Uten teknologi-gjennombrudd for lagring av elektrisitet, vil sol og vindkraft bremse opp

[Redaksjonen.]

Den store veksten kan være over, skriver bidragsyter Øystein Noreng.

Uten teknologi-gjennombrudd for lagring av elektrisitet, vil sol og vindkraft bremse opp

[inside_449090]

Jeg skal innrømme at jeg ikke er en ingeniør som kan dette til punkt og prikke. Men er det ikke slik at overskytende kraft fra de miljøvennlige kildene kan konverteres over til Hydrogen og at dette dermed kan tenkes på som et batteri? Ettersom jeg forstår så vil produksjonen av Hydrogen føre til en del energitap, men det er likevel bedre enn å stoppe de miljøvennlige metodene og dermed altså lagre den miljøvennlige kraften og distribuere ut denne der det er behov?,
 

[Kikert]

"Fordi kostnadene og støtteordningene ikke er bærekraftige, er det tvilsomt om veksten i fornybar elektrisitet lar seg opprettholde. Fravær av lagringsmuligheter til overkommelig kostnader, tilsier at markedet for solkraft og vindkraft begrenses av tekniske og økonomiske forhold."

 

Er det ikke da en mulighet å lage en "omvendt støtteordning" i form av at staten bygger de dyre lagringsmetodene og selger selv når sola ligger bak skyene og vinden slapper av? Da vil sologvindfolka kunne selge all strøm når sola skinner og vinden blåser og få et stabilt marked mens staten tar seg av reserver og en jevn tilgang.

 

Jeg vil tro at en slik ordning ikke vil bli vesentlig mye dyrere enn de pengene det spyttes ut i subsidier og at markedet kan stabiliseres på den måten. Det burde hvertfall gå an å få til en løsning som stabiliserer situasjonen uten direkte subsidier slik det er i dag.

 

#?

[RJohannesen]

Jeg skal innrømme at jeg ikke er en ingeniør som kan dette til punkt og prikke. Men er det ikke slik at overskytende kraft fra de miljøvennlige kildene kan konverteres over til Hydrogen og at dette dermed kan tenkes på som et batteri? Ettersom jeg forstår så vil produksjonen av Hydrogen føre til en del energitap, men det er likevel bedre enn å stoppe de miljøvennlige metodene og dermed altså lagre den miljøvennlige kraften og distribuere ut denne der det er behov?,

 

Problemet med denne løsningen er at det krever veldig høye investeringer og i tillegg taper man veldig mye energi. Man trenger rundt 3-4 kWh for å kunne produsere 1 kWh igjen. Dvs at selv om du kjøper strøm for 10 øre og selger for 30 øre så tjener du ikke penger selv om du får hele anlegget gratis.

 

Hydrogen brukes stort sett i industrien, mye til gjødselproduksjon. Det aller meste av dette er fremstilt av naturgass, men noen produserer hydrogen fra elektrolyse. Skal man uansett ha et slikt anlegg kunne man hatt lagringstanker og produsert når strømprisene er lave, men så vidt jeg kjenner til gjøres ikke dette noen steder. Antakeligvis fordi det er for dyrt.

[RJohannesen]

"Fordi kostnadene og støtteordningene ikke er bærekraftige, er det tvilsomt om veksten i fornybar elektrisitet lar seg opprettholde. Fravær av lagringsmuligheter til overkommelig kostnader, tilsier at markedet for solkraft og vindkraft begrenses av tekniske og økonomiske forhold."

 

Er det ikke da en mulighet å lage en "omvendt støtteordning" i form av at staten bygger de dyre lagringsmetodene og selger selv når sola ligger bak skyene og vinden slapper av? Da vil sologvindfolka kunne selge all strøm når sola skinner og vinden blåser og få et stabilt marked mens staten tar seg av reserver og en jevn tilgang.

 

Jeg vil tro at en slik ordning ikke vil bli vesentlig mye dyrere enn de pengene det spyttes ut i subsidier og at markedet kan stabiliseres på den måten. Det burde hvertfall gå an å få til en løsning som stabiliserer situasjonen uten direkte subsidier slik det er i dag.

 

#?

Den enkleste metoden er å knytte strømmarkedene bedre sammen slik at når det er overskudd et sted kan kraften flyte til et sted med underskudd/høyere pris. Da taper man så og si ingenting. I en del områder med store svingninger i pris har man også begynt å teste ut store batteribanker som kan balansere svingninger i produksjon og forbruk.

[RJohannesen]

"Uten teknologi-gjennombrudd for lagring av elektrisitet, vil sol og vindkraft bremse opp"

 

Jeg har vanskelig for å ta slike påstander seriøst. Ser man litt utenfor Norge ser man at det allerede installeres store batteribanker mange steder for å sikre nettet og jevne ut topper og bunner i produksjon og forbruk. Man trenger ikke lenger store gjennombrudd, man trenger bare fortsatt utvikling og utbygging. En del steder er det allerede lønnsomt med slike systemer, andre steder blir det lønnsomt etter hvert som prisene synker.

 

I tillegg har vi jo konvensjonelle systemer som fungerer utmerket så som regulerbar vannkraft og det å koble sammen forskjellige strøm-markeder slik at man kan utligne topper og bunner i produksjon og forbruk.

 

Både Kina og India satser stort på solceller. India har planer om 100GW solceller innen 2022 og har allerede annonsert 67GW av disse. Kina installerte i 2015 over 10 GW solceller og i 2016 over 34 GW, det er ca like mye som hele den norske kraftproduksjonen, og de øker for hvert år. 2016 var også året der Kina satte bremsen på for alvor for kull og kansellerte over 100 kullkraftverk, flere av disse kansellerte kullkraftverkene var allerede under bygging. Det var derfor litt overraskende å se en slik gammel påstand som "dette gjelder blant andre India, Japan og Kina, som bygger hundrevis av nye kullkraftverk"

 

I de varme landene passer jo solceller utmerket inn fordi de leverer mest strøm midt på dagen når sola står høyest og kjølebehovet er størst.

[Drogin]

 

På grunn av kostnadene egner kjernekraft seg ikke som fleksibel reserve.

Dette stemmer vel ikke, dersom man tar med CO2-fangst inn i bildet.

Selvfølgelig er det jo billigere å bare brenne olje og kull og slippe forurensningen rett ut, men da forsvinner jo hele miljøpoenget. Da må man sammenligne kjernekraft med CO2-fanget fossilkraft.

[Emil]

Er det ikke god kildekritikk å ta med hvor artikkelforfatteren kommer fra når han til de grader er såpass inhabil? Så får man ha det som bakteppe når man som legmann vurderer argumentene "Øystein Noreng er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Professoratet er sponset av det franske oljeselskapet Total." -hentet fra wikipedia

[OW8TRQZ4]

Kan dette være en løsning til batteri eller lagring av hydrogen?

 

http://saltxtechnology.com/applications/enerstore/

[Sturle S]

Innlegget til Øystein Nordeng inneheld som vanleg so mange faktafeil at eg er svært forundra over at dette står i Teknisk Ukeblad. Skulle ikkje dette bladet vere sånn nokon lunde teknisk korrekt?

 

For det fyrste er det ikkje rart at studien har fått lite merksemd, for han er kontoversiell og motseier andre studiar. M.a. denne: https://www.agora-energiewende.de/fileadmin/Projekte/2013/speicher-in-der-energiewende/Agora_Speicherstudie_EN_web.pdf

 

Konklusjonan frå den studien er m.a. at utbygging av fornybar energi i Tyskland kan pågå i 10-20 år til i dagens tempo, utan at det trengst meir lagring. Nett er billigare enn lagring, men lagring kan òg med fordel brukast i nettet for å optimalisere transporten.

 

Ei analyse frå Freiburger Öko-Institut publisert i dag, seier at ny kraftproduksjon i Tyskland frå sol og vind kostar ca 40-70 €/MWh, medan eit ny fossil produksjon kostar 70-100 €/MWh. Då toler dei ein god del stans for nedregulering av produksjonen før det vert meir lønsamt å byggje eit fossilt kraftverk, og difor er det veldig vanskeleg å få finansiering til nye fossile kraftverk: https://www.oeko.de/fileadmin/oekodoc/Stromerzeugungskosten_2017.pdf

 

Det viktigaste for å utnytte full produksjon er kortsiktig lagring, til dømes med små batteri. Eit batteri som tek opp ein del av produksjonstoppen frå eit solkraftverk midt på dagen, og leverer om kvelden, eller for å unngå brå reduksjon i leveransane til nettet når det kjem ei sky. Meir enn 40% av alle nye solcelleanlegg installert i Tyskland kjem med batteri. Hugs at fossil kraftproduksjon òg treng kortsiktig lagring. Tyskland har mange pumpekraftverk for å balansere produksjonen frå brunkolkraftverk. Det går alt for seint å regulere brunkolkraftverka.

 

Lagring er ikkje det same som batteri. Du har straum til varme, straum til gass og straum til kjemikaliar som alternative lagringsmåtar. Å ha energi til overs er eit luksusproblem som har komme brått på, men no kappast selskap om både lagringsteknologi og måtar å bruke overskotsenergien på. Straum til gass kan til dømes erstatte naturgass både som brensel og til lagring. Etter kvart som fornybar energi vert stadig billigare, kan det vere ein veg å gå.

 

Påstanden "Solkraft krever i likhet med elektriske biler litium." stemmer ikkje. Solcellepanel brukar ikkje litium. Dei er hovudsakleg silisum dopa med små mengder andre stoff.

 

Om han meiner at vindkraft er plasskrevjande på land, bør han kike litt på eit satellittfoto av Tyskland. Brunkolgruvene er godt synlege sjølv med heile Tyskland i biletet. Sjå til dømes nord for Dresden, sør for Leipzig og vest for Køln. Enorme landområde.

 

Støtte til tysk kraftproduksjon frå fossile kjelder, betalt over statsbudsjettet: 10,2 ¢/kWh

Støtte til tysk fornybar kraftproduksjon, betalt over straumrekninga: 6,88 ¢/kWh

Kjede: https://1-stromvergleich.com/strom-report/oekostrom-deutschland/#kosten-kohle-atom-strom

 

Kina er ferdige med optimaliseringa av sine kolkraftver, og har stansa bygging av nye. Dei har allereie nådd 2020-målet for utbygging av solenergi. Japan byggjer nye super-effektive IGCC-kraftverk tilrettelagt for CO2-lagring. Desse kraftverka har mykje høgare verknadsgrad enn dei gamle. Dei konverterer fyrst kol og vassdamp til hydrogen og CO2, før dei brenn hydrogenet, og brukar all varmen som vert produsert i alle steg av prosessen. India har meir eller mindre stansa bygging av nye kolkraftverk, og går for fornybar kraftproduksjon i staden. India har mykje vasskraft, som er ein god kombinasjon med sol.

 

Det viktigaste han overser, er at det no vert lagt ned meir fossil kraftproduksjon enn det vert bygd ny. Netto kjem all ny kraftproduksjon i verda frå fornybare kjelder.

[Stefski]

Tok en titt på produksjonstall for danske vindmøller pr desember 2016 (http://dkvind.dk/html/nogletal/pdf/aaret_dec16.pdf). Her ser det ut til at man har produsert 12.749.380 MWh fra 6129 vindmøller i løpet av 2016. Det blir 2080 MWh pr år pr vindmølle.

Hva koster en vindmølle? http://www.windustry.org/how_much_do_wind_turbines_cost sier at en kommersiell vindmølle idag koster ca $3-4 mill pr 2 MW nominell kapasitet.

Jeg har notert meg, at man regner med en kapasitetsfaktor på vindmøller på 25% (husker ikke kilde på det), så da bør vi kunne regne oss "bakover" til hva nominell kapasitet på de danske vindmøllene ville vært i gjennomsnitt. 2080 MWh / 25% = nominell produksjon på 8320 MWh... delt på 8760 timer i året = 0,9498 MW kapasitet = $3.500.000*0,9498/2 = $1.662.100 pr vindmølle.

Til sammenlikning, hva er kapasiteten på et typisk kjernekraftverk? Iflg Wikipedia ligger det på alt fra 500 MW til nærmere 9000 MW. Jeg har tatt utgangspunkt i at et kjernekraftverk typisk vil ha en nominell kapasitet på 3200 MW. Iflg https://en.wikipedia.org/wiki/Capacity_factor tror jeg ikke det er å ta for mye i å påstå at kjernekraft klarer å opprettholde en kapasitetsfaktor på ca 85%. Det gir oss 22.425.600 MWh pr år for vår 3200 MW kraftverk.

I forhold til de danske vindmøllene er dette en faktor 10781:1. Så med et kjernekraftverk i Danmark, ville man kunne kvittet seg med samtlige vindmøller, og fortsatt hatt energi til overs.

Kjernekraftverk er ikke gratis, men tar vi prisen pr vindmølle og multipliserer med antall vindmøller, som vår 3200 MW kjernekraftverk ville kunne erstattet, så blir det $17.919.100.100,-. Jeg mener å huske at man prater om $5-10 mia per enhet.

 

Nå mener jeg ikke, at man skal sette igang og bygge nye kjernekraftverk med dagens teknologi. Men burde man ikke i det minste være litt mer åpen for å forske på og utvikle f.eks molten salt kjernekraftverk? Man prater om å langtids-lagre eksisterende kjernekraft-avfall (10-talls tusen år - nesten en vits i seg selv), mens tilsynelatende noen enkelte iherdige sjeler forsøker å få gehør for at dette avfallsproblemet kan bli et veldig mye mindre problem, hvis man bruker det gamle fuel i thorium salt-smelte-reaktorer. Denne typen reaktorer skulle også kunne bygges for en langt rimeligere sum, enn dagens trykk-reaktorer.

 

Kan noen fortelle meg, at jeg er helt på bærtur her? Har i virkeligheten Kirk Sorensen røkt sokkene sine, når han påstår at hver enkelt av oss kunne fått dekket vårt livsforbruk av energi fra en bit thorium på størrelse med en klinkekule?

[likferd]

Hvorfor skal man på død og liv bygge ut mer energi, når energi er blitt så billig at det omtrent er verdiløst?

[Red Frostraven]

Hvorfor skal man på død og liv bygge ut mer energi, når energi er blitt så billig at det omtrent er verdiløst?

Strømregningen min på 6000 kroner forrige vinter vil ha en prat med deg.

[Simen1]

Svært mye av el-bruken går til enten oppvarming eller kjøling i en eller annen variant. Enten bygninger eller kjølerom og fryselager. Hvorfor skal man på død og liv lagre strømmen som strøm eller hydrogen? Det bør lagres som varme. Den lille andelen av strømforbruket som går til ting som må ha strøm har vi sterkt nok nett i maassevis for å fôre direkte, uten noe lagrings-mellomledd.

[Lurum]

Alltid interessant å lesa bidraga dine, Øystein.

Det er fint å få litt realisme inn i debatten, for eg synest at ein del av debattantane vert litt for sneversynte.

Kanskje det vil komma ny teknologi og redda oss; kanskje ikkje.

Og det er mange som likar å rekna "økonomi" ved å velgja å ikkje ta omsyn til at det eine alternativet er tungt skattlagt, og det andre er tungt subsidiert.

[Klimarealisten]

Fint at en professor med kompetanse kan få inn litt edruelighet i fornybar-debatten. En god motvekt mot drømmeriene til klimapolitikerne og lobbyistene i den såkalte miljøbevegelsen.

Etter hvert vil nok kjernekraften bli en stor bidragsyter til verdens energibehov.

[Sturle S]

Fint at en professor med kompetanse kan få inn litt edruelighet i fornybar-debatten.

 

Eg reknar med du meinte "Fint om en professor med kompetanse kunne fått litt edruelighet i fornybar-debatten."

 

Nordeng er samfunnsvitar og har ikkje kompetanse på korkje fornybar energi eller lagring, og innlegget er fullt av faktafeil som vitnar om det. Ein må grave stadig djupare i sekken for å finne nokon som er pessimistiske om fornybar energi, og der er det mykje rart som folk har kasta attende tidlegare.

[ktbd]

Løsning:

http://saltxtechnology.com

 

Storskalatesting via deres Enerstore er allerede suksessfullt gjennomført i ved Deutsches Centrum für Luft und Raumfahrt (DLR), som tilsvarer USA sitt NASA. Skalerbare moduler, effektiv og bedre energilagring enn dagens løsninger samt rimeligere kostnad - problemet er ikke lenger at løsninger ikke finnes

[ktbd]

Link til avtale mellom SaltX og Goldwin, nylig inngått og pressemeldt - http://saltxtechnology.com/press-releases/saltx-signs-loi-with-goldwind-world-leading-wind-power-provider-to-jointly-develop-and-demonstrate-saltx-large-scale-energy-storage/

 

Vil bare vise til at energilagring er kommet mye lengre enn mange har en oppfattelse av, nå mangler det bare at nok bedrifter får opp øynene - selvom Goldwind er en skikkelig storfisk i seg selv

[Sturle S]

Vil bare vise til at energilagring er kommet mye lengre enn mange har en oppfattelse av

Ikkje minst denne: https://www.ewe.com/en/media/press-releases/2017/06/ewe-plans-to-build-the-worlds-largest-battery-ewe-ag

 

Redoks-batteri basert på billige elektrolyttar lagra i eit tidlegare underjordisk gasslager. Denne fyrste versjonen lagrar nok straum til å forsyne Berlin, den nest største byen i EU, med straum i ein time. Om det er vellukka, finst det mange mykje større gasslager som kan byggjast om.

 

Poenget, som studien frå Agora Energiewende òg syner, er at lagringsteknologien og løysingane kjem når dei trengst. Før storskala lagring trengst, vert heller ikkje teknologi for lagring i stor skala utvikla, og i alle fall ikkje installert. Det seier seg sjølv. No er det for lite stranda kraft frå fornybar energi å lagre, og for mange nedbetalte fossile kraftverk som står klare til å ta over når produksjonen frå fornybare kjelder er låg. Etter kvart som desse fossile kraftverka produserer mindre og mindre, vil det ikkje lenger løne seg å halde dei i drift. Då trengst lagring.