Vil elektrifisere 3000 fiskebåter de neste ti årene. Det kan by på problemer

[inaa]

Fiskerne er ikke helt med på notene.

Vil elektrifisere 3000 fiskebåter de neste ti årene. Det kan by på problemer

[aanundo]

Ja, men det hadde vært mer fart i overgangen til elektrisk drift dersom risikovillig kapital var mer tilgjengelig, og da må staten spille på lag.

Private har nok med å få hjulene til å gå rundt, men i et land med 8000 mrd. på bok, burde forskning og innovasjon vært en del av arbeidslivet.

En båt bruker så og si hele maskinkraften når den går med full fart, så batteriet blir fort tappet.

På fiskefeltet bruker den mindre energi, men fortsatt trengs mye maskinkraft.

Dette er en utfordring, men samtidig er det mye energi i bølgene der fiskerne normalt oppholder seg.

Det finnes også måter å utnytte bølgene på for å lade batterier på havet, men risikovillig kapital er en mangelvare.

[Simen1]

Norge er langt fremme på skrogdesign. Å koble elektromotorer med batterier er relativt enkelt. Det Norge må gjøre er å sy dette sammen til helhetlige konkurransedyktige løsninger. Da tenker jeg ikke bare på middelstore skip som lages i små serier men også masseproduksjon av mindre fartøy. Nyttefartøy er veldig fokusert på kost/nytte-effekten så her er subsidier for å komme over kneika en viktig del enn så lenge. For fritidsfartøy kan man spille mer på følelser. Bruk Tesla-Musk sin mesterplan: Luksus med høy margin for å finansierer videre utvikling og oppskalering av masseproduksjon. Norge klare å skape "sjøens Tesla" med nok midler i ryggen og gode nok marginer til å takle kraftig vekst.

[M98kF1]

[...]. For fritidsfartøy kan man spille mer på følelser. Bruk Tesla-Musk sin mesterplan: Luksus med høy margin for å finansierer videre utvikling og oppskalering av masseproduksjon. Norge klare å skape "sjøens Tesla" med nok midler i ryggen og gode nok marginer til å takle kraftig vekst.

Men er man interessert i miljøvennlig, billig, (men ofte sakte) så kan du velge seil med så mye luksus du orker. Skal du ha motorbåt, og gjerne komme litt fort frem, er det relativt grove energimengder du trenger, batteri for 3-400 kW i en 5-6 timer, og dugelig reserve for drittvær, blir vanskelig å presse inn i en båt på 8-10 meter som helst ikke skal veie mer enn 5-6 tonn

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Hva med 100 000 stk på 10 år, og det 10 doble i andre markeder.

 

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=102320585

[Simen1]

[...]. For fritidsfartøy kan man spille mer på følelser. Bruk Tesla-Musk sin mesterplan: Luksus med høy margin for å finansierer videre utvikling og oppskalering av masseproduksjon. Norge klare å skape "sjøens Tesla" med nok midler i ryggen og gode nok marginer til å takle kraftig vekst.

Men er man interessert i miljøvennlig, billig, (men ofte sakte) så kan du velge seil med så mye luksus du orker. Skal du ha motorbåt, og gjerne komme litt fort frem, er det relativt grove energimengder du trenger, batteri for 3-400 kW i en 5-6 timer, og dugelig reserve for drittvær, blir vanskelig å presse inn i en båt på 8-10 meter som helst ikke skal veie mer enn 5-6 tonn

Se uthevet. Det er nettopp her norsk innovativ skrogdesign kommer inn i bildet. Selvsagt blir det vanskelig om man skal dytte et forstørret badekar gjennom vannet i 40 knop.

 

En annen ting du nevner er dugelig reserve. I tillegg har vi redundans. Begge deler løses med en forbrenningsmotor. Med andre ord hybrid og ikke full-elektrifisering*. Hybrid kan elektrifisere den hyppigst brukte delen av turen: De første par timene. Med helelektrifisering mister man redundansen (hva skjer om primærmotoren slutter å virke?) og man oppnår reserverekkevidde på en billig måte.

 

*Med "sjøens Tesla" mente jeg ikke bokstavelig en 100% ren elbåt, men mer konseptuelt rundt helhetlig system, brukervennlighet og solid konsept med blant annet mye fancy teknisk tilleggsutstyr. F.eks panorama-glassluke mot sjøen, belysning under båten, VR-sjøkart, topp ekkolodd og kameraer, interiørpakker, etc. Og selvsagt et knippe ulike størrelser

 

Dagens "badekar" med totakts mopedmotorer og z-drev er mildt sagt ineffektive på energibruk. Grunnmodellene leveres ofte uten elektronisk utstyr i det hele tatt, omtrent som biler fra 60-tallet. Vi bør ha kommet mye lengre i dag. Norge bør gripe den enorme muligheten som ligger og venter. "Sjøens Tesla" (med hybrid framdrift)

Endret 16. august 2017 av Simen1

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

...Med andre ord hybrid og ikke full-elektrifisering...

Jeg ser en del fordeler med en slik løsning alene, selv uten alt "Tesla dill-dall". Jeg hadde satt pris på bare det å kunne holde posisjonen til tilnærmet lydløst (dvs. flytte meg noen meter uten å starte opp). Med hybrid er også (bedre) mulighet for konstant optimalt turtall som igjen burde gi økt levetid, drivstoff sparing etc.

[M98kF1]

Er nok mye som kan gjøres, men tviler på at det store markedet er der. Er man interesert i lavt carbonforbruk er seil en god og lett tilgjengelig løsning, og de andre løsningene vil enten erstatte neglisjerbare mengder carbon (batterielektrisk på seilbåt vil sikkert selge, men ved gjennomsnittelig bruk spare kanskje 70 liter diesel i året) eller legge begrensninger som utelukker den bruken tilsvarende båter har i dag. Jeg vurderte sterkt batterielektrisk på min motorsnekke bare på gøy, men selv om lyd og røykfri fremdrift var fristende røyk planene når jeg innså at årlig forbruk var ca 120 liter diesel fordelt på 200 timer motorgange. Det var rett og slett ingen miljøgevinst å finne

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Er nok mye som kan gjøres, men tviler på at det store markedet er der. Er man interesert i lavt carbonforbruk er seil en god og lett tilgjengelig løsning, og de andre løsningene vil enten erstatte neglisjerbare mengder carbon (batterielektrisk på seilbåt vil sikkert selge, men ved gjennomsnittelig bruk spare kanskje 70 liter diesel i året) eller legge begrensninger som utelukker den bruken tilsvarende båter har i dag. Jeg vurderte sterkt batterielektrisk på min motorsnekke bare på gøy, men selv om lyd og røykfri fremdrift var fristende røyk planene når jeg innså at årlig forbruk var ca 120 liter diesel fordelt på 200 timer motorgange. Det var rett og slett ingen miljøgevinst å finne

 

Veit sannlig ikkje kva eg skal sei, bobiler blir langt mer brukt. Kombinasjon båt, bobil, hytte, strøm, solceller, vakumtoalett, 4G ++++ gir merverdi.

Enkel rekning, hvor mange tonn drar fiskern i løpet av året dividert med hvor mykje fisk 6000 spiser => marked amfibiefritidshytter pr år pr kystfisker.

 

https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-soerlandet/DKSL99071513/15-07-2013#t=10m54s

Endret 16. august 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[toreae]

Dummeste jeg har hørt. På en en manns sjark er det kanskje 2 1000 liters tanker. På Lofotfiske drar man ut Kl 04:00 og er tilbake 15:00. Kanskje det kunne ha godt, om man ikke får fisk. På sommerfiske på Finnmark er fiskeren kanskje ut i 36 timer. Mon tro hva batterikapasiten skal være på en båt som kjemper i stiv kuling i 30 timer? Eller hva resultatet blir med nesten tomt batteri og så kommer et polart lavtrykk?

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Dummeste jeg har hørt. På en en manns sjark er det kanskje 2 1000 liters tanker. På Lofotfiske drar man ut Kl 04:00 og er tilbake 15:00. Kanskje det kunne ha godt, om man ikke får fisk. På sommerfiske på Finnmark er fiskeren kanskje ut i 36 timer. Mon tro hva batterikapasiten skal være på en båt som kjemper i stiv kuling i 30 timer? Eller hva resultatet blir med nesten tomt batteri og så kommer et polart lavtrykk?

 

Er ikkje 2 000 liter litt i overkant av 7 000 kW timer på propellaksel ?

[Stefse]

Når man snakker om elektrifisering her så må det nok forstås som hybrid-elektrisk. Gevinsten kommer når båten ligger på feltet og energibehovet dekkes av batteri. Transit må nok dekkes fossilt lenge enda.

 

Seilbåter kan kanskje stappe batterier i kjølen og klare seg med nødgenerator. Dagens cabin- cruisere kan man antagelig bare glemme å sette batterier i.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Når man snakker om elektrifisering her så må det nok forstås som hybrid-elektrisk. Gevinsten kommer når båten ligger på feltet og energibehovet dekkes av batteri. Transit må nok dekkes fossilt lenge enda.

 

Seilbåter kan kanskje stappe batterier i kjølen og klare seg med nødgenerator. Dagens cabin- cruisere kan man antagelig bare glemme å sette batterier i.

 

Er en ca 15 år siden eg leste om hydrogen lagring i kjøl på seglbåt. Da kostet det 2 mill for en instalasjon, alt inklusive. Endret 16. august 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Er nok mye som kan gjøres, men tviler på at det store markedet er der. Er man interesert i lavt carbonforbruk er seil en god og lett tilgjengelig løsning, og de andre løsningene vil enten erstatte neglisjerbare mengder carbon (batterielektrisk på seilbåt vil sikkert selge, men ved gjennomsnittelig bruk spare kanskje 70 liter diesel i året) eller legge begrensninger som utelukker den bruken tilsvarende båter har i dag. Jeg vurderte sterkt batterielektrisk på min motorsnekke bare på gøy, men selv om lyd og røykfri fremdrift var fristende røyk planene når jeg innså at årlig forbruk var ca 120 liter diesel fordelt på 200 timer motorgange. Det var rett og slett ingen miljøgevinst å finne

Seilbåtkjøpere flest kjøper ikke den type båt fordi de vil være miljøvennlige. Da kjøper de heller sykkel og telt. Seilbåt kjøper man fordi man er interessert i seiling og planlegger å være aktiv med regattater, langturer etc.

 

Batteri-seilbåter eller hybrid-seilbåter kan sikkert ha noe for seg på andre måter. Sikkerhet i grunne farvann, havner etc når det blåser. Mer stillegående motordrift, mindre eksos etc.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

Er nok mye som kan gjøres, men tviler på at det store markedet er der. Er man interesert i lavt carbonforbruk er seil en god og lett tilgjengelig løsning, og de andre løsningene vil enten erstatte neglisjerbare mengder carbon (batterielektrisk på seilbåt vil sikkert selge, men ved gjennomsnittelig bruk spare kanskje 70 liter diesel i året) eller legge begrensninger som utelukker den bruken tilsvarende båter har i dag. Jeg vurderte sterkt batterielektrisk på min motorsnekke bare på gøy, men selv om lyd og røykfri fremdrift var fristende røyk planene når jeg innså at årlig forbruk var ca 120 liter diesel fordelt på 200 timer motorgange. Det var rett og slett ingen miljøgevinst å finne

Seilbåtkjøpere flest kjøper ikke den type båt fordi de vil være miljøvennlige. Da kjøper de heller sykkel og telt. Seilbåt kjøper man fordi man er interessert i seiling og planlegger å være aktiv med regattater, langturer etc.

 

Batteri-seilbåter eller hybrid-seilbåter kan sikkert ha noe for seg på andre måter. Sikkerhet i grunne farvann, havner etc når det blåser. Mer stillegående motordrift, mindre eksos etc.

Feil, det er for å ha strøm til dieselbrenner, vinsjer og autopilot.

Enkel og komfortabel segling for 1-3 personer.

Endret 17. august 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Avisanda]

Batterier som ballast er kanskje ok, men tar det opp deplasement for fangsten så er det vel ikke heldig.

Å frakte tunge batterier hele tiden krever energi. Så hvor mye blir gevinsten av batteridriften?

Vil man ha like gunstige priser på strøm når alle blir mer avhengig av den? Når valgmulighetene for energi blir borte fordi man har valgt bort fossil brensel,vil sannsynligvis strømprisene øke.

[Simen1]

Batterier som ballast er kanskje ok, men tar det opp deplasement for fangsten så er det vel ikke heldig.

Å frakte tunge batterier hele tiden krever energi. Så hvor mye blir gevinsten av batteridriften?

Vil man ha like gunstige priser på strøm når alle blir mer avhengig av den? Når valgmulighetene for energi blir borte fordi man har valgt bort fossil brensel,vil sannsynligvis strømprisene øke.

Nå husker jeg ikke presise tall men prognosene sier at kraftproduksjonen svakt (noen få %) de neste 20 årene, mens forbruket til bygninger og industri vil synke ganske betydelig (15-20%?). Differansen vil delvis hentes inn av økt elektrifisering av bilparken (potensielt 6% økning ved 100% elektrifisert bilpark) og økt krafteksport (var det 5% her også)? Selv om jeg ikke husker de presise tallene så husker jeg at konklusjonen var at kraftoverskuddet øker og vi sliter med å kvitte oss med det. Det må bety lavere kraftpriser.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

Batterier som ballast er kanskje ok, men tar det opp deplasement for fangsten så er det vel ikke heldig.

Å frakte tunge batterier hele tiden krever energi. Så hvor mye blir gevinsten av batteridriften?

Vil man ha like gunstige priser på strøm når alle blir mer avhengig av den? Når valgmulighetene for energi blir borte fordi man har valgt bort fossil brensel,vil sannsynligvis strømprisene øke.

Nå husker jeg ikke presise tall men prognosene sier at kraftproduksjonen svakt (noen få %) de neste 20 årene, mens forbruket til bygninger og industri vil synke ganske betydelig (15-20%?). Differansen vil delvis hentes inn av økt elektrifisering av bilparken (potensielt 6% økning ved 100% elektrifisert bilpark) og økt krafteksport (var det 5% her også)? Selv om jeg ikke husker de presise tallene så husker jeg at konklusjonen var at kraftoverskuddet øker og vi sliter med å kvitte oss med det. Det må bety lavere kraftpriser.

Nordic mining datasenter skal ha 4 X Drammens forbruk, har 1 gangeren nu.

50 MW (2 trin 200 MW) ca litt over 100 000 biler ved lading på natten.

Så strømmen er der, brake even i løpet av 3 mnd. Takk å pris.....

 

ref: (litt over 5 000 000 i subsidier pro pers i året, og toppene toppers for arbeidsplassene)

http://www.hegnar.no/Nyheter/Tech/2017/05/Datasenter-kan-bli-nordisk-storindustri

Endret 17. august 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Fri diskusjon og kunnskap]

"...likevel lønne seg for de fleste: El-motorer er billigere i drift og krever mye mindre vedlikehold.

 

Det vil vel i tillegg bli bedre arbeidsforhold/mindre motorstøy  med elektrisk motor?

 

Men når det vil lønne seg ( for de fleste) hvorfor må man så inn med subsidier? Eventuelt kan man  ( staten?) gi lån som er nødvendige for omleggingen. Eller bygge ut nødvendige Hydrogenstasjoner ( til glede/nytte både for båter og bilister), da batterier alene ser ut til å bli for smått og gi for mange begrensninger.