fund. Det vil vel si at ved et innskudd på 100.00 blir det 200 kroner i returprovisjon pluss 400 kroner årlig i forvaltningsgebyr. Er returprovisjonen en engangs-ting eller noe man må betale ved hvert nye innskudd?

[kreppsen]

Det ble så fryktelig rotete å ta med alle sitatene så summerer heller her.

 

Det jeg var mest kritisk til i dine innledende innlegg var at alt som ikke var globale indeksfond var risikofylte. Det jeg har foreslått her har vært ETFer som har tilt mot value- eller size faktoren. Jeg tror du misforstod hva jeg mente med FF5 sine porteføljer. Ja, de er før tradingkostnader, men det finnes mange ETF-tilbydere som kan gi deg eksponering mot disse faktorene for langt under 1% forvaltningsgebyr. 

 

Det er riktig at disse har noe høyere risiko enn et global fond, men også høyere forventet avkastning. Det er på ingen måte gitt at TS ikke tåler mer enn risikoen ved global indeks. Det er heller ikke gitt at dette er hans øvre grense for risiko, eller at dette skal brukes som referansepunkt i en tråd som spør så bredt som denne. Om jeg hadde foreslått at han kjøpte warrants med giring, eller andre derivatprodukter kan jeg forstå din kritikk, men vi snakker om aksjefond, uten giring, med en enkel tilt. Dette er et simpelt produkt som TS enkelt kunne forstå - noe jeg mener er helt essensielt for alle som driver med verdipapirhandel. Jeg har heller aldri foreslått at man skal handle ofte. Her står vi på helt samme side!

 

Jeg skjønner hvor du kommer fra ved å råde om et globalt aksjefond. Man kan ikke gå feil med det. Det er nok flere enn kunnskapsrike småsparere som sirkler rundt på forumet, og til de er nok det enkleste å sette pengene i indeks. For TS, som allerede har vært inne i sektorfond, burde det være uproblematisk å spre kapitalen til å øke den forventede avkastningen. 

 

Håper at diskusjonen også kan lokke noen flere enn oss til å studere økonomi/finans! Det er så vanvittig mye mer enn en "kjedelig 8-4 jobb" på kontor. 

Endret 13. september 2017 av kreppsen

[AnonymDiskusjon]

TS her

Om noe så kan jeg mindre enn det jeg kunne når jeg startet tråden, og er mer forvirret..

 

Anonymous poster hash: cb2a0...1a6

[Mladic]

Gode innspill og lesning, kreppsen!

 

Fordi forskjellige tilbydarar vil få delar av kundekaka. Du betalar løpande kostnadar, eller eit årleg forvaltningshonorar til tilbydaren. For globale indeksfond er det ofte låge honorar, rundt 0.3%.

 

Har du verdiar for 100 000 kroner i fondet, betalar du altså 300 kroner per år til dei som tilbyr fondet, om det er KLP, DNB eller Storebrand.

 

Skjønner. Hos Nordea som jeg da er kunde hos ser det ut til at det har 0.4% i forvaltningsgebyr i tillegg til en returprovisjon på 0.2% for sitt Global Index Fund. Det vil vel si at ved et innskudd på 100.00 blir det 200 kroner i returprovisjon pluss 400 kroner årlig i forvaltningsgebyr. Er returprovisjonen en engangs-ting eller noe man må betale ved hvert nye innskudd?

 

Hvis det er en ekstern forvalter (andre enn Nordea) vil returprovisjonen gå til Nordea som tilbyder av fondet. Totale årlige kostnader vil tilsvare 0.4% men mindre fondet har kjøps- og salgsgebyrer. Da vil 200 kr gå til fondet og 200 kr til fondsleverandøren, totalt 400 kr. 

[kreppsen]

 

TS her

Om noe så kan jeg mindre enn det jeg kunne når jeg startet tråden, og er mer forvirret..

Anonymous poster hash: cb2a0...1a6

 

Beklager, det ble nokså teoretisk her etterhvert. Jeg tror både jeg og Nimrad er enige om det meste. Indeksfond er en svært god investering. Man kan ikke gå feil om man investerer i disse, spesielt ikke globale. Tommelfingerregelen bør være å søke lave kostnader og et fond som påfører deg den en risiko du kan leve med. 

 

Om du planlegger å fortsette med investeringer i aksjemarkedet vil du være tjent med å lese enda mer om forskjellige strategier, spesielt de som er nevnt her. Det vi var uenige i var om det er hensiktsmessig å investere i mer risikofylte aksjefond. Gitt dine tidligere plasseringer i sektorfond synes jeg det var rimelig at du også så på aksjefond/ETFer som består av mindre selskaper, gjerne Russell2000 ETFer. Om du ikke er kjent med denne typen investeringer fra før, bør du lese deg opp på hvordan disse kan påvirke din portefølje før du kjøper noe som helst. Aldri invester i noe du ikke forstår, uavhengig av hva din megler/rådgiver/bank/svigerfar synes å mene om produktet. Alle har en egeninteresse, også vi som diskuterer her, og det finnes ingen gratis lunsj i markedet. Da er det bedre å bare holde seg til globale indeksfond med lave kostnader. 

 

Skulle du være interessert i å lære mer om andre strategier som kan øke avkastningen din kan du lytte til podkastene av DinePenger eller Pengepodden (Nordnet). De gir relativt enkle innføringer i forskjellige strategier ved hjelp av folkelig språk. De er også ganske underholdende. 

[Papegøye]

 

 

Men jeg føler at jeg ikke har lyst til å satse alt på det ene fondet. Bør jeg istedenfor benytte f.eks. Nordnet og spre midlene utover flere forskjellige indeksfond?

Hva er det du er redd for? Et globalt indeksfond vil eie flere hundre, hvis ikke tusen selskaper overalt i hele verden. Hva er poenget med å kjøpe de samme selskapene via en annen?

 

 

Dette er ting jeg ikke vet noe om. Jeg som sagt helt fersk når det gjelder fond/aksjer. Det er derfor jeg spør. Jeg forsøker fortsatt å få et godt innblikk i hva indeksfond faktisk betyr, og ikke minst, hva en indeks faktisk er.Jeg har skjønt at det er en slags indikator for verdien av alle aksjer i et segment av aksjemarkedet, men forstår fortsatt ikke helt hva dette betyr i praksis. Kanskje dumt spørsmål, men hvis de globale indeksfondene er så like hvorfor er det så mange av dem? 

 

 

Jeg kan starte med å forklare hva en indeks i aksjesammenheng er. I praksis er en indeks kun en måte å måle avkastningen for en samling med aksjer. En indeks må bestå av følgende elementer:

• Hvilke aksjer skal inngå i indeksen (for eksempel de 500 største bedriftene i det amerikanske aksjemarkedet, type s&p 500)
• Hvor ofte indeksen skal rebalanseres. Med dette menes hvor ofte man skal oppdatere listen over de 500 største bedriftene som inngår i indeksen. Dette vil ofte være månedlig
• Hvordan aksjene i indeksen skal vektes mot hverandre. Dette vil normalt sett være basert på størrelsen på selskapene. 

Basert på disse reglene kan man konstruere en indeks som beregner hvilken avkastning disse aksjene med disse vektene totalt sett gir over ulike perioder. Det finnes mange leverandører av indeksen til forvaltere, for eksempel MSCI og Barclay's. De som betaler for abonnement mottar daglig, ukentlig eller månedlig liste over aksjene som indeksen består av, og avkastningen til indeksen over ulike perioder. 

 

En indeks brukes som regel som benchmark for forvaltere av aksjefond (og andre typer fond). Ideelt sett skal indeksen representere hele det relevante investeringsuniverset for forvalteren. Aktive forvaltere forsøker å slå avkastningen til indeksen ved å investere annerledes enn indeksen.

 

Indeksforvaltere/passive forvaltere forsøker å speile indeksen så godt de kan. De vil noen ganger investere i alle aksjene i indeksen, men ofte vil det være billigere å utelate noen av dem, uten at det har stor betydning for avkastningen. Indeksforvaltning vil nesten alltid være billigere enn aktiv forvaltning, fordi indeksforvaltere trenger ikke gjøre mange vurderinger rundt hvilke aksjer de kjøper. I tillegg handler de som regel sjeldnere enn aktive forvaltere, og dette reduserer transaksjonskostnadene. 

 

Angående det siste spørsmålet: Aner ikke. En av grunnene er nok at KLP-kunder ofte kjøper KLP-aksjefond, DNB-kunder kjøper ofte DNB-fond etc, og dermed tilbyr de som regel hvert sitt indeksfond.

[norsemanGrey]

 

 

 

Men jeg føler at jeg ikke har lyst til å satse alt på det ene fondet. Bør jeg istedenfor benytte f.eks. Nordnet og spre midlene utover flere forskjellige indeksfond?

Hva er det du er redd for? Et globalt indeksfond vil eie flere hundre, hvis ikke tusen selskaper overalt i hele verden. Hva er poenget med å kjøpe de samme selskapene via en annen?

 

 

Dette er ting jeg ikke vet noe om. Jeg som sagt helt fersk når det gjelder fond/aksjer. Det er derfor jeg spør. Jeg forsøker fortsatt å få et godt innblikk i hva indeksfond faktisk betyr, og ikke minst, hva en indeks faktisk er.Jeg har skjønt at det er en slags indikator for verdien av alle aksjer i et segment av aksjemarkedet, men forstår fortsatt ikke helt hva dette betyr i praksis. Kanskje dumt spørsmål, men hvis de globale indeksfondene er så like hvorfor er det så mange av dem? 

 

 

Jeg kan starte med å forklare hva en indeks i aksjesammenheng er. I praksis er en indeks kun en måte å måle avkastningen for en samling med aksjer. En indeks må bestå av følgende elementer:

• Hvilke aksjer skal inngå i indeksen (for eksempel de 500 største bedriftene i det amerikanske aksjemarkedet, type s&p 500)
• Hvor ofte indeksen skal rebalanseres. Med dette menes hvor ofte man skal oppdatere listen over de 500 største bedriftene som inngår i indeksen. Dette vil ofte være månedlig
• Hvordan aksjene i indeksen skal vektes mot hverandre. Dette vil normalt sett være basert på størrelsen på selskapene. 

Basert på disse reglene kan man konstruere en indeks som beregner hvilken avkastning disse aksjene med disse vektene totalt sett gir over ulike perioder. Det finnes mange leverandører av indeksen til forvaltere, for eksempel MSCI og Barclay's. De som betaler for abonnement mottar daglig, ukentlig eller månedlig liste over aksjene som indeksen består av, og avkastningen til indeksen over ulike perioder. 

 

En indeks brukes som regel som benchmark for forvaltere av aksjefond (og andre typer fond). Ideelt sett skal indeksen representere hele det relevante investeringsuniverset for forvalteren. Aktive forvaltere forsøker å slå avkastningen til indeksen ved å investere annerledes enn indeksen.

 

Indeksforvaltere/passive forvaltere forsøker å speile indeksen så godt de kan. De vil noen ganger investere i alle aksjene i indeksen, men ofte vil det være billigere å utelate noen av dem, uten at det har stor betydning for avkastningen. Indeksforvaltning vil nesten alltid være billigere enn aktiv forvaltning, fordi indeksforvaltere trenger ikke gjøre mange vurderinger rundt hvilke aksjer de kjøper. I tillegg handler de som regel sjeldnere enn aktive forvaltere, og dette reduserer transaksjonskostnadene. 

 

Angående det siste spørsmålet: Aner ikke. En av grunnene er nok at KLP-kunder ofte kjøper KLP-aksjefond, DNB-kunder kjøper ofte DNB-fond etc, og dermed tilbyr de som regel hvert sitt indeksfond.

 

 

Takk for meget utfyllende svar! Det hjalp med forståelsen

[Titanic]

 

Kan du en kort definisjon på forskjellen på long only og long/short?

 

Veldig forenklet:

"Long only" betyr at man kun eier aksjer og satser på at disse skal øke i verdi. "Long/short" er en strategi hvor man eier en type aksjer som skal øke, og låner en type aksjer som man håper skal synke i verdi.

 

"Long only" er den strategien de fleste aksjefond bruker. "Long/short" er det hedgefond og andre spesialfond kan ta i bruk for å skape avkastning også i fallende markeder. Short-posisjoner er mer risikable enn long-posisjoner fordi en aksje bare kan falle til 0. Det betyr at man maksimalt kan doble pengene. På andre siden kan en aksje stige inn i evigheten, og dermed påføre investoren tap over 100% av investert beløp.

Er du helt sikker på at det er slik den finansielle faglitteraturen definerer long/short-porteføljer? De shorter altså alltid halvparten av aksjene sine?

 

Jeg spurte på et annet forum en gang og da var de rimelig sikre på at det ikke innebar å faktisk shorte aksjer, men "long"-delen betyr at de eier aksjer med høy kvalitet, momentum og lav størrelse, beta. Motsatt er "short"-delen aksjer som de ikke eier, altså aksjer med lav kvalitet, negativt momentum, høy størrelse og høy beta.

 

Det er mulig dette er feil, men her og nå har jeg vondt for å tro at et fond som vedder på at store grupper av aksjer skal falle i verdi, på sikt skal gi veldig høy avkastning. Aksjer skal (hvis markedet er rimelig greit til å prise aksjer) i utgangspunktet være priset slik at de har positiv forventet avkastning. Men her skal altså long/short-porteføljer, som vedder på at like mange aksjer i porteføljen skal falle og stige i verdi, slå markedet med god margin?

Endret 18. september 2017 av selters

[Gjest medlem-329093]

Tror ikke det er riktig definisjon på shorting... Man låner aksjer man tror vil falle, og selger dem og håper å kjøpe dem tilbake til en lavere pris. Man driver da gjerne med kun shorting.

 

Men man kan også hedge med en short, men jeg er ikke helt stødig på hvordan det fungerer.

Endret 18. september 2017 av medlem-329093