Jukse bort arv

[AnonymDiskusjon]

Enkelt spørsmål, hva er gode måter å jukse bort arven til sine barn på?

 

Min kjære farmor har noen barn, alle misbruker henne og er fylliker som ringer og spør om penger, og når de får nei sier de verdens verste ting. Besøker henne aldri, tar ikke vare på henne. Forferdelige mennesker. Den eneste personen som tar vare på henne er min far og mor. Jeg og min søster er de eneste barnebarna som ikke spør eller kommer for å få penger, noe vi får ekstra mye av nettopp av den grunn.

 

Hun har en god del penger og gjeldsfri leilighet da hun har pensjonen til hennes avdøde ektemann som var veteran fra andre verdenskrig og en del penger fra før.

 

Som dere sikkert forstår fortjener jo ikke de andre barna noe i det hele tatt. Mine foreldre hadde foretrukket at Hun bruker opp alle pengene og reiser og lever livet til hun dør, så ingen får en øre, selv ikke de. Jeg tenker det samme, men hun er en sta gammel dame. Hun har mistillit på grunn av disse barna. Vi har foreslått at hun eventuelt kan selge oss hennes leilighet til en symbolsk sum, og bo der til hun går bort, slik steker vi allerede 'arver' leiligheten, men hun er redd at de andre barna blir sure, eller at vi kunne kastet henne ut siden hun aldri har blitt behandlet bra av hennes andre barn.

 

Er det for eksempel mulig å skrive kontrakt på noe slikt at hun fysisk ikke kan bli kastet ut om hun bor i vår leilighet for eksempel? Hun går litt nedover og jeg føler ikke hun har lenge igjen. Og jeg bryr meg ikke så mye om eventuel arv, men det plager meg at disse barna hennes får sin del av arven, til og med ei som ikke har besøkt henne på 20 år.

 

Anonymous poster hash: d77c2...bb5

[Bad Dog]

Ikke at jeg har så veldig peiling, men trodde et testament trumfet alt? Uansett hva dere gjør så kommer jo disse andre til å reagere, da er det greit om hun har et testament så går grundig til detaljer. 

[Kikert]

I Norge så er det vel slik at livsarvinger (heter det vel) har rett til opp til X antall kroner og alt over det kan man testamentere bort. Det er et par tre andre tråder om samme'ish tema.

 

Edit; Jeg mener hvertfall det er slik etter hva jeg husker fra de andre trådene.

Endret 19. august 2017 av Soseks

[Zeph]

Ho kan gje noko vekk til veldedig formål.

[0laf]

Det kalles vanligvis pliktdelsarv, i gamle dager sa man gjerne "farsarv", og denne er 2/3 deler av arven, men likevel ikke over 1 million kroner per arving.

 

Den "frie" tredjedelen kan testamenteres bort til hvem som helst.

 

Det er nok ingen mulighet til å omgå dette, annet enn at farmor enten bruker opp pengene, eller gir de bort før sin død.

Dog kan slike disposisjoner, dersom de går i favør av noen av arvingene, i visse tilfeller omstøtes i ettertid, og kan anses som forfordeling.

 

Det juridiske er nok litt komplisert for at farmor skal kunne gi bort pengene sine til en av arvingene uten at det kan omstøtes i ettertid, men det er sannsynligvis mulig dersom man har en dyktig advokat.

[Gjest medlem-329093]

Bruke opp pengene er vel eneste løsning. Men dere burde ikke "tvinge" henne til å selge til dere.

 

Hva betyr "slik steker vi allerede"?

Endret 19. august 2017 av medlem-329093

[Styrmann Smisk]

Hva betyr "slik steker vi allerede"?

Om mormor selger leiligheten til TS sin familie for en symbolsk sum har så har de lurt vekk leiligheten fra arveoppgjøret. På den måten får ts sin familie en større brøkdel av arven Endret 19. august 2017 av Jokerjævel

[Gjest medlem-329093]

 

Hva betyr "slik steker vi allerede"?

Om mormor selger leiligheten til TS sin familie for en symbolsk sum har så har de lurt vekk leiligheten fra arveoppgjøret.

 

Ja jeg skjønte det, men det forklarer ikke ordet "steker".

 

Hva får mormoren ut av det hvis hun skal selge for en symbolsk sum? Evig frykt for at hun må holde seg på god fot med foreldrene til trådstarter resten av livet ellers bærer det på sykehjem?

[Vox_populi]

Hva får mormoren ut av det hvis hun skal selge for en symbolsk sum? Evig frykt for at hun må holde seg på god fot med foreldrene til trådstarter resten av livet ellers bærer det på sykehjem

Det er ikke sønnen som kan avgjøre at gamle mor skal på sykehjem, det er kommunen. Og det er så dyrt (60 000/mnd) at dit får hun ikke komme annet enn som siste utveg.

Men du peker på problemet: Det er meget lett å gi leiligheten bort til en arving og være sikker på at gaven ikke han omstøtes i retten etter at giveren er død. Men da har hun ikke sikkerhet for at hun får bo der resten av tida. Å kombinere disse to, gave og sikkerhet for giveren, er vanskelig.

 

[0laf]

Om mormor selger leiligheten til TS sin familie for en symbolsk sum ...

 

Hva mormor gjør er vel irrelevant, når det er farmor vi snakker om?

[0laf]

Det er meget lett å gi leiligheten bort til en arving og være sikker på at gaven ikke han omstøtes i retten etter at giveren er død. 

 

Nja, "meget lett" kommer vel an på, som regel kan gaver som står i misforhold til boet omtstøtes, særlig dersom farmor også sitter i uskiftet bo eller lignende.

 

Hele poenget med pliktdelsarven, er jo at den ikke skal være enkel å omgå, men at arvingene faktisk har krav på sin del.

[Vox_populi]

 

Det er meget lett å gi leiligheten bort til en arving og være sikker på at gaven ikke han omstøtes i retten etter at giveren er død. 

 

Nja, "meget lett" kommer vel an på, som regel kan gaver som står i misforhold til boet omtstøtes, særlig dersom farmor også sitter i uskiftet bo eller lignende.

 

Hele poenget med pliktdelsarven, er jo at den ikke skal være enkel å omgå, men at arvingene faktisk har krav på sin del.

 

Uskiftet bo, jo da er det det spesielle regler som gjelder, men det er ikke antydet at skal være tilfelle her, så det er det ingen grunn til å trekke inn.

Farmor kan fritt disponere sine egne penger og egen eiendom og gi dem til hvem eller hva hun vil, inklusive arvinger, så fremt a) gaven til en arving har realitet (er ikke pro forma) og b) ikke er gitt på dødsleiet (som kan strekke seg over noen få måneder). Verre er det ikke!

Pliktdelsarven som du nevner, eksisterer ennå ikke, for farmor er ikke død, og ergo finnes det ingen arv å slåss om heller.

 

Du skriver "...sitter i uskiftet bo eller lignende". Nå er jeg spent på hva du siktet til med det?

[0laf]

Du skriver "...sitter i uskiftet bo eller lignende". Nå er jeg spent på hva du siktet til med det?

 

Tja, i utgangspunktet alt som kan være med på at de andre arvingene får omstøtt en slik disposisjon etter farmors død.

 

Det kan være som nevnt at farmor sitter i uskiftet bo etter at farfar døde, eller at farmor ikke er helt ved sine fulle fem, er under utilbørlig press fra enkelte arvinger,  eller at farmors gave på annet vis kan oppfattes "pro forma" som du kaller det.

 

For eksempel ved å gi bort en leilighet, så vil det kunne oppstå konflikt dersom farmor fremdeles bor i leiligheten og betaler alle utgifter, men at denne leiligheten kun er overført til en livsarving.

Da vil man risikere at gaven ikke har realitet, eller oppfattes som en livsdisposisjon. 

 

Særlig vanskelig er det ofte når betydelige verdier, slik som omtrent hele arven, er gitt til en av livsarvingene før vedkommendes død.

Var det virkelig det farmor ønsket? Hva med de andre barna og barnebarna? Osv....

[Isbilen]

Hun kan ikke skrive leiligheten over på dere og bo der til hun dør, da skal leiligheten med i dødsboet. Skal man "lure unna" arv på denne måten må gavene gis før vedkommende ligger for døden, og de må gjelde med en gang, så hun må ut. Problemet da er jo at hun må ha et annet sted å bo. Kanskje det er mulig å omgås dette ved at hun flytter inn hos familien?

[ChiaroScuro]

Ho kan gje noko vekk til veldedig formål.

Beste forslag hittil.

Da får TS både i pose og sekk. Barna hennes får ingenting, og TS får gleden av at pengene går til godt formål. 

[Styrmann Smisk]

 

Ho kan gje noko vekk til veldedig formål.

Beste forslag hittil.

Da får TS både i pose og sekk. Barna hennes får ingenting, og TS får gleden av at pengene går til godt formål. 

 

Med mindre ts har andre intensjoner enn han gir uttrykk for

Endret 19. august 2017 av Jokerjævel

[Vox_populi]

 

Du skriver "...sitter i uskiftet bo eller lignende". Nå er jeg spent på hva du siktet til med det?

...

Da vil man risikere at gaven ikke har realitet, eller oppfattes som en livsdisposisjon. 

 

Særlig vanskelig er det ofte når betydelige verdier, slik som omtrent hele arven, er gitt til en av livsarvingene før vedkommendes død.

Var det virkelig det farmor ønsket? Hva med de andre barna og barnebarna? Osv....

Du skriver ikke om forhold som ligner på uskiftet bo i det hele tatt, men repeterer kun de to forutsetningene jeg skrev om i mitt innlegg. Det er bare å ta hensyn til dem: sørge for at gaven har realitet samt gjøre det i god tid før døden. Da kommer de andre liebhaberne ingen veg i retten, om de vil prøve seg. 

"Særlig vanskelig" blir det nok, men kun for dem som får mindre arv enn de hadde håpet på og advokatregninger attpå.

Og barnebarna, som du nevner, er ikke arvinger i det hele tatt; da må det i tilfelle igjen diktes inn forutsetninger som er tatt ut av lufta.

Endret 19. august 2017 av Vox_populi

[Loko]

Selg for symbolsk sum og tinglyse en borett i boligen ut hennes levetid. Lei tilbake igjen til henne for en symbolsk sum?

Er dette en måte å gjøre det på?

[Dubious]

Hva med, selg huset med en leiekontrakt som varer i 20 år?

Firmaer leier for lengre perioder av gangen, så hvorfor ikke private?

[0laf]

Du skriver ikke om forhold som ligner på uskiftet bo i det hele tatt, men repeterer kun de to forutsetningene jeg skrev om i mitt innlegg. 

 

Nå finnes det vel ikke så mange forhold som ligner på uskiftet bo, enten har man delt felleseiet eller så er boet uskiftet.

 

Når jeg skriver "...sitter i uskiftet bo eller lignende" så mener jeg ikke at det må være likt som å sitte i uskiftet bo, men mer generelt lignende situasjoner som kan føre til lignende resultat.

Det er slik man gjerne benytter "eller lignende" eller "og så videre" og så videre.

 

At du tolker det helt bokstavelig, må bero på din manglende forståelse, ikke min manglende beskrivelse.