Problemer med forpliktelse

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg holder på med en fantastisk jente som har vært klar fra starten av at hun har problemer med å forplikte seg. Hun føler nå etter en måneds tid at hun ikke har de følelsene jeg har for henne, men at hun kunne ønske hun hadde det. Vi har vært fram og tilbake på om dette kun er en sommerflørt og om vi skal avslutte som det er og forbli som venner. Men har nå kommet fram til at vi skal ta det som det kommer og se hvor veien leder oss.

 

Hun er redd for å forplikte seg og ønsker at ting skal være uforpliktende for nå. Når det er snakk om forpliktelser er det ikke at hun vil flørte med andre gutter, men heller det at hun vil ha muligheten til å prioritere seg selv og ikke måtte "låse" seg til regler og at hun alltid må føle at hun må sette av tid til oss to.

 

Vi har begge en jobb som krever både mye tid og energi, og det kan fort bli lite fritid. Så da må man også sette av tid til venner og familie, ikke alltid måtte føle seg tvungen til å sette av tid til hverandre. Dette er noe hun føler veldig på og hun vil ikke føle at hun alltid må sende natta meldinger eller alltid være tilgjengelig på telefon.

 

Hun begynte å gå i terapi i år før vi traff hverandre og har bestemt seg for at 2017 skulle være hennes år for å finne seg selv og fokusere på å ha det bra med seg selv. Hun har ikke noe psykiske problemer, men trenger vel heller en liten veiledning og hjelp til å fokusere på helheten av livet hennes.

 

Hun føler at jeg kom som et lyn fra himmelen da vi møttes og at hun egentlig ikke hadde tenkt noe på å treffe noen i år, men sånne ting er jo vanskelig å forutse, for den rette kan jo være rundt hvert hjørne.

 

Det skal nevnes at hun har en forpliktelse til jobb som hun må bli ferdig (ca rundt juletider, senest neste sommer) med og at vi har en avstand på 2 timer fra hverandre, så er avstands forhold i den forstand, så en dagstur er vanskelig å få til.

 

Det jeg vil fram til er, hva bør jeg gjøre? Det har kun gått 1 måned og 1 uke, som vi har tilbragt mesteparten av tiden sammen, siden begge hadde ferie samtidig. Føler dette er lenge nok til å vite hva en vil videre uten å stemple det for mye. Er det for mye å forvente at vi er kjærester?

 

Går så mye tanker i hodet mitt angående om hva jeg bør gjøre.

Skal jeg sende mye meldinger? Skal jeg sende få meldinger og vente til hun tar kontakt?

Skal jeg sette et ultimatum at jeg ikke ønsker å være uforpliktet? Skal jeg gi henne tid? Hvor mye tid?

 

Vet alle forhold er ulike, men jeg ønsker ikke å være et i et så usikkert forhold for lenge, da det tærer veldig på forelskelsen og dette skyver meg lenger og lenger vekk. Er fryktelig tungt å føle at man gir så mye mer, at man føler så mye mer og følelsene ikke er helt gjensidige. (Selv om vi har det fryktelig bra når vi er ilag).

 

Samtidig så vil jeg ikke skremme henne vekk ved å være "for på". Jeg spurte hun rett ut om hun føler seg skremt av det og hun svarte ærlig på at "ja det syntes hun", men føler samtidig etter at vi har pratet om det at jeg er mer "laid back" og at hun føler at jeg forstår henne.

 

Håper på mange meninger og kanskje noen som opplever eller har opplevd det samme og hva utfallet ble av det? Hjelp en frustrert gutt som er hodestups forelska!     

 

- Gutt 25

 

Anonymous poster hash: 2f8c3...767

[AnonymDiskusjon]

Jeg er som denne dama. Jeg vil kunne prioritere venner og familie og ikke henge oppå en mann all min fritid. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker et forhold, men jeg ønsker å kunne ha tid for meg selv, til å gjøre det jeg ønsker og til å bare være alene litt. Det er dessverre ikke godt nok for de fleste menn, så da forblir jeg singel inntil det dukker opp en som matcher mine preferanser.

 

Det er fint med ferie og fri og kunne gjøre hva man vil, men hverdagen kommer tilbake og det er flest hverdager i et år, og det er de man må vurdere etter. Hverdagene kommer og man må takle de på best mulig måte. Om man bor 2 timer unna hverandre, så blir det enda mer vanskelig å få til noe når hverdagen innhenter en. Her må du bare vente til hun har bestemt seg, eller avslutte det

 

Anonymous poster hash: eb5c0...b64

[nomore]

Eg er og der. Min prioritet er dattera mi og meg. Dukker det opp noen eg ikke klarer å leve foruten så skjer det, men eg planlegger ikke for det.

 

Skulle det skje at eg treffer noen så vil det være viktig for meg at vi klarer å bygge ett liv sammen samtidig som vi har våres egne ben å stå på. Det krever at en har kontroll nok på eget liv og klare nok mål til å kunne parallelt ha ett liv sammen med noen. Og det høres ut som om hun her jobber med dette nå og vil prioritere det. Og det kan eg fint forstå.

 

Samtidig så har eg venner og venner med "ekstra fordeler". Her er eg tydelig på grensesettingen, at det er fordeler som går begge veier uten forpliktelser, nattameldinger kan komme den ene eller begge veier uten at en kan forvente svar der og da og at dersom en utvikler følelser så må en gi beskjed så tar vi en prat om det(fordi det skjer).

 

Basert på det du skriver virker det som om du har havnet der for hennes del, venn med fordel, mens du forventer noe mer. Om dere ikke klarer å sette dere ned og diskutere dette og bli enige om hvor dere skal fremover, så bør dere avslutte for begges del. Uavklarte forventninger og ulike mål med forholdet vil kun føre til gnisninger, uenigheter, skuffelser, irritasjoner, krangling og ikke minst at en sårer hverandre til slutt.

 

Så min mening er at du her må få klarhet i hva du vil, hun må få klarhet i hva hun vil og så må dere sette dere ned og se om dere kan jobbe rundt ulikhetene eller om dere bare ganske enkelt er ute etter for ulike ting. Og det er lov

[Civilix]

(...)men jeg ønsker å kunne ha tid for meg selv, til å gjøre det jeg ønsker og til å bare være alene litt. Det er dessverre ikke godt nok for de fleste menn, (...)

 

Anonymous poster hash: eb5c0...b64

 

Spennende at du har denne erfaringen med menn, i mine omgangskretser er problemet for mennene at kvinnen ikke ønsker å gjøre ting alene og alltid skal gjøre ting sammen...

[En Brennpeis]

Du bruker ordet plikt svært mye. Det du beskriver er ei jente som som går til psykolog, og hører ut som hun har behov for å forstå. Ordet plikt har ingenting med forståelse å gjøre. Det har noe med maktballanse å gjøre. Det har noe med at du gjør noe ut av en sense av lojalitet og handling utført av respekt. (dårlig setning) Hun har behov å forstå hvorfor hun skal være i et forhold, og da er det viktig at hun må få lov til å forstå hvorfor hun skal skal ikke være i et forhold. Kjærlighet alene er nok ikke nok, det må nok også være dypt logiskt.

Gi henne tid til å forstå hvorfor hun skal være i forhold.

[Tharos.]

Å sette et ultimatum i dette tilfellet kommer ganske sikkert til å slå tilbake vil jeg tro. Jeg sitter litt i samme bås som dama di. Jeg er ikke på utkikk etter en siamesisk tvilling, som det ser ut til at alle kvinner vil ha. Jeg har allerede ødelagt ett forhold, hvor dama ville ha mer "sammen-tid", og jeg ville dyrke hobbyene mine. Jeg tenker at ikke alle puslespillbitene må passe sammen i et forhold, men de store i midten må det.

[AnonymDiskusjon]

 

(...)men jeg ønsker å kunne ha tid for meg selv, til å gjøre det jeg ønsker og til å bare være alene litt. Det er dessverre ikke godt nok for de fleste menn, (...)

 

Anonymous poster hash: eb5c0...b64

Spennende at du har denne erfaringen med menn, i mine omgangskretser er problemet for mennene at kvinnen ikke ønsker å gjøre ting alene og alltid skal gjøre ting sammen...

Veldig ofte opplever jeg at menn vil sluke meg med hud og hår og lager et leven uten like om jeg vil ha tid for meg selv. Da er jeg utro, deprimert, slem eller bør komme meg til psykolog. Men jeg trives i eget selskap

 

Anonymous poster hash: eb5c0...b64