Er det greit å tjene penger på menneskers behov for mat?

[VRK18]

Det er mulig, men det er klart at du lever ikke som en konge da. Men ja, boligprisene er høye. Du bør jobbe for lavere boligpriser og ikke mer penger fra staten. Det virker som du ønsker å frigjøre deg fra slavesamfunnet. Da gir det ikke mening å gjøre deg avhengig av staten. The essence of slavery is dependence. Du gjør deg til en slave av staten når du vil at staten skal være ansvarlig for at du får behovene dine dekket. 

Endret 30. august 2017 av VR-katten

[aklla]

Men de fleste har ikke det, de fleste har ikke råd til fritid fordi systemet presser dem til å leve on forbestemt livsstil. Denne livsstilen dikteres igjen av systemet og dets behov for å pushe produkter på folk som de ikke har behov for.

Ca 23,6% av personer i arbeidsfør alder har kun fritid, så det er ganske mange som har nok fritid

[zeebra]

Det er mulig, men det er klart at du lever ikke som en konge da. Men ja, boligprisene er høye. Du bør jobbe for lavere boligpriser og ikke mer penger fra staten. Det virker som du ønsker å frigjøre deg fra slavesamfunnet. Da gir det ikke mening å gjøre deg avhengig av staten. The essence of slavery is dependence. Du gjør deg til en slave av staten når du vil at staten skal være ansvarlig for at du får behovene dine dekket. 

 

Dagens boligkrise er absolutt det største samfunnsproblemet, ikke bare i Norge, men i de fleste land. Jeg pleier ofte å bruke utrykk som hyperinflasjon, selv om det teknisk sett ikke er det. Men bolig er den største kostnaden i livet til folk flest.

 

Det er en dramatisk krise som har store konsekvenser for folk flest

[VRK18]

 

Men de fleste har ikke det, de fleste har ikke råd til fritid fordi systemet presser dem til å leve on forbestemt livsstil. Denne livsstilen dikteres igjen av systemet og dets behov for å pushe produkter på folk som de ikke har behov for.

Ca 23,6% av personer i arbeidsfør alder har kun fritid, så det er ganske mange som har nok fritid

 

 

Ja, naverne har det godt, lol.

[VRK18]

 

Det er mulig, men det er klart at du lever ikke som en konge da. Men ja, boligprisene er høye. Du bør jobbe for lavere boligpriser og ikke mer penger fra staten. Det virker som du ønsker å frigjøre deg fra slavesamfunnet. Da gir det ikke mening å gjøre deg avhengig av staten. The essence of slavery is dependence. Du gjør deg til en slave av staten når du vil at staten skal være ansvarlig for at du får behovene dine dekket. 

 

Dagens boligkrise er absolutt det største samfunnsproblemet, ikke bare i Norge, men i de fleste land. Jeg pleier ofte å bruke utrykk som hyperinflasjon, selv om det teknisk sett ikke er det. Men bolig er den største kostnaden i livet til folk flest.

 

Det er en dramatisk krise som har store konsekvenser for folk flest

 

 

Hva mener du, dypest sett, er problemet, og hvordan vil du løse det?

[Francispy]

There aint no such thing as a free lunch.

[Gjest Slettet+9817324]

Dere har en utdatert mentalitet som Wam og Vennerød , kapitalismen vil aldri dø.

[The Avatar]

Om ein ikkje skal kunne tjene pengar på matproduksjon så må det store samfunnsendringar til.

 

Kven skal bruke tid og krefter på å produsere mat til andre enn seg og sine dersom alle andre får betalt for sitt arbeid?

[zeebra]

Hva mener du, dypest sett, er problemet, og hvordan vil du løse det?

Den enkleste løsning på problemet er selvvfølgelig borgerlønn. Men en borgerlønn er relativ. Det nytter ikke å snakke om borgerlønn på 10.000 kr hvis det koster 10.000 kr med bopel.

 

Finans et ett av de største problemene, mangel på virkelig frihet og demokrati er et annet problem. En løsning er å legge ned sentralbankene og tillate både inflasjon og deflasjon (fritt penge/finans-marked). En av hovedårsakene til problemene vi har idag er at sentralbankene siden 1930 har insistert på og tvunget gjennom inflasjon. Dermed har de bygget tidenes største boble, som vil sprekke på tidenes verste måte.

 

Hvorfor skal ikke mat være gratis for folk når vi produserer mer enn nok mat? Gratis betyr ikke at produsentene av mat ikke skal kunne livnære seg på det eller tjene penger på det. Det betyr bare at forbruket må bli finansiert av felles produksjon (f.eks borgerlønn).

 

Et annet problem vi har idag som peker samme vei er automatisering. Hvordan skal vi med dagens modell kunne overleve automatisering? Det er helt umulig. Alle vil bli fattige selv om vi produserer mer eller like mye.

 

Et spørsmål man må spørre seg er jo: "hvorfor må folk jobbe, hvis det ikke er behov for det?" Hva er hensikten med jobb? Er det jobben i seg selv (at alle MÅ jobbe) eller resultatet av jobben (produksjonen)?

 

Idag er matproduksjon mer effektivisert enn noensinne, men matprisene er også høyere enn noensinne. Hvorfor er det? Jo, da må man tilbake til sentralbankene og inflasjonsdiktatet. Matprisene styres ikke av tilgang og etterspørsel, de styres av penger og finans, som alt annet i samfunnet. Og disse er igjen styrt av sentralbankene og inflasjonsdiktatet. Prisene på mat er dermed ikke kun styrt av tilgang/etterspørsel av mat isolert sett, men er påvirket av alt annet konsum også, pengemende og pengepolitikk, som ikke kun er der for mat, men for hele økonomien. Når store deler av økonomien er unødvendig, vil alt dette fjaset som mange folk vil ha, men ikke alle, overstyre også matøkonomien. Det samme gjelder for boligmarkedet, hvor boliger idag ikke er klassifisert som en nødvendighet, men som et spekulativt finansprodukt, underlagt inflasjonsdiktatet på den aller verste måten. Boliger kan like gjerne koste 1/50 av hva de koster idag, men finansmarkedet, tvangsinflasjonen og sentralbankene tillater ikke dette. Alt kastes i samme gryte, og hver gang du kjøper en unødvendig datamaskin må alle betale for dette, også de som sulter ihjel i Afrika.

 

Å si at vi kun har et enkelt problem idag, med en enkel løsning er umulig. Vi har komplekse problemer fremskaffet av dagens system som i beste fall vil føre til masseutryddelse og totalt kaos i lengden. I verste fall total ødeleggelse av kloden og utryddelse av menneskeheten.

 

Slik trenger det ikke å ende, men da må vi foran kurven og ha en plan. Vi må la kollapsen skje kontrollert og ha en plan for hvert steg av hvordan vi bevarer og gjennoppbygger et fungerende samfunn uten at det koster enorme mengder menneskeliv, kaos eller lidelse. Det går an, så lenge vi har en plan.

 

Det viktigste i en slik plan er å bevare den viktige produksjonen i dagens samfunn og jobbe sammen for at den bevares, og legge til rette for et fritt marked ved siden av som ikke overstyres av finansmarkedet, men som forblir fritt og i henhold til normale markedsmekanismer. En del av en slik plan kan være en borgerlønn slik at alle under et nytt pengesystem kan fremskaffe alt de har behov for. Mat, vann osv. Angående bopel må alle gjeld slettes, og bopel forbli gratis. Hvorfor skal man måtte betale for å ha en plass å bo?

 

I et begrenset pengesystem hvor "alle" pengene er en borgerlønn vil det være mulig å bytte bopel mot en riktig mengde borgerlønn som gjenspeiler faktisk verdi av bytte heller enn behovene til et finansmarked og banker.

 

Hvis en slik borgerlønn fra dag 1 forblir den samme og pengemarkedet forblir fritt, vil økning i produktivitet gjøre hver eneste enhet av borgerlønnen mer verdt som tiden går, og alle vil bli rikere uten at pengemengden endres. Mer "kapital" vil bli frigjort til andre ting enn nødvendigheter etterhvert som en slik økonomi kommer seg på fote igjen og etterhvert som det "frie markedets" aktiviteter øker.

 

Det er ikke nødvendig at en kollaps må skje eller at denne kollapsen må startes og styres. Det er potensielt også mulig å omgjøre økonomien fra dagens system til en slik økonomi sakte men sikkert og håpe at dagens system ikke kollapser. Men dagens konstruksjon er så skjør at ethvert lite problem vil føre til en total kollaps med mindre hele systemet blir manipulert. Og dess mer systemet blir manipulert, dess mer sannsynlig er en fremtidig kollaps som blir enda styggere.

 

En kontrollert kollaps virker som den beste løsningen, og en plan for samfunnet etter at kollapsen har skjedd. Men så lenge folk ikke er villige til å se at en kollaps er uungåelig er det heller ingen som gidder å bry seg om å planlegge at samfunnet kan bevares etter en slik kollaps. Da blir det alle for seg selv, og da er det best å kjøpe seg våpen, lagre mat og forskanse seg i en bunkers og tenke "alle for seg selv", som jo er et symptom av dagens samfunnsmodell.

 

En ukontrollert kollaps vil føre til at all produksjon etterhvert kollapser, selv om det ikke blir atomkrig. Da vil nesten alle mennesker bli utryddet selv om vi ikke får atomkrig, og selv om ikke 90% av alle atomkraftverk i verden smelter ned på en mye verre måte enn Fukushima.

 

Det er mulig at det går an å løse dagens problemer ved å sakte bygge ned dagens system til en modell som kan fungere i lengden og i fremtiden og som ikke er garantert å kollapse på tidspunkt X. Jeg snakket i en annen tråd om å nullstille all gjeld, alle formuer osv. Det kan gå an, finansmarkedet vil forsvinne på en uke, sentralbankene kan avskaffes og et nytt pengesystem kan bygges. Vi kan samle oss om å drifte alt av nødvendig infrastruktur, og livsnødvendig produksjon. Men å nedbygge systemet kan fort føre til at ting går ut av kontroll og at kollapsen alikevel skjer.

 

En kontrollert kollaps er i min formening en tryggere metode, så lenge vi har riktige planer for å håndtere konsekvensene av denne og gjenopprette samfunnet i ettertiden.

 

I et slikt samfunn vil f.eks matproduksjon være en prioritet, rent vann, sikkerhet, helsetjenester, skolegang tilpasset den nye realiteten, bopel (gratis/bli hvor du bor), energi, basiskommunikasjon. Hvis alle jobber f.eks 10 timer per uke for sin borgerlønn vil vil enkelt kunne opprettholde og bygge en grei levestandard igjen, mens ting som ikke er viktig automatisk vil falle bort. Etterhvert som et fritt marked utvikler seg igjen, vil de som ønsker kunne jobbe mer for de tingene som ikke er nødvendige, men uten at pengemengden endres, altså, ved at markedet forblir fritt.

[zeebra]

Dere har en utdatert mentalitet som Wam og Vennerød , kapitalismen vil aldri dø.

Kapitalismen er i ferd med å dø. Fritt marked har vi hatt i Europa i tusenvis av år. Den noen hundre år gamle kapitalismen har nådd en endestasjon og gjort det ettertrykkelig sikkert at den vil rive med seg hele systemet i en gigantisk kollaps.

 

Å tro at noen er frisk når de ligger på intensivstasjonen og forsøkes gjenopplives er som å tro at kapitalismen fungerer.

[VRK18]

 

Hva mener du, dypest sett, er problemet, og hvordan vil du løse det?

Den enkleste løsning på problemet er selvvfølgelig borgerlønn. Men en borgerlønn er relativ. Det nytter ikke å snakke om borgerlønn på 10.000 kr hvis det koster 10.000 kr med bopel.

 

Finans et ett av de største problemene, mangel på virkelig frihet og demokrati er et annet problem. En løsning er å legge ned sentralbankene og tillate både inflasjon og deflasjon (fritt penge/finans-marked). En av hovedårsakene til problemene vi har idag er at sentralbankene siden 1930 har insistert på og tvunget gjennom inflasjon. Dermed har de bygget tidenes største boble, som vil sprekke på tidenes verste måte.

 

Hvorfor skal ikke mat være gratis for folk når vi produserer mer enn nok mat? Gratis betyr ikke at produsentene av mat ikke skal kunne livnære seg på det eller tjene penger på det. Det betyr bare at forbruket må bli finansiert av felles produksjon (f.eks borgerlønn).

 

Et annet problem vi har idag som peker samme vei er automatisering. Hvordan skal vi med dagens modell kunne overleve automatisering? Det er helt umulig. Alle vil bli fattige selv om vi produserer mer eller like mye.

 

Et spørsmål man må spørre seg er jo: "hvorfor må folk jobbe, hvis det ikke er behov for det?" Hva er hensikten med jobb? Er det jobben i seg selv (at alle MÅ jobbe) eller resultatet av jobben (produksjonen)?

 

Idag er matproduksjon mer effektivisert enn noensinne, men matprisene er også høyere enn noensinne. Hvorfor er det? Jo, da må man tilbake til sentralbankene og inflasjonsdiktatet. Matprisene styres ikke av tilgang og etterspørsel, de styres av penger og finans, som alt annet i samfunnet. Og disse er igjen styrt av sentralbankene og inflasjonsdiktatet. Prisene på mat er dermed ikke kun styrt av tilgang/etterspørsel av mat isolert sett, men er påvirket av alt annet konsum også, pengemende og pengepolitikk, som ikke kun er der for mat, men for hele økonomien. Når store deler av økonomien er unødvendig, vil alt dette fjaset som mange folk vil ha, men ikke alle, overstyre også matøkonomien. Det samme gjelder for boligmarkedet, hvor boliger idag ikke er klassifisert som en nødvendighet, men som et spekulativt finansprodukt, underlagt inflasjonsdiktatet på den aller verste måten. Boliger kan like gjerne koste 1/50 av hva de koster idag, men finansmarkedet, tvangsinflasjonen og sentralbankene tillater ikke dette. Alt kastes i samme gryte, og hver gang du kjøper en unødvendig datamaskin må alle betale for dette, også de som sulter ihjel i Afrika.

 

Å si at vi kun har et enkelt problem idag, med en enkel løsning er umulig. Vi har komplekse problemer fremskaffet av dagens system som i beste fall vil føre til masseutryddelse og totalt kaos i lengden. I verste fall total ødeleggelse av kloden og utryddelse av menneskeheten.

 

Slik trenger det ikke å ende, men da må vi foran kurven og ha en plan. Vi må la kollapsen skje kontrollert og ha en plan for hvert steg av hvordan vi bevarer og gjennoppbygger et fungerende samfunn uten at det koster enorme mengder menneskeliv, kaos eller lidelse. Det går an, så lenge vi har en plan.

 

Det viktigste i en slik plan er å bevare den viktige produksjonen i dagens samfunn og jobbe sammen for at den bevares, og legge til rette for et fritt marked ved siden av som ikke overstyres av finansmarkedet, men som forblir fritt og i henhold til normale markedsmekanismer. En del av en slik plan kan være en borgerlønn slik at alle under et nytt pengesystem kan fremskaffe alt de har behov for. Mat, vann osv. Angående bopel må alle gjeld slettes, og bopel forbli gratis. Hvorfor skal man måtte betale for å ha en plass å bo?

 

I et begrenset pengesystem hvor "alle" pengene er en borgerlønn vil det være mulig å bytte bopel mot en riktig mengde borgerlønn som gjenspeiler faktisk verdi av bytte heller enn behovene til et finansmarked og banker.

 

Hvis en slik borgerlønn fra dag 1 forblir den samme og pengemarkedet forblir fritt, vil økning i produktivitet gjøre hver eneste enhet av borgerlønnen mer verdt som tiden går, og alle vil bli rikere uten at pengemengden endres. Mer "kapital" vil bli frigjort til andre ting enn nødvendigheter etterhvert som en slik økonomi kommer seg på fote igjen og etterhvert som det "frie markedets" aktiviteter øker.

 

Det er ikke nødvendig at en kollaps må skje eller at denne kollapsen må startes og styres. Det er potensielt også mulig å omgjøre økonomien fra dagens system til en slik økonomi sakte men sikkert og håpe at dagens system ikke kollapser. Men dagens konstruksjon er så skjør at ethvert lite problem vil føre til en total kollaps med mindre hele systemet blir manipulert. Og dess mer systemet blir manipulert, dess mer sannsynlig er en fremtidig kollaps som blir enda styggere.

 

En kontrollert kollaps virker som den beste løsningen, og en plan for samfunnet etter at kollapsen har skjedd. Men så lenge folk ikke er villige til å se at en kollaps er uungåelig er det heller ingen som gidder å bry seg om å planlegge at samfunnet kan bevares etter en slik kollaps. Da blir det alle for seg selv, og da er det best å kjøpe seg våpen, lagre mat og forskanse seg i en bunkers og tenke "alle for seg selv", som jo er et symptom av dagens samfunnsmodell.

 

En ukontrollert kollaps vil føre til at all produksjon etterhvert kollapser, selv om det ikke blir atomkrig. Da vil nesten alle mennesker bli utryddet selv om vi ikke får atomkrig, og selv om ikke 90% av alle atomkraftverk i verden smelter ned på en mye verre måte enn Fukushima.

 

Det er mulig at det går an å løse dagens problemer ved å sakte bygge ned dagens system til en modell som kan fungere i lengden og i fremtiden og som ikke er garantert å kollapse på tidspunkt X. Jeg snakket i en annen tråd om å nullstille all gjeld, alle formuer osv. Det kan gå an, finansmarkedet vil forsvinne på en uke, sentralbankene kan avskaffes og et nytt pengesystem kan bygges. Vi kan samle oss om å drifte alt av nødvendig infrastruktur, og livsnødvendig produksjon. Men å nedbygge systemet kan fort føre til at ting går ut av kontroll og at kollapsen alikevel skjer.

 

En kontrollert kollaps er i min formening en tryggere metode, så lenge vi har riktige planer for å håndtere konsekvensene av denne og gjenopprette samfunnet i ettertiden.

 

I et slikt samfunn vil f.eks matproduksjon være en prioritet, rent vann, sikkerhet, helsetjenester, skolegang tilpasset den nye realiteten, bopel (gratis/bli hvor du bor), energi, basiskommunikasjon. Hvis alle jobber f.eks 10 timer per uke for sin borgerlønn vil vil enkelt kunne opprettholde og bygge en grei levestandard igjen, mens ting som ikke er viktig automatisk vil falle bort. Etterhvert som et fritt marked utvikler seg igjen, vil de som ønsker kunne jobbe mer for de tingene som ikke er nødvendige, men uten at pengemengden endres, altså, ved at markedet forblir fritt.

 

 

Du er klar over at bopen vil bli dyrere hvis det innføres borgerlønn? Når folk får mer penger mellom hendene vil prisnivået gå opp.

[Løgn]

Bør det være tillatt å utnytte menneskers behov for mat, og ta profitt på dette? Eller bør mat bli gratis på samme måte som helsetjenester? 

Hva med å formulere dette på en litt mer fornuftig, og litt mindre moraliserende måte?

 

For eksempel: Bør tilbudet i markedet i størst mulig grad styres av naturlige markedsmekanismer?

 

JA! Med andre ord, hold staten utenfor i størst mulig grad!

 

Tenk deg om staten garanterte salg av matvarer hos matprodusenter. Hva slags overproduksjon og tilhørende gigantiske skroting av mat tror du det ville ført til? Og hvem skulle finansiert den slags umoralske idioti? Du. Og alle andre skattebetalere.

 

Bra forslag. Bravo.

Endret 30. august 2017 av Løgn

[Emancipate]

 

Men de fleste har ikke det, de fleste har ikke råd til fritid fordi systemet presser dem til å leve on forbestemt livsstil. Denne livsstilen dikteres igjen av systemet og dets behov for å pushe produkter på folk som de ikke har behov for.

Ca 23,6% av personer i arbeidsfør alder har kun fritid, så det er ganske mange som har nok fritid

 

Det å ha fritid, betyr å kunne gjøre hva man vil.

 

Om man har dagpenger, har man ikke fritid, men som jobb å søke jobber.

 

Om man har uføretrygd, har man heller ikke nødvendigvis fritid, fordi man gjerne er syk. Og ordet syk, betyr at man er unormalt hemmet på en slik måte at man ikke kan gjøre hva man vil. Er man for syk til å jobbe, er man gjerne for syk til å gjøre de fritidsaktivitene man vil. Altså er det ikke fritid. Flere jeg vet om som har uføretrygd, ville hatt betydelig mer fritid om de var friske og jobbet 8-4, med 5 ukers ferie.

 

Ditto for sykemelding.

 

De som mottar sosialstønad må på tiltak, så de har ikke så mye fritid.

[Emancipate]

For eksempel: Bør tilbudet i markedet i størst mulig grad styres av naturlige markedsmekanismer?

Hvorfor ser du på markedsmekanismer som noe naturlig? De bygger på en forutsetning om eiendomsrett, som er et overnaturlig konsept. En eiendomsrett har aldri vært målt med noen vekt, noe metermål eller sett med noe kamera. Den er rett og slett helt overnaturlig!

[VRK18]

 

Bør det være tillatt å utnytte menneskers behov for mat, og ta profitt på dette? Eller bør mat bli gratis på samme måte som helsetjenester? 

Hva med å formulere dette på en litt mer fornuftig, og litt mindre moraliserende måte?

 

For eksempel: Bør tilbudet i markedet i størst mulig grad styres av naturlige markedsmekanismer?

 

Problemet er at folk ikke vet hva "naturlige markedsmakanismer" betyr. 

Endret 30. august 2017 av VR-katten

[VRK18]

 

For eksempel: Bør tilbudet i markedet i størst mulig grad styres av naturlige markedsmekanismer?

Hvorfor ser du på markedsmekanismer som noe naturlig? De bygger på en forutsetning om eiendomsrett, som er et overnaturlig konsept. En eiendomsrett har aldri vært målt med noen vekt, noe metermål eller sett med noe kamera. Den er rett og slett helt overnaturlig!

 

 

Så de er bare fysiske ting som kan måles som er naturlige? 

[Løgn]

 

For eksempel: Bør tilbudet i markedet i størst mulig grad styres av naturlige markedsmekanismer?

Hvorfor ser du på markedsmekanismer som noe naturlig? De bygger på en forutsetning om eiendomsrett, som er et overnaturlig konsept. En eiendomsrett har aldri vært målt med noen vekt, noe metermål eller sett med noe kamera. Den er rett og slett helt overnaturlig!

 

Den mest naturlige markedsmekanismen er "behov" a.k.a. etterspørsel. Om staten skal gå inn og kjøpe forbruksvarer ingen trenger for å kunne garantere at alle får dette "gratis" (hvilket vil si at alle påtvinges gjennom beskatning å kjøpe forbruksvarer ingen trenger, som deretter kastes), har man en unaturlig markedsmekanisme. Dette er det omvendte av hva som skjer i et sunt marked. Derfor er det også destruktivt.

 

Hva er egetnlig bra med overproduksjon av mat slik at store matreserver må kastes? Ville det gjort sosialistene blide og fornøyde tror du? Nei. Men problemet er at folk ikke klarer å tenke lenger enn sin egen nese. Om "alle" i landet skal få "gratis" mat, betyr det at alle betaler for mer mat enn alle kan konsumere, og man må kaste store mengder mat. Altså ekstra dyr mat, og stort sløseri.

 

Hvor er da moralpreken fra venstresiden? Ingen steder. Ikke ennå. Det tar litt tid å tenke fremover. Og det er ekstra vanskelig dersom man må gi avkall på umiddelbar tilfredsstillelse.

[The Avatar]

Tenk deg om staten garanterte salg av matvarer hos matprodusenter. Hva slags overproduksjon og tilhørende gigantiske skroting av mat tror du det ville ført til? Og hvem skulle finansiert den slags umoralske idioti? Du. Og alle andre skattebetalere.

 

Det er på ingen måte gitt at det må blir overproduksjon av mat dersom staten tek over heile jobben, og i alle fall ikkje større overproduksjon enn når matvareproduksjonen er styrt av markedskrefter.

Den store fordelen til staten (eller ein privat aktør med monopol for den slags skyld) når det gjeld matproduksjon er at når ein veit nøyaktig kor mykje mat som skal produserast og selgast for å brødfø folket så kan ein tilpasse produksjonen slik at ein ikkje produserer meir enn kva som akkurat er nok.

To produsentar som er styrt av markedskrefter vil til saman produsere mykje meir enn 100% av matbehovet i eit forsøk på å utkonkurrere konkurrenten. Når markedskreftene styrer så er målet for produsentane å få størst mulig markedsandel, ikkje på å begrense produksjonen og salget til å kun dekke behovet slik at konkurrentane også får selge sitt.

 

 

 

Eit anna spørsmål som er nært knytta til temaet er at det er ikkje lenger kun eit spørsmål om å produsere nok næringsrik mat, men eit spørsmål om fornuftig fordeling av matvarene. I dagens verdensbilde så sitter det mennesker som svelt ihjel på den eine sida, og mennesker som et seg ihjel på den andre sida.

Når ein ser dette opp mot at dårlig mat som kun dekker energibehovet som vegetabilske oljer og sukker har blitt svært billig, og andre matvarer som grønsaker og kjøttvarer som også dekker vitamin og mineralbehovet har blitt dyrt, så dukker det opp eit spørsmål om det er fornuftig med ein form for tvangsmiddlar som sikrar at mattilbudet ikkje berre er tilstrekkelig, men også fornuftig næringsrikt.