Sammenslåing av sosialisme og liberalisme

[MCLoViN-ULTRA]

Hei. 

 

Denne er hovedsaklig rettet mot folk som identifiserer seg som sosialistisk eller liberalistisk, men alle er selvsagt velkommen til å delta. 

Tidligere i moderne norsk politikk har ikke sosialistiske partier og liberalister akkurat vært venner, naturlig nok fordi sosialister vil ha en mektig stat, mens liberalistene vil det omvendte. Men er det ikke mulig å lage en mellomting? Liberalistisk sosialisme går ut på at man gjennomfører samfunnet med en sosialistisk tankegang rundt fordeling av ressurser, og at man har et liberalistisk syn på hvordan samfunnet skal struktureres. Med en ​liten, men mektig​ stat som er tungt innvolvert i det økonomiske systemet for å regulere kapitalismen til et rettferdig nivå (altså en slags blandingsøkonomi a la det vi har idag), men som ikke innvolverer seg i ditt privatliv utover det økonomiske og sikkerhetsmessige. Ved å tildele lokale organisasjoner, kommuner og fylker mer makt i sitt lokalmiljø kan vi desentralisere makten og spre penger og makt på bedre måte, slik at hele samfunnet får være med å bestemme. 

 

Så jeg har noen spørsmål som jeg håper kan sette igang debatten. 

 

Er det mulig å gjennomføre en solidarisk økonomi i dagens kapitalistiske rammeverk? 

Tror du en desentralisering av makt er positivt for Norge?

Og til slutt, hvilke umiddelbare tiltak ser du i norsk politikk som kunne styrt skuta riktig vei? 

Endret 28. august 2017 av MCLoViN-ULTRA

[aklla]

Høres mer ut som en løsning ingen av de vil ha

[VRK18]

Men er det ikke mulig å lage en mellomting? 

 

Jo, det kalles sosialliberalisme. 

[n0stra]

 

Hei. 

 

Denne er hovedsaklig rettet mot folk som identifiserer seg som sosialistisk eller liberalistisk, men alle er selvsagt velkommen til å delta. 

Tidligere i moderne norsk politikk har ikke sosialistiske partier og liberalister akkurat vært venner, naturlig nok fordi sosialister vil ha en mektig stat, mens liberalistene vil det omvendte. Men er det ikke mulig å lage en mellomting? Liberalistisk sosialisme går ut på at man gjennomfører samfunnet med en sosialistisk tankegang rundt fordeling av ressurser, og at man har et liberalistisk syn på hvordan samfunnet skal struktureres. Med en ​liten, men mektig​ stat som er tungt innvolvert i det økonomiske systemet for å regulere kapitalismen til et rettferdig nivå (altså en slags blandingsøkonomi a la det vi har idag), men som ikke innvolverer seg i ditt privatliv utover det økonomiske og sikkerhetsmessige. Ved å tildele lokale organisasjoner, kommuner og fylker mer makt i sitt lokalmiljø kan vi desentralisere makten og spre penger og makt på bedre måte, slik at hele samfunnet får være med å bestemme. 

 

Så jeg har noen spørsmål som jeg håper kan sette igang debatten. 

 

Er det mulig å gjennomføre en solidarisk økonomi i dagens kapitalistiske rammeverk? 

Tror du en desentralisering av makt er positivt for Norge?

Og til slutt, hvilke umiddelbare tiltak ser du i norsk politikk som kunne styrt skuta riktig vei? 

 

 

 

Hvis du tar et glass med rent vann og et glass med 100 % gift og blander disse vil du sitte igjen med et nytt glass med gift. Kanskje det ikke dreper deg like raskt, men det er like fullt skadelig og har de samme symptomer og endelikt. 

 

Det samme kan sies om sosialisme og liberalisme. De er ideologiske motpoler. Hvis du blander ut sosialismen sitter du fremdeles igjen med sosialisme, kun mer utvannet. Liberalismen kan derimot kun eksistere i sin opprinnelige form. Alt annet blir en grad av sosialisme. 

 

[ATWindsor]

Sosialliberlisme eksisterer, Venstre er tradisjonelt et sosialliberalt parti. Det er ingen motsetning mellom de to konseptene som sådan om man ikke insisterer på å forenkle politikk ned til en akse.

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

Hei. 

 

Denne er hovedsaklig rettet mot folk som identifiserer seg som sosialistisk eller liberalistisk, men alle er selvsagt velkommen til å delta. 

Tidligere i moderne norsk politikk har ikke sosialistiske partier og liberalister akkurat vært venner, naturlig nok fordi sosialister vil ha en mektig stat, mens liberalistene vil det omvendte. Men er det ikke mulig å lage en mellomting? Liberalistisk sosialisme går ut på at man gjennomfører samfunnet med en sosialistisk tankegang rundt fordeling av ressurser, og at man har et liberalistisk syn på hvordan samfunnet skal struktureres. Med en ​liten, men mektig​ stat som er tungt innvolvert i det økonomiske systemet for å regulere kapitalismen til et rettferdig nivå (altså en slags blandingsøkonomi a la det vi har idag), men som ikke innvolverer seg i ditt privatliv utover det økonomiske og sikkerhetsmessige. Ved å tildele lokale organisasjoner, kommuner og fylker mer makt i sitt lokalmiljø kan vi desentralisere makten og spre penger og makt på bedre måte, slik at hele samfunnet får være med å bestemme. 

 

Så jeg har noen spørsmål som jeg håper kan sette igang debatten. 

 

Er det mulig å gjennomføre en solidarisk økonomi i dagens kapitalistiske rammeverk? 

Tror du en desentralisering av makt er positivt for Norge?

Og til slutt, hvilke umiddelbare tiltak ser du i norsk politikk som kunne styrt skuta riktig vei? 

 

 

 

Hvis du tar et glass med rent vann og et glass med 100 % gift og blander disse vil du sitte igjen med et nytt glass med gift. Kanskje det ikke dreper deg like raskt, men det er like fullt skadelig og har de samme symptomer og endelikt. 

 

Det samme kan sies om sosialisme og liberalisme. De er ideologiske motpoler. Hvis du blander ut sosialismen sitter du fremdeles igjen med sosialisme, kun mer utvannet. Liberalismen kan derimot kun eksistere i sin opprinnelige form. Alt annet blir en grad av sosialisme. 

 

 

 

Joa, sett fra den ekstremet lite nyanserte og svart/hvitt-tenkende liberalist-siden kanskje?

 

AtW

[Gjest Slettet+2534]

De fleste liberalister er tilhengere av negative rettigheter, dvs retten til å ha frihet fra noe. Eksempler på negative rettigheter er retten til å leve, å være fri, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra vold, frihet fra slaveri og eiendomsrett. Dette fordrer da at andre mennesker har en negativ plikt, dvs en plikt til å la deg være i fred.

 

Sosialister på sin side er tilhengere av positive rettigheter, dvs retten til å ha frihet til noe. Eksempler på positive rettigheter er retten til gratis skole, gratis helsevesen, jobb og minstelønn. Dette fordrer da at andre mennesker har en positiv plikt, dvs pliken til å tilby ting som "gratis" skole etc.

 

Disse to typene rettigheter kan ikke sameksistere, det er umulig.

[krikkert]

Også negative rettigheter kan konstrueres som positive plikter for andre. Retten til liv kan konstrueres som en negativ rettighet: det er en forpliktelse for andre til ikke å ta livet av deg. Den kan også konstrueres som en positiv rettighet: andre, i praksis staten, har en forpliktelse til å straffeforfølge drapsmenn. På samme måte med eiendomsretten: plikt til å la deg være i fred, greit nok, men kan også konstrueres som en sikringsplikt f.eks. i form av et tvangsfullbyrdelsesapparat. Tilsvarende kan også ytringsfrihet, religionsfrihet, mv konstrueres som positive rettigheter som etablerer forpliktelser.

 

Valget av konstruksjon forteller mer om den enkelte enn det gjør om rettighetenes natur.