KRONIKK: – Noark har blitt en hvilepute for leverandørene

[Redaksjonen.]

KRONIKK: – Noark har blitt en hvilepute for leverandørene

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det er vel primært to utfordringer;

 

Innsamling

Altså hvordan en får tak i dokumentene (data) som skal arkiveres. Dette er vel både en politisk og (til en viss grad) en teknisk utfordring.

 

Formatering.

Enten må alt gjøres om til et bestemt generisk format eller man må bygge en "konvolutt" rundt hvert dokument (dataenhet) som sier noe om innholdet og dermed også hvordan det skal kunne leses. I det siste tilfellet må man også arkivere alle vertøy som skal til for å gjøre innhold lesbart.

Endret 16. august 2017 av Slettet-Pqy3rC

[Bolson]

Det er vel primært to utfordringer;

 

Innsamling

Altså hvordan en får tak i dokumentene (data) som skal arkiveres. Dette er vel både en politisk og (til en viss grad) en teknisk utfordring.

 

Formatering.

Enten må alt gjøres om til et bestemt generisk format eller man må bygge en "konvolutt" rundt hvert dokument (dataenhet) som sier noe om innholdet og dermed også hvordan det skal kunne leses. I det siste tilfellet må man også arkivere alle vertøy som skal til for å gjøre innhold lesbart.

 

Ingen av disse er store utfordringer etter min mening. Det kan dog bety at man må "ugyldiggjøre" enkelte kanaler for kommunikasjon med det offentlige, noe som nødvendgivis ikke er negativt. F.eks bør Facebook etc, av personvernhensyn ikke kunne brukes som kommunikasjonskanal med det offentlige.

 

Utfordringen er heller en standard (NOARK) som er "konsoliderende" fordi den i alt for stor grad ivaretar gamle oppfatninger av hva som er dokument. Man bruker fremdeles NOARK-3 og NOARK-4, og til og med NOARK-5 er i realiteten utdatert. Når en "konsoliderende" standard er kravet/målepunktet - ja da spør ikke det offentlige etter innovative løsninger.

 

I tillegg har man en leverandørindustri som ikke har behov for å tenke nytt. De kan hente gode inntekter på å levere etter gitte spesifikasjoner fordi de vet at kundene vil kun spørre om dette.

 

Personlig tror jeg ikke leverandørbransjen (tre aktører) vil ta denne utfordringen. De har intet å vinne. Jeg tro man faktisk må satse på nye aktører i denne sammenheng.

[FLU39NRT]

Leverandørene har ikke behov for å ta denne saken, de støtter jo tross alt siste standard, og har dermed ikke noe incentiv for å radikalt endre sine verktøy.

 

Jeg har ikke jobbet med brukerflatene i disse verktøyene, men har jobbet endel med integrasjon, og det er tydelig at datamodellen i NOARK5 er designet for arkivering, og ikke for integrasjon. Dette er sikkert en fordel for arkivering, men det er neppe noen fordel for å få andre (mindre) aktører til å lage systemer på toppen av arkivkjernen.

[Thor Arne Johansen]

Jeg har jobbet mye med noark og arkivintegrasjoner og sier meg helt enig i at det er mange utfordringer. Problemstillingen er forholdsvis komplekst og mange og aktører og interessenter er involvert.

 

Arkivverket: Har gjennom Noark standard-serien satt krav til hvordan datasettet som skal arkiveres ser ut. Noarkstandarden beskriver en datamodell som beskriver sammenheng mellom innhold (som skal arkiveres), og hvordan metadataene for innholdet skal se ut. Her er i første rekke arkivverkets behov ivaretatt, mens behovene til fagsystemer og dets brukerne har kommet i andre rekke. Integrasjongrensesnitt for å la et arkivsystem kommunisere med andre fagsystemer har kommer som en (sen) ettertanke.

 

Leverandørene: Offentlig saksbehandling skal arkiveres, og dette hat ført til at leverandørene har utviklet fagsystemer for saksbehandling hvor noark modellen på mange måter har vært førende. Dette har ført til at saksbehandlingssystem og arkivsystem har blitt nærmest synonymt. Vi har fått et oligopol hvor et lite antall leverandører "eier" markedet for sak-og-arkivsystemer. Noark standarden selv må ta mye av ansvaret for denne sammenkoplingen. Riktignok forsøkte Noark5 å "fjerne" denne koplingen uten at det har ført til nevneverdige endringer i hvordan arkiv håndteres i IT systemene.

 

IT arkitektene i kommunale virksomheter: Er ansvarlige for en arkitektur som skal "sy sammen" mellom 100-200 fagsystemer. Mange av disse produserer arkivverdig informasjon, men tradisjonelt har selve arkivet vært kommunens sentrale og generelle saksbehandlingssystem (les. Acos, ePhorte, Public 360 eller ESA).

 

Resultatet av alt dette er at i arkivsammenheng fungerer fagsystemet for generell saksbehandling som "the one system to rule them all". Mao skapes sterke tekniske, og ulogiske koplinger hvor arkivsystemet er sentralen. Dette styrkes gjennom at leverandørene av disse systemene også er gode, og er raske til å støtte "lovpålagte" krav/anbefalinger. Et eksempel er SvarUT som arkivleverandørene forholdsvis raskt lagde støtte for. Resultat: Det ble spurt etter integrasjoner hvor andre fagsystemer måtte opprette "saker" i sak-arkivsystemet slik at informasjonen ble pushet ut til bruker gjennom SvarUT. Denne typen "innovasjon" fører til at vi får komplekse og unaturlige integrasjoner, og at arkivsystemet gradvis blir en integrasjonshub (noe de ikke er designet for å være, og heller ikke takler på noen god måte).

 

Det finnes derfor lite insentiv hos leverandørene. De er og forblir sentrale i kundenes IT arkitektur, og lever godt av det.

 

Innovasjon vil alltid være drevet av behovet for økt profitt, eller økte besparelser (cash is king). Innovasjon på dette området er i utgangspunktet ikke drevet av altruistiske tanker om effektiv forvaltning til samfunnets beste, eller for å hjelpe samtiden og fremtidens forskere.

 

Derfor må det offentlige stille nye krav. Da vil frykten for å miste profitt eller utsiktene til å skape økt profitt drive innovasjonen i riktig retning.

 

--

Thor A.

[[email protected]]

Noark har ikke bare blitt en sovepute men en melkeku i tillegg hvor noen få store aktører har absolutt herredømme. De bruker kundene som utviklere i tillegg betaler kundene for å få egne løsninger inn i systemene som de så selger videre til andre kunder. Det er som den narkomanes forhold til langeren. Man er nødt for å ha det. Firmaene går over til et sinnerikt lisensieringshierarki hvor kundene må betale stadig mer for mindre. Her er det ikke bare Arkivverket som er skyldig men også politikerne og departementet. Det er kundene i den offentlige sektoren som er innovatørene mens leverandørene selger innovasjonen.

[Sven Thore Prytz]

Jeg har jobbet mye med noark og arkivintegrasjoner og sier meg helt enig i at det er mange utfordringer. Problemstillingen er forholdsvis komplekst og mange og aktører og interessenter er involvert.

 

Arkivverket: Har gjennom Noark standard-serien satt krav til hvordan datasettet som skal arkiveres ser ut. Noarkstandarden beskriver en datamodell som beskriver sammenheng mellom innhold (som skal arkiveres), og hvordan metadataene for innholdet skal se ut. Her er i første rekke arkivverkets behov ivaretatt, mens behovene til fagsystemer og dets brukerne har kommet i andre rekke. Integrasjongrensesnitt for å la et arkivsystem kommunisere med andre fagsystemer har kommer som en (sen) ettertanke.

 

Leverandørene: Offentlig saksbehandling skal arkiveres, og dette hat ført til at leverandørene har utviklet fagsystemer for saksbehandling hvor noark modellen på mange måter har vært førende. Dette har ført til at saksbehandlingssystem og arkivsystem har blitt nærmest synonymt. Vi har fått et oligopol hvor et lite antall leverandører "eier" markedet for sak-og-arkivsystemer. Noark standarden selv må ta mye av ansvaret for denne sammenkoplingen. Riktignok forsøkte Noark5 å "fjerne" denne koplingen uten at det har ført til nevneverdige endringer i hvordan arkiv håndteres i IT systemene.

 

IT arkitektene i kommunale virksomheter: Er ansvarlige for en arkitektur som skal "sy sammen" mellom 100-200 fagsystemer. Mange av disse produserer arkivverdig informasjon, men tradisjonelt har selve arkivet vært kommunens sentrale og generelle saksbehandlingssystem (les. Acos, ePhorte, Public 360 eller ESA).

 

Resultatet av alt dette er at i arkivsammenheng fungerer fagsystemet for generell saksbehandling som "the one system to rule them all". Mao skapes sterke tekniske, og ulogiske koplinger hvor arkivsystemet er sentralen. Dette styrkes gjennom at leverandørene av disse systemene også er gode, og er raske til å støtte "lovpålagte" krav/anbefalinger. Et eksempel er SvarUT som arkivleverandørene forholdsvis raskt lagde støtte for. Resultat: Det ble spurt etter integrasjoner hvor andre fagsystemer måtte opprette "saker" i sak-arkivsystemet slik at informasjonen ble pushet ut til bruker gjennom SvarUT. Denne typen "innovasjon" fører til at vi får komplekse og unaturlige integrasjoner, og at arkivsystemet gradvis blir en integrasjonshub (noe de ikke er designet for å være, og heller ikke takler på noen god måte).

 

Det finnes derfor lite insentiv hos leverandørene. De er og forblir sentrale i kundenes IT arkitektur, og lever godt av det.

 

Innovasjon vil alltid være drevet av behovet for økt profitt, eller økte besparelser (cash is king). Innovasjon på dette området er i utgangspunktet ikke drevet av altruistiske tanker om effektiv forvaltning til samfunnets beste, eller for å hjelpe samtiden og fremtidens forskere.

 

Derfor må det offentlige stille nye krav. Da vil frykten for å miste profitt eller utsiktene til å skape økt profitt drive innovasjonen i riktig retning.

 

--

Thor A.

 

Du er inne på de vesentlige punktene Thor Arne. Jeg har også jobbe med dokumenthåndtering og Noark i en årrekke. Dagens standard er et stort steg i riktig retning og mye mer fleksibel en Noark 4. Hvis man tar utgangspunkt i Noark 5 kjerne som en standard og legger på integrasjonsstandardene Geointegrasjon og Noark 5 tjenestegrensesnitt så er alt i utgangspunktet tilrettelagt for dokumentfangst og oppbevaring i hel offentlig sektor.

 

Det som mangler er krav til leverandør markedet. Her må direktoratene samkjøre seg og samlet legge føringer på hva systemleverandørene skal levere av funksjonalitet i sine systemer. Så lenge markedet får gjøre som idag vil det ta mange år før man får full utnyttelse av disse standardene. Blant annet er det nå en trend i kommunemarkedet på lock-in hos leverandørene som kun støtter sine egne Noark kjerner. Dette må endres.

 

I tillegg ser vi utfordringer rundt manglende koordinering på nasjonale standarder, feks. EPJ vs NOARK. Med direktorat for e-helse på plass så får vi håpe at dette retter seg.

 

Sven Thore