Noe dere kan tilføye til definisjoner angående politikk?

[ZXYJIC35]

Dette er det jeg har fått skrevet opp hittil.

 

(Ja, dette vil bli brukt til skole arbeid)

 

(Takknemlig for all hjelp / kritikk)

 

Høyresiden: I Norge har høyresiden lagt størst vekt på individuell frihet., vern av det nåværende samfunn, privat initiativ i økonomien og vern av den private eiendomsretten og markedsøkonomi. 

Høyre går for nyskapning, privatisering og at man kan ta egne avgjørelser om det meste. De bryr seg mer om individet, i motsetning til Venstre som går mer på det kommunale. De store partiene på høyresiden er Høyre og Fremskrittspartiet. 

 

Mandat: En person som er nominert av sitt parti til å representere partiet ved et kommunevalg, fylkestingsvalg eller stortingsvalg. Antall mandater fra hvert parti er bestemt fra antall stemmer partiet fikk under valget. 

I perioden 2013-2017 ble det valgt 169 representanter. Rødt har ingen. 

 

Parlamentarisk leder: Leder for representantene i en politisk gruppe i Stortinget. En slik leder kalles også gruppeleder. Hvis personen er medlem av regjeringen, er det ikke mulig for han/hun å bli parlamentarisk leder. 

 

Venstresiden: Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved å ha en aktiv og sterk stat som aktivt tar del i næringslivet. 

 

Venstresiden setter mer fokus på at samfunnet har ansvar for deg. De går for mer kollektive løsninger, istedenfor Høyre sine individuelle løsninger. De vil gjerne ha ett ord med i laget før du tar avgjørelser ang. ditt eget liv. Sosialisme er et kjennetegn på venstresiden. 

 

Sentrum: Betegnelsen sentrum i Norge brukes om partiene Krf, Senterpartiet og Venstre. At et parti  betegner seg selv som sentrum, menes at de befinner seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre i spørsmål som gjerne er knyttet til moralske og religiøse verdier, til miljøspørsmål. 

 

[Gavekort]

Høyresiden: I Norge har høyresiden lagt størst vekt på individuell frihet.

 

 

Jeg er ikke enig i dette. Individets frihet er noe som hverken hører til høyre- eller venstresiden, og er der denne todimensjonale aksen viser noe av sin svakhet.

Endret 26. august 2017 av Gavekort

[Vox_populi]

[Høyre] bryr seg mer om individet, i motsetning til Venstre som går mer på det kommunale. 

Nei, Venstre (med stor V) hører til i sentrum, som du også skriver seinere. Du mener nok venstre (med liten v), eller helst venstresida.

Kommunal betyr som gjelder en kommune, og er meningsløst i denne sammenheng. Kan ordet du leter etter være kollektiv(e)?

[Zork]

For skolearbeid er det ikke lurt å la personlige preferanser skinne såpass tydelig gjennom. Med mindre læreren din er klart på høyresiden, så er det bedre å gå for en objektiv vinkling.

[Markedsfundamentalisten]

Jeg er ikke enig i dette. Individets frihet er noe som hverken hører til høyre- eller venstresiden, og er der denne todimensjonale aksen viser noe av sin svakhet.

Riktig. Individuell frihet tilhører hverken venstre- eller høyresiden, men fredssiden Det eneste partiet der er Liberalistene.

Endret 27. august 2017 av Markedsfundamentalisten

[Gavekort]

 

Jeg er ikke enig i dette. Individets frihet er noe som hverken hører til høyre- eller venstresiden, og er der denne todimensjonale aksen viser noe av sin svakhet.

Riktig. Individuell frihet tilhører hverken venstre- eller høyresiden, men fredssiden Det eneste partiet der er Liberalistene.

 

 

Og dette er grunnen til at jeg ikke klarer å ta Liberalistene seriøst.

[Red Frostraven]

 

Jeg er ikke enig i dette. Individets frihet er noe som hverken hører til høyre- eller venstresiden, og er der denne todimensjonale aksen viser noe av sin svakhet.

Riktig. Individuell frihet tilhører hverken venstre- eller høyresiden, men fredssiden Det eneste partiet der er Liberalistene.

 

Er Liberalistene for å la meg være i fred fra markedskreftene,i fred fra mennesker som tar dårlige valg som gir private aktører -- private aktører som jeg ikke vil ha noenting med å gjøre -- større makt i samfunnet, uten at jeg har hatt muligheten til å yte noen innflytelse over utviklingen, slik at disse private aktørene får makt over meg..?

 

Konkrete eksempler:

Privatiseringen av kommunale strømselskaper:

Dårligere inntekt til kommunen.

Høyere priser for forbrukerene.

Enkeltpersoner i Norge og utlandet blir rike på kommunens bekostning, på infrastruktur bygget for skattepengene våre.

Ingen skattelette -- høyere utgifter for privatøkonomien.

 

Privatiseringen av offentlig transport:

Færre avganger.

Dyrere billetter.

Ingen skattelette -- høyere utgifter for privatøkonomien.

 

Dagligvarehandelen sine priser og utvalg.

Det er ikke bøndene sin skyld.

Det er ikke butikkene sin skyld.

Det er ikke transportbyråene sin skyld.

Det er ikke staten sin skyld; Markedskreftene i Norge må vel være i stand til å konkurrere innenlands..?!