«Det europeiske gassmarkedet er sommeren 2017 blitt en arena for en politisk dragkamp»

[Redaksjonen.]

Det pågår et høyt spill om gass, som Norge kan tjene på, skriver bidragsyter Øystein Noreng.

«Det europeiske gassmarkedet er sommeren 2017 blitt en arena for en politisk dragkamp»

[FrihetensRegn]

Storbritannias stadig synkende olje og gassproduksjon der mesteparten av oljen produsert i britisk del av nordsjøen går direkte til raffinerier i Europa, mens gassen går til det britiske markedet der det brukes i strømproduksjon samt gass direkte til bolig, er et stadig viktigere marked for norsk olje og gassindustri. Mesteparten av norsk eksport går jo allerede til dette landet via eksisterende infrastruktur. Men norsk produksjon er dalende og vil knapt dekke Storbritannias forbruk alene, der Trollfeltet er den store giganten innen gass og Sverdrupfeltet innen olje.

 

 

Endret 7. august 2017 av FrihetensRegn

[Fri diskusjon og kunnskap]

Spillet er patetisk  og trist, når det  istedet kunne  bygges velstand og fred.

Norge ( norske politikere) burde  strebe etter egen utenrikspolitikk og økonomi istedet for å danse etter USA sitt behov for bombing, ødeleggelse og imperialisme, og totalkontroll over andre land sin politikk og økonomi.

 

 

 

"Med mindre de ikke reagerer øyeblikkelig vil de selskapene som har investert i EUs løsning for energi-tilførsel være ruinert. Wintershall, E.ON Ruhrgas, N.V. Nederladse Gasunie og Engie (ex.-GDF Suez) har alle bidratt til doblingen av gassrørledningen North Stream, som kongressen nå har forbudt. De kan nå bare gi opp retten til å reagere på det USA legger ut på anbud, men de mister også alle sine verdier i USA. De blir nektet tilgang til internasjonale banker og får forbud mot aktiviteter utenfor unionen."

 

https://www.derimot.no/thierry-meyssan-usas-arroganse-til-nye-hoyder-handelskrig-mot-resten-av-verden/

Endret 7. august 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Proton1]

Her er amerikansk utenrikspolitikk på ville og farlige veier. Som en som kjenner USA bedre enn de aller fleste, og som setter stor pris på det meste i landet, kan jeg underskrive at Øystein Norengs analyse treffer godt, ikke minst den politiske påvirkningen fra det militær-industrielle komplekset. Her bør de europeiske land stå samlet og på ingen måte bøye seg for kravene fra USA. Norge bør klart velge Europas side. Et samlet Europa har større økonomisk tyngde enn USA, og dobbelt så stor befolkning. Ingen ting vil gagne fred bedre enn en tilnærming til Russland, avslutte meningsløse boikotter og gjenoppta handel slik de fleste europeiske land ønsker. Her må EU være klinkende klar. Et krigersk USA har altfor lenge herset med store deler av verden. Om de nå ønsker å skille lag med resten av verden så er det deres, eget beklagelige valg.

[Ostgod]

Ganske hyklersk å klage på USAs "innblanding i ukrainsk politikk" og deres "sterke vilje til å gripe inn i andre land" når Putin har regelrett invadert Ukraina og fortsatt okkuperer ukrainsk territorium i strid med folkeretten. Vi snakker her om en emulering av det tredje rikets utenrikspolitikk, invadering og annektering av nabolands territorium under påskudd av at "våre" etiske minoriteter blir undertrykt der. Dette er første gang siden andre verdenskrig at et land gjennom maktbruk annekterer en annen stats landområder (med unntak av Saddam Husseins annektering av Kuwait, som de fæle amerikanerne raskt reverserte).

 

Putins ulovlige og skamløse handlinger blir ikke engang nevnt her, men blir i stedet oppsummert med det eufemistiske begrepet "Ukrainakrisen", som vi bør "finne en løsning på". Jaha, tror du Putin er villig til å gå med på en løsning der alle russiske tropper blir trukket ut fra Ukraina, der Krim og Øst-Ukraina blir fullstendig tilbakeført til ukrainsk suverenitet, og der han anerkjenner at Ukraina som en suveren stat har full rett til å bli med i både NATO og EU hvis de har lyst? Neppe. Så hva er da alternativet? Å kaste Ukraina til ulvene for å oppnå en "løsning"? Her er vel Churchills ord etter Münchenavtalen på sin plass: "The idea that safety can be purchased by throwing a small state to the wolves is a fatal delusion", bortsett fra at det i vårt tilfelle er snakk om en ganske stor stat.

 

Nei, det er helt på sin plass at énmannsdiktaturet til Putin blir isolert, og at Europa gjøres mindre avhengig av gassen deres. Det er tross alt olje- og gasseksporten som holder Putin-regimet gående, og det er i Europas interesse at dette opphører. Det at Tyskland prioriterer sine kortsiktige økonomiske interesser fremfor Europas sikkerhet betyr ikke at Norge bør følge etter. La oss heller håpe at Norge tør å stå opp mot Tyskland og heller tar side med landene i Øst-Europa som vet hvordan det er å ha et aggressivt Russland som sin nabo.

 

Men artikkelforfatteren og de som tenker som han hater USA for sterkt til å kunne gå med på noe slikt, og de velger å ha én standard for amerikanerne og en annen for resten av verden. Når USA invaderer et land er de krigerske imperialister som vi må se å skille lag med, men når Russland gjør det så er det en "krise" som vi må "løse" så vi kan tilnærme oss dem igjen. Jeg husker godt at det samme skjedde da Putin invaderte Georgia i 2008. Det hans fans her i vesten sa den gangen var at dette ikke var noe verre enn da USA stanset den etniske rensingen av Kosovo med militærmakt. En latterlig sammenligning i seg selv, og i tillegg hadde de tydeligvis glemt hvor sterkt Russland motsatte seg USAs "innblanding" for å stoppe serbo-fascistenes forsøk på folkemord under den jugoslaviske borgerkrigen.

 

Den gang som nå så man altså disse to forskjellige standardene bli anvendt av folk som, langt fra å være noen prinsippfaste anti-imperialister, rett og slett lider av en form for patologisk anti-amerikanisme. Nok et eksempel på dette: Én ting USA har drevet med opp gjennom årene som faktisk er sterkt kritikkverdig har vært å innsmigre seg med og gjøre partnere av undertrykkende diktaturer for sin egen økonomiske gevinst. De ovennevnte anti-amerikanerne liker veldig godt å kritisere dette, men nå sier de altså at Europa bør gjøre akkurat det samme i sitt forhold til Russland. Ellers takk, sier nå jeg.

[ENIGMA^2]

Artikkelforfatteren er velkjent arrogant forsvarer for norsk gammelsosialistiske politiske side. Einar Gerhardsen ville ha jublet.

[Lurum]

Les boka: The Next 100 years, a forecast for the 21th century, av George Friedman.

Då får du ein begrunnelse for måten USA oppfører seg på, internasjonalt.

OK, boka er ikkje heilt ny, men det ser ut som dei lange linjene ang. USAs langsiktige strategiar internasjonalt fortsatt stemmer bra.

Kortversjon: Splitt og hersk, og USA vil ha ein finger med i alt. Dei ønskjer også eit "passeleg" konfliktnivå i verda, så dei lettare kan manipulera via økonomiske og militære virkemiddel (men helst ikkje krig - det finst meir effektive måtar.)

[Thomas Vik]

En kan få inntrykk av at det er Pål Steigan som har skrevet artikkelen, å gå så sterkt ut politisk om noe så geopolitisk som Europas energi sikkerhet uten å i det hele tatt ta med seg det Europeiske sikkerhetspolitiske aspektet blir svært ensidig og useriøst. Der Norge klart skiller mellom bussines og og politikk er de to tingene samme sak i Kreml, det har kreml vist flere ganger. Skulle nå Europa gjøre seg mer avhengig av russisk gass så vil de ikke bare gjøre øst-Europeiske land mer sårbare og isolerte for Russisk aggresjon men også gjøre resten av Europa sårbare for Russlands geopolitiske ambisjoner.

 

For min del så støtter jeg USA,s sanksjoner 100% og synes Tyskland og EU bør begynne å tenke litt mer på sin sikkerhetspolitiske situasjon og litt mindre på kortsiktig vinning.

[Proton1]

Ostgod: Dine meninger her syntes å bygge på det prinsipp som er altfor vanlig i dagens politiske debatter, at hva som er rett og galt bestemmes av hvem som er vår venn og hvem som er vår uvenn - ikke hva som er RETT og hva som er GALT. Det er riktig at hendelsene i Ukraina, ikke minst anneksjonen av Krim, er begrunnelsen for Vestens boikott av Russland, og en politisk tilspissing som nå drives frem av republikanerne i USA. Nordeng har rett i at USA her gjør en stor feil, og at den virkelige grunnen kan være å skaffe marked for egen LNG.

Det er et faktum at Krim var en del av Russland i et par hundre år inntil Krustsjov, som selv var ukrainer, ga Krim til Ukraina i 1954. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og nye landegrenser ble trukket opp, var "alle" innforstått med at Krim skulle tilbake til Russland. Men ifølge Hans Wilhelm Steinfeld som kjente prosessen godt, var Jeltsin så påvirket av alkohol da avtalen med Ukraina ble undertegnet, at Krim ble "glemt". Av Krim's befolkning på 2,5 mill er 60 % etniske russere, mens 80 % har russisk som morsmål. Ingen kan bli overrasket av at befolkningen på Krim ønsker tilhørighet til Russland heller enn Ukraina. Galluper av vestlige selskaper som BBC og tyske GtF støtter dette syn, og viser et overveldende flertall for å tilhøre Russland. Hvilken rett har vi i Vesten til å nekte befolkningen på Krim de samme demokratiske rettigheter til selv å bestemme sin nasjonale tilhørighet, som befolkningen har gjennom valg bl.a. i Skottland og Katalonia? Ingen ting gagner fred og fremgang bedre enn at nasjoner handler med hverandre og skaper gjensidige fordeler og tillit. Boikott og konflikt gjør det stikk motsatte. Her burde et samlet Europa glatt overkjøre utspillene fra USA.

[Ostgod]

Ostgod: Dine meninger her syntes å bygge på det prinsipp som er altfor vanlig i dagens politiske debatter, at hva som er rett og galt bestemmes av hvem som er vår venn og hvem som er vår uvenn - ikke hva som er RETT og hva som er GALT. Det er riktig at hendelsene i Ukraina, ikke minst anneksjonen av Krim, er begrunnelsen for Vestens boikott av Russland, og en politisk tilspissing som nå drives frem av republikanerne i USA. Nordeng har rett i at USA her gjør en stor feil, og at den virkelige grunnen kan være å skaffe marked for egen LNG.

Det er et faktum at Krim var en del av Russland i et par hundre år inntil Krustsjov, som selv var ukrainer, ga Krim til Ukraina i 1954. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og nye landegrenser ble trukket opp, var "alle" innforstått med at Krim skulle tilbake til Russland. Men ifølge Hans Wilhelm Steinfeld som kjente prosessen godt, var Jeltsin så påvirket av alkohol da avtalen med Ukraina ble undertegnet, at Krim ble "glemt". Av Krim's befolkning på 2,5 mill er 60 % etniske russere, mens 80 % har russisk som morsmål. Ingen kan bli overrasket av at befolkningen på Krim ønsker tilhørighet til Russland heller enn Ukraina. Galluper av vestlige selskaper som BBC og tyske GtF støtter dette syn, og viser et overveldende flertall for å tilhøre Russland. Hvilken rett har vi i Vesten til å nekte befolkningen på Krim de samme demokratiske rettigheter til selv å bestemme sin nasjonale tilhørighet, som befolkningen har gjennom valg bl.a. i Skottland og Katalonia? Ingen ting gagner fred og fremgang bedre enn at nasjoner handler med hverandre og skaper gjensidige fordeler og tillit. Boikott og konflikt gjør det stikk motsatte. Her burde et samlet Europa glatt overkjøre utspillene fra USA.

 

Mine meninger bygger i aller høyeste grad på hva som virkelig er rett og galt. Det er galt å imitere Nazi-Tysklands aggressive utenrikspolitikk, uansett hvem det er som gjør det. Jeg dro sammenligningen med det tredje riket nettopp fordi parallellene er så slående: Også der var snakk om en urettferdig splittelse av tyske folkeslag gjennom Versaillestraktaten, og det var også store flertall av tysktalende befolkninger og ønske om forening med Tyskland i de områdene Hitler initielt annekterte. Både Sudetenland, Østerrike og Danzig hadde høyere andeler av tyskere enn Krim har av russere, uten at det på noen måte rettferdiggjorde Hitlers utenrikspolitikk. Det var sågar en "folkeavstemning" etter annekteringen av Østerrike, der man i typisk totalitær stil fikk 99.7% støtte for handlingen, mye lignende 97%-resultatet på Krim.

 

Å sammenligne disse såkalte folkeavstemningene med Skottland eller Catalonia er vås. Catalonia gir spesielt lite mening da de overhodet ikke har hatt noen reell avstemning om selvstendighet. Skottland har derimot hatt en genuin avstemning, og her er noen av tingene som skiller den fra Krim/Østerrike:

• Folkeavstemningen i Skottland ble avholdt i enighet mellom den skotske regjeringen og den britiske regjeringen (dette er hovedgrunnen til at Catalonia ikke har hatt en reell avstemning, fordi de spanske myndighetene ikke vil gi sitt samtykke).
• Storbritannia (og dermed Skottland) er et demokrati med ytringsfrihet og frie medier, hvor begge sider kan legge frem sine syn og debattere fritt. Russland (og dermed russisk-okkuperte Krim) er et diktatur hvor det ikke eksisterer noen fri debatt, og der de på Krim som ønsket å forbli del av Ukraina ikke kunne fritt legge frem og argumentere for sine syn (ditto for Nazi-Tyskland og Østerrike). Det var ikke engang noe forsøk på å ha en rettferdig representasjon av begge sider i mediene på Krim. Dette er også grunnen til at meningsmålinger ikke bør legges for mye vekt på. Hadde du tatt en meningsmåling i Nord-Korea hadde du sikkert funnet et stort flertall som mener at Kim Jong-un er en flott fyr; når et land er uten frie medier som kan åpent kritisere styresmaktene blir jo ikke folk eksponert for stort annet enn propaganda om hvor storartet regimet er, og folkeopinionen følger gjerne deretter.
• Folkeavstemningen i Skottland ble gjennomført av et selvstendig valgstyre, mens avstemningene på Krim og i Østerrike ble gjennomført av militære okkupasjonsmakter.
• I tillegg til at det var enighet mellom Westminster og Holyrood om den skotske folkeavstemningen hadde den også blitt erkjent som lovlig og legitim av det internasjonale samfunnet. Det var ikke et eneste land som mente at avstemningen var ulovlig eller som sa at de ikke ville erkjenne resultatet. Krim-avstemningen møtte derimot stor motstand på den internasjonale arenaen, og det var bred enighet om at den var ulovlig og illegitim, både ifølge individuelle stater og ifølge internasjonale organer som Veneziakommisjonen. FNs sikkerhetsråd stemte over å erklære folkeavstemningen ugyldig, og Russland var det eneste landet som stemte imot. Siden de er et permanent medlem gjorde jo det at forslaget ikke gikk igjennom. Senere stemte FNs generalforsamling over det samme, og denne gangen klarte Putin å få med seg ti bananrepublikker til å stemme imot, mens hundre land stemte for at folkeavstemningen var ugyldig. Når det kommer til Anschluss skjedde jo det før FNs tid, men også der var det flere protester fra det internasjonale samfunnet.
• Den skotske folkeavstemningen ble grundig planlagt av alle parter, det tok to år fra den britiske og den skotske regjeringen ble enige om det grunnleggende rundt hvordan avstemningen skulle foregå (Edinburgh-avtalen) til den faktisk tok sted. På Krim tok det kun tre uker fra den militære invasjonen var fullført til avstemningen ble holdt, og i Østerrike tok det fire uker. Dette er ikke på langt nær nok tid til å forberede en genuin folkeavstemning der alle sider kan organisere seg og gjennomføre kampanjer.
• Sist, men ikke minst: Folkeavstemningen i Skottland var faktisk en reell avstemning hvis resultat gjenspeilte det skotske folkets mening. Avstemningen på Krim ga det Saddam Hussein-lignende resultatet 97%, som det skal godt gjøres å argumentere for at gjenspeiler det faktiske synet til Krims befolkning. Det skal dog sies at det er marginalt bedre enn 99.7%-resultatet i Anschluss-folkeavstemningen i Østerrike.

Så nei, det å nevne den såkalte folkeavstemningen på Krim og «demokratiske rettigheter» i samme setning er fullstendig meningsløst, og USA gjør helt rett i å motsette seg Putins aggressive énmannsdiktatur. Etter min mening har amerikanerne faktisk ikke gått langt nok, men det er bra at de i det minste nå tar et steg i riktig retning. Det er i hvert fall ingenting som gagner fred og fremgang mindre enn å følge Chamberlain-oppskriften på dette problemet. Heldigvis kommer aldri et samlet Europa til å gå for noe sånt, da øst-europeerne er altfor bevisste på hvilken trussel Putin utgjør.