Er jeg deprimert eller bare litt nedstemt?

[AnonymDiskusjon]

Den siste uka har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noenting. Har tatt et par lengre joggeturer for å forsøke å klarne hodet, men har ikke funnet ut hva det skyldes. Når jeg kommer hjem sitter jeg ellers bare inne og surfer på nettet uten mål og mening. Er ikke interessert i å snakke med noen, for alt folk snakker om virker uinteressant, overfladisk og meningsløst.

Anonymous poster hash: f5bc6...a18

[Taurean]

Hvordan har livet ditt vært frem til denne uken eller måneden? Har du følt det på denne måten før? Familiære relasjoner, nære venner, forhold? Generelle sosiale forhold? Selvrespekt, jobbsituasjon, aktivitéter? Jeg ser du nevner jogging - men hva med interpersonale aktiviteter?

 

Jeg mener at graden av depresjon ligger i forhold til hvor lenge man har oversett symptomene til den. Men man må også være klar over hva slags personlighet man har.. men så igjen, dét kan være vanskelig å avklare hvis man befinner seg på et stadium av depresjon. Det kan ta lenger tid å finne ut.

 

Noen mennesker trives godt med ensomhet og trenger rett og slett ikke så mye sosial omgang, de trenger mer tid alene for å sortére ut tankene og strukturére sin oppfatning av virkeligheten. Andres psyke er mér som en motor som går på full gass hele tiden, men som ikke tar seg så lang tid til å se i bakspeilet eller lage seg et livskart.

 

Begge personlighetstyper må før eller siden lære å se etter symptomer på det de ikke er gode på, for å avdekke grunnen til depresjonen.

 

Det er også sånn at vi alle er en del av andres liv, og jo mér vi er en del av andres liv, jo fortere ruller "toget" fremover. Vi opplever mér, vi føler at vi er en større dél av andres liv, og dette skaper en opplevelse av mening, så lenge vi får være en del av det. Når vi føler ekskludéring, så kuttes en del av disse sosiale båndene. Mange kan oppleve dette som meningsløshet. Dét kan det også være, men det kan også være en mulighet til selvgranskning og selvutvikling. Blir som å "shorte" aksjer, man vinner også når aksjene synker i verdi... hvis man velger å investére (i dette tilfellet, tid og jobb, og ikke penger ^^).

 

Så om du har et visst overblikk over hendelser som har ført til humøret du har i dag, så hjelper jo det med å avdekke hvor du står og hva som kan være riktig å anbefale. Er det veldig tidlig i fasen, eller har det vært ting du har oversett i mange år, som nå kommer til overflaten? Det er viktig å begynne forsiktig ved eventuelle livsendringer.

 

Og et bonusspørsmål jeg så klart glemte å nevne; Hvis du hadde ubegrenset tilgang til penger, hva ville du gjort om 10 år fra nå? Er målet materialistisk, sosialt, akademisk eller kanskje spirituelt?

Endret 22. august 2017 av Taurean

[Cipher Panda]

Har du det bra? Det hjelper veldig å snakke med noen du stoler på, bare for å få tankene dine luftet ut.

[BuffyAnneSummers]

Skulle ønske jeg bare ble giddalaus når jeg ble deprimert.

 

Høres heller ut som om du kjeder deg. Prøv å gjøre noe spennende, som å reise til ett eksotisk land eller lære deg ett nytt språk eller å spille gitar. Man trenger utfordringer i hverdagen.

[Taurean]

Skulle ønske jeg bare ble giddalaus når jeg ble deprimert.

 

Høres heller ut som om du kjeder deg. Prøv å gjøre noe spennende, som å reise til ett eksotisk land eller lære deg ett nytt språk eller å spille gitar. Man trenger utfordringer i hverdagen.

Ingen er noen gang giddalause eller late. Det kan være trivielt, men dpresjonen kan også stikke dypt, kan være et resultat av langvarige årsaker. Det er mangelen på lederskap i nærmiljøet som leder til inaktivitet og dermed depresjon. Også mangelen på kunnskap om psykologi. Har man oversikt over egne egenskaper og styrker, så har man lettere for å oppsøke aktivitéter man får anerkjennelse i. Hvis man er liker, og er god på, fysisk aktivitet, så er det kanskje en bedre idé å møte opp i en svømmehall enn et førerhundkurs ^^ Selv om det kanskje hadde vært en utfordring for psyken, så er det kanskje lurt å begynne med noe man er komfortabel i, og deretter utvide. Bygge stein på stein.

[BuffyAnneSummers]

Depresjon er blitt bastardisert til de grader at du virkelig tror at det å bare ikke orke å farte rundt er å være deprimert. Det er skummelt. ALLE har en diagnose for tiden. Folk kan bare være late! Jeg er lat som faen! Har alltid vært egentlig. Liker å plante ræva i sofaen og surfe på en lørdagskveld, tvangsinnlegg meg liksom!

Det å være nedstemt er ikke depresjon. Har du LANGVARIG nedstemthet kan det være dystemi, en langvarig form for mildere depresjon som kjennetegnes ved blant annet nedstemthet, men også mye tristhet og motløsthet som du føler ved en depresjon. 

Ts har ikke nevnt noe annet enn giddalushet. Da antar jeg at det ikke ligger mer bak. Er bare å korrigere meg hvis du vil TS, jeg går kun utifra infoen du har gitt oss.
 

[Løgn]

 

Den siste uka har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noenting. Har tatt et par lengre joggeturer for å forsøke å klarne hodet, men har ikke funnet ut hva det skyldes. Når jeg kommer hjem sitter jeg ellers bare inne og surfer på nettet uten mål og mening. Er ikke interessert i å snakke med noen, for alt folk snakker om virker uinteressant, overfladisk og meningsløst.

 

Anonymous poster hash: f5bc6...a18

 

Det aner meg at du er noe upresis her. Er den markerte setningen relatert til "siste uka" eller er dette hvordan du stort sett alltid, eller i alle fall over mye lengre tid, har oppfattet andre mennesker?

 

Dette spiller en rolle.

 

Det spiller også en rolle om det har skjedd noe uvanlig og bemerkningsverdig den siste tiden. Enten det dreier seg om faktiske hendelser, eller bare tanker som har oppstått (f.eks at du begynner å bli lei dama, bostedet, jobbsituasjonen, byen etc, eller at du føler at du ikke lever opp til ditt egentlige potensiale), så er det ikke umulig at denne hendelsen er signifikant for hvordan du ser på livet. Om du finner problemet her, så ta grep og gjør noe med det.

 

Utover dette er det som generelt prinsipp verdt å merke seg at ansvar fører til meningsfullhet.

 

Om du ikke ser noen mening med livet (ikke at du ønsker å ta selvmord, men bare at ting virker meningsløst og intetsigende), så mangler du sannsynligvis også en ansvarsfølelse ovenfor andre mennesker. Om du hadde følt at du var en ressurs og at du var viktig for andre mennesker, så hadde du følgelig også hatt en følelse av meningsfullhet.

 

Den enkleste måten å generere "mening" i livet er å være en ressurs for andre. Finn noen du kan hjelpe. Familie er et godt utgangspunkt. Du bør naturligvis også finne deg en jobb om du ikke har en. Og kjæreste.

 

I korte trekk:

Ansvar og forpliktelser ovenfor andre = mening.

[AnonymDiskusjon]

Spiller det noen rolle om det er depresjon? Det er uansett bare å fortsette å jogge. Forsøke å gjøre noe hyggelig sosialt (om du har mulighet for det, ikke alle har det). Vil i alle fall ikke anbefale antidepressiva. Det er egentlig heller ikke beregnet på lettere depresjoner.

 

Anonymous poster hash: 148b1...81f

[Taurean]

I korte trekk:

Ansvar og forpliktelser ovenfor andre = mening.

 

Et godt svar, men man må likevel passe seg så man ikke blir en dørmatte for andre. Ansvar og forpliktelser skal gå to veier. Man skal få noe igjen også, ikke bare "lønn i himmelen". Som for eksempel respekt og tillit.

Endret 22. august 2017 av Taurean

[*F*]

Har hatt det som TS noen ganger selv, uten å egentlig ha noe galt å kunne peke på, det har normalt vart i en dag eller to, eller tre. En gang for et års tid siden en ukes tid, og da verre en noen gang. Men jeg kom meg igjennom det.

 

Jogging og trening er god medisin, eller lindring.