[Løst] Kjæresten spiser ikke

[Astrid raggsokk]

Hei. Min samboer er vanligvis en sunn personen med grei matlyst, men på grunn av noe som har hendt har han mistet matlysten. Sist dette skjedde spiste han litt av og til, og var hos legen og sjekket alt som kunne sjekkes uten at noen svar ble funnet. Han ble meget tynn, til slutt en beinrangel, men begynte heldigvis å spise igjen til slutt. Nå er det annerledes. Den psykiske belastningen han har blitt utsatt for er også større, så det er ikke så rart. Nå har det gått fire dager uten mat. I går spiste han 7 pommes frites men fikk brekninger og måtte stoppe. I dag spiste han ingenting. Bare tanken på mat gjør ham kvalm. Brystbena stikker veldig ut og han er steinhard å ligge inntil, så han har ikke så mye å gå på. Jeg er alvorlig bekymret for at han skal dø, men han synes bare det virker som en forlokkende tanke. Det er ikke mulig å få ham til å kontakte hjelp. Hva gjør man, når noen sulter ihjel? Hvem kontakter man?

[Emancipate]

Med bmi under 13 (?) kan han tvangsinnlegges. Kontakt fastlegen. Ved akutt selvmordsfare, ring 113. Legevakt kan også oppsøkes eller ringes.

 

Ellers finnes det medisiner både mot psykiske lidelser og kvalme. Send meg melding ved behov for erfaringer.

[lilipatra]

Jeg har også lett for å miste matlysten og slite veldig med å få ned mat i perioder med stress og psykisk påkjenning. Da overlever jeg stort sett på drikke; kjøper næringsdrikker på apoteket, og sørger for å bytte ut vann og andre kalorifrie tørstedrikker med juice og sjokolademelk, selv om det ikke frister, for jeg vil jo ikke dø. Jeg synes det er mye mer foruroligende å lese at han syntes det å dø var en "forlokkende tanke", da er han jo rett og slett suicidal, om enn passivt suicidal (ønske om å dø, uten at man ønsker å gjøre noe konkret for å få det til). Det finnes rådgivningstelefon for pårørende, du kan f eks sjekke ut Link men hvorfor får jeg det ikke til

 

edit: 

vet ikke om den linken fungerte eller ikke. Her er en annen Link??

 

edit 2: nå funker linkene. beklager rot 

Endret 18. august 2017 av lilipatra

[Taurean]

Dette virker jo som et veldig komplekst psykologisk problém, som han selv antageligvis også har mistet oversikten over, hvor enn trist det høres ut. Vondt å lese om.

 

Hvor åpen er han for å snakke om problemet med deg? Hvor villig er han til å ta imot hjelp?

 

Ja, det er nok profesjonell hjelp som må til her. Det er bra han har støtte i deg.

Endret 18. august 2017 av Taurean

[Dubious]

Har han problemer med å få ned mat?

 

Jeg hadde/har problemer med å spise og har fått "kunstig" lukkemuskel til magen og har ikke noen funksjon som presser maten ned, så om noe ikke vil ned så er det bare opp og hoppe

Den dagen jeg stupte på jobb var den dagen jeg ble innlagt på sykehus med intravenøst foring

Fotene klarte ikke holde kroppen oppe da jeg ikek fikk i meg næring (alt kom opp)

Endret 18. august 2017 av Dubious

[Astrid raggsokk]

Ikke bare problemer med å få det ned, men ikke matlyst i det hele tatt. Han har ikke prøvd en gang siden dagen før i går, med de 7 pommes fritsene

[Skandinav]

Hvor går grensen for hva som kan sies å være innenfor et akseptabelt reaksjonsmønster som kan få lov å utfoldes? Etter mitt skjønn er det å til dels ufrivillig sulte seg til et "beinrangel", en helsesvikt som trenger å sjekkes. Nå har det "bare" gått 5 dager, så lenge han ikke blir dehydrert, er hans helse ikke i direkte fare. Men hvor gamle er dere og hvordan er hans totale helse i utgangspunktet?

 

Jeg velger bort diskusjonen om han er en dramaqueen. Du sier at han ikke selv vil oppsøke helsehjelp, men gir han deg lov å be om hjelp på hans vegne? Fastleger gjør hjemmebesøk. Er han etter ditt skjønn samtykkekompetent på en slik måte at han forstår konsekvensen av å nekte helsehjelp? Hvis ja, kan heller ikke helsepersonell yte helsehjelp mot hans vilje før han ut av stand til å gjøre motstand. Med mindre han fyller vilkårene om tvang i noen av de andre helselovene, f.eks psykisk helsevernloven.

 

Hvis han sier nei til at du ikke får lov å kontakte fastlegen eller legevakt, må du ta stilling til det. Du gjør ikke noe ulovlig ved å be om hjelp, men det kan sette en støkk i deres forhold som kan få konsekvenser (det er en annen diskusjon, men er han noe å samle på om han bruker ditt ønske om hans velferd mot deg).

Kan du kontakte hans familie som kan ta jobben med å varsle fastlege eller legevakt?

[Astrid raggsokk]

Han er en veldig oppegående og intelligent person som er vellykket på mange måter, men noe har gjort så sterkt inntrykk på ham at han ikke klarer å spise lenger. Siden det varte så lenge sist, tenker jeg mye på hvordan det vil være om for eksempel to eller tre uker. Denne gangen er det jo mye mye verre siden det er snakk om absolutt null mat overhode, han vil ikke en gang drikke kalorier. (Drikker selvsagt vann) Ingenting tilsier at det skulle være lett å få noen form for tvang inn i bildet, egentlig. Men jeg har ikke lyst til å finne ham død om tre uker heller.

[Dubious]

Ikke bare problemer med å få det ned, men ikke matlyst i det hele tatt. Han har ikke prøvd en gang siden dagen før i går, med de 7 pommes fritsene

Man mister matlysten når man ikke får ned maten

Viss det er sånn at maten setter seg fast så bør han til lege snarest og få henvisning til gastroskopi

[Taurean]

Den éneste måten er å løse det psykologiske komplekset. Og det spørs om du har kapasitéten, selv om du garantért har masse støtte å gi. Du skal ivaretá deg selv i prosessen. En proff psykolog kan få tak i problemet og hjelpe han med å løse opp i det. Komplekset må være knyttet til inntaket av mat. Det skaper antageligvis assosiasjoner til noe svært ubehagelig.

[Astrid raggsokk]

Det er sikkert en god ide, men så mye tid har vi kanskje ikke. Jeg lurer rett og slett på hva man skal gjøre hvis noen er kort tid unna å dø av sult, og å sette seg på venteliste til psykolog vil neppe løse det problemer da personen er død før den tid.

[Astrid raggsokk]

Han har allerede tatt gastropi - og alt annet man kan ta. Og dette har åpenbart ikke en fysisk årsak da det skjedde som følge av en hendelse som berørte ham psykisk.

[Taurean]

Det er sikkert en god ide, men så mye tid har vi kanskje ikke. Jeg lurer rett og slett på hva man skal gjøre hvis noen er kort tid unna å dø av sult, og å sette seg på venteliste til psykolog vil neppe løse det problemer da personen er død før den tid.

Nå skal jeg være forsiktig med å uttale meg, for jeg er ikke utdannet psykolog. Jeg vet ikke hva standard praksis er innen psykologien.

 

Jeg antar, at hvis dette hadde vært på et hjem, eller institusjon, så hadde vel personen fått intravenøs næring. Såpass langt har vi kommet i Norge.

 

Hva ditt beste og neste trekk bør være, er ekstremt vanskelig, og sikkert også uetisk, for oss å mene noe om, uansett hvor mye vi vil hjelpe. Tvang skal jo aldri være en løsning, og det er jo uansett vanskelig og ikke minst uetisk å tvinge noen til å spise, når det skaper så mye ubehageligheter psykologisk.

 

Det éneste jeg kan tenke meg, er at du foreslår at dere lager noe næringsrik drikkbar mat. Siden han drikker vann, som du skriver, så tenker jeg at dette kan være utgangspunktet for videre utprøving av forskjellig næring. Begynne med svært enkle ting som brokkolisuppe. Om ikke annet, bare løse opp multivitamintabletter i vannet.

 

Så bør det vel prøves å snakke om dét som forårsaket traumen. Ta det stegvis og svært grundig. Vise forståelse for alt som har skjedd, knyte løse ender og knyte opp knuter. Og sett sluttstrek ved et visst tidspunkt om dagen, så hodet får hvile om kvelden.

 

Håper virkelig dere får hjelpen dere trenger. Tøft å lese om sånne ting.

Endret 18. august 2017 av Taurean

[Skandinav]

...han vil ikke en gang drikke kalorier.

 

Er dette noe han har bestemt seg for?

 

Uansett sier jeg meg enig med Taurean om at dette dreier seg om et psykiatrisk problem.

Det er likevel fastlege / legevakt som er veien inn til helsehjelpen, enten det er for akutt ernæring eller akutt psykiatri.

Noen kommuner og/eller regionsykehus har et lavterskel ambulant akuttpsykiatrisk team som gjør hjemmebesøk. Finnes det tilgjengelig der dere bor kan du jo vurdere dette.

[AnonymDiskusjon]

Kanskje kan det hjelpe deg å ringe, eventuelt chatte med ROS. Der kan du få pratet med noen som kjenner til sånne problemer.

 

ROS / Rådgivning om spiseforstyrrelser

Råd, veiledning og info: 948 17 818

 

4 dager uten mat er bekymringsverdig. Om det går mange dager til, så kan det også være farlig om han "plutselig" får i seg mye næring igjen. Nevner dette siden du sier det er vanskelig å få han til å søke hjelp. Om han nekter videre, så kan det være greit å vite om dette - etter 7-10 dager uten mat kan kroppens reaksjon på å plutselig få i seg mat igjen være livsfarlig.  

 

(Se mer om det her: http://www.friskogfunksjonell.no/reernaeringssyndrom/ )

 

Ser du har fått mye råd ovenfor om hvor og hvordan du bør gripe an dette videre. (Fastlege og/eller legevakt, og på sikt noe som hjelper mot de underliggende problemene.)  Husk at selv om ventetiden for å komme til psykolog normalt sett er ganske langt så er dette et sånt tilfelle der det ofte lar seg gjøre å få fortgang i det.

 

Selv ble jeg sendt videre til en lengre prat med vakthavende psykiater(?) på det lokale DPS når jeg endte opp litt sånn halvveis ufrivillig hos legevakten etter noe lignende. Der fant vi ut at det i mitt tilfelle ikke ville hjelpe med en innleggelse - siden jeg tross alt klarte å få i meg litt mat på egen hånd. Men de hadde kunnet funnet plass til meg om det var fornuftig.

 

Forsåvidt har jeg selv opplevd å være pårørende og. Det er helt forjævelig å se at noen man er glad i sulter seg nesten i hjel.

 

Her bør du gjøre det du kan for å få han til å forsøke å søke hjelp og/eller få varslet om at han virkelig trenger hjelp. Det kan være knalltøft for deg, og det kan føre til konflikter med han. Men det må til harde grep om han skal ha en kjangs på å overleve. Dessverre. Han fortjener en kjangse til å forsøke hvorvidt kyndig hjelp kan gjøre noe med det som ligger bak at han nå sulter seg. Du bør gjøre det du kan for at han skal få den kjangsen. (Men samtidig - på sikt er det bare han som kan vinne kampen... og det kan jo faktisk gå galt uansett hvor mye hjelp han får.)

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 64bcf...d45

[Astrid raggsokk]

Nå er jo alt dette med å gå til psykolog eller begynne på medisiner osv noe som hadde fungert hvis det for eksempel var jeg som slet med å ikke spise og skulle fikse dette selv, men jeg kan jo ikke akkurat tvangssende ham til psykolog. Takk for tipset om ROS.

[*F*]

Du kan eventuelt ta dette med lege/legevakt.

 

Tvangsinnleggelse kan være løsningen, men det er ikke noe du trenger vurdere eller ta stilling til.

 

Sier han hvorfor han ikke vil drikke kalorier?