– Industrien har tatt lange steg i riktig retning før, men nå må de virkelig ta noen sjumilssteg

[torest]

Energibehovet flater ut i 2030 - men klimamålet nås ikke, viser ny rapport.

– Industrien har tatt lange steg i riktig retning før, men nå må de virkelig ta noen sjumilssteg

[aanundo]

"– Til syvende og sist handler det om å være villig til å tenke nytt og omstille seg raskt, for det er det som trengs for å være konkurransedyktig i det nye energilandskapet, sier Eriksen."

 

Spørsmålet er om de store H og Ap er villige til å tenke nytt.

Det er mange signaler som tyder på at omstillingen kommer fortere enn det politikerne ser for seg, og det store spørsmålet er hvordan vil utviklingen påvirke olje- og gassprisen?

Hva vil en oljepris på 20$ fatet ha å si for den norske oljevirksomheten?

Kanskje det er på tide å hoppe av et synkende skip, og gjøre ord til handling når det kommer til fornybar energi.

Er det lurt å subsidiere letevirksomheten etter olje og gass med 30 mrd./år i årene som kommer?

Kan hende ville vi fått mange flere arbeidsplasser ved å subsidiere fornybar energi med noen milliarder.

Her er utfordringen en annen enn i oljevirksomheten, ved at risikoen knytter seg til markedsprisen på vannkraften vår.

Denne er nedbetalt og kan selges til under 10 øre/kWh og likevel tjener Statkraft penger.

Problemet for de som skal inn med nye kraft er med andre ord konkurransen mot det som er nedbetalt, og svaret kan være ordninger av typen "El-sertifikater" eller "Feed-in".

[Sturle S]

No pøsar vi ut milliardar på milliardar på sysselsettingstiltak i Barentshavet og på koreanske verft. Dette må berre ta slutt! Eg høyrde ein politikar prestere å kritisere MDG på radioen i dag, for at dei ville ha "subsidierte" arbeidsplassar innan fornybar energi i staden, utan å nemne med eit ord at regjeringa pøser ut so vanvittig mange milliardar på rein gambling i Barentshavet at det er heilt sjukt!

 

Og kva med alle milliardane i overskridingar som gjer stadig fleire prosjekt i Nordsjøen ulønsame? Staten betaler 90% av underskotet, som er rett oppunder 14 millliardar kroner i året. AP sitt svar på det? Jau, då aukar vi skattane for vanlege folk med 15 milliardar kroner, og let dei betale for at oljeselskapa ikkje har kontroll på budsjetta sine.

 

Oljefeberen her i landet har gått over i spelegalskap. Politikarane i dei største partia har mista medvitet fullstendig.

[Pirkko Rygh]

Kull er på vei ut?

"Forget Paris: 1600 New Coal Power Plants Built Around The World" https://wattsupwiththat.com/2017/07/03/forget-paris-1600-new-coal-power-plants-built-around-the-world/

 

http://www.wri.org/tools/coalmap/

 

"As Beijing Joins Climate Fight, Chinese Companies Build Coal Plants" https://www.nytimes.com/2017/07/01/climate/china-energy-companies-coal-plants-climate-change.html?mcubz=3

 

"India’s planned coal plants could ‘single-handedly jeopardise’ 1.5C target" https://www.carbonbrief.org/india-planned-coal-plants-could-single-handedly-jeopordise-one-point-five-target

 

" Kenya set to break ground on colossal coal-fired power plant" http://www.globalconstructionreview.com/news/kenya-set-break-ground-coloss7al-co7al-fire7d/

 

EU med sine ca 10 % av utslipp er de eneste som har forpliktet seg til reduksjon, planlegger nye lover for å kunne bøtelegge medlemsland som ikke klarer sine mål, store bøter.

Kina har ikke forpliktet seg for noe som helst, har lovet å prøve redusere økningen av byggingen av nye kullkraftverk, ikke bindende (gjett hvor energikrevende industri fra EU som må redusere havner).

 

Så de som ble igjen i Paris-avtalen (etter Trump gikk ut) skal redde verden med noe slikt som 2400 nye kullkraftverk!

Dette har ikke blitt nevnt i norsk media i det hele tatt.

Har på følelsen at noen har lurt noen.

[N8591NB4]

Det vil bli bygget nye kullverk inntil fornybart blir billigere.

[Sturle S]

Kull er på vei ut?

"Forget Paris: 1600 New Coal Power Plants Built Around The World" https://wattsupwiththat.com/2017/07/03/forget-paris-1600-new-coal-power-plants-built-around-the-world/

Anthony Watts gjev seg aldri.

 

Det vert lagt ned fleire kolkraftverk i verda, enn dei byggjer nye. I Kina nådde kolforbruket toppen i 2013/2014. India hadde store planar, men nesten alle planane har vorte lagt på is eller er fullstendig avlyst. Det same gjeld i Kina og over heile verda. Sol og vind er no so mykje billigare enn kolkraft, at kolkraft ikkje lenger er økonomisk interessant for investorar.

 

http://energydesk.greenpeace.org/2017/02/28/china-carbon-co2-emissions-coal-oil-energy-2016/

http://energydesk.greenpeace.org/2017/03/02/china-coal-plant-approval-fall-2016/

 

So seint som i fjor (2016), sette Kina mål om 105GW installert effekt frå solcelleparkar innan 2020. Det målet passerte dei tidlegare i år, mindre enn sju månader etter at dei sette det:

http://energydesk.greenpeace.org/2017/08/25/china-raises-solar-power-target/

 

"As Beijing Joins Climate Fight, Chinese Companies Build Coal Plants" https://www.nytimes.com/2017/07/01/climate/china-energy-companies-coal-plants-climate-change.html?mcubz=3

Det er bra at dei byggjer nye, mei effektive og reinare kolkraftverk, slik at dei kan leggje ned gamle og ineffektive. Kolforbruket i Kina går nedover, samstundes som produksjonen av kolkraft stig eller held seg konstant. Årsaka er mange års satsing på fornying og effektivisering av kraftverka, opphavleg motivert av at det ikkje var plass til meir koltransport på elver og jernbaner.

 

"India’s planned coal plants could ‘single-handedly jeopardise’ 1.5C target" https://www.carbonbrief.org/india-planned-coal-plants-could-single-handedly-jeopordise-one-point-five-target

Det er stor skilnad på planlagd og bygd. Dei planlagde kraftverka vert i praksis ikkje bygd, fordi det er alt for dyrt å produsere kraft på den måten:

http://www.independent.co.uk/environment/india-solar-power-electricity-cancels-coal-fired-power-stations-record-low-a7751916.html

https://www.nytimes.com/2017/06/02/world/asia/india-coal-green-energy-climate.html

 

" Kenya set to break ground on colossal coal-fired power plant" http://www.globalconstructionreview.com/news/kenya-set-break-ground-coloss7al-co7al-fire7d/

1050 MW er ikkje akkurat kolossalt for kolkraftverk, men dei om det. Sjølvsagt er det kinesarar som har selt inn dette håplause prosjektet. Heldigvis er dette eit unnatak for Afrika. Sør-Afrika er allereie blant verdas 10 største produsentar av solenergi. Andre land i Afrika konkurrerer om å lage det største solkraftverket på kontinentet:

http://www.africanews.com/2016/12/14/uganda-launches-east-africa-s-largest-solar-power-plant/

https://www.theguardian.com/environment/2016/feb/04/morocco-to-switch-on-first-phase-of-worlds-largest-solar-plant

https://www.theguardian.com/environment/2012/dec/04/africa-largest-solar-power-plant-ghana

for å nemne nokre av dei.

 

EU med sine ca 10 % av utslipp er de eneste som har forpliktet seg til reduksjon, planlegger nye lover for å kunne bøtelegge medlemsland som ikke klarer sine mål, store bøter.

Kina har ikke forpliktet seg for noe som helst, har lovet å prøve redusere økningen av byggingen av nye kullkraftverk, ikke bindende (gjett hvor energikrevende industri fra EU som må redusere havner).

Kina har ikkje berre forplikta seg dei, dei har faktisk redusert sine utslepp. Ikkje minst har dei redusert utsleppa frå kolkraftverk dei siste åra, etter å ha opna fleire nye supereffektive kraftverk i veka i årevis, for å erstatte gamle og ineffektive kraftverk.

 

Så de som ble igjen i Paris-avtalen (etter Trump gikk ut) skal redde verden med noe slikt som 2400 nye kullkraftverk!

Dette har ikke blitt nevnt i norsk media i det hele tatt.

Har på følelsen at noen har lurt noen.

 

Fordi det er sprøyt. Det er snakk om lause planar utan finansiering eller løyve, eller erstatning for mindre effektive kraftverk, ikkje faktisk ny produksjon. Eg kan planleggje eit gigantisk kolkraftverk i hagen, og sikkert skrive ein artikkel om det, men ingen andre enn Anthony Watts kjem til å skrive om saka. Kraftverket kjem aldri til å verte bygd.

[Kjetil Kjernsmo]

I ingen av introduksjonsmaterialene nevnes autonome kjøretøy og AI. Der er litt rart. Noen som har lest rapporten og kan si om det diskuteres der?

[Pirkko Rygh]

 

Kull er på vei ut?

"Forget Paris: 1600 New Coal Power Plants Built Around The World" https://wattsupwiththat.com/2017/07/03/forget-paris-1600-new-coal-power-plants-built-around-the-world/

Anthony Watts gjev seg aldri.

 

Det vert lagt ned fleire kolkraftverk i verda, enn dei byggjer nye. I Kina nådde kolforbruket toppen i 2013/2014. India hadde store planar, men nesten alle planane har vorte lagt på is eller er fullstendig avlyst. Det same gjeld i Kina og over heile verda. Sol og vind er no so mykje billigare enn kolkraft, at kolkraft ikkje lenger er økonomisk interessant for investorar.

 

http://energydesk.greenpeace.org/2017/02/28/china-carbon-co2-emissions-coal-oil-energy-2016/

http://energydesk.greenpeace.org/2017/03/02/china-coal-plant-approval-fall-2016/

 

So seint som i fjor (2016), sette Kina mål om 105GW installert effekt frå solcelleparkar innan 2020. Det målet passerte dei tidlegare i år, mindre enn sju månader etter at dei sette det:

http://energydesk.greenpeace.org/2017/08/25/china-raises-solar-power-target/

 

"As Beijing Joins Climate Fight, Chinese Companies Build Coal Plants" https://www.nytimes.com/2017/07/01/climate/china-energy-companies-coal-plants-climate-change.html?mcubz=3

Det er bra at dei byggjer nye, mei effektive og reinare kolkraftverk, slik at dei kan leggje ned gamle og ineffektive. Kolforbruket i Kina går nedover, samstundes som produksjonen av kolkraft stig eller held seg konstant. Årsaka er mange års satsing på fornying og effektivisering av kraftverka, opphavleg motivert av at det ikkje var plass til meir koltransport på elver og jernbaner.

 

"India’s planned coal plants could ‘single-handedly jeopardise’ 1.5C target" https://www.carbonbrief.org/india-planned-coal-plants-could-single-handedly-jeopordise-one-point-five-target

Det er stor skilnad på planlagd og bygd. Dei planlagde kraftverka vert i praksis ikkje bygd, fordi det er alt for dyrt å produsere kraft på den måten:

http://www.independent.co.uk/environment/india-solar-power-electricity-cancels-coal-fired-power-stations-record-low-a7751916.html

https://www.nytimes.com/2017/06/02/world/asia/india-coal-green-energy-climate.html

 

" Kenya set to break ground on colossal coal-fired power plant" http://www.globalconstructionreview.com/news/kenya-set-break-ground-coloss7al-co7al-fire7d/

1050 MW er ikkje akkurat kolossalt for kolkraftverk, men dei om det. Sjølvsagt er det kinesarar som har selt inn dette håplause prosjektet. Heldigvis er dette eit unnatak for Afrika. Sør-Afrika er allereie blant verdas 10 største produsentar av solenergi. Andre land i Afrika konkurrerer om å lage det største solkraftverket på kontinentet:

http://www.africanews.com/2016/12/14/uganda-launches-east-africa-s-largest-solar-power-plant/

https://www.theguardian.com/environment/2016/feb/04/morocco-to-switch-on-first-phase-of-worlds-largest-solar-plant

https://www.theguardian.com/environment/2012/dec/04/africa-largest-solar-power-plant-ghana

for å nemne nokre av dei.

 

EU med sine ca 10 % av utslipp er de eneste som har forpliktet seg til reduksjon, planlegger nye lover for å kunne bøtelegge medlemsland som ikke klarer sine mål, store bøter.

Kina har ikke forpliktet seg for noe som helst, har lovet å prøve redusere økningen av byggingen av nye kullkraftverk, ikke bindende (gjett hvor energikrevende industri fra EU som må redusere havner).

Kina har ikkje berre forplikta seg dei, dei har faktisk redusert sine utslepp. Ikkje minst har dei redusert utsleppa frå kolkraftverk dei siste åra, etter å ha opna fleire nye supereffektive kraftverk i veka i årevis, for å erstatte gamle og ineffektive kraftverk.

 

Så de som ble igjen i Paris-avtalen (etter Trump gikk ut) skal redde verden med noe slikt som 2400 nye kullkraftverk!

Dette har ikke blitt nevnt i norsk media i det hele tatt.

Har på følelsen at noen har lurt noen.

 

Fordi det er sprøyt. Det er snakk om lause planar utan finansiering eller løyve, eller erstatning for mindre effektive kraftverk, ikkje faktisk ny produksjon. Eg kan planleggje eit gigantisk kolkraftverk i hagen, og sikkert skrive ein artikkel om det, men ingen andre enn Anthony Watts kjem til å skrive om saka. Kraftverket kjem aldri til å verte bygd.

Kina har nok ikke forpliktet seg for noe som helst, unntatt at de vil prøve å redusere økningen av byggingen av kullkraft, men de har ingen slike forpliktelser som f.eks EU, det at de bygger ned er bare fordi de selv har store luftforurensingsproblemer, og jeg tviler at de lar være å bygge nye om de trenger mere stabil energi, for solkraft, og vindkraft produserer bare når solen skinner og vinden blåser, lagring av denne energien er vel fortsatt problematisk.

For all del, jeg er i høyeste grad for fornybar, har lurt i alle år hvorfor det ikke har blitt bygget mere solkraft i land som har stabil sol året rundt, da det faktisk er mulig å produsere en del også i Norge. Og ikke minst, for å spare afrikanske (og andre ulandenes) kvinner for vedbæring, ha hver sin families liten solkraftverk for daglig bruk.

Det som likevel kommer til å ta knekken på kloden vår er dette, "FN har sett inn i den berømte krystallkulen for å fremskrive befolkningsutvikligen verden over helt frem til 2100, og det de ser er nærmest sjokkerende store endringer i verdens befolkning.

I 1950 var det ifølge FN 2,5 milliarder mennesker på jorda. I 1987 var dette doblet til 5 milliarder. I år er tallet 7,35 milliarder. I 2057 passeres den magiske 10-milliarders-grensen - mens i 2100 tror de på 11,2 milliarder mennesker på kloden.

Innen den tid tror de det er 25 prosent sjanse for at verdens befolkningsvekst vil stoppe opp.

Stor variasjon i utviklingen

Men det interessante med FNs nye tall er ikke hvor stor befolkningsveksten i verden kommer til å være, men hvor befolkningsveksten kommer.

 

Eksplosjon i Afrika

Det er nemlig i Afrika nær sagt hele veksten kommer. FN tror antall mennesker på kontinentet vil øke fra dagens 1,2 milliarder, til nær 4,4 milliarder i 2100.

I prosent går det verst ut over Niger, som vil mer enn tidoble sin befolkning fra 20 til 210 millioner mennesker.

Aller mest går dette utover Nigeria, som vil øke fra rundt 182 millioner til 752 millioner i perioden. Kongo vil også få en voldsom vekst fra 77 til 388 millioner mennesker.

 

- Konsentrasjonen av befolkningsvekst i de fattigste landene vil gjøre det vanskelig for disse lands regjering å utrydde fattigdom, bekjempe sult og feilernæring, utvide utdanning og helsevesen, forbedre de grunnleggende samfunnstjenestene og implementere en bærekraftig utviklingsagenda som sørger for at ingen faller utenfor, skriver FN i sin rapport." http://www.side3.no/vitenskap/fn-tror-de-vet-hvordan-verden-ser-ut-i-2100/3422817422.html

 

Dette vil kreve enormt med ressurser, energi, mat, vann og absolutt alt, de må kunne bygge ut industri og transport, ja, jeg trenger vel ikke forklare så mye her inne.

 

Og vi får enorm migrasjon, som Europa ikke kommer til å tåle, så jeg ser ikke så lyst på fremtiden.

(Og, i virkeligheten, ingenting som vi her i Norge gjør har engang en promilles betydning for klodens klima)

[50SZBEQO]

 

Kull er på vei ut?

"Forget Paris: 1600 New Coal Power Plants Built Around The World" https://wattsupwiththat.com/2017/07/03/forget-paris-1600-new-coal-power-plants-built-around-the-world/

Anthony Watts gjev seg aldri.

 

Det vert lagt ned fleire kolkraftverk i verda, enn dei byggjer nye. I Kina nådde kolforbruket toppen i 2013/2014. India hadde store planar, men nesten alle planane har vorte lagt på is eller er fullstendig avlyst. Det same gjeld i Kina og over heile verda. Sol og vind er no so mykje billigare enn kolkraft, at kolkraft ikkje lenger er økonomisk interessant for investorar.

 

http://energydesk.greenpeace.org/2017/02/28/china-carbon-co2-emissions-coal-oil-energy-2016/

http://energydesk.greenpeace.org/2017/03/02/china-coal-plant-approval-fall-2016/

 

So seint som i fjor (2016), sette Kina mål om 105GW installert effekt frå solcelleparkar innan 2020. Det målet passerte dei tidlegare i år, mindre enn sju månader etter at dei sette det:

http://energydesk.greenpeace.org/2017/08/25/china-raises-solar-power-target/

 

"As Beijing Joins Climate Fight, Chinese Companies Build Coal Plants" https://www.nytimes.com/2017/07/01/climate/china-energy-companies-coal-plants-climate-change.html?mcubz=3

Det er bra at dei byggjer nye, mei effektive og reinare kolkraftverk, slik at dei kan leggje ned gamle og ineffektive. Kolforbruket i Kina går nedover, samstundes som produksjonen av kolkraft stig eller held seg konstant. Årsaka er mange års satsing på fornying og effektivisering av kraftverka, opphavleg motivert av at det ikkje var plass til meir koltransport på elver og jernbaner.

 

"India’s planned coal plants could ‘single-handedly jeopardise’ 1.5C target" https://www.carbonbrief.org/india-planned-coal-plants-could-single-handedly-jeopordise-one-point-five-target

Det er stor skilnad på planlagd og bygd. Dei planlagde kraftverka vert i praksis ikkje bygd, fordi det er alt for dyrt å produsere kraft på den måten:

http://www.independent.co.uk/environment/india-solar-power-electricity-cancels-coal-fired-power-stations-record-low-a7751916.html

https://www.nytimes.com/2017/06/02/world/asia/india-coal-green-energy-climate.html

 

" Kenya set to break ground on colossal coal-fired power plant" http://www.globalconstructionreview.com/news/kenya-set-break-ground-coloss7al-co7al-fire7d/

1050 MW er ikkje akkurat kolossalt for kolkraftverk, men dei om det. Sjølvsagt er det kinesarar som har selt inn dette håplause prosjektet. Heldigvis er dette eit unnatak for Afrika. Sør-Afrika er allereie blant verdas 10 største produsentar av solenergi. Andre land i Afrika konkurrerer om å lage det største solkraftverket på kontinentet:

http://www.africanews.com/2016/12/14/uganda-launches-east-africa-s-largest-solar-power-plant/

https://www.theguardian.com/environment/2016/feb/04/morocco-to-switch-on-first-phase-of-worlds-largest-solar-plant

https://www.theguardian.com/environment/2012/dec/04/africa-largest-solar-power-plant-ghana

for å nemne nokre av dei.

 

EU med sine ca 10 % av utslipp er de eneste som har forpliktet seg til reduksjon, planlegger nye lover for å kunne bøtelegge medlemsland som ikke klarer sine mål, store bøter.

Kina har ikke forpliktet seg for noe som helst, har lovet å prøve redusere økningen av byggingen av nye kullkraftverk, ikke bindende (gjett hvor energikrevende industri fra EU som må redusere havner).

Kina har ikkje berre forplikta seg dei, dei har faktisk redusert sine utslepp. Ikkje minst har dei redusert utsleppa frå kolkraftverk dei siste åra, etter å ha opna fleire nye supereffektive kraftverk i veka i årevis, for å erstatte gamle og ineffektive kraftverk.

 

Så de som ble igjen i Paris-avtalen (etter Trump gikk ut) skal redde verden med noe slikt som 2400 nye kullkraftverk!

Dette har ikke blitt nevnt i norsk media i det hele tatt.

Har på følelsen at noen har lurt noen.

 

Fordi det er sprøyt. Det er snakk om lause planar utan finansiering eller løyve, eller erstatning for mindre effektive kraftverk, ikkje faktisk ny produksjon. Eg kan planleggje eit gigantisk kolkraftverk i hagen, og sikkert skrive ein artikkel om det, men ingen andre enn Anthony Watts kjem til å skrive om saka. Kraftverket kjem aldri til å verte bygd.

En må skille mellom snørr og bart. En må generere energi, men også lagre den slik at en har nok energi om den natta det ikke blåser.Kull er det enkleste å lagre av alle energibærerene. I Finansavisen 18. August 2017 s. 24 kan kan en bl.a lese: "Ukentlig kullproduksjon i UAS ligger i dag 14,5 % høyere enn ett år siden" .... All økning går til eksport, som er opp 58 % i første kvartal ... "Eksporten til Frankrike økte med 214% i første kvartal.... "I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94 og 282 prosent over fjorårets nivå.

En liten sammenligning : For å kjøre en bil Sandnes - Oslo trengs en energimengde på ca. 50 liter diesel. Dette kan lagres på to plastkanner, vekt 0,7 kg, kostnad 5 kr.

For å kjøre en el-bil samme strekningen, 500 km, må en ha f.eks en Tesla. Energimengden lagres på ett batteri. Vekt : 800 kg, kostnad(???) 200. 000 kr.

For å sikre energi situasjonen for en storby må en kanskje gange disse tallene med 500 000. En ser da at en har langt igjen til det grønne 100 % samfunnet.

[Sturle S]

En må skille mellom snørr og bart. En må generere energi, men også lagre den slik at en har nok energi om den natta det ikke blåser.Kull er det enkleste å lagre av alle energibærerene.

Jepp, ein treng straum når det ikkje er sol eller vind òg, men fornybar energi har vorte so billig at lagring av denne i pumpekraftverk, batteri, straum-til-gass/kjemikaliar osb, er i ferd med å konkurrere ut kol til lagring for nye prosjekt.

 

I Finansavisen 18. August 2017 s. 24 kan kan en bl.a lese: "Ukentlig kullproduksjon i UAS ligger i dag 14,5 % høyere enn ett år siden" .... All økning går til eksport, som er opp 58 % i første kvartal ... "Eksporten til Frankrike økte med 214% i første kvartal.... "I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94 og 282 prosent over fjorårets nivå.

Det er ikkje rart. Desse landa har lagt ned dei fleste kolgruvene sine. Tyskland subsidierte den siste kolgruva si med 1,85 milliardar EUR i året, so det var på tide. Kolprisen er no so låg, at det løner seg å importere framfor å drive eigne kolgruver. Dette er for det meste er metallurgisk kol til m.a. produksjon av stål, ikkje til kraftproduksjon. Storbritannia produserer meir solenergi enn kolkraft. Det er ikkje fordi Storbritannia produserer vanvittig mykje solenergi, men fordi den gamle kolbastionen har lagt ned nesten alle kolkraftverka. Du hugsar sikkert òg at gamle Spitsbergen kolkompani òg har lagt ned pga låge kolprisar. Sjølv ikkje skattefrie Svalbard kan konkurrere med subsidiert USAnsk kol til Europa.

 

 

En liten sammenligning : For å kjøre en bil Sandnes - Oslo trengs en energimengde på ca. 50 liter diesel. Dette kan lagres på to plastkanner, vekt 0,7 kg, kostnad 5 kr.

For å kjøre en el-bil samme strekningen, 500 km, må en ha f.eks en Tesla. Energimengden lagres på ett batteri. Vekt : 800 kg, kostnad(???) 200. 000 kr.

Du bommar både på vekta og kostnaden. Kva kostar 50 liter diesel? Det er tre år sidan sist eg kjøpte noko slikt. 700 kroner? Det kostar 100 kroner i energi å køyre ein Tesla same distanse. Teslaen min har gått 92000 km no, og då har han spart over 100.000 kroner i drivstoffutgifter, eller 368 slike plastkanner med diesel.

 

 

For å sikre energi situasjonen for en storby må en kanskje gange disse tallene med 500 000. En ser da at en har langt igjen til det grønne 100 % samfunnet.

Tja, dette batteriet kan forsyne Berlin, den nest største byen i EU, med straum i ein time, og det er ein test i relativt liten skala. Det kan gjerne skalerast opp: http://newatlas.com/brine4power-largest-redox-flow-battery/50405/

 

Solkraftverket som vart bygd i Marokko, kan produsere straum 24 timar i døgeret. Det lagrar solenergien termisk, og produserer når krafta trengst. 100% regulerbart.

Endret 4. september 2017 av Sturle S

[50SZBEQO]

 

En må skille mellom snørr og bart. En må generere energi, men også lagre den slik at en har nok energi om den natta det ikke blåser.Kull er det enkleste å lagre av alle energibærerene.

Jepp, ein treng straum når det ikkje er sol eller vind òg, men fornybar energi har vorte so billig at lagring av denne i pumpekraftverk, batteri, straum-til-gass/kjemikaliar osb, er i ferd med å konkurrere ut kol til lagring for nye prosjekt.

 

I Finansavisen 18. August 2017 s. 24 kan kan en bl.a lese: "Ukentlig kullproduksjon i UAS ligger i dag 14,5 % høyere enn ett år siden" .... All økning går til eksport, som er opp 58 % i første kvartal ... "Eksporten til Frankrike økte med 214% i første kvartal.... "I første kvartal lå eksporten til Tyskland og Storbritania henholdsvis 94 og 282 prosent over fjorårets nivå.

Det er ikkje rart. Desse landa har lagt ned dei fleste kolgruvene sine. Tyskland subsidierte den siste kolgruva si med 1,85 milliardar EUR i året, so det var på tide. Kolprisen er no so låg, at det løner seg å importere framfor å drive eigne kolgruver. Dette er for det meste er metallurgisk kol til m.a. produksjon av stål, ikkje til kraftproduksjon. Storbritannia produserer meir solenergi enn kolkraft. Det er ikkje fordi Storbritannia produserer vanvittig mykje solenergi, men fordi den gamle kolbastionen har lagt ned nesten alle kolkraftverka. Du hugsar sikkert òg at gamle Spitsbergen kolkompani òg har lagt ned pga låge kolprisar. Sjølv ikkje skattefrie Svalbard kan konkurrere med subsidiert USAnsk kol til Europa.

 

 

En liten sammenligning : For å kjøre en bil Sandnes - Oslo trengs en energimengde på ca. 50 liter diesel. Dette kan lagres på to plastkanner, vekt 0,7 kg, kostnad 5 kr.

For å kjøre en el-bil samme strekningen, 500 km, må en ha f.eks en Tesla. Energimengden lagres på ett batteri. Vekt : 800 kg, kostnad(???) 200. 000 kr.

Du bommar både på vekta og kostnaden. Kva kostar 50 liter diesel? Det er tre år sidan sist eg kjøpte noko slikt. 700 kroner? Det kostar 100 kroner i energi å køyre ein Tesla same distanse. Teslaen min har gått 92000 km no, og då har han spart over 100.000 kroner i drivstoffutgifter, eller 368 slike plastkanner med diesel.

 

 

For å sikre energi situasjonen for en storby må en kanskje gange disse tallene med 500 000. En ser da at en har langt igjen til det grønne 100 % samfunnet.

Tja, dette batteriet kan forsyne Berlin, den nest største byen i EU, med straum i ein time, og det er ein test i relativt liten skala. Det kan gjerne skalerast opp: http://newatlas.com/brine4power-largest-redox-flow-battery/50405/

 

Solkraftverket som vart bygd i Marokko, kan produsere straum 24 timar i døgeret. Det lagrar solenergien termisk, og produserer når krafta trengst. 100% regulerbart.

Jeg snakker ikke om elektrisk kraft. Jeg snakker om energiforbruket generelt i verden. Svært mye av energien som Norge eksporterer i form av olje og gass blir brukt til prosess industri, stålverk o.l og ikke minst oppvarming av bygninger og vann. Av en eller annen grunn så er det mange som tror at dette energibehovet vil bli borte eller dekkes av grønn energi og således gjøre norsk petroleumsvirksomhet ulønnsom Det hjelper lite å ha strøm dersom resten av infrastrukturen ,f.eks energi til varme og matlagning er borte.

[Ketill Jacobsen]

Det nevnes at det kommer elbiler som vil redusere behovet for fossilt brensel. Det er derimot rart at ikke luftfart nevnes som en voldsom forbruker av olje (jetfuel). Nordmenn brenner allerede like mange liter jetfuel i sine reiser i inn og utland som de bruker bensin og diesel i sine biler. I tillegg så øker lufttrafikken kraftig slik at om noen år når elbilene helt har overtatt, så er CO2-utlippet fra luftfart det doble av bilenes utslipp i dag. I Sverige og Danmark er situasjonen den samme.

 

Så valget blir enten å redusere våre flyreiser radikalt, eller å finne et annet drivstoff for fly. Batterier er så langt fremme at det må en bare glemme dem i første omgang!

[Sturle S]

Jeg snakker ikke om elektrisk kraft. Jeg snakker om energiforbruket generelt i verden. Svært mye av energien som Norge eksporterer i form av olje og gass blir brukt til prosess industri, stålverk o.l og ikke minst oppvarming av bygninger og vann. Av en eller annen grunn så er det mange som tror at dette energibehovet vil bli borte eller dekkes av grønn energi og således gjøre norsk petroleumsvirksomhet ulønnsom Det hjelper lite å ha strøm dersom resten av infrastrukturen ,f.eks energi til varme og matlagning er borte.

Du kan bruke fornybar energi til alt dette. Anten via straum eller direkte, som solvarme, geotermisk varme, ved, biogass osb.

 

Fordelen med å byrje med kraftverk, som du sjølv fokuserte på, er at konverteringa frå varme til straum har veldig dårleg verknadsgrad. Det same gljeld motorar som går på fossilt drivstoff. Det er der det er mest å spare.

 

Over halvparten av verdas oljeproduksjon går til bensin og diesel. Dersom den globale veksten i sal av elbilar held fram, fell botnen ut av oljemarknaden om 6-7 år. I 2015 utløyste eit overskot av olje på berre 2 millionar fat om dagen eit oljeprisfall vi knapt har sett maken til. Det er ingenting mot fallet vi kjem til å sjå om 6-7 år, fordi mange tiår med vekst i oljeforbruket snur til ein kraftig nedgang.

[Lars_123]

No pøsar vi ut milliardar på milliardar på sysselsettingstiltak i Barentshavet og på koreanske verft. Dette må berre ta slutt! Eg høyrde ein politikar prestere å kritisere MDG på radioen i dag, for at dei ville ha "subsidierte" arbeidsplassar innan fornybar energi i staden, utan å nemne med eit ord at regjeringa pøser ut so vanvittig mange milliardar på rein gambling i Barentshavet at det er heilt sjukt!

 

Og kva med alle milliardane i overskridingar som gjer stadig fleire prosjekt i Nordsjøen ulønsame? Staten betaler 90% av underskotet, som er rett oppunder 14 millliardar kroner i året. AP sitt svar på det? Jau, då aukar vi skattane for vanlege folk med 15 milliardar kroner, og let dei betale for at oljeselskapa ikkje har kontroll på budsjetta sine.

 

Oljefeberen her i landet har gått over i spelegalskap. Politikarane i dei største partia har mista medvitet fullstendig.

 

Hva er det du snakker om? Norge tjener over 150 milliarder kroner på oljebransjen hvert år. I tillegg til verdien av sysselsettingen. Eventuelle overskridelser blir fort betalt tilbake (selv om jeg er enig i at en burde ha bedre oppfølging av utgiftene).

Du bør lese deg opp på forskjellen på fradrag på utgifter (noe alle selskap får) og subsidier.

[Sturle S]

 

Oljefeberen her i landet har gått over i spelegalskap. Politikarane i dei største partia har mista medvitet fullstendig.

 

Hva er det du snakker om? Norge tjener over 150 milliarder kroner på oljebransjen hvert år. I tillegg til verdien av sysselsettingen.

Korleis har du rekna deg fram til dette talet? Er det nokon grunn til å tru at vi hadde tent mindre om vi til dømes hadde slutta å subsidiere leiting etter olje i Barntshavet med titals milliardar kroner i året?

 

Det er det eg meiner med spelegalskap. Vi pøser ut milliardar på å leite etter olje som kanskje kan produserast om 20 år. Kva er den oljen verd om 20 år, og kvifor er det norske skattebetalarar som skal ta den risikoen? I eit normalt fungerande land ville oljeselskapa teke risikoen, men i Noreg pøser vi på med milliardar i reine sysselsettingstiltak i oljeindustrien.

 

Eventuelle overskridelser blir fort betalt tilbake (selv om jeg er enig i at en burde ha bedre oppfølging av utgiftene).

Kor mange år tek det å betale attende overskridingane ved Yme? Eller Aasta Hansteen? (Hint: Overskridingane er so store at dei aldri kjem til å gå i null.)

 

Kvifor er det skattebetalarane som skal betale for at oljeselskapa ikkje kan lage eit realistisk budsjett? Overskridingane i for oljeutbyggingar dei siste 15 åra, har kosta skaettebetalarane nesten 14 milliardar kroner i året. AP vil dekkje det inn ved å auke skattane for vanlege folk med 15 milliardar kroner i året.

 

Du bør lese deg opp på forskjellen på fradrag på utgifter (noe alle selskap får) og subsidier.

Dei fleste selskapa på norsk sokkel får meir pengar frå staten enn dei betaler i skatt. Det er subsidiar, ikkje frådrag. Uansett kor mykje frådrag eg har på skatten, får eg ikkje att pengar utan å ha betalt noko inn. Det får oljeselskapa. På norsk sokkel er det 20 selskap som betaler skatt, og 39 selskap som får direkte subsidiar utan å betale skatt.

 

I tillegg har oljeselskapa ei lang rekkje gunstige skatte- og avskrivingsordningar, som gjer at dei betaler mindre skatt enn industrien på land. Vasskraftverk betaler mykje meir skatt for energien dei produserer enn det oljeselskapa gjer. I fjor utgjorde oljeskatten ca 4% av inntektene på statsbudsjettet, og det er svært lite for ein so stor del av økonomien.

[50SZBEQO]

 

Jeg snakker ikke om elektrisk kraft. Jeg snakker om energiforbruket generelt i verden. Svært mye av energien som Norge eksporterer i form av olje og gass blir brukt til prosess industri, stålverk o.l og ikke minst oppvarming av bygninger og vann. Av en eller annen grunn så er det mange som tror at dette energibehovet vil bli borte eller dekkes av grønn energi og således gjøre norsk petroleumsvirksomhet ulønnsom Det hjelper lite å ha strøm dersom resten av infrastrukturen ,f.eks energi til varme og matlagning er borte.

Du kan bruke fornybar energi til alt dette. Anten via straum eller direkte, som solvarme, geotermisk varme, ved, biogass osb.

 

Fordelen med å byrje med kraftverk, som du sjølv fokuserte på, er at konverteringa frå varme til straum har veldig dårleg verknadsgrad. Det same gljeld motorar som går på fossilt drivstoff. Det er der det er mest å spare.

 

Over halvparten av verdas oljeproduksjon går til bensin og diesel. Dersom den globale veksten i sal av elbilar held fram, fell botnen ut av oljemarknaden om 6-7 år. I 2015 utløyste eit overskot av olje på berre 2 millionar fat om dagen eit oljeprisfall vi knapt har sett maken til. Det er ingenting mot fallet vi kjem til å sjå om 6-7 år, fordi mange tiår med vekst i oljeforbruket snur til ein kraftig nedgang.

Jeg har ikke tallene foran meg men jeg antar at kanskje 80 % av det samlede diesel/bensin/tungolje forbruket går til tung trafikk/anleggstrafikk/skipsfart og jordbruk.Jeg vet det er forsøk som pågår idag med elektrisk drift, men jeg ser også at forholdet mellom batteri vekt/ nytte last vil gjøre det svært vanskelig å se for seg elektriske trailere og anleggsmaskiner. En Tesla trenger ett 800 kg batteri for å frakte 5 personer (400 kg) til Oslo. Hva vil da en trailer med 30 000 kg nyttelast kreve ?

Skipsfart og fly er også en sak for seg som andre har pekt på.

[RJohannesen]

 

No pøsar vi ut milliardar på milliardar på sysselsettingstiltak i Barentshavet og på koreanske verft. Dette må berre ta slutt! Eg høyrde ein politikar prestere å kritisere MDG på radioen i dag, for at dei ville ha "subsidierte" arbeidsplassar innan fornybar energi i staden, utan å nemne med eit ord at regjeringa pøser ut so vanvittig mange milliardar på rein gambling i Barentshavet at det er heilt sjukt!

 

Og kva med alle milliardane i overskridingar som gjer stadig fleire prosjekt i Nordsjøen ulønsame? Staten betaler 90% av underskotet, som er rett oppunder 14 millliardar kroner i året. AP sitt svar på det? Jau, då aukar vi skattane for vanlege folk med 15 milliardar kroner, og let dei betale for at oljeselskapa ikkje har kontroll på budsjetta sine.

 

Oljefeberen her i landet har gått over i spelegalskap. Politikarane i dei største partia har mista medvitet fullstendig.

Hva er det du snakker om? Norge tjener over 150 milliarder kroner på oljebransjen hvert år. I tillegg til verdien av sysselsettingen. Eventuelle overskridelser blir fort betalt tilbake (selv om jeg er enig i at en burde ha bedre oppfølging av utgiftene).

Du bør lese deg opp på forskjellen på fradrag på utgifter (noe alle selskap får) og subsidier.

 

Det er to forskjellige saker her. De feltene som allerede er bygget ut og produserer tjener vi penger på nå, og disse bør fortsette å gå til de ikke er lønnsomme mer. Kostnadene og miljøfotavtrykket med utbygging er uansett allerede tatt. Så  lenge de går med overskudd tjener de penger til oljeselskapet og Norge.

 

Men når det gjelder leting og utbygging er regnestykket annerledes. Her har oljeselskapene nå en avtale om at de kan trekke fra utgifter til leting og utbygging av nye felt på skatten. Tidligere snakket man om peak oil som et problem der verdens forbruk av olje kom til å passere produksjonen, altså at vi ikke klarte å produsere nok olje mer. Nå snakker vi om peak oil som når oljeforbruket begynner å falle.

 

Situasjonen er annerledes nå og både vi, staten og oljeselskapene vet at denne letingen neppe er lønnsom. Innen eventuelle funn er i produksjon er oljeprisen såpass lav at utgifter til leting og utbygging vil aldri bli betalt ned. Hadde oljeselskapene måttet betale letingen selv ville det stoppet opp. Men siden det i praksis er de dumme skattebetalerne som betaler regninga fortsetter de.

 

Jeg spiller ikke lotto fordi jeg vet det er et negativt veddemål jeg taper på i lengden, og det gir meg heller ikke noe spenning. Men det er klart, om jeg kunne trekke fra utgiftene til å spille lotto på skatten ville jeg lett spilt for 100 000 i året, da kunne staten dekket tapene og jeg tatt gevinstene. Selv om jeg måttet skatte av gevinstene så ville det likevel vært lønnsomt for meg.

[50SZBEQO]

 

 

Oljefeberen her i landet har gått over i spelegalskap. Politikarane i dei største partia har mista medvitet fullstendig.

 

Hva er det du snakker om? Norge tjener over 150 milliarder kroner på oljebransjen hvert år. I tillegg til verdien av sysselsettingen.

Korleis har du rekna deg fram til dette talet? Er det nokon grunn til å tru at vi hadde tent mindre om vi til dømes hadde slutta å subsidiere leiting etter olje i Barntshavet med titals milliardar kroner i året?

 

Det er det eg meiner med spelegalskap. Vi pøser ut milliardar på å leite etter olje som kanskje kan produserast om 20 år. Kva er den oljen verd om 20 år, og kvifor er det norske skattebetalarar som skal ta den risikoen? I eit normalt fungerande land ville oljeselskapa teke risikoen, men i Noreg pøser vi på med milliardar i reine sysselsettingstiltak i oljeindustrien.

 

Eventuelle overskridelser blir fort betalt tilbake (selv om jeg er enig i at en burde ha bedre oppfølging av utgiftene).

Kor mange år tek det å betale attende overskridingane ved Yme? Eller Aasta Hansteen? (Hint: Overskridingane er so store at dei aldri kjem til å gå i null.)

 

Kvifor er det skattebetalarane som skal betale for at oljeselskapa ikkje kan lage eit realistisk budsjett? Overskridingane i for oljeutbyggingar dei siste 15 åra, har kosta skaettebetalarane nesten 14 milliardar kroner i året. AP vil dekkje det inn ved å auke skattane for vanlege folk med 15 milliardar kroner i året.

 

Du bør lese deg opp på forskjellen på fradrag på utgifter (noe alle selskap får) og subsidier.

Dei fleste selskapa på norsk sokkel får meir pengar frå staten enn dei betaler i skatt. Det er subsidiar, ikkje frådrag. Uansett kor mykje frådrag eg har på skatten, får eg ikkje att pengar utan å ha betalt noko inn. Det får oljeselskapa. På norsk sokkel er det 20 selskap som betaler skatt, og 39 selskap som får direkte subsidiar utan å betale skatt.

 

I tillegg har oljeselskapa ei lang rekkje gunstige skatte- og avskrivingsordningar, som gjer at dei betaler mindre skatt enn industrien på land. Vasskraftverk betaler mykje meir skatt for energien dei produserer enn det oljeselskapa gjer. I fjor utgjorde oljeskatten ca 4% av inntektene på statsbudsjettet, og det er svært lite for ein so stor del av økonomien.

Du bør forstå hvordan verden er skrudd sammen før du blåser så høyt. Ett oljeselskap kan være alt fra ett ett kontor med 5 ansatte til en giant som Statoil med 20.000 + ansatte.En diskusjon bare basert på antall oljeselskaper er meningsløs uten å se på "kjøttvekta". Det største oljeselskapet på norsk sokkel når det gjelder eierskap er Petoro som er 100 % statseid. Det nest største er Statoil hvor staten eier ca 64%. Så staten er største investor, og største inntekts mottaker, som eier.Staten tar av sine inntekter for å betale sine andel av lete utgifter og utbyggings kostnadene der hvor de deltar. Staten har derfor svære forpliktelser for tiden og netto oljeinntekt blir derfor beskjeden.Deretter kommer skatteinntektene fra selskaper som tjener penger med ca 78% av overskuddet.

Når det gjelder overskridelser på prosjektene så er det jo beklagelig, men en skal huske at kun en liten del av de ekstra kostnadene tilfaller verftet i Fjerne Østen. Kostnadene påløper når en skal gjøre plattformen ferdig i Norge slik at det er norske selskaper som Aker og Aibel som har sopt inn penger på dise overskridelsene. Og flotel eiere og helikopter selskaper og catering ++++++.

[Sturle S]

 

Over halvparten av verdas oljeproduksjon går til bensin og diesel. Dersom den globale veksten i sal av elbilar held fram, fell botnen ut av oljemarknaden om 6-7 år. I 2015 utløyste eit overskot av olje på berre 2 millionar fat om dagen eit oljeprisfall vi knapt har sett maken til. Det er ingenting mot fallet vi kjem til å sjå om 6-7 år, fordi mange tiår med vekst i oljeforbruket snur til ein kraftig nedgang.

Jeg har ikke tallene foran meg men jeg antar at kanskje 80 % av det samlede diesel/bensin/tungolje forbruket går til tung trafikk/anleggstrafikk/skipsfart og jordbruk.

 

Då trur eg du skal finne fram dei tala, for det trur eg ingenting på. Tungolje er heller ikkje bensin eller diesel, og tungolje til skip utgjer ikkje ein spesielt stor del av verdas oljeforbruk. Mesteparten går til transport på land.

 

 

Jeg vet det er forsøk som pågår idag med elektrisk drift, men jeg ser også at forholdet mellom batteri vekt/ nytte last vil gjøre det svært vanskelig å se for seg elektriske trailere og anleggsmaskiner.

Den påstanden kom på feil tidspunkt.

https://www.tu.no/artikler/cummins-slar-tesla-pa-malstreken-lanserte-elektrisk-semitrailer/404768

Seinare denne månaden vil Tesla presentere sin elektriske trailer.

 

Anleggsmaskiner står for ein veldig liten del av forbruket, men elektriske anleggsmaskiner finst det òg mange av. TU har hatt artiklar om det òg. Somme er ladbare, andre går på straum frå nettet. Det fine med elektriske anleggmaskiner, er at dei kan regenerere veldig effektivt. Når gravemaskina senkar ein full grabb, genererer ho straum. Dermed vert energiforbruket mykje lågare enn med dieseldrift.

 

En Tesla trenger ett 800 kg batteri for å frakte 5 personer (400 kg) til Oslo.

Feil. Heile batteripakken i ein Tesla veg ca 600 kg, men det inkluderer innkapslinga som utgjer heile understellet og store delar av den strukturelle styrken til bilen. Dersom du fjernar batteret, må du leggje til minst eit par hundre kg i understell. I tillegg sparer Tesla inn vekt med mykje lettare motor, girkasse (enkel fast utveksling), clutch osb, so totalvekta til ein Tesla Model S er omlag den same som for ein like stor dieselbil.

 

 

Hva vil da en trailer med 30 000 kg nyttelast kreve ?

Eg tippar han hamnar ca same vekt som tilsvarande diesel-trailerar, eller kanskje itt over, men med eit heilt vanvittig dreiemoment og akselerasjon. Han kjem til å sprette over fjellovergangane.

 

 

Skipsfart og fly er også en sak for seg som andre har pekt på.

Ja, både elektriske fly og elektriske og autonome skip er på full fart frå prototypar og eksperimentstadiet til ferdige produkt. Etter nokre år med vellukka elektrisk drift på Lavik-Oppedal, er det no mange ferjestrekningar som skal elektrifiserast.

Endret 5. september 2017 av Sturle S

[uname -i]

 

Kor mange år tek det å betale attende overskridingane ved Yme? Eller Aasta Hansteen? (Hint: Overskridingane er so store at dei aldri kjem til å gå i null.)

 

 

Akkurat som Mongstad-raffineriet. På den tiden var oljeprisen under en tredjedel av hva den er nå. Sikkert noen som argumenterte for å legge ned oljeindustrien da også. Tror alle kan være glad for at det ikke skjedde.