En venn stjal mye fra jobben på ungdomsskole/VGS, angrer

[ChiaroScuro]

 

Du kan være heldig og få en betinget straff.

Hvorfor i all verden skulle man frivillig ta en straff for noe man allerede har "kommet unna med"? Spesielt etter 12 år?

 

Når du kan stille et slikt spørsmål, så er det umulig for et lovlydig menneske å svare.

[Comma Chameleon]

Når du kan stille et slikt spørsmål, så er det umulig for et lovlydig menneske å svare.

Et slikt svar som det der oser hersketeknikk og tilfører lite. Se mitt forrige innlegg så ser du litt mer forklaringer på hvorfor jeg kan stille et slikt spørsmål.

 

Spørsmål er til for å stilles. At jeg stiller stiller et slikt spørsmål sier ikke noe om meg og min lovlydighet. 

[Taurean]

 

Av psykologiske årsaker. Det er en konstant last for psyken å vite at man har forulempet andre. Å gjøre noe med denne lasten kan bety veldig mye for den det gjelder.

Løsningen ved å donere bort til veldedighet vil gjøre det samme, uten å ta en unødvendig straff.

 

Straff er for å forebygge kriminalitet ved å være avskrekkende, for å gi en konsekvens av handlingene og for å rehabilitere de som har gjort det til at de blir lovlydige.

 

I dette eksempelet kan det se ut til at "vennen" har lært sitt og er blitt en ordentlig person som ikke gjør slikt lengre. På den måten er straffen unødvendig.

 

Det kan hende at jobben har fått pengene tilbake på forsikring feks så det er ikke sikkert de trenger pengene tilbake.

 

"Løsningen ved å...": Det blir ikke det samme, for du løser ikke opp traumen på den riktige måten ved å be den rettmessige eieren om unnskyldning, for å få æresfølelsen tilbake dit den skal. Dette må gjøres presist og riktig, ellers har det ingen effekt. Det finnes ingen gullbillett. Blir som å male over en vegg med fuktproblemer.

 

"Straff er for å...": Dét er greit nok, man kan på en måte gjøre opp for mye på den måten psykologisk, men den originale traumen er fremdéles der. Det er den ugjerningen som er årsaken til alle disse "gode" handlingene. Og den originale lasten vil alltid være der. Man vil kanskje konstant ha en trang til å måtte "gjøre opp for seg". Det er denne lasten jeg snakker om. De fleste av oss har små laster vi underbevisst lar styre livene våre, og å rydde opp i disse virker på samme måte som å fjerne virus fra en pc. Det kan være verdt like mye som mange årslønner for noen.

 

Hvordan samfunnet legger opp straffenivåer- og metoder, er jo svært komplekst. Så jeg er litt enig med deg også. Man tar en risiko ved å anmelde seg selv. Man kan bli dømt hardere enn dét den faktiske "medianen" for straffen er, bare fordi noen maktsyke dommere skal sette et eksempel. Eller man kan få formildet straff pga førstegangsforséelse.

 

Men psykologisk, så endrer ingenting seg før man faktisk tar kontakt med personen man vét det gikk utover og gjør opp på en måte begge blir enige om. Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser (ingen betaling i natura eller noe annet tull). Da burde man anmelde seg selv i stedet for (med mindre dette blir avtalen i første omgang, da).

Endret 6. september 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Han ønsker å kvitte seg med klokkene (som forøvrig har en samlet verdi på rundt 65k). Hvordan kan han kvitte seg med dem slik at de aldri kan spores tilbake til han? Vaske bort fingeravtrykk og grave ned i skogen? Kaste i metallgjenvinning?

 

Anonymous poster hash: 91b88...327

[Gjest medlem-329093]

Hehehhehe....

 

65 000... herlighet, det blir et par år i fengsel ja...

[Christian Thork]

Jeg tar gjerne en klokke eller to!

 

Kan lasse de av for deg uten problem.

[The Avatar]

Han ønsker å kvitte seg med klokkene (som forøvrig har en samlet verdi på rundt 65k). Hvordan kan han kvitte seg med dem slik at de aldri kan spores tilbake til han? Vaske bort fingeravtrykk og grave ned i skogen? Kaste i metallgjenvinning?

 

Anonymous poster hash: 91b88...327

Om han ikkje har rulleblad, så har heller ikkje politiet fingeravtrykka tilgjengelig.

 

Å kvitte seg med dei er ikkje noke problem. Utfordringa ligg i kva han vil gjere. Vil han berre at klokkene skal forsvinne, eller ønsker han å selge dei for å få ein profitt?

 

 

Angående dette med at straff skal rehabilitere så er det berre ein del av det store bildet. Ein anna viktig del er å på best mulig måte rette opp i forholdet slik at ingen har tjent eller tapt på handlinga.

Eit tap på klokker for 65k kan ha fått store ringvirkningar for butikkeigaren. Ikkje berre det direkte økonomiske tapet, men butikken kan også ha fått økonomiske problem og kanskje også gått konkurs på grunn av tjuveriet av ein ansatt.

[Minus]

Jeg ville levert de tilbake til eier.

[BIGG]

Angående dette med at straff skal rehabilitere så er det berre ein del av det store bildet. Ein anna viktig del er å på best mulig måte rette opp i forholdet slik at ingen har tjent eller tapt på handlinga.

Eit tap på klokker for 65k kan ha fått store ringvirkningar for butikkeigaren. Ikkje berre det direkte økonomiske tapet, men butikken kan også ha fått økonomiske problem og kanskje også gått konkurs på grunn av tjuveriet av ein ansatt.

 

Hvis du hadde lest åpningsinnlegget ville du sett at dette skjedde for 12 år siden. Dermed er ingenting av det du skriver relevant.

[The Avatar]

 

Angående dette med at straff skal rehabilitere så er det berre ein del av det store bildet. Ein anna viktig del er å på best mulig måte rette opp i forholdet slik at ingen har tjent eller tapt på handlinga.Eit tap på klokker for 65k kan ha fått store ringvirkningar for butikkeigaren. Ikkje berre det direkte økonomiske tapet, men butikken kan også ha fått økonomiske problem og kanskje også gått konkurs på grunn av tjuveriet av ein ansatt.

Hvis du hadde lest åpningsinnlegget ville du sett at dette skjedde for 12 år siden. Dermed er ingenting av det du skriver relevant.

Om det sitter ein tidlegare klokkeselgar som mista både huset og butikken fordi tjuveriet førte til eit uoverkommeleg økonomisk tap, så er det i høgste grad aktuelt.

 

Om ein kun ser på økonomien så har kompisen skaffa seg verdiar på ein annas bekostning, og 65k for 12 år sidan er verdt mykje meir enn 65k i dag. Nærmare bestemt ca 82k i dagens verdi. I tillegg kjem rentene i 12 år på dette beløpet som butikkeigaren også har blitt fråstjålet.

[Taurean]

Han ønsker å kvitte seg med klokkene (som forøvrig har en samlet verdi på rundt 65k). Hvordan kan han kvitte seg med dem slik at de aldri kan spores tilbake til han? Vaske bort fingeravtrykk og grave ned i skogen? Kaste i metallgjenvinning?

 

Anonymous poster hash: 91b88...327

Smelte de ned. Legge de i en liten syntetisk pose med stein i og hive dem i en innsjø med gjørmebunn. Hive dem i lava.

[toth]

Legg dem i postkassa til den opprinnelige eier? Ingen kommer til å sjekke for fingeravtrykk for 12 år gamle 65.000. Hvis opprinnelig eier ikke engang merket at de ble borte, blir det bare en hyggelig overraskelse for ham nå, som han ikke kobler til tyveri.

[Morromann]

Hei!

 

En kamerat jobbet på klokkebutikk deler av ungdomsskolen og videregående. Der stjal han både fra kasse og fra klokkeutvalget regelmessig, men ble aldri tatt, og har aldri gjort noe lignende hverken før eller siden. Totalt blir beløpet bekymringsverdig stort.

Nå, 12 år senere, er han et respektert medlem av samfunnet, og ingen andre enn meg vet om hva han har gjort. Han har dårlig samvittighet, med god grunn synes nå jeg, men han ser ikke det å innrømme ugjerningen som noen løsning da han er redd konsekvensene.

 

Men han er fortsatt i besittelse av tyvegodset. Pengene som ble stjålet ble umiddelbart brukt på kino, godteri, fest og fanteri, men klokkene har han aldri turt å bruke, og har bare stuet dem vekk. Han holder på å flytte inn med kjæresten, og har bedt meg om å ta vare på dem inntil videre. Dette er jeg ikke særlig komfortabel med. Jeg vet ikke helt hva jeg skal foreslå som alternativ; han vil ikke selge dem, for det føler han blir en ny slags ugjerning i seg selv. Han kan ikke gi dem tilbake, for da blir han implisert og risikerer streng straff. Han vil ikke kaste dem, for så store verdier hører ikke hjemme i søpla. Og han vil ikke beholde dem selv, for han vil aldri kunne bruke dem uansett.

 

Hva tenker dere? Anonymous poster hash: 91b88...327

 

Det tyvegodset er nok utgått på dato for lenge siden. Selvfølgelig får han ikke straff da han var godt under den kriminelle lavalder da det skjedde.

[BIGG]

 

Det tyvegodset er nok utgått på dato for lenge siden. Selvfølgelig får han ikke straff da han var godt under den kriminelle lavalder da det skjedde.

 

Den kriminelle lavalder er 15 år. Store deler av ungdomsskolen kan man være over 15 år, avhengig av når på året man er født.

 

 

Edit: typo

Endret 18. september 2017 av BIGG

[Snylter]

Uansett er forholdet foreldet såvidt jeg kan forstå, det er derfor ingen risiko ved å levere tilbake sakene.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Kameraten din har ikke gjort opp for dette før han leverer tilbake klokkene og ber arbeidsgiveren om unnskyldning. Han burde også betale tilbake pengene han stjal med renter. Å stjele fra arbeidsgiver forteller meg om en person helt uten skrupler og anstendighet, har han forandret seg etter 12 år så får han faktisk bevise det. Straff trenger han ikke å bekymre seg for, saken er foreldet. Og det overasker meg hvor mange i tråden som snakker om straff når det ikke er relevant her.

Endret 19. september 2017 av Kron

[Star Fox]

Det straffbare forholdet er foreldet, men erstatningskravet er ikke det. Foreldelsesfristen for erstatningskravet begynner å løpe fra den dagen den skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 første ledd. Den absolutte foreldelsesfristen for erstatningskravet er 20 år fra den skadegjørende handling opphørte, jf. annet ledd.
 

Endret 19. september 2017 av Star Fox