Uten teknologi-gjennombrudd for lagring av elektrisitet, vil sol og vindkraft bremse opp

[Falsum]

Sjelden har jeg lest en mer "glass half empty"-vinkling av utviklingstrendene innen energimarkedet. Noen vil mene at Nordeng bringer forfriskende realisme inn i debatten. Andre vil påpeke at han grovt undervurderer mulighetene til sol, vind, lagring, smartgrid og et mer fleksibelt kraftnett, og samtidig overproblematiserer utfordinger og ulike hindre mot denne utviklingen.

 

Selv ligger jeg i sistnevnte kategori. Dette virker først og fremst skrevet av en person som helst vil at energimarkedet skal fungere "slik det har pleid å gjøre", og er gjennomgående skeptisk til nye løsninger og forretningsmodeller i energimarkedet.

 

Heldigvis har slike endringer en tendens til å komme som julekvelden på kjerringa, stikk i strid med grundige analyser og uttalelser gjort i forkant, selv fra de "fremste ekspertene" i bransjen det gjelder.

[Proton1]

 

 

Kan noen fortelle meg, at jeg er helt på bærtur her? Har i virkeligheten Kirk Sorensen røkt sokkene sine, når han påstår at hver enkelt av oss kunne fått dekket vårt livsforbruk av energi fra en bit thorium på størrelse med en klinkekule?

 

Stefski: Du er ikke helt på bærtur, men du er litt ute og kjører når du sammenligner effekten fra en vindmølle, som er elektrisk strøm, med effekten fra en reaktor som du oppgir som varme. Olkiluoto som er under bygging i Finland er på 1600 MWe (MegaWattelektrisk), mens den har en termisk effekt (MWt) 3 ganger høyere. Den er oppgitt å være verdens største reaktor. Kraftverk med høyere effekt vil bestå av flere reaktorer. Det er slett ikke sikkert at verden kan møte sine fremtidige energibehov uten kjernekraft. Dagens reaktorer drives av Uran. En ulempe med dette brenselet er at noen avfallsprodukter (Pu239 spesielt) krever en svært lang lagringstid - mer enn 100,000 år før det er uskadelig. En reaktor drevet av Thorium har ikke dette avfallsproduktet, og avfallet vil være uskadelig etter 4-500 år. Det burde være akseptabelt. Der er nok Thorium i verden til å forsyne menneskeheten med energi i kanskje 100,000 år, eller 500 ganger lenger enn Uran kan.

[Stefski]

Stefski: Du er ikke helt på bærtur, men du er litt ute og kjører når du sammenligner effekten fra en vindmølle, som er elektrisk strøm, med effekten fra en reaktor som du oppgir som varme. 

 

@Proton1, takk for oppklaringen (beklager lang responstid herfra). De tallene jeg hadde kommet frem til var så ekstreme, at jeg selv hadde vanskelig for å tro det.

 

Men likevel, for å si det litt flåsete, så genererer kjernekraftverk altså ca 1/3 av sin termiske kapasitet i elektrisk effekt. Så dermed gir ikke et kjernekraftverk 10780 ganger så mye effekt som en vindmølle, men nærmere 3590 ganger. Økonomisk blir det da sikkert dyrere pr KWh fra kjernekraftverk enn fra vindmølle. Men det er jo dog en tanke, at disse 3590 vindmøllene vel tar opp mer plass enn et kjernekraftverk...

 

Jeg håper fortsatt at man klarer å løse utfordringene med saltsmeltereaktorer, og at man kan begynne å "spise opp" problemene fra de gamle kjernekraftverkene. :-)

[Simen1]

Artikkelen hevder at variabel energi må mellomlagres som elektrisitet. Det er et helt feil utgangspunkt. Energien må mellomlagres. punktum. Siden mye av energien brukes til enten oppvarming eller nedkjøling av bygninger og kjølelager etc så bør energien lagres som varme/kulde. Dvs. også internasjonalt. Varmen/kulden må lagres nært sluttbruker av varme/kulde på grunn av stort energitap ved lengre transport. På grunn av varmepumpeteknologi kan man i mange tilfeller lagre større mengder varmeenergi enn den elektriske energien man putter inn. Altså "virknignsgrad" over 1. Elektriske lagringsmetoder kan ikke konkurrere mot hverken virkningsgrader > 1 eller pris/kapasitet. Derfor bør hoveddelen av debatten legges død. Elektrisk lagring bør kun være for viktige ting som må ha elektrisitet for å virke. Sluttbrukeren bør vurdere hvilke elektriske apparater han vil betale UPS for. For eksempel er det meningsløst å lade elbilen fra UPS når det er strømbrudd, mens grunnleggende belysning bør virke også under strømbrudd. Dette bør være opp til sluttforbruker og ikke integreres i kraftnettet.

Endret 14. oktober 2017 av Simen1