Dama vurderer silikon, og jeg sliter med å håndtere situasjonen...

[AnonymDiskusjon]

Heya,

Som tittelen skulle tilsi vurderer kjæresten min (av nesten 2 år) å ta silikon. For at du som leser dette skal kunne gi meg noen råd, først litt bakgrunnsinfo.

 

Jeg har alltid vært en puppegutt (yup, er faktisk psykologisk betinget. Noe jeg jeg har funnt ut etter nesten 3 år med terapi #MommyIssues)... Min bedre halvdel var derimot ikke den heldigste i genlotteriet på den fronten. Jeg kan ikke si at det "plager meg", men jeg undrer jo hvordan det ville vært "om gresset var grønnere". Uansett, jeg forsøker etter beste evne å ikke la mine preferanser (fetish?) påvirke henne for mye... men det er jo ikke til å legge skjul på at når hun viser seg frem, slenger på en push-up eller den slags, så pirrer det meg mer. Så, litt silikon burde jo egentlig vært "jackpot" for min del...?

Problemet i denne saken er at hun selv alltid har hatt komplekser med brystene sine, så her har vi virkelig vært uheldig med hverandre... 

Uansett, for et par måneder siden begynte jeg å legge merke til at hun var nysgjerrig rundt temaet silikon. Og nå nylig endte vi opp med å snakke om det. Når det er sagt er det vitkig å påpeke at vi er ekstremt gode på snakke med hverandre. Uansett...

 

Jeg merket det var vanskelig for meg å nærme meg temaet fordi jeg på den ene siden ble (og blir) pirret av tanken, men samtidig er jeg veldig klar over at dette springer ut av et dårlig selvbilde. Jeg har også merket at dette er noe hun vurderer "for meg". For å putte det i hennes ord "Jeg vet du har dine preferanser, og det er ingenting galt med dem, men jeg merker jeg er redd for at det jeg har, en dag, ikke vil være nok". I min verdensoppfatning så er det basert på helt feil premiss...og med min egen balast så raser tankene mine hitover: "Hva om hun gjør det, føler seg så mye bedre, får mer oppmerksomhet fra andre gutter, og ditcher meg"... *cringe*....

 

Men hvordan nærmer jeg meg denne samtalen... burde jeg oppfordre henne til å snakke med andre? Jeg personlig merker jeg ikke har hjerte til å stå der og "promotere" at hun skal ta et slikt omfattende inngrep + at selve tanken "skremmer" meg. Man sier jo "Be careful about what you wish for". I tillegg vurderer hun det "FOR MEG!"... det er jo helt feil premiss for noe slikt... men så er det igjen, den lille stemmen, langt bak, som bare "Ja, men... du har jo litt lyst at hun skal det, har du ikke?" 

 

Når vi har snakket sammen nå så har jeg ikke en eneste gang sagt at jeg synes hun skal/burde gjøre dette. Tvert imot sier jeg heller at jeg synes dette kommer fra feil premiss, at jeg faktisk blir pirret henne som hun er.... men samtidig klarer jeg ikke stå der og på standhaftigvis si "Nei, dette synes jeg du ikke skal!".... huff.... har noen litt råd? 

 

Beklager det lange innlegget forresten... 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[Kakeshoma]

Du skal selvfølgelig være helt tydelig på at det ikke noe som skal gjøres for din del, og at hun må bruke tid på å tenke godt gjennom det og gjerne snakke med noen andre hun stoler på om det. Også at hun bør gjøre så mye research på alt rundt det som mulig før hun tar et valg.

Jeg tenker at det er en ting man ikke gjør før man kan si at man er 100% klar, og at det for egen del og ikke andres.

 

Min umiddelbare mening hvert fall.

[AnonymDiskusjon]

Du skal selvfølgelig være helt tydelig på at det ikke noe som skal gjøres for din del, og at hun må bruke tid på å tenke godt gjennom det og gjerne snakke med noen andre hun stoler på om det. Også at hun bør gjøre så mye research på alt rundt det som mulig før hun tar et valg.

Jeg tenker at det er en ting man ikke gjør før man kan si at man er 100% klar, og at det for egen del og ikke andres.

 

Min umiddelbare mening hvert fall.

 

Godt å høre, faktisk... 

Men det utløser, som overnevnt, en indre konflikt, som jeg merker jeg har vanskeligheter med å overstyre med argumentasjonen du skriver. 

 

Uansett... takk  

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[Gjest Slettet+3165]

Foreslår du stiller deg nøytral, og støtter hun uansett hva hun velger å gjøre.

Bør og påpeke at det må være noe hun gjør for seg selv.

Om det for hennes eget selvbilde, er ikke det å få implanterer det verste man kan finne på.

Mental helse og velvære med seg selv er langt viktigere enn hva potensielle ulemper med implanterer kan føre med seg.

De kan jo også fjernes om det var et aldeles "bomkjøp".

Endret 15. august 2017 av Slettet+3165

[PHS2018!]

Jeg tenker at du ikke skal legge deg opp i det å veldig mye om du ikke skal tilbringe resten av årene i livet ditt med henne. Det jeg mener da er at om du ikke har tenkt å gifte deg med henne i fremtiden, så er det lite vits i å bestemme hva hun ønsker å gjøre med kroppen sin. På den ene siden så er det en fordel for din del , men hvor lenge dette varer er vanskelig å si. På den andre siden så har du ei jente som ønsker å vise seg frem med sine "nye" bryst. Er det virkelig for at hun ønsker å gjøre det for deg? Om du har sagt og nevnt at det ikke har så mye å si for din del om hun har store/små bryst, og hun da allikevel ønsker å gjøre dette så er forholdet ditt med henne i fare. 

Endret 15. august 2017 av PHS-2017

[AnonymDiskusjon]

Foreslår du stiller deg nøytral, og støtter hun uansett hva hun velger å gjøre.

Bør og påpeke at det må være noe hun gjør for seg selv.

Om det for hennes eget selvbilde, er ikke det å få implanterer det verste man kan finne på.

Mental helse og velvære med seg selv er viktigere er langt viktigere enn hva potensielle ulemper med implanterer kan føre med seg.

De kan jo også fjernes om det var et aldeles "bomkjøp".

 

Takk!

Ja, jeg forsøker, etter beste evne, å kjøre "nøytralinja"...

 

Tror jeg i grunn trenger å få snakket med noen om dette. 

 

 

For ikke å tenke om at dersom hun skulle tatt det, så vet jeg at jeg hadde fått pepper av venner. Fordi det er ikke en hemmelighet for i min krets at jeg har den fikseringen jeg har...

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[Tmz]

Hvis hun har komplekser så gjør hun det jo strengt talt ikke bare for din skyld. Selv om hun sier at hun gjør det for deg, så er det nok strengt talt for å styrke sin egen selvfølelse.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker at du ikke skal legge deg opp i det å veldig mye om du ikke skal tilbringe resten av årene i livet ditt med henne. Det jeg mener da er at om du ikke har tenkt å gifte deg med henne i fremtiden, så er det lite vits i å bestemme hva hun ønsker å gjøre med kroppen sin. På den ene siden så er det en fordel for din del , men hvor lenge dette varer er vanskelig å si. På den andre siden så har du ei jente som ønsker å vise seg frem med sine "nye" bryst. Er det virkelig for at hun ønsker å gjøre det for deg? Om du har sagt og nevnt at det ikke har så mye å si for din del om hun har store/små bryst, og hun da allikevel ønsker å gjøre dette så er forholdet ditt med henne i fare. 

 

Hun er definitvt en jente jeg akter å ha et langvarig forhold med. En intensjon hun også deler. Det er også derfor dette ikke er noe jeg bare klarer å "veive" unna.

 

Forøvrig er vi er begge oppi tyveåra.

 

Jeg har ikke direkte "nevnt" det, men hun ble ikke født i går. Hun ser og merker at jeg blir mer gira, i senga eller hvor det måtte være, om og når hun velger å vise frem det hun har. Det skal, og bør jo sies, at hun ikke er flat. 

 

Når det gjelder dette med å "vise frem", så ble det faktisk også et tema. Hvor hun sterkt irriterte seg over folk som hadde dette enorme behovet for å "vise frem"... men ja den faren du påpeker, er den samme jeg er var for. 

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[oscrue10]

Mener du at størrelsen er viktigere enn at de både ser ut som og kjennes som naturlige pupper? Jeg vet ikke om jeg noen gang har sett fine silikonpupper. For meg ville silikon vært et problem.

Endret 15. august 2017 av oscrue10

[AnonymDiskusjon]

Mener du at størrelsen er viktigere enn at de både ser ut som og kjennes som naturlige pupper? Jeg vet ikke om jeg noen gang har sett fine silikonpupper. For meg ville silikon vært et problem.

 

 I mine yngre dager, så var jeg på en fest en gang hvor jeg hadde en samtale med en jente. En annen slo seg til. De to begynte å snakke om pupper. Den ene sa "Jeg har silikon", den andre sa "få se"... og slikt endte det opp med at jeg plutselig sto der, på et toalett, med to toppløse damer foran meg. (nei dette er ikke introen på en pornofilm!) Den ene natura og den andre med silikon.... De hadde faktisk "samme størrelse" og fo å være ærlig, begge hadde fordeler og ulemper. I mine øyn var så silikonpuppene finere ut, og de natura var "Mykere"... men ikke noe i den retningen at det ene var en dealbreaker over det andre... 

 

For min del er det faktisk litt sammensatt...Jeg synes all annen form for skjønnhetsinngrep er stygge som f, men pupper er, ironisk nok, helt greit. Må vel i grunn bare vise til igjen at jeg tror det er psykologisk betinget. 

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[AnonymDiskusjon]

Kvinne 29 her. Jeg har b-cup, altså ikke hverken flate eller store pupper. Eksen min ELSKET store pupper og det var det han søkte opp når han skulle se på porno. I tillegg overhørte jeg at han snakket med en av kompisene sine om en klient (han var fysioterapeut) som hadde massive pupper og hvor lyst han hadde til å gjøre noe med puppene hennes... Jeg syntes det var vanskelig fordi jeg allerede slet litt med selvbildet (før jeg møtte han) om at jeg kanskje har litt små pupper. Han var en douche og skjønte ikke hvorfor det var vanskelig for meg at han oppsøkte det og var i det hele tatt lite forståelsesfull for hvorfor det kunne føles vanskelig for meg.

 

Nå har jeg en ny kjæreste (samboer, fire år), og ønsker meg ikke større pupper lengre. Han gir meg inntrykk av at jeg er bra nok som jeg er, selv om jeg vet jo han hadde sikkert ikke grått om jeg hadde en størrelse større - men han oppsøker liksom ikke ting som er helt motsatt av meg heller..

 

Jeg vil tro det er vanskelig for dama å tro på deg når du sier at du liker det hun har og at hun er bra nok, hvis du er en "skikkelig puppefyr" og hun vet dette. Spesielt om det har vært der fra starten av forholdet pga. venninna sin kommentar. Jeg ville vært veldig forsiktig med å ha en mening om hvorvidt hun skal ta silikon eller ei, du har hvertfall sannsynligvis STOR påvirkningskraft på denne avgjørelsen (som burde være 100% hennes). 

Anonymous poster hash: 65f08...0d9

[AnonymDiskusjon]

 

Kvinne 29 her. Jeg har b-cup, altså ikke hverken flate eller store pupper. Eksen min ELSKET store pupper og det var det han søkte opp når han skulle se på porno. I tillegg overhørte jeg at han snakket med en av kompisene sine om en klient (han var fysioterapeut) som hadde massive pupper og hvor lyst han hadde til å gjøre noe med puppene hennes... Jeg syntes det var vanskelig fordi jeg allerede slet litt med selvbildet (før jeg møtte han) om at jeg kanskje har litt små pupper. Han var en douche og skjønte ikke hvorfor det var vanskelig for meg at han oppsøkte det og var i det hele tatt lite forståelsesfull for hvorfor det kunne føles vanskelig for meg.

 

Nå har jeg en ny kjæreste (samboer, fire år), og ønsker meg ikke større pupper lengre. Han gir meg inntrykk av at jeg er bra nok som jeg er, selv om jeg vet jo han hadde sikkert ikke grått om jeg hadde en størrelse større - men han oppsøker liksom ikke ting som er helt motsatt av meg heller..

 

Jeg vil tro det er vanskelig for dama å tro på deg når du sier at du liker det hun har og at hun er bra nok, hvis du er en "skikkelig puppefyr" og hun vet dette. Spesielt om det har vært der fra starten av forholdet pga. venninna sin kommentar. Jeg ville vært veldig forsiktig med å ha en mening om hvorvidt hun skal ta silikon eller ei, du har hvertfall sannsynligvis STOR påvirkningskraft på denne avgjørelsen (som burde være 100% hennes). 

 

Anonymous poster hash: 65f08...0d9

 

Hei, og takk for ærligheten...

 

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke "Liker det du skriver"... fordi denne jenta betyr fryktelig mye for meg, og jeg er også skremmende klar over påvirkningskraften jeg har...

 

Denne douchen som du (dessverre) måtte oppleve er det jeg etter beste evne ønsker å IKKE være. Det er er blant annet derfor jeg oppsøker her, og jeg kjenner magen min vrenger seg når det gjelder dette temaet. Jeg ser også på henne hvor sårt temaet er og jeg evner å kjenne ubehaget. Og igjen, det du opplevde er trist... rett og slett...

 

Jeg er også helt og holdent enig i at dette er 100% hennes avgjørelse. Det er også det standpunktet jeg forsøker å holde når vi snakker. Men fordi jeg har mine "preferanser", så er det vanskelig for meg å snakke rent objektivt. (Synes jeg selv da...)

 

Jeg er voldsomt klar over implikasjonene rundt dette, og det er de som utløser dette ubheaget... og faktum er, hun er den nydeligste jenta jeg har møtt. Punktum finale...

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[AnonymDiskusjon]

Kvinne29 igjen her.

 

Jeg syns ikke du høres ut som en douche, du ser jo konflikten her og prøver å jobbe med saken . Så jeg tror nok heldigvis du er milevis fra min ekssamboer altså! 

Anonymous poster hash: 65f08...0d9

[Corp Por]

Herlighet!

Vanskelig å være objektiv fordi "du har dine preferanser".

"Hun er den nydeligste jenta du har møtt"?

 

Skurrer litt for meg dette her.

Hvis hun er så fin for deg som du vil gi uttrykk for så gi uttrykk for det til henne. Om hun går inn for å operere seg selv estetisk for å møte dine preferanser er det mulig hun er brød i hodet - beklager, men etter bare to år...

 

Hvis hun gjør det for sin egen del - good for her. Men om du ikke klarer å unngå å pushe dine preferanser i en evt samtale gjør du kanskje henne en tjeneste om du gjør det slutt og lar henne ta valget uavhengig av deg.

 

Hvor store er de egentlig?

Vil hun ha unaturlig dimensjonerte "pornopupper" eller snakker vi om en flatbrystet som vil opp til "normal" om normal i det hele tatt kan brukes i et mangfold av størrelser og preferanser.

[AnonymDiskusjon]

Å legge inn implantater i sin egen kropp er rett og slett sykelig, jeg ser ingenting normalt ved det med mindre man har vært operert for kreft ol og trenger korreksjonskirurgi.

 

At kvinner må operere seg selv for å bli seende ut som fjollende sexdukker lik pornostjernene på det store internett er bare tragisk, enten det gjelder bryst, rumpe eller korrigere vagina/kjønnslepper.

 

Anonymous poster hash: a62f9...283

[Corp Por]

Å legge inn implantater i sin egen kropp er rett og slett sykelig, jeg ser ingenting normalt ved det med mindre man har vært operert for kreft ol og trenger korreksjonskirurgi.

 

At kvinner må operere seg selv for å bli seende ut som fjollende sexdukker lik pornostjernene på det store internett er bare tragisk, enten det gjelder bryst, rumpe eller korrigere vagina/kjønnslepper.

 

Anonymous poster hash: a62f9...283

Dét er jeg ikke enig i.

Jeg kan forstå behovet og jeg vet at det florerer med usanne myter, misforståelser og forhåndsdømming rundt emnet.

Dette har blitt diskutert flere ganger her og jeg vil gjenta at de fleste menn som dømmer kvinner for å få implantater sannsynligvis ville vært de første i køen om Penisforstørring var realistisk gjennomførbart.

 

Min egen kjære har implantat og hun er glad hun har gjort det så jeg kan personlig avkrefte 99% av feilinformasjonen mange sitter med men det må uansett være jenta sin avgjørelse alene.

 

Det er hennes kropp.

[AnonymDiskusjon]

Herlighet!

Vanskelig å være objektiv fordi "du har dine preferanser".

"Hun er den nydeligste jenta du har møtt"?

 

Skurrer litt for meg dette her.

Hvis hun er så fin for deg som du vil gi uttrykk for så gi uttrykk for det til henne. Om hun går inn for å operere seg selv estetisk for å møte dine preferanser er det mulig hun er brød i hodet - beklager, men etter bare to år...

 

Hvis hun gjør det for sin egen del - good for her. Men om du ikke klarer å unngå å pushe dine preferanser i en evt samtale gjør du kanskje henne en tjeneste om du gjør det slutt og lar henne ta valget uavhengig av deg.

 

Hvor store er de egentlig?

Vil hun ha unaturlig dimensjonerte "pornopupper" eller snakker vi om en flatbrystet som vil opp til "normal" om normal i det hele tatt kan brukes i et mangfold av størrelser og preferanser.

 

Skjønner at dette skurrer, det gjør det for meg også...

 

Skal forsøke etter beste evne å "utdype"... fikk ikke inntrykket at "pornopupp" var noe hun ville gå for. 

Hun ligger i landet mellom A/B.

 

Jeg tror hele tematikken oppsto som et resultat av to ting. 1: hun har selv komplekser 2. det kom tidlig frem i forholdet (ikke fra min munn) at jeg var/er en "puppegutt" , noe jeg tror henger veldig over henne...

Jeg har vært borti "litt av hvert" når detk ommer til jenter, og hun her er virkelig en å ta vare på. 

 

Når vi nå har snakket om det, har jeg vært klinkende klar på at jeg ikke synes hun skal gjøre det "for meg", nettopp fordi det springer ut fra helt feil premiss. Hennes kropp, hennes valg... ikke noe som skal springe ut fra "jeg vil være bra nok"... Faktum er: Vi har ikke noe problem i sexlivet vårt... så at det er et "problem" kan jeg virkelig ikke si at det er. 

 

Over til det du nevner med å "pushe dine preferanser" så er det akkurat det jeg ønsker å unngå. Jeg er redd det jeg sierikke blir trodd på fordi hun "vet jeg er en puppegutt". 

 

Det er jo derfor jeg, på ironisk vis, forsøkte å skrive: "Det at hun vurderer det burde jo vært jackpot for meg"...Det er det overhode ikke, jeg merker enorme emosjonelle implikasjoner knyttet til dette... derfor søker jeg litt perspektiv  

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[lilipatra]

Om hun har komplekser så er vel det grunn nok alene, så det at du er en puppegutt kan være en tilfeldig heldig bonus, uten at det påvirker avgjørelsen. 

Jeg hadde komplekser i åtte år før jeg tok silikon i en alder av 21, og innså etterpå at kompleksene hadde vært enda mer handicappende enn jeg selv hadde vært klar over til og med. Fikk et mye bedre liv med meg selv etterpå bare fordi jeg ikke lenger følte trang til å gjemme meg unna blikk. Jeg har vært i forhold og jeg har vært singel både før og etter operasjon, men forhold eller ikke har aldri hatt noe som helst å gjøre med om jeg ville ha tatt operasjon eller ikke. Selv da jeg var sammen med en som hatet silikon var det ikke snev av anger, fordi ingenting slår å være komfortabel i sin egen kropp. Så om det er det hun trenger for å bli komfortabel med seg selv, så synes jeg ikke det er en avgjørelse du trenger å bekymre deg for å være en parameter i. 

[AnonymDiskusjon]

Om hun har komplekser så er vel det grunn nok alene, så det at du er en puppegutt kan være en tilfeldig heldig bonus, uten at det påvirker avgjørelsen. 

Jeg hadde komplekser i åtte år før jeg tok silikon i en alder av 21, og innså etterpå at kompleksene hadde vært enda mer handicappende enn jeg selv hadde vært klar over til og med. Fikk et mye bedre liv med meg selv etterpå bare fordi jeg ikke lenger følte trang til å gjemme meg unna blikk. Jeg har vært i forhold og jeg har vært singel både før og etter operasjon, men forhold eller ikke har aldri hatt noe som helst å gjøre med om jeg ville ha tatt operasjon eller ikke. Selv da jeg var sammen med en som hatet silikon var det ikke snev av anger, fordi ingenting slår å være komfortabel i sin egen kropp. Så om det er det hun trenger for å bli komfortabel med seg selv, så synes jeg ikke det er en avgjørelse du trenger å bekymre deg for å være en parameter i. 

 

Takk for svaret! 

Det er veldig fint å hør litt forskjellige erfaringer/sider i dette her. 

Man blir fort fanget i sitt eget hode  

 

Anonymous poster hash: 85cd7...d71

[Red Frostraven]

...da jeg var sammen med en jente med gigantiske pupper...
​...

​Så ble jeg ærlig talt litt skuffet.
​De var faste og struttende, og så helt perfekt ut -- men de gjorde kyssing vanskeligere, og gjorde det vanskeligere å være intim med enn med jenter med normalt store eller små pupper, på grunn av problemene med å faktisk ha maksimal kroppskontakt og kunne klemme, omfavnes.

​Så lenge de er store nok til at du kan "cuppe" dem uten å treffe ribbein, så er det faktisk ganske uvesentlig hvor store de er, etter min erfaring.
​Rent praktisk, og hvordan det føles å være intim med vedkommende, så er erfaringene mine med moderate pupper best.

​Grønnere gress smaker ikke nødvendigvis bedre.
​...

Og etter min erfaring, så handler lav selvtillitt stort sett alltid om lav selvtillitt -- ikke om kroppen.

​Jeg skulle ønske at du hadde mine erfaringer, sånn at du *visste* hvor deilig små pupper kan være i forhold til store.   

​(Følelsen av *hele* kroppen hennes inntil deg, å faktisk kunne suge på brystet uten å prelle av som av en ballong.)

Endret 16. august 2017 av Red Frostraven