Gå til innhold

«De norske kraftselskapene risikerer å ende i industriell bakevje»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du skriver: "Nå er jo europeiske priser ofte lavere enn norske".

Det er sant, men Europa er sammensatt, de landene med lavere strømpriser enn oss er nesten utelukkende tidligere østblokkland, mens det meste av vesteuropa har tildels mye høyere strømpriser enn oss. Hvor er det vi legger kablene, jo til de aller nærmeste landene. Hvis vi ser på strømprisene i land som Danmark og Tyskland, så er den ofte dobbelt så høy som i Norge ( https://www.ge.no/geavisa/hva-koster-strommen-resten-av-europa/ ). Sett i det perspektivet vil jeg påstå at redselen for at kablene skal være prisdrivende ikke er helt uten grunn.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Poteter, biff, egg og melk kan vi greie oss uten noen dager, men ikke strøm."

 

 

Men det skyldes at vi kan lagre poteter, egg og melk noen dager; enten i sentralt kjølelager eller i eget hjem.

Strøm-energi, i Norge kan vi lagre som u-tappet vannmagasin ( kinetisk energi) eller i batterier, - eller enda lettere ( om mindre effektivt) som Hydrogen.

Vi bør vite, og forlange, at energimengden vi trenger, i vinterlandet Norge, til å oppretteholde et godt (varmt nok) liv er det norske samfunnet sitt felleseie.   Betalt etter kostnad og fremstille, men uten triksing, kabler, ublu fortjeneste eller  som statlig avgifts-ku.

 

Vi kan få  forurensningsfri transport og oppvarming, hvis vi vil i Norge. Dette er viktig også fordi det kalde klimaet lager SMOG-lokk over sentrale boområder.  Vi kan få forutsigbarhet i den delen av vår velferd.

Og vi kan sette i gang kraftkrevende industri for et eventuelt overskuddkraft for å bytte til oss produksjon som gjøres bedre i varmere land. - Uten å gjøre oss avhengig av slik import. ( For forutsigbarhetens skyld.))

Målet med all samfunnsbygging må være best mulig bruk av resurser for å gi velferd ( ikke kun penger) og forutsigbarhet.

Hvis kraftprodusenter, eller den  døde statlige/kommunale administrasjonen/utgiftsposten bruker dette arvesølvet til å redusere det levende samfunnets velferd er det noe galt. Forferdelig galt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

"og de norske strømprisene er på vei ned mot nivået for nær 20 år siden. "

 

Den store forskjellen er at for 20 år siden dekket strømprisen også linjeleie, mens dette i dag er skilt ut som en egen kostnad i tillegg til strømprisen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du skriver: "Nå er jo europeiske priser ofte lavere enn norske".

Det er sant, men Europa er sammensatt, de landene med lavere strømpriser enn oss er nesten utelukkende tidligere østblokkland, mens det meste av vesteuropa har tildels mye høyere strømpriser enn oss.

Med ofte meiner han sjølvsagt frå time til time. Om natta, og ofte midt på dagen, er straumen veldig ofte billigare i land det er aktuelt å leggje kabel til. I andre timar er prisen gjerne mykje høgare. Det er den store prisvariasjonen gjennom døgeret som er aktuelt å utnytte, og då er det ikkje relevant å sjå på gjennomsnittsprisar over eit år.

 

Det du vil ha er statistikk som seier kor mange timar i året prisen var høgare enn i den norske regionen det er aktuelt å leggje kabel til, og kor mange timar han var lågare.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"og de norske strømprisene er på vei ned mot nivået for nær 20 år siden. "

 

Den store forskjellen er at for 20 år siden dekket strømprisen også linjeleie, mens dette i dag er skilt ut som en egen kostnad i tillegg til strømprisen.

 

Det stemmer ikkje. Dei har vore skilde i meir enn 20 år. Var det i 1993, skal tru?
Lenke til kommentar

Årsaken til "uføret" er ineffektiv drift og store utbytter. Utbytte er en indirekte skatt for Ola og Kari.

 

Utenlandskablene vil øke profitten for kraftselskapene, ikke noen grunn å klage.

 

Danskene får god og stabil kraft til sine datasenter, takket være norske subsidier til grønne sertifikater.

 

Kraftselskapene snubler i egne føtter, og ødelegger for norsk industri og konkurransekraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Utenlandskablene vil øke profitten for kraftselskapene, ikke noen grunn å klage.

 

Danskene får god og stabil kraft til sine datasenter, takket være norske subsidier til grønne sertifikater.

 

Kraftselskapene snubler i egne føtter, og ødelegger for norsk industri og konkurransekraft.

 

Den fyrste store utbygginga av kraftkrevjande industri på flerie tiår skjer på Karmøy, direkte tilknytt dei kraftverka som kablane til Tyskland og Storbritannia går til, og heller ikkje lagt frå kablane til Danmark og Nederland. So kan du tenkje litt over kvifor.

 

Dei grøne sertifikata har halvert straumprisen dei siste åra, og det skal vi vere glade for, men regjeringa vil avvikle ordninga for å få kraftprisen opp. Under Olje-Ola vart Statkraft sendt til utlandet for å kjøpe gasskraftverk som dei har tapt veldig mykje pengar på, so dei genererer ikkje overskot til staten lenger. Regjeringa vil difor ha opp kraftprisen, og avviklar ordninga med grøne sertifikat. :-(

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Du skriver: "Nå er jo europeiske priser ofte lavere enn norske".

Det er sant, men Europa er sammensatt, de landene med lavere strømpriser enn oss er nesten utelukkende tidligere østblokkland, mens det meste av vesteuropa har tildels mye høyere strømpriser enn oss.

Med ofte meiner han sjølvsagt frå time til time. Om natta, og ofte midt på dagen, er straumen veldig ofte billigare i land det er aktuelt å leggje kabel til. I andre timar er prisen gjerne mykje høgare. Det er den store prisvariasjonen gjennom døgeret som er aktuelt å utnytte, og då er det ikkje relevant å sjå på gjennomsnittsprisar over eit år.

 

Det du vil ha er statistikk som seier kor mange timar i året prisen var høgare enn i den norske regionen det er aktuelt å leggje kabel til, og kor mange timar han var lågare.

Det er mulig det var slik han mente det, men i og med at han i samme setning skriver "og de norske strømprisene er på vei ned mot nivået for nær 20 år siden.", tok jeg meg den frihet å anta at det ikke var snakk om døgnvariasjoner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Utenlandskablene vil øke profitten for kraftselskapene, ikke noen grunn å klage.

 

Danskene får god og stabil kraft til sine datasenter, takket være norske subsidier til grønne sertifikater.

 

Kraftselskapene snubler i egne føtter, og ødelegger for norsk industri og konkurransekraft.

 

Den fyrste store utbygginga av kraftkrevjande industri på flerie tiår skjer på Karmøy, direkte tilknytt dei kraftverka som kablane til Tyskland og Storbritannia går til, og heller ikkje lagt frå kablane til Danmark og Nederland. So kan du tenkje litt over kvifor.

 

Dei grøne sertifikata har halvert straumprisen dei siste åra, og det skal vi vere glade for, men regjeringa vil avvikle ordninga for å få kraftprisen opp. Under Olje-Ola vart Statkraft sendt til utlandet for å kjøpe gasskraftverk som dei har tapt veldig mykje pengar på, so dei genererer ikkje overskot til staten lenger. Regjeringa vil difor ha opp kraftprisen, og avviklar ordninga med grøne sertifikat. :-(

Grønne sertifikater har rasert mye fin norsk natur, og skaffet billig kraft til Danmark, ++

Sløve norske bønder får prosenter fra subsidierte vindparker og sauedrift. Danmark har lavere pris på arbeidskraft, sum sumarum så snubler Norge i egne føtter. De grønne sertifikaten har gjort ubotelig skade på norsk natur, turisme.

 

Norske politikere har blitt lurt trill rundt av lobbyister, Bellona, Zero osv.

 

Kraften er så billig i Norge at vi bruker dobbel så mye som en hadde gjort om vi ikke hadde subsidiert kraft og normale energipriser.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...