Hvorfor er mobbing fortsatt et utbredt problem i norske skoler?

[FrihetensRegn]

Kom over denne saken og synes det er veldig trist at barn fortsatt blir mishandlet på denne måten. Hvorfor har man ikke strengere regler for de som mobber andre? Hvorfor blir de ikke straffet med lavere ordenskarakter, utvisning av skolen eller tvangsbytte av skole? Må det absolutt skje noe fysisk før ting blir gjort? En skole er en plass der man skal lære samtidig som man føler seg trygg og inkludert, ikke plaget og utestengt. Mange barn og ungdommer ønsker bare å få være i fred, men selv ikke det får de lov til.

[BadCat]

Folk som mobbes er stort sett de med dårlige sosiale ferdigheter.

 

Trivelige og omgjengelige folk blir ikke mobbet.

 

Du kan flytte en som blir mobbet 100 mil og han har fremdeles dårlige sosiale ferdigheter. Etter timer eller dager vil han tre inn i samme sosiale rolle i det nye miljøet.

 

Løsninga er å styrke sosiale ferdigheter hos mennesker som føler seg mobbet eller etablere strategier for sosial omgang. Det hjelper lite å klage på folk som mobber for å skape distanse fra plagsomme, lite sosialt begavede folk de ikke ønsker å omgås.

Endret 31. august 2017 av BadCat

[Gjest Slettet-376f9]

Ta med foreldrene i samme slengen. Sosiale ferdigheter går ofte i arv.

[FrihetensRegn]

Folk som mobbes er stort sett de med dårlige sosiale ferdigheter.

 

Trivelige og omgjengelige folk blir ikke mobbet.

 

Du kan flytte en som blir mobbet 100 mil og han har fremdeles dårlige sosiale ferdigheter. Etter timer eller dager vil han tre inn i samme sosiale rolle i det nye miljøet.

 

Løsninga er å styrke sosiale ferdigheter hos mennesker som føler seg mobbet eller etablere strategier for sosial omgang. Det hjelper lite å klage på folk som mobber for å skape distanse fra plagsomme, lite sosialt begavede folk de ikke ønsker å omgås.

 

Bare fordi man har dårlige sosiale ferdigheter så betyr ikke det at man er et legitimt mål for "alle" andre. På min ungdomsskole var det bare et par enkelte "gjenger" som gikk rundt og mobbet folk, de aller fleste greide å oppføre seg. Derimot var det få som brydde seg om andres problem. Ikke engang lærerne brydde seg og psykopatene fikk dermed drive på i flere år.

 

Og heller ikke alle mobbeofre er utskudd med dårlige sosiale ferdigheter, jeg kjente til en jente som var smellvakker og ble plaget av de andre jentene fordi de var sjalu på henne. En gutt ble plaget fordi han var helt eksepsjonell god i all sport, men sluttet å være aktiv fordi andre mobbet han vekk. Alle kan altså bli valgt ut som et mål for psykopatene, de eneste som greier seg er de som tar tak i problemet med en gang på egenhånd. Noe som ofte involverer å få en dag alene med lederen av mobbegjengen, som ofte er veldig feig alene, og gjøre opp der og da.

 

 

Ta med foreldrene i samme slengen. Sosiale ferdigheter går ofte i arv.

 

Jepp, har inntrykk av at de foreldrene som mener deres egne barn umulig kan gjøre noe galt er de som gjerne oppfostrer mobbere. 

Endret 31. august 2017 av FrihetensRegn

[BadCat]

Han mente vel det omvendte, at de som mobbes ikke har lært noe av foreldrene fordi de ikke hadde noe å komme med.

 

Hva skal de som mobber gjøre i stedet, høre med ledelsen om de kan bytte vedkommende med en med sosiale ferdigheter?

Endret 31. august 2017 av BadCat

[The Avatar]

Ei stor utfordring er dette med å luke ut mobberane, utan å også straffe meir uskyldig oppførsel.

 

Mobbing kan foregå på så mange forskjellige måtar, med einaste likhetstegnet at mobbeofferet kjenner seg dårleg behandla. Og dermed er det også vanskelig å både sette fingeren på, og å forby.

 

Som du sjølv nevner så kjenner enkelte seg mobba fordi dei ikkje får være i fred, og andre kan kjenne seg mobba fordi dei får være i fred og derfor ikkje får være med i fellesskapet.

Det er ikkje slik at kun det eine, eller kun det andre er mobbing.

[Taurean]

Fordi vi ikke lærer noe som helst om psykologi eller hvordan menneskesinnet fungérer på et fundamentált nivå i skolen. Det er viktigere å lære å pugge brøk, algébra, pluskvamperfektum, norske diktere opp igjennom, skrive endeløse stiler, og løpe 60-meteren på under 10 sekunder, enn å lære et fnugg om hvordan vi kan møte hverandre best mulig og med respekt. Forstå oss selv på et fundamentált nivå. Det er sånn staten holder oss nede. "Det er bare sunt med litt knuffing og mobbing, da lærer de ikke å tenk objektivt." Folk som slåss seg imellom er lettere å styre enn et folk som er intelligent og unisont.

 

Det er egentlig et massivt ansvarssvik fra statens side. "Fritt marked", "den sterkestes rett". Så lenge man tjener penger og klarer å overleve, så driter vi i alt som heter etikk. Trist.

 

Stort sett er all mental helse gjort på frivillig basis. Dét beviser bare i hvilken rekke etikken kommer i samfunnet.

 

Håper noen partier tar opp det her som tema i de nærmeste årene. Har lyst til å delta i ett eller annet parti for å slåss for disse temaene selv, men regner med at det er litt vanskeligere enn man tror. Man bør vel også tross alt ha en viss form for høyere utdannelse innen politikk. Så det er bare å glemme.

Endret 31. august 2017 av Taurean

[FrihetensRegn]

Han mente vel det omvendte at de som mobbes ikke har lært noe av foreldrene fordi de ikke hadde noe å komme med.

 

Hva skal de som mobber gjøre i stedet, høre med ledelsen om de kan bytte vedkommende med en med sosiale ferdigheter?

 

Du har en merkelig holdning. Er draps og voldtektsofre skyld i egne omstendigheter fordi de hadde dårlige selforsvarsevner på samme måten som mobbeofre er skyld i egne problemer fordi de har dårlige sosiale ferdigheter (som ofte er resultat av at de har blitt mobbet)? Mobbere er et samfunnsproblem og må lukes ut og fjernes. De trenger hjelp fordi en mobber gjerne ikke har lært de helt elementære egenskaper som man lærer i barnehagen: respekt, høflighet, være hjelpsom og samarbeidende.

Endret 31. august 2017 av FrihetensRegn

[BadCat]

Mobbere er ikke et samfunnsproblem. Selv de "snilleste i klassen" vil iverksette mobbing for å få avstand til folk uten sosiale antenner.

 

Den mildeste mobbingen er kommentarer (påminnelser) hvis vedkommende kommer for nær. Den grove mobbingen er urinering, fysiske overfall og ødelegging av eiendeler.

Endret 31. august 2017 av BadCat

[Tan28]

Fordi vi ikke lærer noe som helst om psykologi eller hvordan menneskesinnet fungérer på et fundamentált nivå i skolen. Det er viktigere å lære å pugge brøk, algébra, pluskvamperfektum, norske diktere opp igjennom, skrive endeløse stiler, og løpe 60-meteren på under 10 sekunder, enn å lære et fnugg om hvordan vi kan møte hverandre best mulig og med respekt. Forstå oss selv på et fundamentált nivå. 

 

 

Dersom du virkelig tror at sosial interaksjon ikke er et fokusområde i det norske skoleverket, inkludert barnehagen, tar du grundig feil. 

Dessuten - Respekt er noe en gjør seg fortjent til, ikke noe en kan eller bør forvente. 

 

Til TS: Mobbing skjer fordi mennesker. Så enkelt, så brutalt. 

Endret 31. august 2017 av Tan28

[BadCat]

Enkelte folk passer rett og slett ikke inn. Overfall og annet dekkes av loven så den delen er det ikke vits å blande inn i mobbing.

 

Folk må tåle ei tilbakemelding hvis de kommer inn i omgivelsene til noen. Hvis tilbakemeldinga er negativt ladde kommentarer så er det lett å forstå at de andre ikke satte pris på sosial omgang med vedkommende.

 

Å skylde på mobberne er det samme som å si at når en fyr på 40 år som aldri har pult og heller ikke kommer til å få oppleve det i løpet av livet, grunnet hans lave sosiale ferdigheter, så er problemet  kvinnene som ikke vil gå til sengs med vedkommende og ikke vedkommendes ferdigheter og omgjengelighet.

Endret 31. august 2017 av BadCat

[FrihetensRegn]

Jeg vil påstå at den groveste og mest alvorlige mobbingen er psykisk, altså kalleord, sjikanerende tilrop, utestenging, falsk ryktespredning etc. Det trenger ikke være en enkelt grunn til at noen mobber, ofte gjør man det fordi man har psykopatiske trekk eller har trang til å plage andre for å få seg selv til å føle seg bedre.

[binko]

Fordi vi ikke lærer noe som helst om psykologi eller hvordan menneskesinnet fungérer på et fundamentált nivå i skolen. Det er viktigere å lære å pugge brøk, algébra, pluskvamperfektum, norske diktere opp igjennom, skrive endeløse stiler, og løpe 60-meteren på under 10 sekunder, enn å lære et fnugg om hvordan vi kan møte hverandre best mulig og med respekt. Forstå oss selv på et fundamentált nivå. Det er sånn staten holder oss nede. "Det er bare sunt med litt knuffing og mobbing, da lærer de ikke å tenk objektivt." Folk som slåss seg imellom er lettere å styre enn et folk som er intelligent og unisont.

 

Det er egentlig et massivt ansvarssvik fra statens side. "Fritt marked", "den sterkestes rett". Så lenge man tjener penger og klarer å overleve, så driter vi i alt som heter etikk. Trist.

 

Stort sett er all mental helse gjort på frivillig basis. Dét beviser bare i hvilken rekke etikken kommer i samfunnet.

 

Håper noen partier tar opp det her som tema i de nærmeste årene. Har lyst til å delta i ett eller annet parti for å slåss for disse temaene selv, men regner med at det er litt vanskeligere enn man tror. Man bør vel også tross alt ha en viss form for høyere utdannelse innen politikk. Så det er bare å glemme.

Dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Det blir for dumt å kritisere den 'onde staten' for å holde oss nede når du ikke aner hvordan den fungerer.

 

Stort fokus på samarbeid, sosialt samspill og psykososialt miljø rundt om på skoler i hele landet. Psykisk helse blir mindre og mindre tabubelagt, og vi har en hel haug med svært kompetente og engasjerte lærere som daglig arbeider aktivt for å forhindre mobbing.

 

Den store utfordringen er at vi nå er i krysningspunktet mellom privatliv og ikke-privatliv. Kidsa har mobiltelefonen med seg overalt og er tilgjengelige døgnet rundt. Vi sliter med å nå frem med et anti-mobbebudskap uten å bli en kontrollerende politistat. I utgangspunktet kan det argumenteres for at barn ikke er modne nok til å ha muligheten til å kommunisere med hverandre uten voksenregulering (ville du hatt barnebursdag uten en voksen tilstede?), men det kommer så fort inn i en gråsone at vi inntil videre har holdt oss unna. Har de like stor rett til privatliv som voksne? Eller omvendt: bør ikke barn ha rett til å ha noe for seg selv? (Hvis ja, hvordan forhindrer vi digital mobbing?)

 

Det hjelper heller ikke at mobbing er en subjektiv opplevelse, og ikke er noe som kan kvantifiseres eller settes innenfor klare rammer. Disse ekstremeksemplene, de som er oppe i media, de lager stort oppstyr fordi det er så gnistrende klart at det er mobbing som foregår. Disse er ofte ikke de mest utfordrende sakene som klasseleder å ta tak i - det er de tusenvis av andre som er i 'grenseland' hvor offeret er usikker på om han eller hun er mobbet 'nok' til å søke hjelp.

Endret 31. august 2017 av binko

[Vox_populi]

Folk som ertes, ertes fordi de lar seg erte. Man prøver hele tida å finne noe som kan såre andre, og får en napp, strømmer de andre til, og vi har en mob. Mobbing er jo erting utført av en flokk, og er et alment fenomen som en finner i alle aldersgrupper, men av en eller annen grunn er det mest tale om mobbing av barn. Hemmeligheten er å ikke la seg merke av det, men svare med samme mynt. 
Det nevnes sosiale ferdigheter (hva nå det måtte være for noe rart. Å være god på kjeften og gå til motangrep, muligens? Men det er lettere sagt enn gjort. Trening trengs, i hvert fall)

[BadCat]

Jeg vil påstå at den groveste og mest alvorlige mobbingen er psykisk, altså kalleord, sjikanerende tilrop, utestenging, falsk ryktespredning etc. Det trenger ikke være en enkelt grunn til at noen mobber, ofte gjør man det fordi man har psykopatiske trekk eller har trang til å plage andre for å få seg selv til å føle seg bedre.

 

Synser du eller har du opplevd det selv?

 

Har du opplevd hver dag å bli fysisk overfalt på vei til skolen, i friminuttet, etter skolen, på fritida, jult opp eller urinert på i garderobene?

Endret 31. august 2017 av BadCat

[FrihetensRegn]

Nei, men jeg har opplevd å se andre gå igjennom det. Og jeg var en av de som ikke brydde meg og ikke sa ifra. Noe jeg angrer på.

[Emancipate]

Folk som mobbes er stort sett de med dårlige sosiale ferdigheter.

 

Trivelige og omgjengelige folk blir ikke mobbet.

 

Du kan flytte en som blir mobbet 100 mil og han har fremdeles dårlige sosiale ferdigheter. Etter timer eller dager vil han tre inn i samme sosiale rolle i det nye miljøet.

 

Løsninga er å styrke sosiale ferdigheter hos mennesker som føler seg mobbet eller etablere strategier for sosial omgang. Det hjelper lite å klage på folk som mobber for å skape distanse fra plagsomme, lite sosialt begavede folk de ikke ønsker å omgås.

Her tror jeg du forveksler at en person blir mobbet med at ingen vil være venn med personen. Den siste setningen din minner meg om uttrykket "karate for defence only". At folk vil velge sine egne bestevenner er ikke det samme som mobbing - selv om det fører til at noen blir stående alene. Mobbing blir når folk plager fordi de får et kick av å se offeret krympe seg. At man går fra defence til offence.

 

Sitat fra artikkelen:

– Eg hadde slutta å gå på skulen, men likevel kom dei heim til meg og plaga meg.

Dette er essensen i mobbing, at det ikke er mulig å unngå den ved å tilpasse seg.

 

Mobbing er ikke det samme som kritikk, selv om enkelte som mottar kritikk opplever det som mobbing. Det ligger i mobbing at intensjonen er å plage, ikke å korrigere atferd. En annen ting som ligger i mobbing, er at den gjøres for at mobberen skal holde på sine venner - ikke for å støte offeret fra seg.

 

Det var en som flyttet til vår barneskole fordi han hadde blitt mobbet på en annen skole, sånn jeg forsto det. Han var en ganske normal gutt med helt normale sosiale ferdigheter. Trivelig og omgjengelig. Han ble ikke mobbet i min klasse. Så vidt jeg vet ble han heller ikke mobbet på ungdomsskolen. Problemet var rett og slett mobberne, som ble igjen.

 

Og mener du at det er greit å plage folk, bare fordi de har dårlige sosiale ferdigheter? Hva blir det neste? Kjøre på folk fordi de har en gammel bil?

 

Hva skal de som mobber gjøre i stedet, høre med ledelsen om de kan bytte vedkommende med en med sosiale ferdigheter?

En person med gode sosiale ferdigheter klarer å omgås alle mennesker - også mennesker med dårlige sosiale ferdigheter. Dette er selve definisjonen på gode sosiale ferdigheter. Løsningen er å øke mobbernes sosiale og emosjonelle ferdigheter. Og gi dem noe annet å holde på med.

 

Overfall og annet dekkes av loven så den delen er det ikke vits å blande inn i mobbing.

Mobbing dekkes også av loven. Og hvis loven er din definisjon av moral, må du skaffe deg en ryggrad.

[BadCat]

Mobbing er en form for sosialisering. 

 

"Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier, gjennom innlemming i sine respektive sosiale roller og samhandling med andre individer."

 

Uten sosiale ferdigheter kan man ikke regne med å lykkes sosialt på lik linje med at man ikke kan regne med å lykkes i andre felt uten relevante ferdigheter.

Endret 1. september 2017 av BadCat

[Taurean]

 

Fordi vi ikke lærer noe som helst om psykologi eller hvordan menneskesinnet fungérer på et fundamentált nivå i skolen. Det er viktigere å lære å pugge brøk, algébra, pluskvamperfektum, norske diktere opp igjennom, skrive endeløse stiler, og løpe 60-meteren på under 10 sekunder, enn å lære et fnugg om hvordan vi kan møte hverandre best mulig og med respekt. Forstå oss selv på et fundamentált nivå. 

 

 

Dersom du virkelig tror at sosial interaksjon ikke er et fokusområde i det norske skoleverket, inkludert barnehagen, tar du grundig feil. 

Dessuten - Respekt er noe en gjør seg fortjent til, ikke noe en kan eller bør forvente. 

 

Til TS: Mobbing skjer fordi mennesker. Så enkelt, så brutalt. 

 

Ikke sosial interaksjon. Lærdom om psykologi. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvordan miljøet påvirker oss, og hvordan vi kan styre våre liv ved å jobbe med en livsplan, skrive ned tankene, holde oversikt over hvem som influérer oss, og ikke minst hvem vi vil velge å la influére oss. Hvem autoritétene er, hvem vi kan ta kontakt med når vi opplever mobbing. Hersketeknikker burde bli opplyst om, hvordan å møte mobbere. Vi lærer absolutt ingenting om dette her. Og siden vi ikke lærer noe i skolen, så går dette i arv fra foreldre til barn, og nettopp derfor blir det aldri ende på det!

 

Psykologi og økonomi må inn som fag i barne- og ungdomsskolene. Da blir det stort sett slutt på mobbing.

 

 

 

Fordi vi ikke lærer noe som helst om psykologi eller hvordan menneskesinnet fungérer på et fundamentált nivå i skolen. Det er viktigere å lære å pugge brøk, algébra, pluskvamperfektum, norske diktere opp igjennom, skrive endeløse stiler, og løpe 60-meteren på under 10 sekunder, enn å lære et fnugg om hvordan vi kan møte hverandre best mulig og med respekt. Forstå oss selv på et fundamentált nivå. Det er sånn staten holder oss nede. "Det er bare sunt med litt knuffing og mobbing, da lærer de ikke å tenk objektivt." Folk som slåss seg imellom er lettere å styre enn et folk som er intelligent og unisont.

 

Det er egentlig et massivt ansvarssvik fra statens side. "Fritt marked", "den sterkestes rett". Så lenge man tjener penger og klarer å overleve, så driter vi i alt som heter etikk. Trist.

 

Stort sett er all mental helse gjort på frivillig basis. Dét beviser bare i hvilken rekke etikken kommer i samfunnet.

 

Håper noen partier tar opp det her som tema i de nærmeste årene. Har lyst til å delta i ett eller annet parti for å slåss for disse temaene selv, men regner med at det er litt vanskeligere enn man tror. Man bør vel også tross alt ha en viss form for høyere utdannelse innen politikk. Så det er bare å glemme.

Dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Det blir for dumt å kritisere den 'onde staten' for å holde oss nede når du ikke aner hvordan den fungerer.

 

Stort fokus på samarbeid, sosialt samspill og psykososialt miljø rundt om på skoler i hele landet. Psykisk helse blir mindre og mindre tabubelagt, og vi har en hel haug med svært kompetente og engasjerte lærere som daglig arbeider aktivt for å forhindre mobbing.

 

Den store utfordringen er at vi nå er i krysningspunktet mellom privatliv og ikke-privatliv. Kidsa har mobiltelefonen med seg overalt og er tilgjengelige døgnet rundt. Vi sliter med å nå frem med et anti-mobbebudskap uten å bli en kontrollerende politistat. I utgangspunktet kan det argumenteres for at barn ikke er modne nok til å ha muligheten til å kommunisere med hverandre uten voksenregulering (ville du hatt barnebursdag uten en voksen tilstede?), men det kommer så fort inn i en gråsone at vi inntil videre har holdt oss unna. Har de like stor rett til privatliv som voksne? Eller omvendt: bør ikke barn ha rett til å ha noe for seg selv? (Hvis ja, hvordan forhindrer vi digital mobbing?)

 

Det hjelper heller ikke at mobbing er en subjektiv opplevelse, og ikke er noe som kan kvantifiseres eller settes innenfor klare rammer. Disse ekstremeksemplene, de som er oppe i media, de lager stort oppstyr fordi det er så gnistrende klart at det er mobbing som foregår. Disse er ofte ikke de mest utfordrende sakene som klasseleder å ta tak i - det er de tusenvis av andre som er i 'grenseland' hvor offeret er usikker på om han eller hun er mobbet 'nok' til å søke hjelp.

 

Lærere skal -LÆRE- bort faget sitt, de skal ikke være psykologer! Det skal være egne psykologer som jobber med det her, og aller helst bør elever lære psykologi selv. Det er jo en vitenskap på linje med språk, matematikk og alt mulig annet. Noe så nyttig som psykologi har ALLE godt av å lære av, om ikke bare for sin egen personlige del!

 

Krysningspunkt mellom privat og jobb/skole?? Dét er perifért, som med alt annet! En grunnleggende respekt for andre mennesker, og forståelse for psykologi/hvordan menneskesinnet fungérer, ligger som fundament og kjerneverdier hos -alle- mennesker. Jo bedre vi alle forstår disse emnene, jo mér respekt og bedre "flyt" vil vi kunne skape i samfunnet. Mobbere vil lære verktøy så de kan forstå sine underbevisste problemer og endre sin egen holdning, og mobbeofre vil lære å få selvtillit så de kan utvikle strategier for å håndtére mobberne.

 

Ja, akkurat de siste avsnittet ditt er absolutt nok en grunn til å få psykologi inn som fag. Forstå denne gråsonen enda bedre! Da kan man se mobbeholdninger på lenger avstand, og også gjøre seg tydeligere forstått!

 

Vi skal bare sitte og bli flinke slaver for de rike, og staten. Vi skal tvinges til ha gym sammen, men vi skal -ikke- lære hvordan vår egen psyke fungérer. Økonomi burde også være fag. Dét ville også fjernet mye dritt. De spisseste albuene kommer frem der det er penger! Etikk glemmes så fort penger kommer inn i bildet. Man husker de "tøffe gutta" som spilte poker, de eide ikke hensyn, tok penga fra sine beste venner, og etterpå var de "bestevenner" igjen. Rén manipulasjon.

 

Vi holdes på neandertalernivå, og de som skriker høyest, får mest. Vi har på mange måter ikke kommet så mye lenger enn fra steinalderen, hva etikk og psykologi angår. Det er fremdeles den sterkestes rett - ikke den som har mest empati og best lederskapsevner.

[Taurean]

Jeg mener også at den beste formen for svar mot mobbing, er å ta avstand, å distansére seg. Først melde fra til alle autoritéter, lærere, rektor, foreldre. Hvis det ikke skjer endring, slutt å møt opp på skolen, eller der det gjelder. Da viser man handling. Man kan ikke tvinge barn til å gå på skolen. Dette er problemet: Vi vet ikke om våre krav når vi er så små, og ofte føler man seg tvunget mellom autoritéters og mobberes maktutøvelse. Det beste er å ta avstand fra mobbere, da viser man via sin holdning at de ikke fortjéner éns oppmerksomhet. Dét har fungert svært ofte for meg.

 

Hvis alle mobbeofre hadde distansért seg, så hadde jo autoritétene -vært nødt- til å gjøre noe. Plutselig sitter bare mobberne igjen i klassen, fordi ingen gidder å møte opp når det blir bare tull og bøll hele tiden. Så hvis det da finnes et snev av intelligent lederskap i skolevesenet, så tar de tak i problemet.

Endret 1. september 2017 av Taurean