Vil antidepressiva hjelpe?

[AnonymDiskusjon]

Fjerner det de jævlige følelsene? Hindrer det utvikling?

 

Anonymous poster hash: f670a...b24

[Dubious]

Kanskje

[misanthrope]

Det funker ikke for alle. For mange er bivirkningene verre enn å gå igjennom det man må igjennom for å komme ut på andre siden. For noen derimot så har de en hensikt. Men det blir helt klart skrevet ut alt for mye av dem.

[Uderzo]

Fjerner det de jævlige følelsene? Hindrer det utvikling?

 

Anonymous poster hash: f670a...b24

Det kommer veldig an på personen det gjelder og årsaken til de jævlige følelsene.

For noen så fører medisinene til at de blir emosjonelt avstumpet, de føler ingen ting. Det er heller ingen god følelse og kan bidra til at personen ikke blir bedre, men noen trenger en slik pause, mens andre har behov for å kunne føle på sine egne følelser for å kunne bearbeidere dem sammen med en psykolog f.eks.

Folk reagerer veldig ulikt på slike medisiner, det er derfor det er viktig med tett oppfølging. Det er der helsevesenet av og til feiler, feil medisin, feil dose, medisinering istedenfor terapi osv.

Et familiemedlem av meg hadde god nytte av antidepressiva, hun fikk et pusterom og fikk god oppfølging, så hun fikk bearbeidet saker og ting, og medisineringen var begrenset i varighet.

Endret 1. september 2017 av Uderzo

[Gjest Slettet+921324]

Gode svar over. Du kan også høre med legen din om hva slags forskningsresultater som ligger til grunn for at medisinen skal ha noen effekt, evt. legens profesjonelle oppfatning av medisinen. Hvis du forteller oss hva medisinen heter, kan vi kanskje lete opp noen resultater for deg. Det er lett å si at det er 50/50 sjanse for at den virker, men jeg mistenker at det kan være resultater som tilsier andre odds.

Det kan godt være at noen opplever psykofarmaka som "bremsende" for dem. Det kan også være at medisinen behøves for å opprettholde et godt funksjonsnivå, slik at man klarer å fortsette med å jage etter livets mange mål.
 

[AnonymDiskusjon]

Takk for de gode svarene! Får se hva jeg gjør...

 

Anonymous poster hash: f670a...b24

[AnonymDiskusjon]

Bare lurer på noe. Leser at ved depresjon så kan man få tanker/forestillinger som er for kritiske og nedvurderende mot en selv. Men hvordan vet man egentlig om det er slik, eller om man på en måte har kommer ned fra et forhøyet selvbilde? Sett at man ikke vet om man har depresjon, om det kanskje bare er naturlige følelser det man opplever. Sånn det skal være liksom?

 

Anonymous poster hash: f670a...b24

[Hellkid123]

Tok meg 10 minutter å få antidepressiva av legen. Ble mye verre av det. Men kjenner også andre som ble mye bedre. 

[Kalevala]

Bare lurer på noe. Leser at ved depresjon så kan man få tanker/forestillinger som er for kritiske og nedvurderende mot en selv. Men hvordan vet man egentlig om det er slik, eller om man på en måte har kommer ned fra et forhøyet selvbilde? Sett at man ikke vet om man har depresjon, om det kanskje bare er naturlige følelser det man opplever. Sånn det skal være liksom?

 

Anonymous poster hash: f670a...b24

 

Det er ikke så viktig om tankene er riktige eller ikke.  Det essensielle er om du klarer å fungere i hverdagen. På jobb, med familien, med venner.  

 

Klarer du å sove godt om natten, spise, stå opp om morgenen, gå på jobb/skole og gjøre det du skal der?  Da er du antakelig ikke så deprimert at du trenger hjelp. 

[AnonymDiskusjon]

Mange gode svar i tråden. Er ikke noe fasitsvar her. Det er relativt enkelt å få anti-depressiva, leger har jo 8 minutter med hver pasient og det er en quick fix å gi resept på cipralex. I mange tilfeller vil det være en feilvurdering. Forskningen viser at antidepressiva har størst virkning jo mer alvorlig depresjonen er. For dem med mild til moderat depresjon vil et placebo ha større effekt enn antidepressiva, sannsynligvis fordi bivirkningene av et reelt AD trekker ned og placebo vil kunne gi ønsket effekt i en mild depresjon. 

Personlig har jeg gradvis blitt mer deprimert denne høsten som følge av at jeg ødelagte et romantisk forhold. Til slutt gikk det så langt med det jeg velger å kalle panikkdepresjon med selvmordstanker, at jeg valgte å begynne med antidepressiva. Dette har faktisk etter bare et par dager hatt en effekt, jeg har fortsatt tankene men jeg har ikke samme panikken og føler en viss evne til å se det utenfra. Det er egentlig ikke normalt å føle effekt så fort, SSRI som er mest vanlig tar gjerne flere uker å bygge seg opp til klinisk effekt, men den typen jeg bruker (Wellbutrin, generisk: bupropion) virker raskere. Høyst sannsynlig også helt/delvis placebo, det spiller forsåvidt ingen rolle så lenge effekten er der. 

Jeg vil gjøre oppmerksom på at selv om SSRI er mest utprøvd så bruker den som sagt lang tid, og de er også mest kjent for å gi symptomer i form av seksuell dysfunksjon (feks varig impotens). Kan lese mer om det i denne tråden. Her blir det også anbefalt en del alternativer. Mange av disse er relativt lite toksisk, har få seponeringssymptomer og kort virketid. In short, få bivirkninger, ufarlig ved overdose og det er relativt simpelt å gå av dem, samt kort virketid. 

Nr 1 blir som alltid terapi. Men for noen vil medisin være nødvendig. Her tenker jeg depresjon som er så alvorlig at du ikke fungerer i hverdagen, som nevnt i posten over, eller ved selvmordsfare. Ved sistnevnte bør det være streng oppfølging. Mange medisiner vil kunne føre til økt selvmordsfare også (spesielt innledningsvis) fordi sentralnervesystemet påvirkes og enda ikke har balansert seg. 

Er ikke helsepersonell. Lykke til. 

Anonymous poster hash: c1c32...038

[AnonymDiskusjon]

for meg hjalp det en stund...

etterhvert så ble jeg nummen og helt følelsesløs, antidepressiva tar bort mye av dårlige tanker, men de tar og bort meste parten av de gode og.

hvis du heller vil være en apatisk robot enn deprimert så er det et godt valg...


men alle har forskjellig resultat.

Anonymous poster hash: 12e59...c30

[Skadeskutt90]

Jeg har gått på Cipralex, Wellbutrin (først Wellbutrin, så de to i kombinasjon, høy dose), Nardil (MAO-hemmer. Er tatt av markedet i Norge, men kan søkes om registreringsfritak og har vist effekt mot atypisk, alvorlig depresjon) og Fontex.

 

Av disse tror jeg Nardil har funket best, men har også gått på stemningsstabiliserende og antipsykotikum (for stabilisering av stemningsleie og søvn), så er vanskelig å si hva som var hva.

 

Uansett har ingenting hatt ønsket effekt. Jeg er ikke alvorlig deprimert slik som jeg var, men jeg har fortsatt regelmessige depressive symptomer som tar helt over, selvmordstanker og generelt har jeg hatt et dramatisk funksjonsfall.

 

Har gått i terapi ved siden av all medisineringen og dessuten vært innlagt veldig mye.

 

Man kan aldri vite hva som vil hjelpe og ikke. Må nesten prøve seg litt fram. Men medisiner bør aldri være monoterapi. Det skal være tilleggsbehandling sammen med samtaleterapi.

Endret 8. desember 2017 av *Hopsjenta*