Skuffet over kjæresten, men er jeg bare kjip?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Vil egentlig bare vite om jeg er en veldig kjipt person, med hvordan jeg reagerer på situasjonen jeg finner meg i, men først litt bakgrunn.

 

Min kjæreste er for øyeblikket på ferie i et ikke-vestlig land. Der har hun vært en stund. Samtidig som hun var der, fortalte jeg at jeg har valgt å slutte på antidepressiva. Har gradvis trappet ned en god stund, og valgte nå å stoppe for godt. Da ble hun nesten panisk, og ba meg om å begynne på vanlig dose igjen, hverfall til hun kom hjem. Blei noe krangling, men til slutt sa jeg at det var greit. Hvis hun ble redd hvis jeg slutta mens hun var der, så skulle jeg vente til hun kom.

 

Nå litt senere bestemte hun seg for at hun ønsket en tatovering. Jeg synes i utgangspunktet at det er en skikkelig kul ide, men lurte på om hun ikke kunne ta den her hjemme. Med tanke på hvor hun er skal jeg innrømme at det er flere ting som bekymrer meg.. Multiressistente bakterier f. Eks., for å nevne noe. Kanskje ikke så sansynelig, men bekymret er jeg nå lell..

 

Fikk da til svar at hun er en sterk, og selvstendig kvinne, og ikke trenger kjærestens tillatelse til å ta en tatovering, og at det hadde vært mye bedre om jeg bare støttet henne.

 

Jeg svarte at hun jo bare måtte ta den, og at jeg ikke kunne nekte henne; men at jeg hadde satt pris på om hun gjorde det her. Hun bestemte seg da for å ta den der uansett.

 

Jeg sitter igjen nå, og er egentlig veldig skuffet. Jeg synes at jeg ga ganske mye for at hun ikke skulle være redd for noe jeg selv mener er helt ufarlig (lenge siden jeg har følt meg depressiv), mens hun ikke ville vente en uke på noe veldig lite. Jeg vet jo at hun faktisk må få lov å bestemme helt selv hva hun vil gjøre med sin kropp.. Men klarer alikevell ikke unngå å sitte igjen med disse følelsene.

 

Men lurer jo på. Er jeg bare kjip som tenker sånn her? Hun har jo ikke gjort noe galt forsåvidt, og er jo I utgangspunktet helt for at hun får flere tatoveringen, er noe der som plager meg.

 

Anonymous poster hash: 0f704...05f

[oscrue10]

Hvis du godtar at hun tar en ny tatovering, som ikke er noen selvfølge, så får hun selv velge hvor og mest sannsynlig går det bra. Synes at du overreagerer.

[Novice99]

Når hun svarer at hun er en sterk og selvstendig kvinne og ikke trenger sin kjærestes tillatelse til å ta tatovering...vet ikke helt, synes det virker akkurat litt for stridslystent på en måte, et slags markeringsbehov om sin selvstendighet som på et vis virker litt umodent.  Synes at det er riktig at du gjør deg noen tanker om dette. 

[ilpostino]

Når hun svarer at hun er en sterk og selvstendig kvinne og ikke trenger sin kjærestes tillatelse til å ta tatovering...vet ikke helt, synes det virker akkurat litt for stridslystent på en måte, et slags markeringsbehov om sin selvstendighet som på et vis virker litt umodent.  Synes at det er riktig at du gjør deg noen tanker om dette. 

 

Jeg bifaller dette. Synes det er litt merkelig måte å argumentere på.

[Neibæk]

Jeg synes ikke du er kjip, men heller ansvarlig og ønsker å råde henne til det som er mest fornuftig og tryggest.

 

Kvinner og menn er forskjellige, bl.a ved at kvinner generelt tenker og tar avgjørelser med følelser, mens menn generelt er mer logisk orientert. Kan være at dette forklarer noe av kilden til uenigheten.

 

Mange avgjørelser som i tidligere tider ble tatt av menn, er nå blitt overlatt til kvinner. Dette fører til mange "dårlige" avgjørelser basert på følelser, heller enn rasjonell fornuft. Jeg tror det har skapt mye problemer i samfunnet og innen familier.

 

Har forøvrig desverre ikke så mye gode råd for hvordan ta dette videre, annet enn å håpe at alt går bra.

[Neibæk]

Men jeg synes du bør ta dette opp med din kjære når hun kommer hjem, og forklare at dette er uansvarlig og medfører risiko.

[Styrmann Smisk]

Har kjæresten din oppført seg eller argumentert på denne måten før?

[Elefantmesteren]

Fikk da til svar at hun er en sterk, og selvstendig kvinne, og ikke trenger kjærestens tillatelse til å ta en tatovering, og at det hadde vært mye bedre om jeg bare støttet henne.

 

[1814_]

"Sterk og selvstendig kvinne"

 

 

Støtter trådstarter. Høres ikke så veldig gjennomtenkt ut å gjøre noe sånt spontant, men om hun først har tenkt til å gjøre det så burde du kanskje heller gi henne noen tips iforhold til å redusere risiko.

[Frankly]

Tror ikke dette har så mye med kjønn å gjøre, min erfaring er at menn kan være vel så irrasjonelle, og mange kvinner har svært høye matematisk-logiske evner, men det kommer jo an på hvem man møter og skal samarbeide med.

 

Så til saken: Du er ikke kjip her, hun har en mening om din bruk av antidepressiva og du har en mening om hvor hun bør få sin tatovering utført. Det er naturlig at man bryr seg litt om hverandres helse hvis en glade i hverandre, selv om dere her er litt uenige. Men til syvende og sist er det jo den det gjelder som må ta valget. Verre er det ikke med det.

 

Tenker at hun kanskje overreagerer litt på din bekymring, men det kommer jo an på hvordan du formidlet det, og ikke det faktum at hun er kvinne.

[henrikwl]

Hun har helt rett i at du ikke bør slutte på antidepressiva (med mindre det skjer i samråd med lege), og du har helt rett i at hun ikke bør ta tatovering på impuls i en eller annen bakgate i gudene-vet-hvor.

 

Så er det også sånn at dere begge er voksne mennesker og ingen av dere bestemmer over den andre. Det handler nok bare om kommunikasjon. Jeg synes for øvrig ikke du er kjip, du er engasjert.

[En Brennpeis]

Nei, skjit i helvette. Dokke samarbeide jo ikkje! Dokke må jo kommunisere! Om kjærringa e på ferie, så drar du farsken ikke opp et lån på 200000kr før du fortell ho det. Det med de antideprisiva er eit følelsesfult tema.

 

Samma e det med de tatoveringan. Dokke må kommunisere på ordentlig måte. Det høres også ut som hu dama de mixer mellom det å være selvstendig med å være alena. Det jo ikkje kjekt å voktne dagen etterpå å se oppi rassen på dama bare for å se en nisse som spaer møkk fra rævhøle. Prat med hverandre og vær ærlig om ka dokke føle. Fordi det e sannheta og da e dokker ærliga med hverandre, og når dokke begge veit hva sanneheta e så e det løsninga og forhandlinga, og kommunikasjonen som ska inn.

[Corp Por]

Spill denne for henne;

 

https://youtu.be/xwAiFWCiOH8