Sig, mig, dig

[Audhumbla]

Forekommer det ennu den dag i dag at man i noget høitidelig språk kanskje (ved religiøse ceremonier? t.d.) uttaler de ovenstående pronomener bokstavelig [si:g] - [mi:g] o.s.v. istedetfor [sei] [mei], eller er disse arkaiske former helt forsvunne?

[Gjest Slettet-376f9]

Helt borte i norsk, men jeg tror de eksisterer i skriftlig dansk.

[Audhumbla]

SKRIFTLIG så er de til ennu i norsk selv, t.d. i min bibel fra 1930. Allerede da uttalte man dem som [sæi] - [mæi] osv. Men i kirken kunde det hende at presten av og til læste [si:g]. Forsåvidt jeg vet. Så nu er dét óg borte?

[Gjest Slettet-376f9]

Bibelen din er 87 år gammel. Det har vært mange rettskrivningsreformer etter det.

[MKap]

Det skrives mig, sig osv. på både dansk og svensk, men uttalen er henholdsvis /maj/ og /mɛj/ (omtrent som på norsk). Jeg vil derfor anta at den forandringen ligger veldig langt tilbake i tid. På islandsk er uttales disse pronomenene med /i/ såvidt jeg kan se, men det språket har jo knapt nok forandret seg de siste 1000 år.

Endret 19. august 2017 av MKap

[Vox_populi]

Bibelen din er 87 år gammel. Det har vært mange rettskrivningsreformer etter det.

Tre: 1938, 1959 og 2005. (Dessuten en i 1941, men den ble opphevet etter okkupasjonen).

[0laf]

Ordboka sier at "mig" fortsatt eksisterer i norsken, dog er betydning "urin".

Malerne bruker nok også "sig", men da om renning man får om man legger på for mye maling.

 

I den formen det tenkes på her, er det nok en del tiår siden ordene sist ble skrevet slik.

I Sverige skrives det som nevnt ovenfor fremdeles slik, selv om det uttales annerledes.

Endret 19. august 2017 av adeneo

[Audhumbla]

 

Bibelen din er 87 år gammel. Det har vært mange rettskrivningsreformer etter det.

Tre: 1938, 1959 og 2005. (Dessuten en i 1941, men den ble opphevet etter okkupasjonen).

Javisst vet jeg alt dette meget bra. Dog etymlologisk kommer pronomenet ''sig'' fra det norrøne ''sik''. Hvordan og hvorfor skulde man skjemme skrivemåten til ord hvis etymologi er så godt dokumentert? Jeg tror ikke at en gjeng lingvistiske politikere skulde ha lov til å skjemme sproget. Jeg deler meningen der er fremlagt i verket ''Sproget i fare'' av K. Hamsun. For mig er reformen fra 1917 den siste til å akseptere. La enhver handle i samsvar med sin samvittighet. Det har allerede været så megen strid om disse saker i Norge, at jeg nu helst ikke vil gå i detalj herom. Endret 20. august 2017 av Audhumbla

[Imsvale]

Det er dansk ...

[Audhumbla]

Det er dansk ...

Hvis engelskmennene vilde nu plutselig ta til å skrive som de snakker, hvad vilde hun sprog bli til? Eller fransken? Norm er norm, og kan ikke så fritt forandres. Til og med 1917-reformen finner jeg dem vel begrunnet og nødvendig. Jeg lærer norsk og gjør ennu mange feil, men jeg kjenner til retningen og formen til norsken jeg vil beherske, d.v.s. en som anknytter til anerkjente ordets mestere, som K.Hamsun, A.Kielland, H. Ibsen o.l. Var de kanskje dansk? Ikke til ordets elever, men til mestere. La enhver prøve sin egen gjerning, som det står skrevet.

Endret 20. august 2017 av Audhumbla

[Imsvale]

 

Det er dansk ...

Hvis engelskmennene vilde nu plutselig ta til å skrive som de snakker, hvad vilde hun sprog bli til? Eller fransken? Norm er norm, og kan ikke så fritt forandres. Til og med 1917-reformen finner jeg dem vel begrunnet og nødvendig. Jeg lærer norsk og gjør ennu mange feil, men jeg kjenner til retningen og formen til norsken jeg vil beherske, d.v.s. en som anknytter til anerkjente ordets mestere, som K.Hamsun, A.Kielland, H. Ibsen o.l. Var de kanskje dansk? Ikke til ordets elever, men til mestere. La enhver prøve sin egen gjerning, som det står skrevet.

 

 

Ibsen skrev på dansk. Resten er språkhistorie.

[Audhumbla]

 

 

Det er dansk ...

Hvis engelskmennene vilde nu plutselig ta til å skrive som de snakker, hvad vilde hun sprog bli til? Eller fransken? Norm er norm, og kan ikke så fritt forandres. Til og med 1917-reformen finner jeg dem vel begrunnet og nødvendig. Jeg lærer norsk og gjør ennu mange feil, men jeg kjenner til retningen og formen til norsken jeg vil beherske, d.v.s. en som anknytter til anerkjente ordets mestere, som K.Hamsun, A.Kielland, H. Ibsen o.l. Var de kanskje dansk? Ikke til ordets elever, men til mestere. La enhver prøve sin egen gjerning, som det står skrevet.

 

 

Ibsen skrev på dansk. Resten er språkhistorie.

 

Ja. Idag har vi et nyttsprog, som forutsagt er i boken ''1984''. Min sjel må da være ''gammel'', som de siger, ti for mig er dé skrivere mer levende enn nogen andre av de moderne. Jeg føler mig åndelig mere beslektet med de gamle. Kan ikke hjelpe for det. Heldigvis forstår nordmennene mig uten vansker, når jeg taler - den sjelden gang når jeg besøker Norge. Jeg prøver å holde mig nær til normen som er grunnen for teksten av de 1930 bokmål Bibel. Den synes jeg er så pen. Den kunde naturligvis ha været enda bedre, ti der skrives allerede si og ikke sige, ta  og ikke tage (fra norr. taka, segja).

Endret 20. august 2017 av Audhumbla

[Audhumbla]

La oss for eksempel ta øye, noe, nå (ka skal da det siste vera før nåt?)

Disse ser jo simpelthen stygt ut. Ser De ikke det?

Øie, noget, nu - dette er ord.