Sykmelding grunnet familie og mye tid borte fra dem?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg er en ung mann på 24 år, som har en fantastisk samboer, og en perfekt datter!

 

Det har seg slik at vi bestemte oss for, når dama ble gravid å kjøpe oss hus litt utenfor byen.

 

Vi endte opp med et hus, som passer oss helt perfekt, ca 1t og 10 minutters kjøring fra hvor jeg jobber i dag. 

 

Jeg jobber i byen, og ender da opp med pendling som gjerne tar opptil 90 minutter hver vei, hver dag, altså 3 timer i reisetid, og 8 timer på jobb, så er jeg borte fra familien i 11 timer, om ikke mer. Med middag, og små ting som skal gjøres, så blir det lite tid til å være med jentene mine, og det er noe som sliter litt på meg.. Jeg har fått ny jobb, mye nærmere, men får ikke slutte i jobben min før om noen uker. 

 

Jeg har noen spørsmål:
1. Er det uetisk av meg å prøve å få en sykmelding i min resterende tid i nåværende jobb?

2. Har jeg mulighet for å få sykmelding for dette i det hele tatt?

3. Er det jeg som bare er en liten syter, og potensiell snylter?

 

Å snakke med min nåværende sjef om å få slutte tidligere, er dødt tema, da han har gjort det klart at det må være en erstatter på plass, før jeg får gå. Har tatt ut all ferien min slik at oppsigelsestid går ned, har hatt 1 uke ferie i hele år, som var i forbindelse med flytting. Føler det er også dårlig gjort av sjefen min, å ikke gi meg noe tilbake, når jeg har jobbet mer overtid hittil i år (før vi flyttet) enn hva som er lovlig, uten at sjefen i det hele tatt har tatt det opp som et tema, snakker cirka 300+ timer. 

 

Datteren vår er ikke 6 måneder engang, og føler meg som en dårlig far, som er så mye borte, jeg gjør jo det jeg kan når jeg er hjemme, for å være en god far, og jeg har satt meg i denne situasjonen selv, så er ikke synd på meg. 

 

Om noen lurer, så ble det slik fordi det tok mye lenger tid å få en OK jobb i området jeg flyttet til, en hva jeg skulle tro. Men har nå fått en kjempe god jobb, heldigvis! 

 

Noen som har noen tanker, ideèr eller annet? Føler skyld både mot dama og barnet mitt, og arbeidsgiver for i det hele tatt å tenke på å prøve på en sykemelding. 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

[Minus]

Jeg tenker at noen uker med 11timers dag tåler du. Du er jo ikke syk, hverken mentalt eller fysisk, og situasjonen har du satt deg selv i. Kostbart for arbeidsgiver er det også.

[Eriond]

Syns ikke at dette er en gyldig grunn til sykemelding.

Det er selvsagt belastende på alle måter, men likevel noe som man er personlig ansvarlig for, når situasjonen er som den er.

Skjønner godt at du har lyst til å være mer sammen med familien, men syns faktisk ikke det høres så ille ut. Det er mange som har det slik uten å ha noe lys i tunnellen, slik som du faktisk har. Noen har det enda mer strevsomt.

 

Å benytte sykemelding i en slik situasjon er etter min mening spekulativt, og vil til slutt være med på å undergrave sykelønnsordningen.

 

Bit tennene sammen de siste ukene og hold ut. Lykke til :-)

[TheHawk]

Skyter inn fra sidelinjen;

 

Du har like mye ansvar som arbeidsgiver i å påse at du ikke overstiger reglement rundt bruk av overtid. Så ikke bruk det som et argument. Dog er det flott av deg å stille opp for bedriften.

 

Jeg ville holdt ut de siste ukene. Det er surt, men vil du virkelig risikere å få en dårlig referanse til fremtidig bruk bare fordi du ikke "orket"?

 

Stå på så løser det seg!

[AnonymDiskusjon]

Skyter inn fra sidelinjen;

 

Du har like mye ansvar som arbeidsgiver i å påse at du ikke overstiger reglement rundt bruk av overtid. Så ikke bruk det som et argument. Dog er det flott av deg å stille opp for bedriften.

 

Jeg ville holdt ut de siste ukene. Det er surt, men vil du virkelig risikere å få en dårlig referanse til fremtidig bruk bare fordi du ikke "orket"?

 

Stå på så løser det seg!

Det var mer ment som et argument for at jeg gjør, og alltid har gjort det jeg kan for bedriften, jeg sitter ikke som en tapende part, da jeg alltid får 100% overtid, og de pengene har både dama og jenta våres hatt godt av. 

 

Jeg er 95% sikker på at det ikke ender med en sykemelding, ikke på grunn av frykt for dårlig referanse, for det får jeg ikke. Jeg er relativt viktig og kunnskapsrik, både kolleger og bedriften har mye nytte av meg i arbeid, og jeg er glad i firmaet, de ansatte og mine nærmeste ledere. Men jeg startet kanskje denne tråden bare for å lufte tankene litt. Jeg stiller alltid opp for alle rundt meg, så det er litt kjedelig å være i en "luksus situasjon" hvor jeg har en god jobb, og fått en bedre jobb, men ikke lyst til å vente så lenge, det er forresten ikke snakk om noen uker, det er mer snakk om nesten 2 måneder. 

 

Er kanskje mest litt for å lufte tankene at jeg startet tråden. Både min mor og bestefar er innlagt på intensiven i hver sin del av landet, så skjer så mye nå, og føler meg så hjelpesløs, haha! Og så lite tid til å være hos noen av de, ville vanligvis tatt ut ferie for å ha besøkt begge, iallefall 1 dag hver, men det er jo heller ikke noe alternativ. 

 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

[Eriond]

Velferdspermisjon for å besøke syke slektninger er noe du bør kunne diskutere med arbeidsgiver i det minste, og helst bør få innvilget :-)

En selvfølge er det likevel ikke. 

 

2 mnd går fort! Bare vent, så skal du se 

[AnonymDiskusjon]

Velferdspermisjon for å besøke syke slektninger er noe du bør kunne diskutere med arbeidsgiver i det minste, og helst bør få innvilget :-)

En selvfølge er det likevel ikke. 

 

2 mnd går fort! Bare vent, så skal du se 

 

Det har jeg ikke tenkt på, skal snakke med sjefen i morgen, bør iallefall få møte moren min, men er ikke livskritisk for noen av dem, men man ønsker jo fremdeles å være der for de som har betydd mest for deg igjennom oppveksten. 

 

Det går nok fort, men akkurat nå så går det jo sakte. Fant ut at jeg har 2 feriedager i tillegg, hvor en er avspasering, skal ta meg 2 langhelger iallefall! 

 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

[Taurean]

1) Etter mitt barometer, så blir dette litt sånn å balensére på etikkens grenser. Men dét som gjør at jeg føler det bør tippe i din favør, er dét du skriver om lederens ignoranse angående all overtiden du har jobbet. 300 timer pluss er jo en god del. Selv balansért på kanten av loven for å være medhjelpelig. Jeg går så klart ut fra at du har fått betalt for det her? Men jobb dreier seg ikke BARE om penger. Det dreier seg om å se ting litt en helhet også.

 

Mange vil selvfølgelig si, og til en viss grad er det jo også riktig, at du har "valgt dette selv". Men det er ikke så lett å forutsi slike ting, alltid. Vi lærer jo ikke om psykologi i skolen. Så jeg vil si det er svært bra av deg å ta dette med i livsvurdéringen. Ansvarsfullt!!

 

Videre, så vil kanskje arbeidsgiveren se litt mørkt på det, hvis du sykemelder deg den siste perioden. Dét må i så fall bli basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Dét er noe h*n -kan- nevne til neste arbeidsgiver. Men du kan også forsváre deg med at din nåværende arbeidsgiver fullstendig ignorérer at du stilte opp alle de 300 timene, at du ikke får noe gjengjeld i form av tillit. Nok en gang, det dreier seg ikke BARE om penger.

 

Hva med fødselspermisjon? Er dét noe som er aktuelt? Jeg vet ikke hvordan dét fungérer, om du må søke og vente noen måneder, eller om du kan ta ut noen uker om gangen, i de mest hektiske periodene.

 

2) Absolutt, basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Du trenger en pust i bakken for å avverge en større katastrofe. Jeg tenker det er ansvarsfullt at du tar det her seriøst.

 

3) Jeg mener at det ikke finnes sytere og snyltere. Det er andre som ikke har nok empati for andres situasjon. Det er en -grunn- til at du føler som du gjør. Strikken er tøyd og du føler du ikke strekker til på hjemmebane. Dette er en viktig periode i alles liv, jeg mener det er riktig for den totale livsvurdéringen å ta det her med i regnestykket. Hadde enda arbeidsgiveren din vært litt mér sympatisk.

 

Enten det går den éne eller andre veien, så er det en idé å ta med det her som erfaring til neste arbeidssituasjon. Vær tydelig på hvor åpent arbeidsforhold du vil ha. Jobb med å være klar over hvor grensene dine er, så du ikke havner i en sånn situasjon igjen.

[AnonymDiskusjon]

1) Etter mitt barometer, så blir dette litt sånn å balensére på etikkens grenser. Men dét som gjør at jeg føler det bør tippe i din favør, er dét du skriver om lederens ignoranse angående all overtiden du har jobbet. 300 timer pluss er jo en god del. Selv balansért på kanten av loven for å være medhjelpelig. Jeg går så klart ut fra at du har fått betalt for det her? Men jobb dreier seg ikke BARE om penger. Det dreier seg om å se ting litt en helhet også.

 

Mange vil selvfølgelig si, og til en viss grad er det jo også riktig, at du har "valgt dette selv". Men det er ikke så lett å forutsi slike ting, alltid. Vi lærer jo ikke om psykologi i skolen. Så jeg vil si det er svært bra av deg å ta dette med i livsvurdéringen. Ansvarsfullt!!

 

Videre, så vil kanskje arbeidsgiveren se litt mørkt på det, hvis du sykemelder deg den siste perioden. Dét må i så fall bli basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Dét er noe h*n -kan- nevne til neste arbeidsgiver. Men du kan også forsváre deg med at din nåværende arbeidsgiver fullstendig ignorérer at du stilte opp alle de 300 timene, at du ikke får noe gjengjeld i form av tillit. Nok en gang, det dreier seg ikke BARE om penger.

 

Hva med fødselspermisjon? Er dét noe som er aktuelt? Jeg vet ikke hvordan dét fungérer, om du må søke og vente noen måneder, eller om du kan ta ut noen uker om gangen, i de mest hektiske periodene.

 

2) Absolutt, basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Du trenger en pust i bakken for å avverge en større katastrofe. Jeg tenker det er ansvarsfullt at du tar det her seriøst.

 

3) Jeg mener at det ikke finnes sytere og snyltere. Det er andre som ikke har nok empati for andres situasjon. Det er en -grunn- til at du føler som du gjør. Strikken er tøyd og du føler du ikke strekker til på hjemmebane. Dette er en viktig periode i alles liv, jeg mener det er riktig for den totale livsvurdéringen å ta det her med i regnestykket. Hadde enda arbeidsgiveren din vært litt mér sympatisk.

 

Enten det går den éne eller andre veien, så er det en idé å ta med det her som erfaring til neste arbeidssituasjon. Vær tydelig på hvor åpent arbeidsforhold du vil ha. Jobb med å være klar over hvor grensene dine er, så du ikke havner i en sånn situasjon igjen.

 

Takk for godt svar! Det er ikke til å stikke under en stol, at man blir sliten av å "jobbe" 11 timer om dagen (om man regner kjøring som jobb), også komme hjem og gjøre daglige ting, for så å legge seg. Helgene har ofte gått til at vi har forsøkt å slappe av og tilbringe mest mulig tid sammen, og at jeg får sove ut, men er jo ikke alltid det lar seg gjøre å sove med en nyfødt i hus.

 

Har hatt fødselspermisjon, og vurderte å ta ut pappapermisjon frem til jeg begynte i den nye jobben, men på grunn av lang saksbehandlingstid, lar det seg ikke gjøre, det er cirkus 6 uker behandlingstid i mitt område, noe som gjør at jeg kan ta ut 2 uker, før jeg begynner i ny jobb. 

 

Skal nok klare det fint, men skal bli godt å kunne slappe av litt etter jobb og når denne perioden er over. 

 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

[Løgn]

Jeg har noen spørsmål:

1. Er det uetisk av meg å prøve å få en sykmelding i min resterende tid i nåværende jobb?

2. Har jeg mulighet for å få sykmelding for dette i det hele tatt?

3. Er det jeg som bare er en liten syter, og potensiell snylter?

1. Ja.

2. Nei. Med mindre du også lyver om at du er syk.

3. At du stiller deg selv spørsmål 1 og 3 er et tegn på at du allerede vet at dette er galt.

 

Å snakke med min nåværende sjef om å få slutte tidligere, er dødt tema, da han har gjort det klart at det må være en erstatter på plass, før jeg får gå. Har tatt ut all ferien min slik at oppsigelsestid går ned, har hatt 1 uke ferie i hele år, som var i forbindelse med flytting. Føler det er også dårlig gjort av sjefen min, å ikke gi meg noe tilbake, når jeg har jobbet mer overtid hittil i år (før vi flyttet) enn hva som er lovlig, uten at sjefen i det hele tatt har tatt det opp som et tema, snakker cirka 300+ timer.

Jeg skjønner sjefen din godt. Og strengt tatt trenger du heller ikke denne "ferien". Du har allerede fri i helgene. Om du ofrer moral og integritet for litt ekstra luksus, har du allerede tapt.

 

Vær sterk og overvinn denne utfordringen ved å gjøre det du vet at er riktig. Husk også at den største grunnen til at du i det hele tatt drar på jobb er nettopp for å kunne ta vare på familien! Når du presser deg gjennom vanskelige tider fordi du setter familien først, vil det føles desto bedre når du endelig har vunnet. Det er først når det blir vanskelig å være prinsippfast at du forstår hva det vil si å ha integritet. Du kan vokse på dette, eller du kan kaste bort muligheten til å bli en bedre mann. Ikke gjør det til en vane å velge snarveier. Det er selve veien som bygger og definerer deg.

 

Husk at dette også er verdiene du skal kultivere og videreføre til din datter. Hvordan skal du kunne være et sterkt forbilde for din datter om du selv har en svak karakter fordi du sporer av for fristelser? Hvordan skal hun kunne respektere deg?

 

 

Det er i grunn overraskende at dama di ikke velger å støtte deg så du kan beholde integriteten og utvikle deg til å bli en solid mann. Om hun ikke har noen problemer med at du skulle finne på å lyve deg bort fra jobben, så reflekterer dette deler av hennes egen opportunisme. Om hun faktisk selv har en aktiv rolle i din skyldfølelse for å få deg til å være mer hjemme, er dette et gigantisk rødt flagg. Hold øynene åpne.

 

Endret 23. august 2017 av Løgn

[Taurean]

Kanskje ta en 3-dagers i stedet for 2 uker? Moderére litt.

 

Angående å være et godt forbilde, det er ikke noe godt forbilde å kjøre seg selv ned i grusen heller. Å ta ansvar for egen psykiske helse er også å være et godt forbilde! Vi skal ikke drive rovdrift på oss selv.

 

300 timer overtid er for meg mér enn godt nok bevis for godt forbilde!

[Dubious]

Sykmelde seg på en Mandag så har man en uke på å bli lei av å være hjemme

[Morromann]

1)Ja

2)Nei

3)Ja

 

Å sykemelde seg når man ikke er syk er trygdemisbruk og misbruk av fellesskapets penger. Jeg blir kvalm av folk som utviser slike holdninger som det du gjør. I tillegg stjeler du ressurser fra helsevesenet ved å legge beslag på fastlegens tid til å overbeivise vedkommende om at du er syk og en kreftpasient må vente på å møte legen. Samt at skattebetalerne må betale for dette misbruket ditt. Du skulle vært politianmeldt!

 

Føler deg som en dårlig far? Det bør du gjøre som vurderer å begå trygdemisbruk. Jeg håper dette er trolling for folk som deg er et samfunnsproblem!

[Morromann]

 

1) Etter mitt barometer, så blir dette litt sånn å balensére på etikkens grenser. Men dét som gjør at jeg føler det bør tippe i din favør, er dét du skriver om lederens ignoranse angående all overtiden du har jobbet. 300 timer pluss er jo en god del. Selv balansért på kanten av loven for å være medhjelpelig. Jeg går så klart ut fra at du har fått betalt for det her? Men jobb dreier seg ikke BARE om penger. Det dreier seg om å se ting litt en helhet også.

 

Mange vil selvfølgelig si, og til en viss grad er det jo også riktig, at du har "valgt dette selv". Men det er ikke så lett å forutsi slike ting, alltid. Vi lærer jo ikke om psykologi i skolen. Så jeg vil si det er svært bra av deg å ta dette med i livsvurdéringen. Ansvarsfullt!!

 

Videre, så vil kanskje arbeidsgiveren se litt mørkt på det, hvis du sykemelder deg den siste perioden. Dét må i så fall bli basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Dét er noe h*n -kan- nevne til neste arbeidsgiver. Men du kan også forsváre deg med at din nåværende arbeidsgiver fullstendig ignorérer at du stilte opp alle de 300 timene, at du ikke får noe gjengjeld i form av tillit. Nok en gang, det dreier seg ikke BARE om penger.

 

Hva med fødselspermisjon? Er dét noe som er aktuelt? Jeg vet ikke hvordan dét fungérer, om du må søke og vente noen måneder, eller om du kan ta ut noen uker om gangen, i de mest hektiske periodene.

 

2) Absolutt, basért på utbrenthet og psykisk lidelse. Du trenger en pust i bakken for å avverge en større katastrofe. Jeg tenker det er ansvarsfullt at du tar det her seriøst.

 

3) Jeg mener at det ikke finnes sytere og snyltere. Det er andre som ikke har nok empati for andres situasjon. Det er en -grunn- til at du føler som du gjør. Strikken er tøyd og du føler du ikke strekker til på hjemmebane. Dette er en viktig periode i alles liv, jeg mener det er riktig for den totale livsvurdéringen å ta det her med i regnestykket. Hadde enda arbeidsgiveren din vært litt mér sympatisk.

 

Enten det går den éne eller andre veien, så er det en idé å ta med det her som erfaring til neste arbeidssituasjon. Vær tydelig på hvor åpent arbeidsforhold du vil ha. Jobb med å være klar over hvor grensene dine er, så du ikke havner i en sånn situasjon igjen.

 

Takk for godt svar! Det er ikke til å stikke under en stol, at man blir sliten av å "jobbe" 11 timer om dagen (om man regner kjøring som jobb), også komme hjem og gjøre daglige ting, for så å legge seg. Helgene har ofte gått til at vi har forsøkt å slappe av og tilbringe mest mulig tid sammen, og at jeg får sove ut, men er jo ikke alltid det lar seg gjøre å sove med en nyfødt i hus.

 

Har hatt fødselspermisjon, og vurderte å ta ut pappapermisjon frem til jeg begynte i den nye jobben, men på grunn av lang saksbehandlingstid, lar det seg ikke gjøre, det er cirkus 6 uker behandlingstid i mitt område, noe som gjør at jeg kan ta ut 2 uker, før jeg begynner i ny jobb. 

 

Skal nok klare det fint, men skal bli godt å kunne slappe av litt etter jobb og når denne perioden er over. 

 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

 

 

Stakkars deg. Du skule ha vært en fabrikkarbeider på 1930-tallet.

[Morromann]

 

Velferdspermisjon for å besøke syke slektninger er noe du bør kunne diskutere med arbeidsgiver i det minste, og helst bør få innvilget :-)

En selvfølge er det likevel ikke. 

 

2 mnd går fort! Bare vent, så skal du se 

 

Det har jeg ikke tenkt på, skal snakke med sjefen i morgen, bør iallefall få møte moren min, men er ikke livskritisk for noen av dem, men man ønsker jo fremdeles å være der for de som har betydd mest for deg igjennom oppveksten. 

 

Det går nok fort, men akkurat nå så går det jo sakte. Fant ut at jeg har 2 feriedager i tillegg, hvor en er avspasering, skal ta meg 2 langhelger iallefall! 

 

Anonymous poster hash: 134c2...fdb

 

 

Jeg skulle ønske jeg visste hvem du var slik at jeg kunne tipset både arbeidsgiveren din, legen din og NAV om at du ønsker å begå trygdebedrageri.

[Dubious]

Mange som gjør dette hvert år, ikke at det gjør det mer lovlig

[Morromann]

Mange som gjør dette hvert år, ikke at det gjør det mer lovlig

 

Ja, og det er et tegn på at det norske tillitssamfunnet smulder opp og at det har blitt lavere terskel for å begå trygdemisbruk og snylte på samfunnet. Jeg ser at TS er 24 år og SPØR om slikt er akseptabelt. Da jeg var på den alderen, og det er ikke så lenge siden; VISTE jeg at det var galt å misbruke velferdssystemet og å oppta plassen hos legen som skal være forbeholdt syke pasienter; en leges jobb er IKKE å gi folk som er lei av jobben fri. Da får heller disse bare si opp jobben og søke sosialhjelp isteden.

Men igjen - TS er 24; altså født på 1990-tallet og jeg merker hvordan denne generasjonen; "bomullsbarna" har et slappere forhold til hvordan man skal innordne seg i et samfunn og ta hensyn til andre i samfunnet. Generation Snowflake. De takler også virkeligheten dårligere.

[Taurean]

Vær forsiktig med å høre på folk med begrenset empati, og innsikt i psykologi. Det er alltid et større bilde i alles liv. og skal man gi råd, så må man tenke på alt. Og den eldre generasjonen tenker aldri på dét. De sér kun det bittelille bildet hvert sekund av hver dag. Men ikke døm dem, det er helt naturlig når vi ikke lærer noe om psykologi i skolen.

[RRhoads]

Når man jobber så langt unna hjemmet, kan det være lurt å spare opp litt ferie/avspasering og bruke det innimellom.

[AnonymDiskusjon]

 

Mange som gjør dette hvert år, ikke at det gjør det mer lovlig

Ja, og det er et tegn på at det norske tillitssamfunnet smulder opp og at det har blitt lavere terskel for å begå trygdemisbruk og snylte på samfunnet. Jeg ser at TS er 24 år og SPØR om slikt er akseptabelt. Da jeg var på den alderen, og det er ikke så lenge siden; VISTE jeg at det var galt å misbruke velferdssystemet og å oppta plassen hos legen som skal være forbeholdt syke pasienter; en leges jobb er IKKE å gi folk som er lei av jobben fri. Da får heller disse bare si opp jobben og søke sosialhjelp isteden.

Men igjen - TS er 24; altså født på 1990-tallet og jeg merker hvordan denne generasjonen; "bomullsbarna" har et slappere forhold til hvordan man skal innordne seg i et samfunn og ta hensyn til andre i samfunnet. Generation Snowflake. De takler også virkeligheten dårligere.

Jeg kan forsikre deg om at denne holdningen ikke er noe som er spesielt for denne generasjonen.

 

Hilsen en som jobber på en arbeidsplass hvor det på 90-tallet ble oppdaget dagbøker hvor flere arbeidere hadde planlagt sine egenmeldingsdager for å få maks utbytte og samtidig at ikke alle var borte samtidig. Den generelle holdningen blant de som pensjonerte seg det siste tiåret var at egenmeldingsdager skal brukes opp som om det var ferie man hadde rett på.

 

Heldigvis er/var ikke alle slik og de fleste av de yngre bye medarbeiderne er reale folk som har fått ned fraværsstatistikken over 100%

 

Anonymous poster hash: 6df94...98f