Her legger de 124 kilometer sjøkabel mellom Norge og Tyskland - følg arbeidet direkte

[Hanne Løvik]

Her legger de 124 kilometer sjøkabel mellom Norge og Tyskland - følg arbeidet direkte

[mobile999]

Hvilken retning må jeg dra for å komme til Tyskland etter bare 124 km?

[Tom Are Ødelien]

Hvilken retning må jeg dra for å komme til Tyskland etter bare 124 km?

 

Du kan jo feks begynne med å lese hele artikkelen for så å komme med kommentarer? hehe, står jo ganske så greit at det er 1 av 6 kabler på 124km som kjøtes underveis på sin reise. Altså over 700km til sammen. Men er jo alltid gøyere å legge igjen kommentar utifra kun en overskrift ser jeg,

[mobile999]

Det er alltid gøy å lage misvisende overskrifter.

[Proton1]

Med en pris på 4 mrd nok, og levetid på 40 år, må kabelen, for å være lønnsom, generere et overskudd på godt over 100 mill/år. Det skulle vært interessant å vite hvem som betaler for kabelen, hva man forventer å tjene på den, og hvilken rolle Statnett har. Antar at vi forbrukere betaler kabelen gjennom vår nettleie, og at kabelen er del av Norges rolle som Europas batteri når det ikke blåser. Vis oss regnestykket!!

[Sturle S]

Med en pris på 4 mrd nok, og levetid på 40 år, må kabelen, for å være lønnsom, generere et overskudd på godt over 100 mill/år.

Til det trengst ein gjennomsnittleg pris-skilnad på under 1 EUR/MWh mellom Noreg og Nord-Tyskland. Pr i dag er skilnaden mykje høgare enn det. Ofte er straumen gratis i Nord-Tyskland – prisen kan gjerne vere negativ i helger med god vind – medan han i Noreg typisk kostar rundt 20-30 EUR/MWh. Når det er lite vind og sol i Tyskland, kostar straumen der gjerne 50 EUR/MWh. Det er ikkje mange timane i året at prisskilnaden er under 1 EUR/MWh.

 

Det skulle vært interessant å vite hvem som betaler for kabelen, hva man forventer å tjene på den, og hvilken rolle Statnett har. Antar at vi forbrukere betaler kabelen gjennom vår nettleie, og at kabelen er del av Norges rolle som Europas batteri når det ikke blåser. Vis oss regnestykket!!

Statnett eig halvparten, og får fylgjeleg halvparten av inntektene. To tyske nettselskap eig resten.

 

Reknestykkje:

For å tene inn 100 mill. kroner i året, treng kabelen ei inntekt på 100.000.000 / 365 / 24 = 11415,5 kroner timen. Med 1400 MW overføringskapasitet, tilsvarer det ei inntekt på 8,15 kroner /MWh. Legg til 4% tap i kabel + AC/DC/AC, so får vi ca 8,50 kroner/MWh. Litt under 1 EUR.

 

Prisane i Tyskland kan du til dømes sjå her: https://www.agora-energiewende.de/en/topics/-agothem-/Produkt/produkt/76/Agorameter/

 

Norske prisar kan du sjå her: http://nordpoolspot.com/Market-data1/Elspot/Area-Prices/ALL1/Hourly/?view=table

 

Statnett sin del av inntektene, utover det som må til for å dekkje investering og drift, går til å redusere nettleiga for norske straumkundar.

[Proton1]

 

Med en pris på 4 mrd nok, og levetid på 40 år, må kabelen, for å være lønnsom, generere et overskudd på godt over 100 mill/år.

Til det trengst ein gjennomsnittleg pris-skilnad på under 1 EUR/MWh mellom Noreg og Nord-Tyskland. Pr i dag er skilnaden mykje høgare enn det. Ofte er straumen gratis i Nord-Tyskland – prisen kan gjerne vere negativ i helger med god vind – medan han i Noreg typisk kostar rundt 20-30 EUR/MWh. Når det er lite vind og sol i Tyskland, kostar straumen der gjerne 50 EUR/MWh. Det er ikkje mange timane i året at prisskilnaden er under 1 EUR/MWh.

 

Det skulle vært interessant å vite hvem som betaler for kabelen, hva man forventer å tjene på den, og hvilken rolle Statnett har. Antar at vi forbrukere betaler kabelen gjennom vår nettleie, og at kabelen er del av Norges rolle som Europas batteri når det ikke blåser. Vis oss regnestykket!!

Statnett eig halvparten, og får fylgjeleg halvparten av inntektene. To tyske nettselskap eig resten.

 

Reknestykkje:

For å tene inn 100 mill. kroner i året, treng kabelen ei inntekt på 100.000.000 / 365 / 24 = 11415,5 kroner timen. Med 1400 MW overføringskapasitet, tilsvarer det ei inntekt på 8,15 kroner /MWh. Legg til 4% tap i kabel + AC/DC/AC, so får vi ca 8,50 kroner/MWh. Litt under 1 EUR.

 

Prisane i Tyskland kan du til dømes sjå her: https://www.agora-energiewende.de/en/topics/-agothem-/Produkt/produkt/76/Agorameter/

 

Norske prisar kan du sjå her: http://nordpoolspot.com/Market-data1/Elspot/Area-Prices/ALL1/Hourly/?view=table

 

Statnett sin del av inntektene, utover det som må til for å dekkje investering og drift, går til å redusere nettleiga for norske straumkundar.

Sturle S: Jeg følger regnestykket ditt, og håper du får rett selv om jeg tviler på at det er realistisk å anta 100 % utnyttelse av kapasiteten. Når jeg stiller spørsmål om lønnsomhet, og hvem som betaler, så er det fordi kilder som burde vite, har opplyst a strømprisen i Norge vil øke med 2-3 øre/KWh ved tilstrekkelig kabelkapasitet til kontinentet, hvorav denne kabelen er en viktig del. Om det er riktig blir et logisk spørsmål: hvorfor legger vi da kablene? For øvrig mener jeg at store norske, offentlige selskaper som Statnett, Statkraft og Statoil burde være flinkere til å informere om hvilke inntekter, eller andre fordeler, deres satsing gir oss. Når Statkraft går inn som stor eier av havvind i UK, så syntes jeg det er en ganske skummel satsing. (Av og til kan man mistenke dem for å beholde inntektene som "play money" i sin egen kasse. Statoil har eksempelvis svidd av borti mot 100 mrd i GoM. Pengene er generert på NKS, og har sikkert gitt mange Statoil ansatte mange hyggelige stunder i Houston)

[Sturle S]

Sturle S: Jeg følger regnestykket ditt, og håper du får rett selv om jeg tviler på at det er realistisk å anta 100 % utnyttelse av kapasiteten. Når jeg stiller spørsmål om lønnsomhet, og hvem som betaler, så er det fordi kilder som burde vite, har opplyst a strømprisen i Norge vil øke med 2-3 øre/KWh ved tilstrekkelig kabelkapasitet til kontinentet, hvorav denne kabelen er en viktig del. Om det er riktig blir et logisk spørsmål: hvorfor legger vi da kablene?

Av mange grunnar. For det fyrste sikrar dei norsk kraftforsyning. Norsk kraftforsyining er svært sårbar i år med lite nedbør og kald vinter. Sikker forsyning av kraft til stabile prisar er spesielt viktig for industrien. For det andre genererer dei gode inntekter som går til å redusere norsk nettleige. For det tredje gjer kabelen det mogeleg å installere større produksjon av tilfeldig fornybar energi i Tyskland. Tyskland kan byggje ut 1400 MW meir vindturbinar og solcellepanel, og vite at dei kan eksportere overskotet til Noreg i godt vêr. Samstundes kan dei få levert vasskraft gjennom kablane når det er for lite sol og vind. Alternativet ville vere å stanse utbygging og heller fyre opp nokre kolkraftverk når produksjonen er låg. Det er både dyrt for tyskarane å ha kraftverka i reserve og dårleg for klimaet vårt at dei vert brukt.

[Proton1]

 

Sturle S: Jeg følger regnestykket ditt, og håper du får rett selv om jeg tviler på at det er realistisk å anta 100 % utnyttelse av kapasiteten. Når jeg stiller spørsmål om lønnsomhet, og hvem som betaler, så er det fordi kilder som burde vite, har opplyst a strømprisen i Norge vil øke med 2-3 øre/KWh ved tilstrekkelig kabelkapasitet til kontinentet, hvorav denne kabelen er en viktig del. Om det er riktig blir et logisk spørsmål: hvorfor legger vi da kablene?

Av mange grunnar. For det fyrste sikrar dei norsk kraftforsyning. Norsk kraftforsyining er svært sårbar i år med lite nedbør og kald vinter. Sikker forsyning av kraft til stabile prisar er spesielt viktig for industrien. For det andre genererer dei gode inntekter som går til å redusere norsk nettleige. For det tredje gjer kabelen det mogeleg å installere større produksjon av tilfeldig fornybar energi i Tyskland. Tyskland kan byggje ut 1400 MW meir vindturbinar og solcellepanel, og vite at dei kan eksportere overskotet til Noreg i godt vêr. Samstundes kan dei få levert vasskraft gjennom kablane når det er for lite sol og vind. Alternativet ville vere å stanse utbygging og heller fyre opp nokre kolkraftverk når produksjonen er låg. Det er både dyrt for tyskarane å ha kraftverka i reserve og dårleg for klimaet vårt at dei vert brukt.

Sturle S.

Vi har kanskje verdens beste og mest robuste kraft system. Med 75 TWh lagringskapasitet er vi ikke spesielt sårbar i noe år, og ved kontrollert produksjon kan vi unngå alvorlige forsyningsproblemer - i verste fall ved å stenge ned et Al-verk. Å importere billig vindkraft og spare på vannet vårt, og så selge kraft tilbake når prisen er høyere, gir inntekter til landet vårt. På den annen side er ethvert kraftverk dimensjonert for en gitt nedbør, fallhøyde og driftstid, så det er klare grenser for hvor mye vindkraft vi kan importere før vannet renner over demningen. Løsningen er selvsagt å utvidere vår installerte vannkraftkapasitet, kanskje 30-50 %, og derved innta rollen som Europas batteri. Men det koster mye penger og vil være uklokt, eller umulig å gjennomføre før vindkraftprodusentene som nyter godt av det, er kontraktforpliktet til å dekke kostnadene. Ingen kan vel mene at tyskernes utgifter til å redusere sine utslipp skal dekkes av norske strømkunder.

[Sturle S]

Vi har kanskje verdens beste og mest robuste kraft system. Med 75 TWh lagringskapasitet er vi ikke spesielt sårbar i noe år, og ved kontrollert produksjon kan vi unngå alvorlige forsyningsproblemer - i verste fall ved å stenge ned et Al-verk.

Det ville vere i aller verste fall, sidan ein slik situasjon vil føre til svært ustabile prisar og industriflukt. Det er ikkje utan grunn at den første store utbygginga av kraftintensiv industri i Noreg på veldig mange år skjer i nær tilknytning til kablane til Tyskland og Storbritannia. Der er dei sikra stabil forsyning og stabilt låge prisar.

 

Andre vurderer kraftforsyninga i Noreg som meir sårbar enn i Zimbabwe, fordi vi er einsidig avhengig av nedbør:

 

https://www.worldenergy.org/publications/2016/2016-energy-trilemma-index-benchmarking-the-sustainability-of-national-energy-systems/

 

Mesteparten av magasinkapasiteten er i realiteten snø som smeltar og fyller magasina gradvis samstundes som dei vert nedtappa. Dermed er den norske straumforsyninga òg sårbar for klimaendringar som gjer at mindre av nedbøren kjem som snø om vinteren.

 

Å importere billig vindkraft og spare på vannet vårt, og så selge kraft tilbake når prisen er høyere, gir inntekter til landet vårt. På den annen side er ethvert kraftverk dimensjonert for en gitt nedbør, fallhøyde og driftstid, så det er klare grenser for hvor mye vindkraft vi kan importere før vannet renner over demningen. Løsningen er selvsagt å utvidere vår installerte vannkraftkapasitet, kanskje 30-50 %, og derved innta rollen som Europas batteri.

Nei, tvert imot! Stormane som fører til overskotsproduksjon av vindkraft kjem tettast om vinteren når vi må spare vatn i magasina fordi frosten gjer at det ikkje er tilsig av nytt vatn, og sjeldnast om sommaren når snøen smeltar. Sola skin om dagen om sommaren, men om natta er det ikkje sol. Dei treng straum då òg.

 

Men det koster mye penger og vil være uklokt, eller umulig å gjennomføre før vindkraftprodusentene som nyter godt av det, er kontraktforpliktet til å dekke kostnadene. Ingen kan vel mene at tyskernes utgifter til å redusere sine utslipp skal dekkes av norske strømkunder.

Nei, norske straumkundar tener på det, som du sjølv skreiv over. Poenget er å bruke utanlandsk vindkraft (og i verste fall kjerne- og kolkrafft) til å sikre norsk kraftforsying på ein mykje billigare måte enn om vi må byggje ut vindkraft sjølve og utvide magasinkapasiteten pga klimaendringane.