Billigere dagligvarer med ny tjeneste (app) fra forbrukerrådet?

[Aleksander6561]

Idag kom den nye appen "Peiling" fra forbrukerrådet (tilgjengelig via Google Play etc). Den fungerer slik at den logger prisen i hver enkelt butikk, og du kan selv taste inn din lokasjon for å finne den billigste enkeltbutikken nær deg.

 

Man trenger egentlig ikke laste ned appen, da den kun innholder link til denne siden hvor man kan finne sin billigste butikk. Appen innholder også info om næringsinnhold for dem som er interessert i slikt.

 

Tjenesten har dog den begrensning at den kun kan vise sumprisen av de ca 200 vanligste varene. Selv om forbrukerrådet sitter på informasjon om enkeltvarer (feks, hvem har den billigste Colaen), har så vidt jeg forstår bransjen nektet dem å gi ut informasjonen til publikum.

 

Hvilke implikasjoner har dette for det norske markedet? Kommer vi til å få billigere melk og brød ("populære" varer), mens nisjeprodukter som en ny type potetmel (upopulære varer) blir dyre for å ta igjen gevinsten? Hvordan påvirker dette mangfoldet?

 

Edit: Skjermdump lagt ved som eksempel

Endret 16. august 2017 av Aleksander6561

[The Avatar]

Det som er synd med denne tjenesten er at den ikkje kjem til å gjere så mykje med prisutvalget sidan butikkane alt i dag konkurrerer så hardt på dei marvarene som inngår i standard handlekorga som butikkane blir målt på av andre aktørar.

 

Kva butikk som er billigast på melk og brød er ikkje nødvendigvis så interessant sidan det vanligvis ikkje er kun dei to tinga du skal handle, og at butikken tjener innigjen det tapte ved å ta ekstra godt betalt for dei andre produkta.

 

 

Dette er eit tema der eg er heilt uenig med forbrukarrådet som tidligare har uttalt at det ikkje er i forbrukaren sin interesse å få detaljert informasjon om prisane sidan dagligvarebutikkane då kan bruke dette til prissamarbeid, og at dagligvarer vistnok er så vanlige handelsvarer at forbrukerrådet berre antek at forbrukarane har kontroll på prisnivået og dermed kan vurdere prisane basert på dette. Men kven i all verden går rundt og husker kilosprisen på leverpostei eller prisen for 25 meter med dopapir slik at ein kan samanlikne om produktet er billig eller ikkje?

På toppen av det heile så er det i dag kun forbrukerane som ikkje har tilgang til slik detaljert prisoversikt, dagligvarebutikkane som konkurrerer med kvarandre har spanere ute som til ei kvar tid kartlegg kva prisar dei andre kjedene tek for ulike produkt.

[Camlon]

Jeg synes slike prissammenligninger er helt meningsløst. For det første inkluderer det ikke billigvarer. La oss si at i Rema 1000 koster taco wraps 25 kr, og i Extra koster det 27 kr. Da vil Rema vinne sammenligningen, men hvis Extra har billigwraps til 15 kr, så vil jeg i praksis spare 10 kr om jeg går til Extra. 

 

Det inkluderer heller ikke tilgjenglighet. F.eks. nakkekotelleter er billig svinekjøtt, men hvis butikken ikke har nakkekotelleter, så må jeg kjøpe annet som er dyrere. Og som The Avatar nevnte, de tar gjerne godt betalt for andre matvarer. 

 

En bedre ide er å la brukeren skrive inn matvarene de vil kjøpe, og så kan appen finne billigste butikk. 

Endret 16. august 2017 av Camlon

[Visum]

En bedre ide er å la brukeren skrive inn matvarene de vil kjøpe, og så kan appen finne billigste butikk. 

 

Det er akkurat det, konkurransetilsynet ikke vil. Da hindrer man konkurransen til aktørene i markedet.

 

Personlig er jeg enig med deg.

[Vox_populi]

Et latterlig påfunn! A er litt billigere på ditt, B er derimot billigst på datt, men alt du får er summen for mange varer, og den varierer ubetydelig, kun noen få prosent. Noe mer kan du spare om du løper fra butikk til butikk og kjøper noe her og noe der, men hvem gidder?

Det en derimot kan spare store penger på, er å kjøpe andre varer, andre merker. F.eks. har Samvirkelaget både kaffe og te til fjerdeparten av normalprisen, og Norgesgruppen makrell i tomat til halv pris. Da snakker vi om så store besparelser at det er bryderiet og transporten verdt for kunden. Men det kan ikke Forbrukerrådet hjelpe med å spore opp – og jeg innser at det blir vanskelig. Avveining mellom smak og pris må det nesten bli opp til kunden selv å gjøre.

[Kakeshoma]

Det er akkurat det, konkurransetilsynet ikke vil. Da hindrer man konkurransen til aktørene i markedet.

 

Personlig er jeg enig med deg.

 

Men det mener de kun er riktig for fysiske butikker? Vi har jo feks prisguiden og prisjakt for varer på nett som kan finne pris på "alle" varer og finne billigste butikk for en handlevogn..

[Gjest Slettet+2534]

Det er akkurat det, konkurransetilsynet ikke vil. Da hindrer man konkurransen til aktørene i markedet.

Vil konkurransen hindres om kundene enkelt kan sammenlikne priser? Hvorfor det egentlig? I dag kan man jo enkelt sammenlikne priser på alt mulig annet, fra elektronikk til biler. På prisjakt.no for eksempel så kan du sammenlikne priser innenfor et utall kategorier... med unntak av matvarer. Hva er det som gjør matvarer så spesielt?

 

EDIT: Fiksa skrivefeil.

Endret 17. august 2017 av Slettet+2534

[The Avatar]

Vil konkurransen hindres om kundene enkelt kan sammenlikne priser? Hvorfor det egentlig? I dag kan man jo enkelt sammenlikne priser på alt mulig annet, fra elektronikk til biler. På prisjakt.no for eksempel så kan du sammenlikne priser innenfor et uttall kategorier... med unntak av matværer. Hva er det som gjør matvarer så spesielt?

 

Eg forstår ikkje logikken eg heller, men forbrukarrådet hevder at ei slik prisoversikt vil være eit viktigare verktøy for kjedane til å legge seg på lik pris som konkurrentane i staden for å sjølv sette så lav pris som dei klarer, enn dette blir eit nyttig verktøy for prisbeviste kundar.

 

Kvifor dette tydeligvis er uproblematisk innanfor elektronikk og bilar, og eit problem på matvarer har eg ikkje funnet noke svar på.

[Gjest Slettet+2534]

Kvifor dette tydeligvis er uproblematisk innanfor elektronikk og bilar, og eit problem på matvarer har eg ikkje funnet noke svar på.

Tror ikke du vil finne/få noe svar på det heller. 

 

Man skal ikke lete lenge for å se at det kan være relativt store prisforskjeller på samme varer når det kommer til elektronikk, klær, biler, etc. For eksempel på et skjermkort til PC så kan det være mange hundre kroner som skiller billigste og dyreste aktør. Men av en eller annen mystisk grunn så vil ikke det samme gjelde også for matvarer... go figure.

[The Avatar]

Ja dette er merkelig at forbrukarrådet har ei så bastant meining som i mine auge er klart forbrukarfientleg.

 

Ein skal ikkje ha veldig mykje økonomiforståelse for å forstå at alle butikkar opererer med ein gitt gjennomsnittlig avanse.

Så er det litt forskjellige strategiar for korleis butikken skal få økonomien til å gå rundt, enkelte prisar alle varen så lavt som mulig og har lik avanse på alt, og andre er meir utspekulerte der dei selg basisvarer til tapspris for å lokke kundane og med høg avanse på enkelte andre varer som dei veit kundane kjøper når dei fyrst er der.

[Aleksander6561]

Et latterlig påfunn! A er litt billigere på ditt, B er derimot billigst på datt, men alt du får er summen for mange varer, og den varierer ubetydelig, kun noen få prosent. Noe mer kan du spare om du løper fra butikk til butikk og kjøper noe her og noe der, men hvem gidder?

Det en derimot kan spare store penger på, er å kjøpe andre varer, andre merker. F.eks. har Samvirkelaget både kaffe og te til fjerdeparten av normalprisen, og Norgesgruppen makrell i tomat til halv pris. Da snakker vi om så store besparelser at det er bryderiet og transporten verdt for kunden. Men det kan ikke Forbrukerrådet hjelpe med å spore opp – og jeg innser at det blir vanskelig. Avveining mellom smak og pris må det nesten bli opp til kunden selv å gjøre.

Ja, appen sammenlikner kun handlekurven, og handlekurven innholder jo ingen "butikkmerker" som Rema1000 kaffe osv, kun Tine melk og Coka Cola. For å komme godt ut i appen må kjedene prise merkevarer lavere.

 

Jeg tror kanskje appen har noe effekt, men ser jo at mine to nærmest butikker kommer ca 7 % forskjellig ut. For meg betyr det ca 5000kr I året, det er jo litt.

 

Jeg tror appen hadde hatt mer effekt om man kunne spore enkeltvarer. Og til og meg hatt på alarm: nå koster min favorittvare under X kroner, løp og kjøp!

[Gjest medlem-329093]

Hva inneholder den handlekurven egentlig? over FEM TUSEN KRONER for en handletur? Ok, er det i måneden da? Da er det jo litt mer realistisk, men fortsatt mye.

[The Avatar]

Ja, appen sammenlikner kun handlekurven, og handlekurven innholder jo ingen "butikkmerker" som Rema1000 kaffe osv, kun Tine melk og Coka Cola. For å komme godt ut i appen må kjedene prise merkevarer lavere.

 

Berre for å kommentere det. Eit av problema ved å inkludere billigmerka er at ein då ikkje samanlikner likeverdige produkt.

Billigprodukta som kjedane sjølv får produsert kan være alt mulig rart frå nøyaktig samme produktet frå samme fabrikk kun i ny innpakning, til at billigproduktet kun havner i same varekategori men med heilt forskjellig innhold.

 

På enkelte produkt så kan det også være betydelig kvalitetsforskjell sjølv med dei same ingrediensane, slik som i jordbærsyltetøy som kun består av bær og sukker. Det har sjølvsagt stor betydning for prisen om syltetøyet inneheld 80% bær og resten sukker, eller om det er omvendt med 80% sukker og resten bær.

Det som er viktig for forbrukaren er ikkje hylleprisen åleine, men kva slags kvalitet ein får for pengane. Hadde det kun vært pris som var avgjerande så hadde billigbutikkane solgt kjøttdeig med kun 10% kjøtt og sjølvsagt vært mykje billigare enn andre produsentar sine produkt som var 100% kjøtt.

 

 

Då er det sjølvsagt enklast å samanlikne heilt identiske varer på tvers av butikkane sidan ein då veit kva ein får.

[Gjest medlem-329093]

 

[Vox_populi]

ser jo at mine to nærmest butikker kommer ca 7 % forskjellig ut. For meg betyr det ca 5000kr I året, det er jo litt.

Handler du for 6000 pr. måned av de varene som står på handlelista til forbrukerrådet, og vil prisforskjellen på 7% holde seg konstant i ett år framover, ja da vil du tjene 5000 kr på det året.

Men er forutsetning nr. 1 riktig? Er ikke også andre dagligvarer med i summen 6000/mnd.? De andre varene har man jo ingen prissjekk på overhodet, for alt vi vet kan prisnivået være omvendt.

Forutsetning nr. 2 er en spådom. Hvor pålitelige slike er, vet vi litt om.

Endret 17. august 2017 av Vox_populi

[Aleksander6561]

 

ser jo at mine to nærmest butikker kommer ca 7 % forskjellig ut. For meg betyr det ca 5000kr I året, det er jo litt.

Handler du for 6000 pr. måned av de varene som står på handlelista til forbrukerrådet, og vil prisforskjellen på 7% holde seg konstant i ett år framover, ja da vil du tjene 5000 kr på det året.

Men er forutsetning nr. 1 riktig? Er ikke også andre dagligvarer med i summen 6000/mnd.? De andre varene har man jo ingen prissjekk på overhodet, for alt vi vet kan prisnivået være omvendt.

Forutsetning nr. 2 er en spådom. Hvor pålitelige slike er, vet vi litt om.

 

De varene som er på lista er de 200 mest vanlige. Jeg er dessverre ikke noe spesielt unikt snøflak, så jeg regner med at 95% av det jeg handler er innenfor der, så jeg regner med at jeg handler for 95% av budsjettet mitt blant de 200 vanligste varelinjene. Så påstanden holder greit.

[Camlon]

De varene som er på lista er de 200 mest vanlige. Jeg er dessverre ikke noe spesielt unikt snøflak, så jeg regner med at 95% av det jeg handler er innenfor der, så jeg regner med at jeg handler for 95% av budsjettet mitt blant de 200 vanligste varelinjene. Så påstanden holder greit.

 

Det tviler jeg egentlig på. Du kan f.eks. velge mellom ca 20 forskjellige chips, men sannynligvis er det bare et par stykker som er med på listen. Det samme gjelder mange andre produkter.

 

Så lenge du ikke alltid kjøper de mest populære merkevarene, så er nok andelen din betydelig lavere enn 95%. Og for folk som meg, som er mer interessert i pris enn i merkevarer, så er andelen veldig lav.

 

For oss blir slik sammenligninger helt meningsløst, og det er langt ifra sikkert at butikken som vinner slike rangeringer er billigst i praksis. For min del er Extra ca 10 - 20% billigere enn Rema 1000, fordi de har masse lavprisvarer. 

Endret 18. august 2017 av Camlon

[Mr.M]

Dette påfunnet er helt ubrukelig, og dessuten misvisende.

 

1. Det tas utgangspunkt i 1500 mest solgte merkevarer, mens de månedlige testene baseres på 200 anonyme varer og skal rullere (blant de 1500)

 

Ergo vet man ikke hvilke varer det gjelder. For å si det sånn, det er nødvendigvis ikke slik at dine "favoritt varer" som du bruker mest av, er med på lista i hele tatt. Dermed famler man helt i blinde. Og i praksis, hvis du går til "billigste butikk" på lista, kan de faktisk være dyrere enn "nest billigst" på akkurat det du skal ha.

 

2. Handlekurven som benyttes er på rundt 5000 kroner. Det er helt hinsides i forhold til hva folk flest handler for pr. gang de er i butikken. (og husk, det er bare 200 av de 1500 varene)

 

Skulle "handlekurven" de opererer med hatt noen praktisk nytteverdi, måtte det gå an å velge varer selv, og for et langt lavere sluttbeløp. Forbrukerrådet sier de ikke har lov å opplyse pris på enkelt-produkter, greit, men det trengs ikke heller. Man kunne satt et minimumsbeløp på selvkomponert handlekurv og minste antall varer (eks. kr. 800 og minst 20 ulike varer) Dermed ville ikke enkelt-pris/vare "avsløres"

 

3. Det skiller bare 10'ere eller hundrelapp på billigst vs dyrest i sammenligningen, ergo kan en butikkjede bare sette ned prisen med 10 øre på alle varer ei uke, så er plutselig de "billigst".

 

4. Forbrukerrådet, finn på noe annet å gjøre, for dette er flaut og talentløst.