AnonymDiskusjon Skrevet 10. september 2017 Forfatter Del Skrevet 10. september 2017 Svaret på det er vel et definitift "tja." Jeg fikk napp der og da, før jeg ble opptatt med å "fikse ting," med påfølgende mangel på framgang. Etter hvert klarte jeg tydeligvis å knekke koden som gjorde meg attraktiv, siden en haug med damer plutselig begynte å vise interesse. Uheldigvis hadde jeg ikke fått fikset den råtne selvtilliten min når det gjalt å ta ting videre fra vennskaplig flørting, så jeg brente med stor sannsynlighet et tresifret antall sjanser fordi jeg hadde en liten stemme i hodet mitt som fortalte meg at de egentlig ikke var interessert i noe annet enn noen å skravle med for kvelden. Det er noe jeg fremdeles har trøbbel med, så sannsynligheten for at jeg får meg noe en tredje gang før jeg dauer er pr i dag ganske liten. Får holde seg til den man har da... men man begynner vel å krangle og/eller mislike hverandre. Anonymous poster hash: a6b3d...57d Lenke til kommentar
nacario Skrevet 1. oktober 2017 Del Skrevet 1. oktober 2017 24, vel sent, men har aldri vært en festkar Heldigvis ble det med en jeg følte meg trygg med ettersom jeg kom vldig raskt de første gangene, en slags psykisk greie, ganske sprøtt. Men det gikk seg til slik som med det meste her i livet Lenke til kommentar
SuperstarFox93 Skrevet 6. oktober 2017 Del Skrevet 6. oktober 2017 12, følte meg egentlig klar den gang Lenke til kommentar
XtaZ Skrevet 6. oktober 2017 Del Skrevet 6. oktober 2017 Var 21 eller 22 selv og mye av grunnen var fordi jeg er demiseksuell og det var først da jeg fant noen jeg følte noe for. Prøvde ett par one night stands årene før det men det fungerte ikke for meg overhodet. Det "verste" med å være jomfru i den alderen var egentlig bare de irriterende kommentarene fra kompiser som "haha, du er fortsatt jomfru du ja!" som gikk på repeat, men sånn utenom det så brydde jeg meg lite både før og etter. Skal sies at den kompisen som kommenterte og koste seg mest over at jeg var jomfru mistet jomfrudommen sin til kusina si så det var jo ett morsomt tema å dra opp når han ble for kjepphøy Lenke til kommentar
Skurupu Skrevet 9. oktober 2017 Del Skrevet 9. oktober 2017 Jeg var 22 eller 23, husker ikke helt. Jeg følte aldri på noe seksuelt press fra samfunnet eller de rundt meg. Ikke plaget det meg noe å være jomfru heller. Det var rett og slett noe jeg ikke brukte noe energi på å tenke over. Jeg var veldig tilfreds med meg selv og hånda mi, og hadde egentlig ikke bruk for noe mer enn det. Jeg følte heller ikke på noen "lettelse" etter at jeg "mistet" jomfrudommen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg