Hvem er jeg?

[AnonymDiskusjon]

Flyttet akkurat til Trondheim for å studere økonomi, så fadderuken er i gang. Det er mange nye folk og diverse andre ting. Jeg er fornøyd med faddergruppen og koser meg på vors. Når vi skal ut på byen derimot, blir alt forandret. Jeg kan vel si at jeg er en veldig ubesluttsom og usikker person, så når vi skal ut på byen, blir faddergruppen naturligvis spredd. Da merker jeg at jeg blir veldig stressa og usikker, jeg får litt sånn småpanikk når jeg ikke har noen å forholde meg til. Syns det blir veldig slitsomt i lengden å hele tiden måtte følge etter noen, ikke gå mine egne veier. Det er liksom sånn: ''Hvor skal vi sitte?'' ''Venter du på meg?'' ''Hvor er de andre?''. 

 

Jeg har merket i det siste at jeg rett og slett ikke vet hvem jeg er og hva jeg vil. På vorset hadde vi den ''jeg har aldri'' leken, og det ble en del sexsnakk. Selv har jeg kun hatt en kjæreste, så jeg har ikke prøvd så mye forskjellig som de fleste andre har gjort, føler meg litt utenfor når alle andre har noen historier mens jeg føler at jeg har gått glipp av det. Det som er frustrerende er at jeg ikke vet om jeg vil ha opplevd dette eller om det er fordi de fleste andre har prøvd. 

 

På utestedet igår, ble jeg sittende litt alene, jeg dro naturligvis opp telefonen for å sjekke om det var noe nytt. Etterhvert kom det en fyr bort til meg for å prate, han hadde sittet og fulgt med litt på meg. Han sa at han så hvor ukomfortabelt jeg hadde det og at jeg måtte bare prøve meg fram. Bare gå bort til noen å snakke, fordi det ikke en noen forskjell på oss, vi er alle mennesker. Er forsåvidt enig, men syns det er så vanskelig å kommunisere med folk gjennom ren samtale. Om det er samtale om feks fotball, skolearbeid eller en annen situasjon, klarer jeg meg greit føler jeg, men når det blir face to face uten at det er en spesiell situasjon, vet jeg ikke hva jeg skal snakke om eller hvordan jeg skal underholde den personen. Har liksom ikke noe å snakke om utenom det vanlig, type hva driver du med, hvor bor du osv. Syns det var litt vondt når en random kommer bort og sier sånt, at det var så tydelig liksom, men ble mer klar over hvordan ting er, så glad for at han kom bort. 

 

Jeg er en veldig snill og rolig type, føler jeg er kjærestemateriale. Føler at alle som blir kjent med meg, syns jeg er ganske ålreit, men det tar litt tid. Derfor sliter jeg på byen, det er liksom ikke min situasjon, der du må imponere og gjøre et godt inntrykk der og da. 

Har lyst til å ha det artig på byen, men føler hele tiden at jeg er en festbrems, pga min usikkerhet. Har lyst til å dra på byen og kanskje hooke litt, men føler jeg er så langt unna å klare det. Går ikke ut på byen for å få meg noe, men syns det er litt vanskelig å høre at andre kompiser gjør det eller kommer med historier. 

 

Har lyst til å utvikle meg her i livet på alle fronter, men føler at usikkerheten ødelegger mye for meg. Jeg tror jeg sliter fordi jeg tenker mer på hvordan andre har det, enn hvordan jeg selv har det. Setter meg aldri først føler jeg. Når jeg var sammen med eksen, prøvde jeg hele tiden å være best på alt, ville ikke være dårligere enn de tidligere partnerne hennes. Det ble veldig slitsom i lengden. 

 

Hvem er jeg og hva vil jeg i livet, aner jeg ikke. Tenker jeg har lyst til å oppleve så mye som mulig egentlig. Lurer på om jeg går glipp av noe når alle andre er ute og har det artig, mens jeg ikke får til å nyte det. Er ikke så glad i å drikke egentlig. Jeg liker bedre kjærestekvelder over å dra ut på byen, men nå som jeg er singel, syns jeg det er vanskelig. Vet ikke hvor jeg skal komme i kontakt med jenter når jeg ikke behersker utesteder. 

Kjenner jeg er veldig lei av å tenke så mye på alt, blir tappet for energi. Noen som føler det samme? bør jeg oppsøke hjelp? bør jeg bare prøve å øve meg på sånne situasjoner, så blir det til slutt? 

 

Veldig rotete skrevet, skrev det jeg kom på i farta.

 

Gutt, 22

Anonymous poster hash: 3fb7a...9f9

[Sitronsaft]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Tror du er veldig normal, ingen grunn til å oppsøke hjelp. Du viser at du har selvinnsikt og evne til refleksjon, noe som er positivt. Starten av studietiden, nye folk og rutiner og inntrykk kan være krevende og det tar litt tid å få ting på plass. 

Dette med å forholde seg til andre, spesielt når man møter en rekke valg hvor det ikke er åpenbart hva som er det "riktige" valget, kan være krevende. For eksempel i dette gå fra vors til byn og alle spres-scenarioet du nevner. Dette er noe jeg har opplevd hele livet, frykten for å velge feil, etterpåklokskapen, osv. Mitt tips: ta et valg og lev med valget ditt. Du vil alltid gå glipp av 99,99999% av alle gøye situasjoner uansett, ikke ødelegg situasjonen du har havnet i ved å fundere over hvor du kunne vært eller hvor gøy nabovorset er. Det er fullstendig meningsløst. Husk også at det ikke er andre folk sitt ansvar at du skal kose deg. Om du kjeder deg er det 98% din egen feil. Om du er på et ræva vors, så gjør det bedre selv. 

Vanskelig å gi gode råd når problemstillingen, i mangel av bedre ord, er såpass diffus. Men jeg kan prøve å komme med noen generelle råd fra mitt eget erfaringsarsenal. Det er ålreit å ikke vite hva du vil og hvor du skal her i livet. Jeg har egentlig aldri visst det, men har jo hatt det kjekt likevel. Prøv å ikke tenk så mye på fremtiden, senk skuldrene og ikke ta livet og viktigst, deg selv, så alvorlig. Du trenger ikke alltid ha en plan, eller å være superunderholdende på fest, eller å ha kjæreste. Magien, de gode stundene skjer når man slapper av og ikke prøver å styre alt i ene eller andre retningen. Det blir i beste fall påtatt, i verste fall katastrofe. Det er svært få ting vi kan kontrollere. 

Når det gjelder kjæreste er det litt samme greien. Kjæreste er noe man får hvis man har det gøy med venner og hobbyer og skolekamerater, møter likesinnede over tid og kanskje utvikler så sterk tiltrekning til et medmenneske at man får lyst å tilbringe tid med dem alene, være intim, dele av seg selv og kanskje ikke vil dele denne personen (på den intime måten) med andre. Folk som leter etter kjæreste finner det ikke. Det er lettere sagt enn gjort, kanskje også fordi det høres kontraproduktivt ut, men dette er egentlig svært gode nyheter. For det å lete etter kjæreste er slitsomme greier. 

Om du vil trene på noe, prøv å le av deg selv. Jobb med selvironien. Kanskje til og med fysisk le høyt av deg selv i speilet. Det kan gjøre underverker. Det er først og fremst selvhøytidelighet som gjør folk kjedelige. Enten fordi de utvikler arroganse eller fordi de blir så redd for å dumme seg ut at de ikke tør å åpne munnen eller ta en runde på dansegulvet. Lykkelige mennesker er dem som ler og danser og dummer seg ut. Det tar tid å bryte ned stoltheten og selvhøytideligheten, men det er verdt det. 

Ikke misforstå, jeg tror ikke du tar deg selv mer seriøst enn gjennomsnittsstudenten, men jeg vet at dette er noe som gjelder de fleste. 

Lykke til, bruk kondom, og nyt studiene. 

Endret 18. august 2017 av Sitronsaft

[Taurean]

Slutt å gå på byen på den måten ^^ Finn deg heller én person du kan "henge" med, på -ett- utested, i lengre tid, enn å fly rundt sånn. For meg er det bare stress. Kan kanskje bytte sted ett eller max to ganger i løpet av kvelden, men dét holder for meg. Jeg vil bare ut for å lufte meg litt, med 1-2-3 øl, en sigar, og så hjem igjen.

 

Noen liker å fly rundt og oppleve byturen som et totalt kaos, andre liker å sitte på én plass og nyte tiden. Andre noe midt i mellom.. Hvem er du? ^^

 

Ellers finnes det jo en million andre ting man kan gjøre enn å fly på utestedet og kjøpe ekstremt overpriset alkoholholdig drikke og se ut som en utstillingsdukke ^^ Man kan gjøre mye for 400 kr.

[DukeRichelieu]

Du er fortsatt ung og det er nok mange som føler det som deg. Det er nok ikke vanlig å være 22 år gammel med høy selvtillit og stålkontroll på alle områder i livet. Noen har det kanskje, men ganske mange av de du tror har det er fortsatt veldig usikre på seg selv. Så, du er ikke så unormal som du tror.

 

Selv bestemte jeg meg tidlig for at jeg ikke ville la livet mitt styres av frykt. Jeg anbefaler deg å bare "kjøre på" og eksponere deg mest mulig selv om ting er ubehagelig. På sikt vil komfortsonen din utvides og du kan ta bevisste valg som ikke er motiverte av frykt. Jeg hadde en kamerat som sa han ikke likte å gå ut, men det som egentlig lå bak var frykt. Derfor anbefaler jeg å først bli komfortabel i en situasjon før du sier "Dette liker jeg ikke" når du du egentlig bare er redd eller ukomfortabel.

 

Med det sagt, så må ikke alle gå ut på byen heller. 

 

Gode tips fra Sitronsaft også. Ikke ta deg selv eller livet så seriøst. Ha selvironi, men ikke vær nedlatende mot deg selv. Kanskje du finner noen bøker eller videoer som kan hjelpe deg litt med selvtilliten.

 

Lykke til på reisen!

Endret 18. august 2017 av DukeRichelieu

[Cipher Panda]

Tror du at er alene om dette? Er dette grunnlag for å oppsøke profesjonell hjelp? Nope.

 

Den velkjente identitetskrisen, langt mer utbredt enn du tror. Tingen det bunner ned til --- det som ligger latent i deg, hva er det du liker å gjøre veldig godt? Økonomi? Håndtverk? Sikkerhetsrelatert arbeid? Fly? Kosthold? Så mangt så mangt.

 

Usikkerheten kjenner alle seg igjen i. Det er først når reptilhjernen slutter å være redd, da lever du livet; enklere sagt enn gjort selvfølgelig.

 

“When you are content to be simply yourself and don’t compare or compete, everybody will respect you.”

 

"We are what we think. Until you cross the bridge of your insecurities, you can't begin to explore your possibilities."

 

"Progress never comes from comfort"

 

Et veldig effektivt tiltak er trening og atter trening. Yoga, aerobics, crossfit, kampkunst, you name it. Just do it.

 

Gjør ditt beste, kjør på!

[AnonymDiskusjon]

Du virker som en helt normal (litt) sjenert gutt. Jeg er nok litt mer utadvendt enn deg, men kjenner meg veldig igjen i følelsen av å flytte til en helt ny by uten å kjenne noen og plutselig måtte ta till seg ekstremt mange inntrykk og "bli kjent" samtaler om alt mellom himmel og jord på en gang. Tro meg, er nok ekstremt mange, selv i din egen faddergruppe, som føler seg usikre på innsiden. 

 

Kjenner jeg blir litt irritert over sånne folk som han fyren som kom bort til deg, selv om hensikten hans kanskje var god. "Alle" har vel havnet i den gode gamle, " faller litt utenfor samtalen / mister vennene sine på byen og blir sittende litt usikkert for seg selv  og dille med mobilen i 5 - 10 minutter" - situasjonen. Virker litt nedsettende å komme bort til noen og bare "halla kompis, hør på meg, jeg er kul" og bable om at vi alle bare er mennesker som om han er en 14 år gammel gutt som har fått sin første eksistensielle tanke. Hvis du føler praten hjalp, så sure ta det til deg, men håper du ikke føler at han fyren var noe kulere eller hadde mer "kontroll" en deg, høres ut som en tulling spør du meg. 

 

For å prøve å gi noen flere konkrete tips, du kommer til å være med på langt flere "jeg har aldri" drikkeleker i løpet av 20åra dine. Bare spill med og vær ærlig, så lenge man faktisk har hatt en partner og noe seksuell erfaring er det vel ingenting å skamme seg over, verre med de som tydelig lyver om orgier og overdriver om alt slags greier. Kan også være gøy å snu det til noe mer "humorirsk" og uskyldig etter n'te sex spørsmålet. Samme gjelder med kompiser, så lenge de vet at du har hatt kjæreste og erfaringer med henne, så synes jeg ikke det er noe å bekymre seg over. 

 

Prøv å nyt "øyeblikket" og uforutsigbarheten mer mens du drikker. Du burde kanskje prøve legge fra deg det "venter dere på meg?" greiene, jeg skjønner at man ikke vil ende opp alene, men tror det kan oppfattes som litt masete og klingete , og du er tross alt 22 år og klarer å passe på deg selv. Er så klart helt innafor å sende en melding til fadderne "hvor er dere?" elns hvis du skulle ha mistet gruppen din. Du kan jo også bare stikke hjem etter vorset hvis du ikke liker byen, men det bestemme du selv, og det er jo sundt å utfordre komfortsonene litt. 

 

Bare slapp mer av, jobb med studiene og prøv å være med det meste av sosiale aktiviteter så faller nok ting på plass. 

 

 

Anonymous poster hash: f42e3...f7e

Anonymous poster hash: f42e3...f7e