– Industrien har tatt lange steg i riktig retning før, men nå må de virkelig ta noen sjumilssteg

[Kjetil Kjernsmo]

En må se på det totale energiforbruket og hvor det kommer fra.

 

Ah, det er besnærende å tenke at verden har et energibehov og styre utifra det. Men det leder din tanke på ville veier. Verden har ikke et energibehov. Verden har et mobilitetsbehov, et behov for å ikke fryse eller for å bli for varm, for lys og for mat og for å reprodusere seg, osv., osv. Det er et arbeid som skal gjøres, og for ut utføre det arbeidet trenges det energi. Ved den industrielle revolusjon ble energi så billig at vi sluttet å bry oss.

 

Men det skjer store ting. Et stearinlys gir 0.3 lm/W, en LED-pære nærmer seg vel 200 lm/W. En gressklipper går så utrolig mye lenger på batteri: https://www.youtube.com/watch?v=AFPRvfNW-Qs

Når du hører noen snakker om verdens energibehov, vær veldig, veldig skeptisk.

[50SZBEQO]

 

En må se på det totale energiforbruket og hvor det kommer fra.

 

Ah, det er besnærende å tenke at verden har et energibehov og styre utifra det. Men det leder din tanke på ville veier. Verden har ikke et energibehov. Verden har et mobilitetsbehov, et behov for å ikke fryse eller for å bli for varm, for lys og for mat og for å reprodusere seg, osv., osv. Det er et arbeid som skal gjøres, og for ut utføre det arbeidet trenges det energi. Ved den industrielle revolusjon ble energi så billig at vi sluttet å bry oss.

 

Men det skjer store ting. Et stearinlys gir 0.3 lm/W, en LED-pære nærmer seg vel 200 lm/W. En gressklipper går så utrolig mye lenger på batteri: https://www.youtube.com/watch?v=AFPRvfNW-Qs

Når du hører noen snakker om verdens energibehov, vær veldig, veldig skeptisk.

Jeg kan være enig i mye av det du sier, men når en observerer enorme befolkningsgrupper ute i verden som strever mot vårt nivå av energiforbruk så skal det mye til for verdens energiforbruk går ned.

[Ketill Jacobsen]

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt. Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

 

Det siste er jo ganske feil. Den strømmen vi importerer fra Danmark og Tyskland er stort sett vind og solkraft (de eksporterer når vinden gir overskudd av strøm). Norge bidrar vesentlig til at (særlig) Danmark og Tyskland kan ha i stor andel vind og solkraft uten å få problemer med kraftbalansen. Å bruke et slags snittall (49,6% kull) for importert strøm er sterkt villedende.

 

Målsettingen i verden er å komme ned mot null utslipp av CO2. Hvordan skal biler basert på fossil energi nå den målsettingen?

 

En overgang til elbiler i Tyskland er helt avgjørende for at landet skal nå sine mål med hensyn til minsket CO2-utslipp. Hvor har du påstanden om manglende entusiasme for elbiler fra tyske myndigheter fra? Hvorfor satser tysk bilindustri stort på elbiler dersom det var tilfelle?

[50SZBEQO]

 

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt. Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

 

Det siste er jo ganske feil. Den strømmen vi importerer fra Danmark og Tyskland er stort sett vind og solkraft (de eksporterer når vinden gir overskudd av strøm). Norge bidrar vesentlig til at (særlig) Danmark og Tyskland kan ha i stor andel vind og solkraft uten å få problemer med kraftbalansen. Å bruke et slags snittall (49,6% kull) for importert strøm er sterkt villedende.

 

Målsettingen i verden er å komme ned mot null utslipp av CO2. Hvordan skal biler basert på fossil energi nå den målsettingen?

 

En overgang til elbiler i Tyskland er helt avgjørende for at landet skal nå sine mål med hensyn til minsket CO2-utslipp. Hvor har du påstanden om manglende entusiasme for elbiler fra tyske myndigheter fra? Hvorfor satser tysk bilindustri stort på elbiler dersom det var tilfelle?

En diskusjon basert på kraft blandingen time for time er umulig da det er så mange forutsetninger som den enkelte velger etter smak og behag. En må bruke offisielle, statistiske data. Ellers, kjenner du prosentandelen av e-biler i det tyske bilsalget?

Jeg tror det er svært likt det danske.

[50SZBEQO]

 

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt. Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

 

Det siste er jo ganske feil. Den strømmen vi importerer fra Danmark og Tyskland er stort sett vind og solkraft (de eksporterer når vinden gir overskudd av strøm). Norge bidrar vesentlig til at (særlig) Danmark og Tyskland kan ha i stor andel vind og solkraft uten å få problemer med kraftbalansen. Å bruke et slags snittall (49,6% kull) for importert strøm er sterkt villedende.

 

Målsettingen i verden er å komme ned mot null utslipp av CO2. Hvordan skal biler basert på fossil energi nå den målsettingen?

 

En overgang til elbiler i Tyskland er helt avgjørende for at landet skal nå sine mål med hensyn til minsket CO2-utslipp. Hvor har du påstanden om manglende entusiasme for elbiler fra tyske myndigheter fra? Hvorfor satser tysk bilindustri stort på elbiler dersom det var tilfelle?

Har sjekket litt. Riktignok 2016 tall. El-biler er litt kontroversielle i Tyskland. Greenpeace hadde slagordet : El-bil på skitten strøm er fremdeles miljøsvin". Andelen el-biler var 0,6% av bilsalget. Men du har rett, Merkel pusher el-bil salget sterkt.

[Sturle S]

 

 

Det er forøvrig estimert 40 milliarder i skatteinntekter fra oljevirksomheten i 2016, det er netto etter refusjon for letekostnader. Greie penger å ha og heller ikke verst gitt den omstillingen flere av selskapene har måttet ta.

Det tilsvarer ca 4,5% av det staten får av skattar og avgifter frå fastlands-Noreg, eller ikkje meir enn ca det dobbelte av kva staten får inn på alkohol- og tobakksavgifter kvart år! 

 

Sammenligner du virkelig inntektsskatt fra selskaper med den totale inntekten fra personbeskatning + avgifter og konkluderer med at oljeindustriens betydning er 4,5%??

 

Det er regelrett juksing med tall.

Ikkje veldig. I fylgje SSB sysselsette utvinning av olje og gass 27197 personar i 2013. Dei seier ikkje kor mange av desse som var norske og betaler skatt til Noreg:

https://www.ssb.no/248877/sysselsatte-i-utvinning-av-olje-og-gass-og-rortransport

 

Staten får sjølvsagt skatteinntekter frå desse òg, men det hadde staten fått uansett kvar dei jobba. Like mykje pengar investert i einkvar annan sektor ville generert mange fleire jobbar.

[Sturle S]

 

Hydrogen er, og vil alltid vere, framtidsteknologi. Batterifly har komme mykje lenger enn hydrogenfly, og vil alltid vere komme lengre enn hydrogenfly. 

 

Hva om vi erstattet drivstofftankene i et Boeing 737-fly med batterier?

Kvifor i all verda skulle nokon gjere det? Det var ein tåpleg idé. Batteridrift opnar for utforming av mykje meir energieffektive fly med mange fleire motorar integrert med vengjene. Tradisjonelle fly er fulle av kompromiss. 737 kan heller ikkje bruke dei mest energieffektive turbofan-motorane pga for liten bakkeklaring. (Energieffektive støysvake motorar må akselerere mest mogeleg luft minst mogeleg - tradisjonelle jetmotorar akselererer i staden lite luft mykje, som er lite effektivt.) Eit elfly vil i staden ha mange mindre motorar som kan optimalisere luftstraumen over vengjene kontinuerleg frå start til landing.

[Sturle S]

 

 

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt.

Kven då? Tyskland har stengt dei siste steinklogruvene, fordi dei tapte for mykje pengar, men mange dagbrot for brunkol er framleis i drift. Det er sysselsettingstiltak på linje med norsk oljeleiting i Barentshavet.

 

 

 

Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

 

Det siste er jo ganske feil. Den strømmen vi importerer fra Danmark og Tyskland er stort sett vind og solkraft (de eksporterer når vinden gir overskudd av strøm). Norge bidrar vesentlig til at (særlig) Danmark og Tyskland kan ha i stor andel vind og solkraft uten å få problemer med kraftbalansen. Å bruke et slags snittall (49,6% kull) for importert strøm er sterkt villedende.

En diskusjon basert på kraft blandingen time for time er umulig da det er så mange forutsetninger som den enkelte velger etter smak og behag. En må bruke offisielle, statistiske data.

Kan du forklare betre kvifor det er vanskeleg for deg å bruke reelle tal? Statistikken for både produksjon, forbruk og import/eksport gjennom kablane er jo lett tilgjengeleg. Det er ikkje vanskeleg å sjå korleis krafta vi importerer er produsert. Det er alltid vind- og solkraft. Kolkraft er for dyrt. Då er det billigare å importere kraft frå Noreg.

 

Ein kabel på 1400 MW mellom Noreg og Tyskland gjer det mogeleg for Tyskland å leggje ned 1400 MW med fossil produksjon og leggje til 2800 MW med tilfeldig fornybar produksjon. Når den fornybare produksjonen går for fullt, kan dei både erstatte det fossile kraftverket og eksportere for fullt til Noreg. Når det er mørkt og stille kan dei importere 1400 MW frå Noreg. Perfekt.

[Kjetil Kjernsmo]

Jeg kan være enig i mye av det du sier, men når en observerer enorme befolkningsgrupper ute i verden som strever mot vårt nivå av energiforbruk så skal det mye til for verdens energiforbruk går ned.

 

Nei, det strever ikke mot vårt nivå av energiforbruk. De strever mot mobilitet, kommunikasjon, sikrere mat, enklere tilgang på vann, osv. De må ta billigste vei mot det målet.

 

Ta India, f.eks. Der koster bensina 9 kr/l:

https://www.bloomberg.com/graphics/gas-prices/#20172:India:NOK:l

mens solstrømmen nå på 2.62 rupees/kWh:

https://www.theguardian.com/environment/2017/may/10/indian-solar-power-prices-hit-record-low-undercutting-fossil-fuels

 

Hvis du regner på km-prisen ser du fort at det er minst 10 ganger så dyrt å kjøre på bensin som på solstrøm. I tillegg er det ikke sikkert de har eksisterende skalerbar infrastruktur... Det er rett og slett ingen grunn til at de skal gå den lange veien om fossil infrastruktur som vi har gått.

[Ketill Jacobsen]

 

 

Hydrogen er, og vil alltid vere, framtidsteknologi. Batterifly har komme mykje lenger enn hydrogenfly, og vil alltid vere komme lengre enn hydrogenfly. 

 

Hva om vi erstattet drivstofftankene i et Boeing 737-fly med batterier?

Kvifor i all verda skulle nokon gjere det? Det var ein tåpleg idé. Batteridrift opnar for utforming av mykje meir energieffektive fly med mange fleire motorar integrert med vengjene. Tradisjonelle fly er fulle av kompromiss. 737 kan heller ikkje bruke dei mest energieffektive turbofan-motorane pga for liten bakkeklaring. (Energieffektive støysvake motorar må akselerere mest mogeleg luft minst mogeleg - tradisjonelle jetmotorar akselererer i staden lite luft mykje, som er lite effektivt.) Eit elfly vil i staden ha mange mindre motorar som kan optimalisere luftstraumen over vengjene kontinuerleg frå start til landing.

Boeing 737 taper kanskje i størrelsesorden 3% (for eksempel) på grunn av manglende bakkeklaring. Airbus påstår at deres nye 320 NEO er 5% mer effektiv enn Boeing 737 MAX og Boeing påstår det motsatte! Sannheten er nok at de er ganske like. Elmotorer åpner for nye løsninger, men (øket løft på vingene, bedre kontroll på motorene etc) gir vel knapt mer enn 30% forbedring. Ved marsjhastighet så er det luftmotstanden som stjeler effekt og mindre effekt går med til å holde flyet oppe (et langdistansefly bruker ikke særlig mer drivstoff per mil om det går 200 mil eller 1400 mil til tross for at startvekten er svært forskjellig i de to tilfellene, for eksempel 190 tonn i forskjell for A380).

[50SZBEQO]

 

 

 

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt.

Kven då? Tyskland har stengt dei siste steinklogruvene, fordi dei tapte for mykje pengar, men mange dagbrot for brunkol er framleis i drift. Det er sysselsettingstiltak på linje med norsk oljeleiting i Barentshavet.

 

 

 

Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

 

Det siste er jo ganske feil. Den strømmen vi importerer fra Danmark og Tyskland er stort sett vind og solkraft (de eksporterer når vinden gir overskudd av strøm). Norge bidrar vesentlig til at (særlig) Danmark og Tyskland kan ha i stor andel vind og solkraft uten å få problemer med kraftbalansen. Å bruke et slags snittall (49,6% kull) for importert strøm er sterkt villedende.

En diskusjon basert på kraft blandingen time for time er umulig da det er så mange forutsetninger som den enkelte velger etter smak og behag. En må bruke offisielle, statistiske data.

Kan du forklare betre kvifor det er vanskeleg for deg å bruke reelle tal? Statistikken for både produksjon, forbruk og import/eksport gjennom kablane er jo lett tilgjengeleg. Det er ikkje vanskeleg å sjå korleis krafta vi importerer er produsert. Det er alltid vind- og solkraft. Kolkraft er for dyrt. Då er det billigare å importere kraft frå Noreg.

 

Ein kabel på 1400 MW mellom Noreg og Tyskland gjer det mogeleg for Tyskland å leggje ned 1400 MW med fossil produksjon og leggje til 2800 MW med tilfeldig fornybar produksjon. Når den fornybare produksjonen går for fullt, kan dei både erstatte det fossile kraftverket og eksportere for fullt til Noreg. Når det er mørkt og stille kan dei importere 1400 MW frå Noreg. Perfekt.

Nå er jeg ingen spesialist på kjøp av el-kraft, men så vidt jeg vet så skjer dette på kraft børser etter markedsprinsipper hvor etterspørsel og tilbud bestemmer prisen for hva som blir kjøpt. Kommunismen er heldigvis død. Jeg forstår også all kraft som blir generert går inn i ett nettverk slik at kull kraft og vind kraft er blandet. En kan gjøre en avtale med en vindkraft produsent om å kjøpe hans kraft, men det en får er selvfølgelig en standard kraft blanding ut av nettet. Men OK, vi har jo bløffen med de "Grønne sertifikatene" i Norge så en kan alltid lage et hypotetisk skille mellom elektronene.

[uname -i]

 

Sammenligner du virkelig inntektsskatt fra selskaper med den totale inntekten fra personbeskatning + avgifter og konkluderer med at oljeindustriens betydning er 4,5%??

 

Det er regelrett juksing med tall.

Ikkje veldig. I fylgje SSB sysselsette utvinning av olje og gass 27197 personar i 2013. Dei seier ikkje kor mange av desse som var norske og betaler skatt til Noreg:

https://www.ssb.no/248877/sysselsatte-i-utvinning-av-olje-og-gass-og-rortransport

 

Staten får sjølvsagt skatteinntekter frå desse òg, men det hadde staten fått uansett kvar dei jobba. Like mykje pengar investert i einkvar annan sektor ville generert mange fleire jobbar.

 

 

128 milliarder, 12% av BNP og 36% av eksporten. Og det i et bunnår for oljeindustrien.

 

Du finner sikkert mange i MDG som like nonchalant er villig til å kimse det vekk med et pennestrøk og noe ull om hva vi heller skal leve av.

[Kjetil Kjernsmo]

Det er regelrett juksing med tall.

Ikkje veldig. I fylgje SSB sysselsette utvinning av olje og gass 27197 personar i 2013. Dei seier ikkje kor mange av desse som var norske og betaler skatt til Noreg:

https://www.ssb.no/248877/sysselsatte-i-utvinning-av-olje-og-gass-og-rortransport

 

Staten får sjølvsagt skatteinntekter frå desse òg, men det hadde staten fått uansett kvar dei jobba. Like mykje pengar investert i einkvar annan sektor ville generert mange fleire jobbar.

 

 

128 milliarder, 12% av BNP og 36% av eksporten. Og det i et bunnår for oljeindustrien.

 

 

 

Dere kan avslutte denne tråden :-) Dette har jeg diskutert i lange baner med metodefolk i SSB, og sannheten er at klassifiseringen av næringer og deres inntekter er altfor, altfor primitiv. Det er ingen måte å finne ut hvor stor del av landets økonomi som baserer seg på olja. Man komme opp med estimater og intervaller, men de vil være svært store og lite opplysende og man vil måtte følge opp med permathreads om systemavgrensning.

 

Vi skal uansett bare disrupte hele greia. Tut og kjør. ;-)

[Sturle S]

Nå er jeg ingen spesialist på kjøp av el-kraft, men så vidt jeg vet så skjer dette på kraft børser etter markedsprinsipper hvor etterspørsel og tilbud bestemmer prisen for hva som blir kjøpt. Kommunismen er heldigvis død. Jeg forstår også all kraft som blir generert går inn i ett nettverk slik at kull kraft og vind kraft er blandet. En kan gjøre en avtale med en vindkraft produsent om å kjøpe hans kraft, men det en får er selvfølgelig en standard kraft blanding ut av nettet.

Ah, då har du misforstått korleis kraftproduksjonen fungerer.

 

Kraftmiksen er nemleg ikkje konstant. Vindturbinar og solcellepanel kan ikkje produsere kontinuerleg, som du legg til grunn, dei er avhengige av vind og sol.

 

I vind- og solkraft er drivstoffet heilt gratis. Det kostar ingenting å auke produksjonen når det er meir vind eller sol. Det går heilt av seg sjølv, og dei kan selje straum til ein pris som ligg under sjølvkost for kol- og gasskraftverk. Når alle kol- og gasskraftverk har stengt ned, går kraftprisen vidare nedover. Då kan prisen òg fort synke under norsk spotpris på kraft, slik at Noreg importerer overskotet til lågare pris enn den som er i Noreg. Då er det usannsynleg å finne kol- og gasskraft i miksen, fordi kol- og gasskraft er for dyrt å produsere. Dersom dei skal selje kol- og gasskraft til norske prisar, går kraftverka med tap. Då stansar dei heller produksjonen. Når det ikkje vert produsert kol- eller gasskraft, kan vi heller ikkje importere denne i vår kraftmiks.

 

Var det forståeleg?

 

Ja, kommunismen er død. Det er heilt vanlege marknadsmekanismar som gjer at Noreg importerer vind- og solenergi, ikkje kolkraft. Det er rett og slett ikkje god økonomi i å selje kol- eller gasskraft til under sjølvkost.

 

Men OK, vi har jo bløffen med de "Grønne sertifikatene" i Norge så en kan alltid lage et hypotetisk skille mellom elektronene.

Blandar du med opphavsgarantiar no?

[Sturle S]

 

 

 

Sammenligner du virkelig inntektsskatt fra selskaper med den totale inntekten fra personbeskatning + avgifter og konkluderer med at oljeindustriens betydning er 4,5%??

 

Det er regelrett juksing med tall.

Ikkje veldig. I fylgje SSB sysselsette utvinning av olje og gass 27197 personar i 2013. Dei seier ikkje kor mange av desse som var norske og betaler skatt til Noreg:

https://www.ssb.no/248877/sysselsatte-i-utvinning-av-olje-og-gass-og-rortransport

 

Staten får sjølvsagt skatteinntekter frå desse òg, men det hadde staten fått uansett kvar dei jobba. Like mykje pengar investert i einkvar annan sektor ville generert mange fleire jobbar.

128 milliarder, 12% av BNP og 36% av eksporten. Og det i et bunnår for oljeindustrien.

Og dette for meir enn 3/4 av investeringane! Det skulle seie det meste om kor lite lukrativ oljenæringa har vorte. Pengane renn vekk i subsidiar og gunstige skatteordningar lagd for å oppretthalde sysselsettinga i ein vaklande bransje.

 

Du finner sikkert mange i MDG som like nonchalant er villig til å kimse det vekk med et pennestrøk og noe ull om hva vi heller skal leve av.

 

Dersom andre næringar hadde fått like gode subsidiar og skatteordningar som oljebransjen, hadde det ikkje vore vanskeleg å få tilsvarande resultat frå dei.

 

Men for all del, dersom du trur at vi ikkje kan leve utan oljenæringa, er det berre å emigrere før du vert ein del av ein stor flyktningestraum. Vi kan ha ei styrt avvikling med overgang til meir lønsame næringar over lang tid, eller fullstendig smell i veggen om 10-15 år.

[uname -i]

Dersom andre næringar hadde fått like gode subsidiar og skatteordningar som oljebransjen, hadde det ikkje vore vanskeleg å få tilsvarande resultat frå dei.

 

Jaha, så du mener hvis andre(hvem da?) hadde fått 78% skattefritak på investeringer så hadde de gitt oss et fond på 8000 milliarder. Kanskje det er på tide å sannsynliggjøre påstandene dine.

Endret 7. september 2017 av uname -l

[Sturle S]

 

Dersom andre næringar hadde fått like gode subsidiar og skatteordningar som oljebransjen, hadde det ikkje vore vanskeleg å få tilsvarande resultat frå dei.

Jaha, så du mener hvis andre(hvem da?) hadde fått 78% skattefritak på investeringer så hadde de gitt oss et fond på 8000 milliarder.

 

Mesteparten av fondet stammar frå investeringar som vart gjort lenge før dei fleste av subsidiane og skattefritaka vart innført. I 2016 og 2017 har staten teke ut meir pengar frå fondet enn oljenæringa har putta inn.

 

Før oljen hadde vi skipsfarten. Dei fekk òg gunstige skattevilkår, og bar den norske økonomien framover. Eg trur ikkje skipsfart er eit naturleg satsingsområde i dag, for oljenæringa har pressa det norske kostnadsnivået for høgt opp, men det er mange meir framtidsretta næringar å satse på.

 

Vi kan ta fornybar energi som eit døme.

 

I Noreg betaler vasskraftverk meir skatt og grunnrente pr produserte kWh energi enn oljeindustrien. Det er i utgangspunktet meir lukraftivt for stat og kommunar, men vi har avgrensa med vasskrafterssursar. Vi har derimot enorme uutnytta fornybare energiressursar i form av bølgjer, vind, tidevatn og skog som råtnar på rot.

 

Danmark ga gunstige vilkår til vindkraftindustrien. Ikkje på langt nær like gunstige som Noreg har for oljenæringa, men kva har det ført til? Ikkje berre har danskane fått billigare kraft, dei har gjort vindkraft til ei av sine viktigaste eksportnæringar. Dei har gjort vindkraft billigare enn fossil kraft, og vindkraft er i ferd med å utkonkurrere vasskraft i pris. I alle fall vasskraft utan magasin og reguleringskapasitet.

 

Her er framleis uløyste utfordringar. Bølgje- og tidevasskraft og havvind er gode døme. Tenk om dei kunne fått tilsvarande gode vilkår som oljeindustrien har i dag, der staten tok på seg 90% av den økonomiske risikoen ved utbygging? Då hadde vi sannsynlegvis hatt bølgjekraftverk og flytande havvindturbinar langs heile kysten og superleiande kabel til Europa, og eksportert ferdige kraftverk til heile verda. Tenk deg om staten betalte 78% av utviklingskostnadane for å finne nye metodar til å gjere norsk skog om til både gass og fast og flytande drivstoff (energi som kan lagrast), mot at selskapa betalte ca 68% av overskotet (reell oljeskatt etter frådrag av friinntekt) i skatt når det vart lønsam drift av det? Vi hadde hatt dronar som plukka tre i skogen og flaug dei til flytande produksjonsskip i fjordane nedanfor. Noreg har enorme naturressursar som vi kunne tent minst like mykje på å utnytte, om vi berre hadde teke oss råd til å investere like mykje pengar i dei som i oljeindustrien. I motsetnad til olje og gass, er desse ressursane fornybare.

 

I staden for å spreie risikoen på fleire område, har vi teke på skylappane og sett full fart mot oljestupet.

Endret 7. september 2017 av Sturle S