Trebarnsfar dømt for familievold, barna løy

[DjSlayer]

"Tvilen skal komme tiltalte til gode". Jeg ville regnet med at 4 personer snakket sant. Å bruke konspirasjonsteorier som tvil vil føre til at selv med 100 vitner så bør tiltalte bli frikjent.

 

Det var riktig å dømme mannen, det var feil og forkastelig av barna å lyve.

Hadde det vært 4 vilkårlige vitner så ja kanskje, men med 4 vitner med relasjon så er muligheten for fanteri mangedoblet, men på bakgrunn av dette så hvis de tre vitnene sier at moren forledet dem til å vitne falskt så skal moren i fengsel, ikke sant?

[Omnithunder]

Men hva skal man gjøre når 4 personer under ed hevder at en person har begått grov kriminalitet med konsistente forklaringer, og det ikke finnes fysiske beviser? 

Da skal man stille kontrollspørsmål, som hvorfor det ikke finnes et eneste bevis eller indisium. Det voksne "offeret", her moren, har en selvstendig plikt til å opplyse saken. Hvorfor har hun ikke tatt et eneste bilde av skadene, hvorfor har hun ikke kontaktet lege og hvorfor har hun aldri betrodd seg til noen utenom døtrene?

[aklla]

Med andre ord så om en voldelig part ikke vil bli straffet er det bare å ta mobilen å nekte legebesøk så er man 100% sikker.

[Omnithunder]

Et faktum som de fleste synes å overse, er at barna i dette tilfelle ikke kun var vitner. De var selv fornærmede i saken, og mottok som følge av dommen oppreisning i saken. 

[Omnithunder]

Med andre ord så om en voldelig part ikke vil bli straffet er det bare å ta mobilen å nekte legebesøk så er man 100% sikker.

Hvor tar du dette fra? Det dreier seg her om et påstått forhold som har pågått over flere år. Tror du faren har holdt mor og tre døtre fysisk innesperret i alle disse årene? Hvorfår står dette i så fall ikke omtalt i saken?

[aklla]

Du sier det jo, hun må ha bilder(hvem vet hvor skadene på bildene egentlig kommer fra), ha flere vitner(som om det hjelper, alle kan lyve) og legeerklæring.

Klarer man å forhindre dette er man fri til å gjøre det man vil, ikke sant?

 

 

De fleste i voldelige forhold går ikke akkurat å skryter og viser frem skader og forteller historier om volden i lunsjen på jobb, de gjør heller alt for å faktisk skjule det.

[Kikert]

"Tvilen skal komme tiltalte til gode". Jeg ville regnet med at 4 personer snakket sant. Å bruke konspirasjonsteorier som tvil vil føre til at selv med 100 vitner så bør tiltalte bli frikjent.

 

Det var riktig å dømme mannen, det var feil og forkastelig av barna å lyve.

Hadde det vært 4 vilkårlige vitner så ja kanskje, men med 4 vitner med relasjon så er muligheten for fanteri mangedoblet, men på bakgrunn av dette så hvis de tre vitnene sier at moren forledet dem til å vitne falskt så skal moren i fengsel, ikke sant?

 

Det er greit nok, men når 4 personer i nær relasjon har gode vitnemål, altså ikke tydelig oppkonstruert, så veier det mye. Man kan godt slå tvil om 4 tilfeldige folk også, kanskje de har hatt kontakt på nett og avtalt hva de skal si. Det er selvfølgelig forskjell på vitnesaker, tilfeldig hendelse eller "varig hendelse" som denne. 4 tilfeldige vil da i mitt hode være f.eks. naboer eller folk som har hatt mulighet til å følge med på tiltalte. De har da en kobling selv om den er svakere enn nær familie.

 

Muligheten for fanteri er en skummel ting da man må sette en tydelig grense, noe som i mitt hode er umulig. Hva er kriteriene for å frikjenne pga. mulig fanteri?

 

Moren bør få straff, selvfølgelig, og den bør være ganske streng.

 

Edit; Jeg snakker selvfølgelig om saker kun med vitner, er det fysiske bevis i tillegg så forandres ting brått veldig mye.

Endret 24. august 2017 av Soseks

[Omnithunder]

Du sier det jo, hun må ha bilder(hvem vet hvor skadene på bildene egentlig kommer fra), ha flere vitner(som om det hjelper, alle kan lyve) og legeerklæring.

Klarer man å forhindre dette er man fri til å gjøre det man vil, ikke sant?

 

 

De fleste i voldelige forhold går ikke akkurat å skryter og viser frem skader og forteller historier om volden i lunsjen på jobb, de gjør heller alt for å faktisk skjule det.

Jeg sier overhodet ikke at hun må ha bilder, legeerklæreing og vitner. Jeg sier at retten må stille kontrollspørsmål. Dette var tre av flere mulige spørsmål å stille.

 

I tilrettelagte avhør av barna forut for hovedforhandlingen i tingretten, beskrev de vold mot moren og flere voldsepisoder mot dem selv, ifølge dommen:

** Slag og spark mot kroppen.

** Kniv mot halsen.

** Merking av beinet med glovarm kniv.

** Drapstrusler.

** Holdt borte fra skolen mot ens vilje.

 

Har skolen sett skader eller hatt mistanke om endringer vedrørende barnas oppførsel på skolen?

Hvor stort skolefravær har det vært?

Er merkene på barnets bein samsvarende med merking med glovarm kniv?

 

I de fleste voldelige forhold som havner i retten i ettertid, er det som regel flere som har hatt mistanker i ettertid.'

 

Edit:

Det var forøvrig minst ett av lagrettens medlemmer som evnet å stille spørsmål ved bevisbedømmelsen:

 

"Et mindretall av lagrettens medlemmer festet imidlertid ikke lit til omfanget av volden mot barna og overgrepene mot moren ut fra den samlede bevisbedømmelsen."

Endret 24. august 2017 av Omnithunder

[aklla]

Har skolen sett skader eller hatt mistanke om endringer vedrørende barnas oppførsel på skolen?

Det er ingen endring om det ikke har skjedd noen endring. Har faren vært voldlig hele tiden vil ingen fange opp endringer ettersom det ikke er noen.

 

Hvor stort skolefravær har det vært?

Noen barn har større fravær enn andre, om de har 10 dager fravær i løpet av året kan det være 10 dager de har blitt holdt hjemme.

 

Er merkene på barnets bein samsvarende med merking med glovarm kniv?

Jeg har diverse arr og merker etter diverse skader, det var moren som vitnok ble merket.

God mulig hun faktisk har merker på bena, etter noe helt annet.

 

 

Det du spør etter er sånn jeg ser det ikke mer eller mindre fellende enn vitneutsagn, det kan komme fra helt andre ting også.

Det går ett skille mellom hvor mange uskyldige som skal bli dømt og hvor mange skyldige som skal gå fri. Ved for høye krav til beviser vil de fleste skyldige gå fri og motsatt.

Problemet er vel om dette skillet er satt riktig eller ikke, skal man kreve "håndfaste" beviser for vold over lengre periode i hjemmet vil antagelig betydelig flere gå fri.

 

Det vil alltid kunne være tvil i slike saker, selv med håndfaste beviser.

[Omnithunder]

Det var ikke moren som som vistnok ble merket, det var to av søsknene. Du kan i hvert fall prøve å lese artikkelen:

 

– Det er to ting jeg aldri skal glemme: at far brant beina til søsknene og at han prøvde å kvele moren. Jeg vil ikke treffe far. Jeg er redd for ham, uttalte den siste av barna.

 

Du ser tydeligvis heller ikke at det er forskjell på fornærmedes vitnemål og utenforståendes vitnemål. Det er ingenting som hindrer at en kan dømmes på indisium, men ut i fra det som fremkommer av artikkelen er det ikke annet enn fire nære fornærmedes vitnemål som ledet til dommen. Hvis du mener at dette er bevist utover enhver rimelig tvil, så håper jeg du aldri får muligheten til å være med å utgjøre utfallet av straffesaker.

 

I 2006 var 28 tidligere incestdømte frifunnet. I 12 av sakene innrømmet de fornærmede at de hadde løyet sin far i fengsel.

 

Kilde: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/ALmxA/28-er-uskyldig-incestdomt

[knutinh]

 

Men hva skal man gjøre når 4 personer under ed hevder at en person har begått grov kriminalitet med konsistente forklaringer, og det ikke finnes fysiske beviser?

Da skal man stille kontrollspørsmål, som hvorfor det ikke finnes et eneste bevis eller indisium. Det voksne "offeret", her moren, har en selvstendig plikt til å opplyse saken. Hvorfor har hun ikke tatt et eneste bilde av skadene, hvorfor har hun ikke kontaktet lege og hvorfor har hun aldri betrodd seg til noen utenom døtrene?

 

Er det ikke et velkjent mønster at mishandling i hjemmet får mange (typisk kvinner) til å holde munn av skam og redsel for represalier?

 

Jeg har ikke satt meg inn i saken, men jeg tror generelt at du undervurderer vanskeligheten ved å avsløre 4 vitner som konspirerer til å få en 5. person dømt dersom de har jobbet godt med forklaringene sine. Den enkleste løsningen er å vektlegge vitnemål langt lavere, men det vil gi problemer med f.eks voldtektssaker hvor det allerede i dag er få dommer pga ord mot ord.

 

-k

[Dubious]

Vitnemål alene bør aldri brukes som eneste bevis

 

Nå er det ikke helt det samme, men det er folk som blir uskyldig dømt hele tiden fordi de ligner på den som er skyldig

[aklla]

Du ser tydeligvis heller ikke at det er forskjell på fornærmedes vitnemål og utenforståendes vitnemål. Det er ingenting som hindrer at en kan dømmes på indisium, men ut i fra det som fremkommer av artikkelen er det ikke annet enn fire nære fornærmedes vitnemål som ledet til dommen. Hvis du mener at dette er bevist utover enhver rimelig tvil, så håper jeg du aldri får muligheten til å være med å utgjøre utfallet av straffesaker.

 

I 2006 var 28 tidligere incestdømte frifunnet. I 12 av sakene innrømmet de fornærmede at de hadde løyet sin far i fengsel.

 

Kilde: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/ALmxA/28-er-uskyldig-incestdomt

Vold holdes jo gjerne innenfor husets vegger når man ikke har besøk, av åpenbare grunner. Men om hun hadde fått med ei venninne med på løgnen(som om venninnen har noe mer enn hennes ord uansett), hadde det da vært mer troverdig?

Problemed med denne typen voldssaker er at det gjerne uansett ikke er flere vitner enn de som bor sammen. Det er nok ett veldig lite fåtall som slår og banker når det er besøk eller når de er i butikken. Det er jo gjerne noe begge parter skjuler for resten av verden.

 

Det samme med incest, man driver ikke med slikt med masse vitner, jeg tviler på at det i de 16 andre incest-sakene var naboer, venner og tilfeldige forbipasserende på vitnebenken.

[Omnithunder]

Jeg har ikke satt meg inn i saken, men jeg tror generelt at du undervurderer vanskeligheten ved å avsløre 4 vitner som konspirerer til å få en 5. person dømt dersom de har jobbet godt med forklaringene sine.

Når alle 4 vitnemål kommer fra de 4 fornærmede i saken, som til og med er mor og tre tenåringsdøtre, så er det absolutt på sin plass å la all rimelig tvil komme tiltalte til gode. Det har ingenting med å undervurdere vanskeligheten med å avsløre vitnene, men snarere mangel på grunnleggende kunnskap om svakhetene ved avhør av barn (i særdeleshet i familieforhold). Dette har vært godt belyst de siste 20 år. 

 

@aklla: Keep an open mind – but not so open that your brain falls out!

Endret 24. august 2017 av Omnithunder

[Omnithunder]

Det samme med incest, man driver ikke med slikt med masse vitner, jeg tviler på at det i de 16 andre incest-sakene var naboer, venner og tilfeldige forbipasserende på vitnebenken.

Du kunne enkelt ha lest kilden jeg oppga selv. Der vil du bl a finne:

 

De 25 sakene faller i to like store grupper når det gjelder gjenopptagelsesgrunn. Den ene omfatter saker hvor uriktige uttalelser fra rettsoppnevnte sakkyndige leger, særlig fra Akerklinikken, var tungtveiende bevis for domfellelse. Dette gjaldt særlig små barn. Den andre gruppen gjelder saker hvor de fornærmede trakk tilbake sine forklaringer fordi de var usanne. Dette gjelder særlig tenåringer og yngre kvinner.

 

Ved de fleste domfellelser gjaldt det saker hvor det forelå samlivsbrudd, og sakene ble satt i gang av engstelige og til dels fiendtlige mødre. Hjelpeapparatet tok også initiativ, og barnehagene ble oppmuntret til å se etter tegn på seksuelt misbruk. I årene frem til Bjugn-saken i 1994 var vårt samfunn preget av tanken på misbruk av barn. All avvikende oppførsel fra små barn ble oftest tolket som tegn på incest. Barns seksuelle lek var utgangspunktet for tre av de gjenopptatte sakene.Det mest katastrofale var allikevel påvirkningen av de små barna før de ble dommeravhørt, og måten de ble avhørt på av hjelpeapparatets folk, av politiet og under dommeravhør. Psykologene inntok en sentral plass i de fleste av disse sakene og også som "særlig skikket person" til å bistå ved dommeravhøret. Med ett unntak har psykologene gått god for at de små barna var misbrukt, hvilket altså ikke var tilfelle.En stående trossetning blant mange psykologer, som barneombudet også sluttet seg til, var at barn aldri lyver om seksuelle overgrep. Dette utsagnet var en demagogisk avsporing. Man greide å gjøre seg blind for det som det dreide seg om, nemlig små barns påvirkelighet. Ikke i en eneste av de saker jeg har gjennomgått, har en psykolog reist spørsmålet om dette.