Energibruken på el-fergen økte med 20 prosent på grunn av groe

[torest]

Avviser batteriproblemer etter kritikk. 

Energibruken på el-fergen økte med 20 prosent på grunn av groe

[Fri diskusjon og kunnskap]

"– Et rent og glatt skrog skal ikke undervurderes. Det så vi på den stadig økende energibruken. Det blir veldig tydelig på en el-ferge.."

Det samme er jo tilfelle med andre ferger/skip, ja. Selv om det ikke får slike umiddelbare konsekvenser.
Elektrisk drift vil nok være fremtiden både på land og til sjø etterhvert.  Både  vare og persontransport.
Kun batteri der det er mulig. Og med Hydrogen som rekkeviddeforlenger der batteri kommer til kort.

[Gjest Slettet+45613274]

Ja, jeg er fortsatt imponert over denne fergen. 

 

Men er det noen som har tall på hvor økonomisk lønnsom den er kontra en nybygd fossil-ferge? Man skal bytte ut mange eldre ferger i de kommende årene og bør velge fornybart der det er økonomisk forsvarlig.

[Christian Thork]

Samme med alle skib/båter. Groe kan betyr at du mister flere knop. Ikke overraskende.

[J-Å]

Det går seg nok til, men de kunne sluppet mye kritikk ved å velge en mer standard ferge og generelt enklere løsninger, legge inn mer reserver og teste litt grundigere.

 

I stedet for å ha en batteribuffer på land, og så flytte energien fra ett batteri til et annet med betydelig tap mens fergen venter, kunne de for eksempel plassert de ekstra batteriene på en lastebil, så de kunne ta de med seg og koble de til ombord.

[Civilix]

Det jeg tar fra artikkelen er at Ampere hadde underdimensjonert batteri og/eller ladeløsning ut i fra den jobben den skulle gjøre, ingenting å gjøre med teknikken og alt å gjøre med pengene.

 

Det er jo ikke slik at groe er noe nyoppdaget nå eller at vi ikke har kjent til effekten av det før nå.

 

Så litt om kommentaren til Hege Økland, jeg tror ikke helt hun har forstått hva som sies i kommentarfeltene.

Man må huske at det er vanlige mennesker som vanligvis kommenterer, og for de betyr det egentlig ikke noe hvorfor ferga står stille. Står den stille når den ikke skal det er den en irritasjon, og i mangel på informasjon går de til den lette forklaringen. Endringen fra før til nå er grunnen til at problemet oppstår nå.

 

Det sagt ser det også ut til at mye av stoppene kunne vært løst med større batteri/raskere lading(som er tiltak de ser ut til å ha gjort i etterkant. Å spare penger på ett pilotprosjekt er en veldig dårlig ide.

[J-Å]

Det er jo ikke slik at groe er noe nyoppdaget nå eller at vi ikke har kjent til effekten av det før nå.

 

Problemet med groe var at de valgte et aluminiumskrog, som de ikke hadde erfaring med i dette farvannet. Vanlig kobberholdig bunnstoff kan ikke brukes på aluminiumsskrog pga. tæring. Derfor måtte de bruke noe annet, som de ikke hadde erfaring med.

 

Altså unødvendige ekstra elementer inn i pilotprosjektet.

 

Edit: De har faktisk negativ erfaring med aluminiumskatamaranen MF Stavanger - men tok tydelig vis ikke hensyn til det. Denne fergen ble bygget for ca. 20 knops fart, men holder nå ca. 10 knop. Den har også lastbegrensninger. 

https://www.firda.no/vart-ikkje-kvitt-stavanger/s/5-15-31227

Endret 14. august 2017 av J-Å

[Gjest Slettet+45613274]

 

Det er jo ikke slik at groe er noe nyoppdaget nå eller at vi ikke har kjent til effekten av det før nå.

 

Problemet med groe var at de valgte et aluminiumskrog, som de ikke hadde erfaring med i dette farvannet. Vanlig kobberholdig bunnstoff kan ikke brukes på aluminiumsskrog pga. tæring. Derfor måtte de bruke noe annet, som de ikke hadde erfaring med.

 

Altså unødvendige ekstra elementer inn i pilotprosjektet.

 

Aluminiumsskrog som de valgte pga vekt-begrensinger. 

[Sturle S]

Oppgradert lading, står det. Før var det bufferbatter på begge sider pga for lite kapasitet i straumnettet. No har Tesla sett opp ein superladar på Lavik-sida. Vil det seie at straumnettet til kaia òg er oppgradert, og Tesla nytta høvet til å henge seg på?

 

Perfekt med ein superladar der, forresten. Passar fint å fylle på 100 km i Lavik når ein likevel må vente litt på ferja. Dessutan er superladaren på Åsane, nord for Bergen, alltid full av lokale som skal spare 70 kroner på å henge der i ein time, i staden for å plugge i heime.

[J-Å]

Aluminiumsskrog som de valgte pga vekt-begrensinger. 

 

Eller valgte de aluminum fordi det er dette materialet Fjellstrand , som var tungt inne i prosjektet, hovedsakelig bygger i.

 

Disse fergene går med ca. 10 knop, da er det vel marginalt hvor mye som spares på skrogmotstand ved å gå fra stål til aluminium. Lasten(bilene) veier jo det samme. Hvis vekt hadde vært viktig, så hadde vel karbonfiber vært det riktige. Da kunne de benyttet vanlig bunnstoff også

[DanielOpstad]

Når kommer el-fritidsbåtene?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Samme med alle skib/båter. Groe kan betyr at du mister flere knop. Ikke overraskende.

Ja, denslags har lite med valgt fremdriftsteknologi å gjøre.

 

Jeg synes satsingen har gått tålelig bra, en må kunne forvente enkelte "skjær i sjøen" ved slike pilotprosjekter.

[Gjest Slettet+45613274]

 

Aluminiumsskrog som de valgte pga vekt-begrensinger. 

Eller valgte de aluminum fordi det er dette materialet Fjellstrand , som var tungt inne i prosjektet, hovedsakelig bygger i.

 

Disse fergene går med ca. 10 knop, da er det vel marginalt hvor mye som spares på skrogmotstand ved å gå fra stål til aluminium. Lasten(bilene) veier jo det samme. Hvis vekt hadde vært viktig, så hadde vel karbonfiber vært det riktige. Da kunne de benyttet vanlig bunnstoff også

 

Eller så valgte de Fjellstrand på grunn av at de hadde mye erfaring med alu.

 

Det ser ut som om du tenker litt baklengs. 

[Sturle S]

Når kommer el-fritidsbåtene?

 

Dei er her, om du har pengar: https://www.solarwave-yachts.com/english/yachts/

[Xaphoon]

Oljegjengen er nok sure når de ser at ferge på batteri fungerer og at ingen har bruk for giftsuppa deres lenger...

[J-Å]

Eller så valgte de Fjellstrand på grunn av at de hadde mye erfaring med alu.

 Det ser ut som om du tenker litt baklengs. 

 

Vel Fjellstrand var ihvertfall veldig aktive for å få dette prosjektet. Og de lot som det var et veldig unikt design. Men hvis du sjekker skrogdimensjonene vil du se at de er nesten eksakt de samme som for den 14 år gamle fergen Stavanger, også den et ganske dyrt og litt mislykket Fjellstrand pilotprosjekt. Denne fergen var designet for å gå i 20 knop marsjfart. Merkelig nok var det samme skrogdesignet ideelt for å gå i 10 knop marsjfart.