Dama vurderer silikon, og jeg sliter med å håndtere situasjonen...

[Gjest Slettet+3165]

Det virker jo generelt ut som folk flest tror at samtlige som har silikon har størrelse ballong/vannmelon/airbags, når de bokstavelig talt finnes i alle størrelser og former.

[AnonymDiskusjon]

Det virker jo generelt ut som folk flest tror at samtlige som har silikon har størrelse ballong/vannmelon/airbags, når de bokstavelig talt finnes i alle størrelser og former.

Ja og på de fleste så kan man ikke se at det er silikon engang.

Mange påstår de aldri har sett silikonpupper som ser bra ut. Mens egentlig så har de nok det. De bare vet ikke at det var silikonpupper de så.

 

Anonymous poster hash: e43c2...71a

[Ambrosinus]

...da jeg var sammen med en jente med gigantiske pupper...

​...

 

​Så ble jeg ærlig talt litt skuffet.

​De var faste og struttende, og så helt perfekt ut -- men de gjorde kyssing vanskeligere, og gjorde det vanskeligere å være intim med enn med jenter med normalt store eller små pupper, på grunn av problemene med å faktisk ha maksimal kroppskontakt og kunne klemme, omfavnes.

 

​Så lenge de er store nok til at du kan "cuppe" dem uten å treffe ribbein, så er det faktisk ganske uvesentlig hvor store de er, etter min erfaring.

​Rent praktisk, og hvordan det føles å være intim med vedkommende, så er erfaringene mine med moderate pupper best.

 

​Grønnere gress smaker ikke nødvendigvis bedre.

​...

 

Og etter min erfaring, så handler lav selvtillitt stort sett alltid om lav selvtillitt -- ikke om kroppen.

 

​Jeg skulle ønske at du hadde mine erfaringer, sånn at du *visste* hvor deilig små pupper kan være i forhold til store.   

 

​(Følelsen av *hele* kroppen hennes inntil deg, å faktisk kunne suge på brystet uten å prelle av som av en ballong.)

 

Ut fra hvordan vi har snakket om det, så fikk ikke jeg inntrykket av at hun ville ha "ballonger".... tror helt og hellig veldig på det du sier der... det er noe fint over det å kunne likke på brystet til kjærsten sin... og helt enig i det med intimiteten. Liker også hvordan du satte ting litt i perspektiv, fordi de tingene du peker på , er ting jeg selv liker - Som sagt, jeg føler jeg sitter i et slags etisk dilemma... og jeg har vanskelig for å "nå frem", nettopp fordi jeg er redd for at alt jeg sier blir møtt med et "Jammen, jeg vet du er puppegutt"... makes sense?

 

uansett, takk for perspektive! 

 

Det har vært en ekstremt nyttig tråd så langt for meg! 

 

Peace. 

Endret 16. august 2017 av Ambrosinus

[AnonymDiskusjon]

...da jeg var sammen med en jente med gigantiske pupper...

​...

 

​Så ble jeg ærlig talt litt skuffet.

​De var faste og struttende, og så helt perfekt ut -- men de gjorde kyssing vanskeligere, og gjorde det vanskeligere å være intim med enn med jenter med normalt store eller små pupper, på grunn av problemene med å faktisk ha maksimal kroppskontakt og kunne klemme, omfavnes.

 

​Så lenge de er store nok til at du kan "cuppe" dem uten å treffe ribbein, så er det faktisk ganske uvesentlig hvor store de er, etter min erfaring.

​Rent praktisk, og hvordan det føles å være intim med vedkommende, så er erfaringene mine med moderate pupper best.

 

​Grønnere gress smaker ikke nødvendigvis bedre.

​...

 

Og etter min erfaring, så handler lav selvtillitt stort sett alltid om lav selvtillitt -- ikke om kroppen.

 

​Jeg skulle ønske at du hadde mine erfaringer, sånn at du *visste* hvor deilig små pupper kan være i forhold til store.   

 

​(Følelsen av *hele* kroppen hennes inntil deg, å faktisk kunne suge på brystet uten å prelle av som av en ballong.)

 

Ut fra hvordan vi har snakket om det, så fikk ikke jeg inntrykket av at hun ville ha "ballonger".... tror helt og helding veldig på det du sier der... det er noe fint over det å kunne likke på brystet til kjærsten sin... og helt enig i det med intimiteten. Liker også hvordan du satte ting litt i perspektiv, fordi de tingene du peker på , er ting jeg selv liker - Som sagt, jeg føler jeg sitter i et slags etisk dilemma... og jeg har vanskelig for å "nå frem", nettopp fordi jeg er redd for at alt jeg sier blir møtt med et "Jammen, jeg vet du er puppegutt"... makes sense?

 

uansett, takk for perspektive! 

 

Det har vært en ekstremt nyttig tråd så langt for meg! 

 

Peace. 

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[Zeph]

Mener du at størrelsen er viktigere enn at de både ser ut som og kjennes som naturlige pupper? Jeg vet ikke om jeg noen gang har sett fine silikonpupper. For meg ville silikon vært et problem.

Kor mange har du sett? Er det snakk om i det verkelege liv eller på internett og TV?

 

...da jeg var sammen med en jente med gigantiske pupper...

​...

 

[...]

 

Det finnes noko mellom små, flate og gigantiske pupper.

[oscrue10]

Mest TV, internett, eller påkledd irl.

[lilipatra]

 

Ja og på de fleste så kan man ikke se at det er silikon engang.

Mange påstår de aldri har sett silikonpupper som ser bra ut. Mens egentlig så har de nok det. De bare vet ikke at det var silikonpupper de så.

 

Anonymous poster hash: e43c2...71a

 

 

Nemlig, akkurat som mange sier at de "ikke liker jenter med mye sminke". 

Det de ofte egentlig mener er at de ikke liker dårlig lagt sminke, eller for eksempel veldig fargesterk øyeskygge og leppestift. Jeg som gjerne bruker 20 min på ansiktet mitt hver dag ble litt fornærmet da en jeg datet sa at han likte best jenter uten mye sminke - helt til jeg innså at han trodde det gjaldt meg. 

Det er akkurat det samme med sminke som med silikon: Hvis arbeidet er gjort riktig så vet du ikke at det er det du ser. Når det er så åpenbart at du ser det helt tydelig, så er det enten dårlig arbeid eller bare altfor overdrevent, og det er jo de fleste enig om at ikke er så fint.

 

Men det finnes fine, naturlig utseende silikonpupper som passer til eierens kropp, jeg vet det for jeg har et par selv, men det ser ikke ut som "fine silikonpupper"... det ser ut som "fine pupper". 

[AnonymDiskusjon]

Likefullt psykelig, uavhengig av hvordan det ser ut under en genser, i en bikini eller i dusjen.

 

Det er likevel ikke normalt og enhver med god kjennskap til bryster vet at det er ikke slik normale bryster ser ut. Etter noen år og amming er det ikke normalt å se ut som en 14-åring. Er det det man vil ha, så får man tre inn disse rekker og ikke føye seg etter sinnsyke krav om at kvinner må legge seg under kniven for å klare å ha normalt, seksualt samkvem med en mann uten å dø av skam - bare fordi de er seg selv, untouched og uoperert.

 

Tåreformet, mykt bryst - det er normalt.

 

Anonymous poster hash: a62f9...283

[Athos2011]

 

Heya,

Som tittelen skulle tilsi vurderer kjæresten min (av nesten 2 år) å ta silikon. For at du som leser dette skal kunne gi meg noen råd, først litt bakgrunnsinfo.

 

Jeg har alltid vært en puppegutt (yup, er faktisk psykologisk betinget. Noe jeg jeg har funnt ut etter nesten 3 år med terapi #MommyIssues)... Min bedre halvdel var derimot ikke den heldigste i genlotteriet på den fronten. Jeg kan ikke si at det "plager meg", men jeg undrer jo hvordan det ville vært "om gresset var grønnere". Uansett, jeg forsøker etter beste evne å ikke la mine preferanser (fetish?) påvirke henne for mye... men det er jo ikke til å legge skjul på at når hun viser seg frem, slenger på en push-up eller den slags, så pirrer det meg mer. Så, litt silikon burde jo egentlig vært "jackpot" for min del...?

 

Problemet i denne saken er at hun selv alltid har hatt komplekser med brystene sine, så her har vi virkelig vært uheldig med hverandre... 

 

Uansett, for et par måneder siden begynte jeg å legge merke til at hun var nysgjerrig rundt temaet silikon. Og nå nylig endte vi opp med å snakke om det. Når det er sagt er det vitkig å påpeke at vi er ekstremt gode på snakke med hverandre. Uansett...

 

Jeg merket det var vanskelig for meg å nærme meg temaet fordi jeg på den ene siden ble (og blir) pirret av tanken, men samtidig er jeg veldig klar over at dette springer ut av et dårlig selvbilde. Jeg har også merket at dette er noe hun vurderer "for meg". For å putte det i hennes ord "Jeg vet du har dine preferanser, og det er ingenting galt med dem, men jeg merker jeg er redd for at det jeg har, en dag, ikke vil være nok". I min verdensoppfatning så er det basert på helt feil premiss...og med min egen balast så raser tankene mine hitover: "Hva om hun gjør det, føler seg så mye bedre, får mer oppmerksomhet fra andre gutter, og ditcher meg"... *cringe*....

 

Men hvordan nærmer jeg meg denne samtalen... burde jeg oppfordre henne til å snakke med andre? Jeg personlig merker jeg ikke har hjerte til å stå der og "promotere" at hun skal ta et slikt omfattende inngrep + at selve tanken "skremmer" meg. Man sier jo "Be careful about what you wish for". I tillegg vurderer hun det "FOR MEG!"... det er jo helt feil premiss for noe slikt... men så er det igjen, den lille stemmen, langt bak, som bare "Ja, men... du har jo litt lyst at hun skal det, har du ikke?" 

 

Når vi har snakket sammen nå så har jeg ikke en eneste gang sagt at jeg synes hun skal/burde gjøre dette. Tvert imot sier jeg heller at jeg synes dette kommer fra feil premiss, at jeg faktisk blir pirret henne som hun er.... men samtidig klarer jeg ikke stå der og på standhaftigvis si "Nei, dette synes jeg du ikke skal!".... huff.... har noen litt råd? 

 

Beklager det lange innlegget forresten... 

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

 

 

Det som er et faktum ihvertfall er at kvinner bombarderes daglig av inntrykk hvordan kvinnekroppen skal og bør se ut. Mitt umiddelbare svar ville være noe i retning av at din oppgave som mannen i dette forholdet er å støtte henne på at hun er mer enn bra nok som hun er, jeg tror at kvinner trenger å få høre det innimellom.

 

Jeg er vel mer av den oppfatning av at en hver "fiksing" på kroppen egentlig ikke har noe for seg. ihvertfall hvis det handler om å få bedre selvfølelse. Min mening altså.

[Arizona]

 

Å legge inn implantater i sin egen kropp er rett og slett sykelig, jeg ser ingenting normalt ved det med mindre man har vært operert for kreft ol og trenger korreksjonskirurgi.

 

At kvinner må operere seg selv for å bli seende ut som fjollende sexdukker lik pornostjernene på det store internett er bare tragisk, enten det gjelder bryst, rumpe eller korrigere vagina/kjønnslepper.

 

Anonymous poster hash: a62f9...283

Dét er jeg ikke enig i.

Jeg kan forstå behovet og jeg vet at det florerer med usanne myter, misforståelser og forhåndsdømming rundt emnet.

Dette har blitt diskutert flere ganger her og jeg vil gjenta at de fleste menn som dømmer kvinner for å få implantater sannsynligvis ville vært de første i køen om Penisforstørring var realistisk gjennomførbart.

 

Min egen kjære har implantat og hun er glad hun har gjort det så jeg kan personlig avkrefte 99% av feilinformasjonen mange sitter med men det må uansett være jenta sin avgjørelse alene.

 

Det er hennes kropp.

 

Bra sagt. Trur nok mange gutter/menn hadde sett på den muligheten hvis det var en enkel greie å få gjort noe med. Og man blir da ikke seende ut som ei sexdukke el som ei pornostjerne bare fordi man har silikon da.... Det som er normalt for noen er gjerne unormalt for andre, Godt vi er forskjellig...