– Industrien har tatt lange steg i riktig retning før, men nå må de virkelig ta noen sjumilssteg

[Sturle S]

 

Kor mange år tek det å betale attende overskridingane ved Yme? Eller Aasta Hansteen? (Hint: Overskridingane er so store at dei aldri kjem til å gå i null.)

 

Akkurat som Mongstad-raffineriet. På den tiden var oljeprisen under en tredjedel av hva den er nå. Sikkert noen som argumenterte for å legge ned oljeindustrien da også. Tror alle kan være glad for at det ikke skjedde.

Det er vel ingen som argumenterer for å leggje ned oljeindustrien no heller?

[Ketill Jacobsen]

Over halvparten av verdas oljeproduksjon går til bensin og diesel. Dersom den globale veksten i sal av elbilar held fram, fell botnen ut av oljemarknaden om 6-7 år. I 2015 utløyste eit overskot av olje på berre 2 millionar fat om dagen eit oljeprisfall vi knapt har sett maken til. Det er ingenting mot fallet vi kjem til å sjå om 6-7 år, fordi mange tiår med vekst i oljeforbruket snur til ein kraftig nedgang.

 

Forbruket til personbiler er ca 2500 millioner liter per år (1000 liter per bil og år). Det totale salg av oljeprodukter er ca 8640 millioner liter (basert på julitall 2017). Personbilene står altså for ca 29% av forbruket i Norge og trolig mindre prosentdel i andre land. I tillegg til de 8640 millioner liter bør leggers til ca 1500 millioner liter fra nordmenns flyreiser i utlandet (registrert på andre land som Thailand, Spania etc).

 

Det er derfor en lang vei å gå å få fossilfri transport, selv etter at alle personbiler er elbiler. Passasjerfly basert på batterier er så usikkert og så lenge til at det bør du (Sturle S) slutte å fantasere om! Både skip og fly kan derimot fyres med flytende hydrogen. Hydrogenfly er sikrere enn dagens fly og vil ikke være mye dyrere å drifte. LNG (liquid natural gas, -169 grader) er enn innarbeidet teknologi for skip og spranget til flytende hydrogen er ikke særlig stort.

 

Batteridrift bør velges så langt som mulig (tyngre transport etc), men det kreves en revolusjon i batteriteknologien for at strøm skal være aktuelt for de tyngste anvendelsene.

[uname -i]

 

 

Kor mange år tek det å betale attende overskridingane ved Yme? Eller Aasta Hansteen? (Hint: Overskridingane er so store at dei aldri kjem til å gå i null.)

Akkurat som Mongstad-raffineriet. På den tiden var oljeprisen under en tredjedel av hva den er nå. Sikkert noen som argumenterte for å legge ned oljeindustrien da også. Tror alle kan være glad for at det ikke skjedde.

Det er vel ingen som argumenterer for å leggje ned oljeindustrien no heller?

 

Du argumenter mot leting og videre utbygging. Det er det samme som å legge ned industrien. Argumentasjonen din bygger på at det finnes eksempler på overskridelser. Det er ikke nok til å legge ned industrien.

[Sturle S]

 

Over halvparten av verdas oljeproduksjon går til bensin og diesel. Dersom den globale veksten i sal av elbilar held fram, fell botnen ut av oljemarknaden om 6-7 år. I 2015 utløyste eit overskot av olje på berre 2 millionar fat om dagen eit oljeprisfall vi knapt har sett maken til. Det er ingenting mot fallet vi kjem til å sjå om 6-7 år, fordi mange tiår med vekst i oljeforbruket snur til ein kraftig nedgang.

Forbruket til personbiler er ca 2500 millioner liter per år (1000 liter per bil og år). Det totale salg av oljeprodukter er ca 8640 millioner liter (basert på julitall 2017). Personbilene står altså for ca 29% av forbruket i Norge og trolig mindre prosentdel i andre land.

 

Kvifor trur du det er mindre i andre land? Noreg har jo relativt mange elbilar samanlikna med dei fleste andre land, og har lenge hatt svært høge avgifter basert på utslepp. I Noreg går mykje av persontransporten til sjøs. Fire ekspressbåtar står for 40% av alt dieselforbruket til fylkeskommunal kollektivtrafikk i Sogn og Fjordane.

 

52% av petroleumssalet i Noreg i juli 2017 var bensin og autodiesel. 2/3 av petroleumssalet gjekk til transport. Det inkluderer drivstoff til tog, fly og skip, men utanom fiske, jordbruk og bygg og anlegg.

 

I tillegg til de 8640 millioner liter bør leggers til ca 1500 millioner liter fra nordmenns flyreiser i utlandet (registrert på andre land som Thailand, Spania etc).

Det går nok opp-i-opp med utlendingar som får forbruket registrert i Noreg.

 

Det er derfor en lang vei å gå å få fossilfri transport, selv etter at alle personbiler er elbiler. Passasjerfly basert på batterier er så usikkert og så lenge til at det bør du (Sturle S) slutte å fantasere om!

Nei, det er det nok ikkje. For fem år sidan, i august 2012, hadde du nok ingen tru på at 2 av 5 bilar som vart registrert i august 2017 var ladbare heller. Då var det nokre få Tesla Roadster og Nissan Leaf på vegen i Noreg. Vi er ca der for elektrisk luftfart. Nokre få elektriske småfly, og mange passasjerfly under utvikling.

 

Både skip og fly kan derimot fyres med flytende hydrogen. Hydrogenfly er sikrere enn dagens fly og vil ikke være mye dyrere å drifte. LNG (liquid natural gas, -169 grader) er enn innarbeidet teknologi for skip og spranget til flytende hydrogen er ikke særlig stort.

Hydrogen er, og vil alltid vere, framtidsteknologi. Batterifly har komme mykje lenger enn hydrogenfly, og vil alltid vere komme lengre enn hydrogenfly.

 

Batteridrift bør velges så langt som mulig (tyngre transport etc), men det kreves en revolusjon i batteriteknologien for at strøm skal være aktuelt for de tyngste anvendelsene.

Det tyngste eg kan komme på er tog. Der er batteri veldig aktuelt. Det er billigare å elektrifisere Nordlandsbana med batteri enn køyreleidning. Endret 5. september 2017 av Sturle S

[Sturle S]

Du argumenter mot leting og videre utbygging. Det er det samme som å legge ned industrien. Argumentasjonen din bygger på at det finnes eksempler på overskridelser. Det er ikke nok til å legge ned industrien.

Då trur eg du må lese ein gong til. Eg argumenterer ikkje mot vidare utbygging, men mot at staten skal ta risikoen ved å betale titals milliardar kroner i subsidiar, eller auke skattane til vanlege folk for betale budsjettoverskridingar i ein gjennomsubsidiert oljebransje. Dei høge subsidiane til oljebransjen fører til feil-allokering av investeringar og kunstig høgt kostnadsnivå i oljebransjen. Pengane hadde gjeve høgare forteneste og høgare inntekter til staten i andre sektorar, og oljesektoren hadde vorte meir lønsam.

 

Resultatet vil vere at berre lønsame felt vert bygd ut, og at vidare oljeleiting vil pågå med mykje billigare metodar enn i dag. Lundin fann Johan Sverdrup-feltet ved å analysere gamle data med nye metodar, rett før leitesubsidiane vart innført. No perforerer dei havbotnen i staden, for kostnadane er ikkje viktige når staten tek nesten heile rekninga. Lundin fekk 2,3 mrd kroner att på skatten i 2015, utan å betale inn ei krone. Reine subsidiar.

[uname -i]

At staten som største eier og interessent tar risikoen med investeringer er ikke unaturlig. Skattebetalerne må betale for mye rart blant annet elbil-incentiver som til slutt tilfaller utenlandske bilprodusenter.

[Sturle S]

At staten som største eier og interessent tar risikoen med investeringer er ikke unaturlig.

Staten er ikkje største eigar. Staten eig ingen av dei 39 selskapa som får leitesubsidiar utan å betale skatt. Dei aller fleste er utanlandske, og dei brukar alle triks i boka for å føre utgifter som utløyser subsidiar i Noreg, og skattbare inntekter i andre land. Jfr Transocean-saka.

 

Les rapporten som er omtalt i artikkelen over. Det er ein av mange som spår akkurat den same framtida for oljeforbruket. Du finn knapt ein einaste analytikar som trur at oljeforbruket framleis vil vere stigande om 10 år. Å subsidiere oljeleiting no, med mål om å produsere frå 10 til 20 år fram i tid, er ikkje berre gambling. Det er som å satse alle pengane sine på at Noreg skal vinne mot Tyskland i herrefotball. Det er utruleg dårlege odds, og det er heilt uansvarleg av staten å spele vekk heile formua på den måten. Det er meir enn nok av andre prosjekt som har ei mykje sikrare økonomisk framtid med tilsvarande mykje pengar i subsidiar.

 

Skattebetalerne må betale for mye rart blant annet elbil-incentiver som til slutt tilfaller utenlandske bilprodusenter.

Nei, det gjer dei ikkje. Staten subsidierer ikkje utanlandske bilprodusentar med ei einaste krone. Endret 5. september 2017 av Sturle S

[uname -i]

Oljeindustrien har gitt oss 8000 milliarder på bok. Din definisjon av subsidier er 100% meningsløs.

[Sturle S]

Oljeindustrien har gitt oss 8000 milliarder på bok. Din definisjon av subsidier er 100% meningsløs.

Kanskje vi skal investere alle pengane i Kodak? Eller Nokia? Kva med hestetransport?

 

Som einkvar investor som har klart å halde på formua si veit veldig godt: Past performance is not indicative of future results.

 

Det er veldig lett å bruke opp alle dei pengane att på sysselsettingstiltak og opprydding etter ulønsame prosjekt i Barentshavet. Vi må fylgje med på marknaden og gje oss i tide.

 

Eg trur ikkje du finn nokon definisjon av subsidiar som ikkje omfamnar leitesubsidiar.

[uname -i]

Vel hvis du mener ekstraordinære skatte og avgiftsfritak er det samme som subsidier så får du bare mene det. Elbiler inkludert. For oljeindustrien er det i det minste en symmetri i galskapen.

 

Etterspørselen etter olje øker dobbelt så raskt som befolkningsveksten. At du til tross for det faktum, mener at det snarlig er slutt er din mening. Man kan jo gjøre noen investeringer i andre næringer uten å velte hele oljeindustrien. Du vet at det går an?

 

Ellers fint du nevner Kodak i likhet med alle andre som drar fram den bedriften som et "bevis" på at en arbitrær næring X ikke har livets rett. Mangler bare at teknologi Y kommer til ta helt av pga. iPhone(en annen favoritt).

[Sturle S]

Vel hvis du mener ekstraordinære skatte og avgiftsfritak er det samme som subsidier så får du bare mene det.

Det er ikkje skatte- eller avgiftsfritak. Det er direkte utbetaling frå staten til selskap som ikkje betaler ei krone i skatt. Milliardar av kroner til selskap som aldri har betalt ei krone i skatt. Nærare definisjonen av subsidiar kjem du ikkje.

 

Etterspørselen etter olje øker dobbelt så raskt som befolkningsveksten. At du til tross for det faktum, mener at det snarlig er slutt er din mening.

Les artikkelen og rapporten. Dette er det ikkje eg som meiner, det er eit samla korps av oljeanalytikarar over heile verda. Det einaste dei diskuterer er når det flatar ut og kor bratt fallet kjem til å vere.

 

Man kan jo gjøre noen investeringer i andre næringer uten å velte hele oljeindustrien. Du vet at det går an?

Nettopp! Difor er det ingen som snakkar om å velte oljeindustrien. Eg argumenterer for å:

1. Kutte dei direkte leitesubsidiane, og la oljeselskapa ta kostnadane og risikoen sjølve.

2. La oljeselskapa ta ansvaret for budsjettoverskridingane.

 

Det vil halde kostnadsnivået nede og lønsemda i oljeindustrien oppe. Samstundes vert det mindre lukrativt å overinvestere i meir olje, og tilsvarande meir interessant å investere i andre næringar. Dermed fordeler vi investeringar og risiko betre, og får eit breitt næringsliv som ikkje er heilt avhengig av at det går bra i ein spesifikk sektor.

 

Ellers fint du nevner Kodak i likhet med alle andre som drar fram den bedriften som et "bevis" på at en arbitrær næring X ikke har livets rett. Mangler bare at teknologi Y kommer til ta helt av pga. iPhone(en annen favoritt).

Dette er mange døme på svært lønsame verksemder som har falle saman pga endringar i marknaden. Dei som har satsa alt på eitt kort på dei verksemdene, har tapt mesteparten av pengane sine. Noreg er i ferd med å gjere det same med oljen. Vi kveler resten av næringslivet med eit veldig høgt kostnadsnivå, som oljeindustrien driv opp med god hjelp av statlege subsidiar.

[uname -i]

 

Etterspørselen etter olje øker dobbelt så raskt som befolkningsveksten. At du til tross for det faktum, mener at det snarlig er slutt er din mening.

Les artikkelen og rapporten. Dette er det ikkje eg som meiner, det er eit samla korps av oljeanalytikarar over heile verda. Det einaste dei diskuterer er når det flatar ut og kor bratt fallet kjem til å vere.

 

Du skrev 10 år og det er det absolutt ingen enighet om. Du snakker om å satse alt på ett kort. Å late som om den prediksjonen er korrekt er virkelig et eksempel på det.

[Ketill Jacobsen]

Hydrogen er, og vil alltid vere, framtidsteknologi. Batterifly har komme mykje lenger enn hydrogenfly, og vil alltid vere komme lengre enn hydrogenfly.

 

Det tyngste eg kan komme på er tog. Der er batteri veldig aktuelt. Det er billigare å elektrifisere Nordlandsbana med batteri enn køyreleidning.

 

Hydrogenfly kan bygges med dagens teknologi. De vil være både sikre og økonomiske og de første kunne ventes å være i lufta 2015 i følge konklusjonen i 2004 på et tidligere prosjekt over to år med Airbus og andre firmaer som deltakere sammen med Europas fremste universiteter. Se http://cordis.europa.eu/project/rcn/52464_en.html som er en svært god oppsummering av prosjektet.

 

Elfly er betinget av batteriteknologi som ikke finnes i dag og som bare finnes i teorien. Jeg håper den kommer etter hvert, men i den situasjonen verden er i i dag kan vi ikke stole på at håp skal berge oss.

 

Med tung så mente jeg i tillegg til vekt også varighet, med opp til 25 dagers reise for skip og 20 timer for fly. For tog kunne en tenke seg en hybridløsning på Nordlandsbanen med batterier og et mindre innslag av kjøreledninger.

[Sturle S]

 

 

 

Etterspørselen etter olje øker dobbelt så raskt som befolkningsveksten. At du til tross for det faktum, mener at det snarlig er slutt er din mening.

Les artikkelen og rapporten. Dette er det ikkje eg som meiner, det er eit samla korps av oljeanalytikarar over heile verda. Det einaste dei diskuterer er når det flatar ut og kor bratt fallet kjem til å vere.

Du skrev 10 år og det er det absolutt ingen enighet om. Du snakker om å satse alt på ett kort. Å late som om den prediksjonen er korrekt er virkelig et eksempel på det.

Nei, mange meiner det vil skje før. Funn i Barentshavet no, vil vere i produksjon om tidlegast ti år. Dei fyrste borehola med funn på Johan Sverdrup vart gjort i 2010, og feltet har forventa produksjonsstart i 2019. Det er i ein velutvikla del av Nordsjøen der infrastrukturen er for det meste på plass frå før.

 

No satsar vi titals milliardar kroner i året på at felt som tidlegast kan komme i produksjon kring 2027, meir realistisk i byrjinga av 2030-åra, og krev oppbygging av heilt ny infrasturktur langt frå eksisterande, skal vere lønsame i ein driftsperiode som normalt vil vere 20 år inn i den perioden då alle analytikarar seier at verdas oljeforbruk vil falle bratt. Samstundes som kostnadsnivået vert pressa kunstig høgt med subsisidar. Det er eit håplaust prosjekt og eit sysselsettingstiltak på nivå med at Tyskland subsidierte drifta av sine siste hardkolgruver med 1,85 mrd Euro i året. Då hadde det vore klårt lenge at gruvene aldri kom til å verte lønsame att, men ingen vil ta det politiske ansvaret for å leggje ned alle arbeidsplassane.

 

Vi satsar ikkje noko i nærleiken av desse summane på noka anna næring. Vi kastar enormt mykje pengar etter ein aktivitet som ingen trur kjem til å løne seg, i staden for å bruke pengar på sikre investeringar eller satsingar som sannynlegvis har ei framtid.

 

Eg trur fleire parti skal vere glade for at oljeskattelistene for 2016 neppe er klåre før valet. I 2016 er det ikkje usannsynleg at subsidiane til oljeindustrien overstig dei totale skatteinntektene frå den same industrien. Hadde vi kutta leitesubsidiane og lete oljeselskapa teke ansvar for budsjettoverskridingar, kunne vi hatt inntekter frå oljeskatten i mange år til.

[uname -i]

"Mange mener" mye rart. Mener du at etterspørselen vil falle bratt før det er gått 10 år? I en situasjon hvor etterspørselen akkurat nå stiger mer enn det dobbelte av befolkningsveksten?

 

IEA sier tidligst 2040. Det vil si at det fort kan være 2050. Med andre ord ingen grunn til å gjøre noe radikalt. I mellomtiden kan du satse penga dine på noe du mener heller kommer til å lønne seg(elektrisk fly eller noe annet elektrisk). Regner med at det er en næring som ikke blir gitt noen av de ekstraordinære skattefritakene som du er sånn i mot.

 

Det er forøvrig estimert 40 milliarder i skatteinntekter fra oljevirksomheten i 2016, det er netto etter refusjon for letekostnader. Greie penger å ha og heller ikke verst gitt den omstillingen flere av selskapene har måttet ta.

Endret 5. september 2017 av uname -l

[Sturle S]

"Mange mener" mye rart. Mener du at etterspørselen vil falle bratt før det er gått 10 år? I en situasjon hvor etterspørselen akkurat nå stiger mer enn det dobbelte av befolkningsveksten?

Dersom du ikkje kan sjå lenger fram eller attende enn til "akkurat no", bør du definitivt ikkje spele vekk alle sparepengane dine på spådommar om kva som skjer 20-30 år fram i tid.

 

Dessutan tek du feil. Frå 2005 til 2015 auka folketalet på kloden med 1,3% årleg. Oljeforbruket auka med 1% årleg. Få 2015 til 2016 auka oljeforbruket med berre 1,5%, trass i at oljeprisen var nede i 1/3 av prisen året før! Du ser det same med alle fossile drivstoff. Sjølv rekordlåge prisar er ikkje nok til å redde kolforbruket. Fornybar energi har vorte billigare so fort, at det utkonkurrerer olje og kol sjølv med dagens prisar.

 

IEA sier tidligst 2040. Det vil si at det fort kan være 2050. Med andre ord ingen grunn til å gjøre noe radikalt.

IEA har bomma på utviklinga av fornybar energi kvar teinaste år so lenge eg kan hugse. Kvar gong legg dei ein lineær vekst til grunn. Kvart år viser det seg at veksten var like eksponensiell som året før. Kvart år spår IEA at talet på elbilar i verda veks lineært basert på året før. Kvart år viser det seg at salet veks med 60% på verdsbasis, samanlikna med året før. IEA kan masse om olje, gass og kol, men den teknologiske utviklinga utanfor dei sektorane bommar dei konsekvent på.

 

I mellomtiden kan du satse penga dine på noe du mener heller kommer til å lønne seg(elektrisk fly eller noe annet elektrisk). Regner med at det er en næring som ikke blir gitt noen av de ekstraordinære skattefritakene som du er sånn i mot.

Fullstendig skattefritak og milliardar av kroner i direkte subsidiar, som oljeselskapa får, må dei nok sjå langt etter.

 

Det er forøvrig estimert 40 milliarder i skatteinntekter fra oljevirksomheten i 2016, det er netto etter refusjon for letekostnader. Greie penger å ha og heller ikke verst gitt den omstillingen flere av selskapene har måttet ta.

Det tilsvarer ca 4,5% av det staten får av skattar og avgifter frå fastlands-Noreg, eller ikkje meir enn ca det dobbelte av kva staten får inn på alkohol- og tobakksavgifter kvart år! Meir enn 3 av 4 kroner investert i norsk industri og kraftforsyning i 2016 gjekk til oljeindustrien, og det i eit år med rekordlåge investeringar. Tenk deg kva dei pengane kunne generert av skatteinntekter om dei var investert i andre næringar! Ikkje berre til staten, men til kommunane òg.

[uname -i]

 

Det er forøvrig estimert 40 milliarder i skatteinntekter fra oljevirksomheten i 2016, det er netto etter refusjon for letekostnader. Greie penger å ha og heller ikke verst gitt den omstillingen flere av selskapene har måttet ta.

Det tilsvarer ca 4,5% av det staten får av skattar og avgifter frå fastlands-Noreg, eller ikkje meir enn ca det dobbelte av kva staten får inn på alkohol- og tobakksavgifter kvart år! 

 

 

Sammenligner du virkelig inntektsskatt fra selskaper med den totale inntekten fra personbeskatning + avgifter og konkluderer med at oljeindustriens betydning er 4,5%??

 

Det er regelrett juksing med tall.

[50SZBEQO]

En må se på det totale energiforbruket og hvor det kommer fra. Tyskland er ett godt eksempel. Av den totale energi forbruket i 2016 kom 34% fra olje, 22% fra gass , 12,6% fra fornybar ( 2,1% fra vind og 1,6% fra sol og 7,3 fra biomasse. + søppel, hydro,geo).I tillegg 23,6% fra kull og 6,9% fra atom. Det er verdt å merke seg at olje ikke blir brukt til strøm produksjon, og at også betydelige deler av kull og gass blir brukt til andre formål enn strømproduksjon og kan således vanskelig erstattes med grønn energi. Ca 50% av Tysklands energiforbruk brukes til elektrisitetsproduksjon. Tysklands forbruk av olje var ca 2,5 millioner fat/dag ( større enn Norges produksjon), av denne oljen blir ca 15 % bensin og 25 % til diesel.

Når en ser på det lave nivået av vind og sol energi ( etter 15 år med intens nybygging og utvikling i Tyskland) så synes det svært lite sannsynlig at bunnen skal falle ut av oljemarkedet med første.(de fleste dataene er tatt fra "AG Energibilanzen 2017", men tallene for oljeprodukt splitten er 2015 tall fra andre kilder" så de nøyaktige tallene kan variere med kilde oppdateringer)

[50SZBEQO]

Mer tysk statistikk.

Jeg så at en av debattantene erklærte brunkull industrien for stengt. Statistikken for energi bærerne brukt til generasjon av elektrisk kraft viser noe annet. År 2000; steinkull: 23,8%, brunkull:26,6%, total kull:50,4%. Fornybar:3,4%.

År 2016. Steinkull:18,8%, brunkull:28,1 %, total kull: 46,9%. Fornybar: 18,6%. Fantastisk resultat for fornybar energi. Denne energien har først og fremst erstattet atomkraft.

Steinkull importeres, brunkull utvinnes lokalt.

Imidlertid så ser en at det å erstatte en diesel bil med en el-bil ladet på 49,6% kullkraft har omtrent ingen hensikt, - muligens gir det økte klima utslipp. Dette forklarer noe av den manglende entusiasmen fra tyske myndigheter for el-biler. By the way ; det er dene kraftmixen vi skal importere gjennom de store undersjøiske kablene.

[Ketill Jacobsen]

Hydrogen er, og vil alltid vere, framtidsteknologi. Batterifly har komme mykje lenger enn hydrogenfly, og vil alltid vere komme lengre enn hydrogenfly. 

 

Hva om vi erstattet drivstofftankene i et Boeing 737-fly med batterier? Tankene tar ca 26.000 liter (260.000 kWh). 26.000 liter jetfuel veier ca 22.000 kg. Dersom vi sier at 100 kWh Teslabatteri veier 350 kg (nettovekt, veier 600 kg i Tesla S), så kan batteriene holde 22.000 kg x 100 kWh/350 kg = 6.300 kWh. En 737 behøver maksimalt 30.000 kW ved avgang og 11.000 kW ved cruise. Dersom en tar utgangspunkt i beste verdi vil 737-elflyet (med batterier og elmotorer som er tre ganger mere effektive enn turbofanmotorene, 90 % virkningsgrad) kunne fly i 6.300 x 0.9/11.000 = 0,309 time = 31 minutter. Et slik fullastet elfly (med batterier) vil altså ha en flytid som tilsvarer minimum reserveflytid ( ca en halv time), så flyet vil ikke en gang komme opp i luften med dagens krav. For at et fly skal være praktisk anvendelig (og rundt 100 seter og større) bør det ha en flytid på minimum to timer. En innser da at det krever en energitetthet (kWh/kg) som er fire ganger høyere enn dagens beste batterier (0,285 kWh/kg bør endres til 1,14 kWh/kg) som et minimum.

 

Nå er riktignok Boeing 737 et gammelt fly som er bygd i betong og kraftig overdimensjonert (se opp for ironi!). Men selv med et helt nytt tilsvarende fly som Bombardier CS 300 som i stor grad er bygd i karbonfiber, så ville regnestykket blitt ganske likt.

 

Dagen nye Nissan Leaf har fått 40 kWh batteri, men vekten har gått opp med opp til 300 kg. En kan mistenke at energitettheten ikke er særlig bedret. Tesla S har gått fra 85 kWh i 2012 til 100 kWh i dag med uforandret vekt (ca 600 kg). En ser derfor at batteriutviklingen (mht energitetthet) ikke er revolusjonerende. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme avgjørende gjennombrudd for ny batteriteknologi de neste ti år (og håper det inderlig). En dobling av tettheten ville være fantastisk. En firdobling ville være et mirakel!