Gå til innhold

En rabid feminist innrømmer at hun trenger mannen og at menn og kvinner har forskjellige roller


Anbefalte innlegg

http://www.vg.no/nyheter/meninger/samlivsbrudd/den-saakalte-feministen-angrer/a/24112728/

 

Det er ikke ofte jeg gidder å vise til mediene i Norge, men idag var det verdt det, for her var det faktisk innehold. Ekstremfeministen har innsett virkeligheten, men har alikevel ikke fått fra å være feminist til å bli normal, hun har gått til å bli mer realistisk og forhåpentligvis rasjonell og moderat.

 

Her en video om riktige roller i samfunnet og mannens og kvinnens rolle:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Leste du artikkelen? Det er et kvinnfolk som har levd livets glade dager og stemplet seg selv som feminist, ikke noe ekstremisme i den artikkelen. Om noe så valgte hun å bli mer ekstremistisk hvis vi absolutt må bruke det ordet.

 

Oppsummering av artikkelen; Mannen gjorde masse, jeg jobbet lite og tok meg av barna, jeg ga blaffen i å ha innsyn i økonomi og andre viktige ting. Nå har jeg lært at det er fornuftig å vite hva som skjer økonomisk og kanskje jeg bør bidra med oppgaver som jeg før mente var mannens oppgaver.

Ja, men jeg har lest tidligere artikler av denne feministen, og hun var ekstremist. Hun er nå langt mindre ekstremistisk i sin tone, og begynner faktisk innlegget sitt med å skrive om ting som mannen er bedre tilpasset til å håndtere. Det finnes ting menn og kvinner er bedre og dårligere på enn hverandre, og det er viktig å annerkjenne disse forskjellene. Samfunnet blir ikke bedre eller mer likeverdig i at vi ikke annerkjenner forskjell på kvinner og menn, faktisk blir samfunnet dårligere av en slik idè.

 

Uten at verken kvinner eller menn skal tvinges til det, mener jeg tidligere kjønnsroller var bedre enn det vi har i dagens samfunn. Dessuten la det type samfunnet opp til at man kun trengte 1 person i husholdningen til å jobbe, mens den andre kunne være hjemmeværende. Idag er samfunnet så fattig at begge må jobbe for å klare seg. En uheldig utvikling.

 

Jeg tror samfunnet hadde hatt det godt av å flytte mer mot tidligere kjønnsroller igjen, uten at folk skal være tvunget til det. Kvinner passer godt til å ta seg av hus, barn og hjem. Hvis begge annerkjenner mannen som husets leder vil det nok også føre til langt færre skilsmisser.

Lenke til kommentar

Ja, men jeg har lest tidligere artikler av denne feministen, og hun var ekstremist. Hun er nå langt mindre ekstremistisk i sin tone, og begynner faktisk innlegget sitt med å skrive om ting som mannen er bedre tilpasset til å håndtere. Det finnes ting menn og kvinner er bedre og dårligere på enn hverandre, og det er viktig å annerkjenne disse forskjellene. Samfunnet blir ikke bedre eller mer likeverdig i at vi ikke annerkjenner forskjell på kvinner og menn, faktisk blir samfunnet dårligere av en slik idè.

Nei, hun skriver ikke om ting hun mener menn er bedre til å håndtere. Hun lister opp noen ting hun ikke gjorde, men som hun nå innser at hun burde lært tidligere.

 

Innlegget er ikke et forsvar av kjønnsdelte oppgaver. Innlegget promoterer derimot standard feministisk tankegods.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 Hun er nå langt mindre ekstremistisk i sin tone, og begynner faktisk innlegget sitt med å skrive om ting som mannen er bedre tilpasset til å håndtere. Det finnes ting menn og kvinner er bedre og dårligere på enn hverandre, og det er viktig å annerkjenne disse forskjellene. 

 

 

Hun skriver bare at det var enkelte ting hun ikke interesserte seg for, og at denne mangelen på interesse skapte problemer for henne når hun ble singel. Derfor innser hun at hun ikke kan overlate dette til mannen men må ha litt kunnskap om det selv og.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hun skal ha for å anerkjenne at ulikheten, også i hennes hjem, i stor grad kommer av kvinners egne valg og prioriteringer heller enn et slemt diskriminerende samfunn osv. Hun innrømmer at hun til tross for å være svoren, og høylytt, feminist har latt mannen ta seg av oppgaver hun gjerne ville slippe, samt forsørge henne, mens hun har "kost seg" og fått mer tid hjemme og med barna. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å velge en slik arbeidsfordeling, men da kunne man kanskje vært mer åpen for at ulikheter i større grad kommer av at hun og andre kvinner velger slik.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Og nå som hun er blitt "frigjort" og "ikke trenger noen mann til å forsørge seg lenger" så søker hun ironisk nok NAV om barnebidrag så mannen skal fortsette å forsørge henne, men nå gjennom tvang...

 

 

Poenget hennes er vel at hadde den innsikten kommet tidligere, så hadde hun kanskje ikke vært i en situasjon hvor hun måtte gå til NAV. Nå er ikke barnebidraget til for å forsørge henne, men for å forsørge barna. Det burde være en selvfølge helt uten tvang, men sånn er det ikke alltid.

 

En god kronikk dette, og sier litt om hvorfor jeg ikke er feminist, eller støtter dagens feminister. Jeg støtter likestilling og like muligheter, men det må være basert på frivillighet, og da åpner det som herzeleid sier for at folk gjør valg som gavner individet men skjevfordeler gruppen, eller som viser seg å ikke gavne individet heller...

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

 

Feministene har surrogatisert staten som far og underholder. Det eneste de trenger ifra menn nå er sæd. Og snart knapt det.

 

Og så er mannen endelig fri til å gjøre akkurat som han vil...

 

Geir :)

Ja akkurat som de svarte folkene på bommullsgårdene i USA for noen hundre år siden... bare de plukket kvota si slik som menn må jobbe for å betale inn kvota si til staten for å forsørge kvinnene...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Og nå som hun er blitt "frigjort" og "ikke trenger noen mann til å forsørge seg lenger" så søker hun ironisk nok NAV om barnebidrag så mannen skal fortsette å forsørge henne, men nå gjennom tvang...

 

 

Poenget hennes er vel at hadde den innsikten kommet tidligere, så hadde hun kanskje ikke vært i en situasjon hvor hun måtte gå til NAV. Nå er ikke barnebidraget til for å forsørge henne, men for å forsørge barna. Det burde være en selvfølge helt uten tvang, men sånn er det ikke alltid.

 

Ja, kanskje hvis hun hadde underordnet seg mannen og de hadde bestemt at han var sjefen i husholdningen ville de kanskje aldri ha trengt å skilles. Mange konflikter mellom menn og kvinner er resultat av at begge prøver å bestemme.

 

En god kronikk dette, og sier litt om hvorfor jeg ikke er feminist, eller støtter dagens feminister. Jeg støtter likestilling og like muligheter, men det må være basert på frivillighet, og da åpner det som herzeleid sier for at folk gjør valg som gavner individet men skjevfordeler gruppen, eller som viser seg å ikke gavne individet heller...

 

Geir :)

Dette er litt uheldig, for det ble ikke bestemt av folket at begge kjønn måtte ut i jobb for å ha råd til det samme de hadde tidligere når kun en part jobbet. Dette ble besluttet av "diktaturet". Derfor har vi idag ingen alternativ. Nå er det stort sett ikke mulig for normale folk å kun ha en person i jobb, noe som både skaper underskudd i "penger" og underskudd i hjemmeaktiviteter og oppdragelse av barn. En mer tradisjonell kjønnsrolle ville nok har gjort mye bra for samfunnet. Ikke glem at å ta vare på huset og slike ting på mange måter kan betraktes som en heltidsjobb. Hvis dette faktisk er en heltidsjobb i realiteten er det sansnynlig at vi hadde hatt et langt bedre kosthold i vestlige land, langt bedre oppdragelse av barn og mange andre ting som også er mulig hvis man har tid til annet enn å jobbe.

 

Hvis en person "jobber" hjemme og ikke har andre forpliktelser er mulighetene store for å bygge et annet type (i min formening sunnere) samfunn.

 

Jeg mener det er naturlig for kvinner å ta seg av barn og hjem. Det betyr ikke i en slik modell at det vil være tvang. Men idag er det tvang at kvinner ikke kan påta seg den rollen.

Lenke til kommentar

Hvis kvinnene overtar staten, så kan vel vi menn melde oss ut. Og så får de finansiere seg selv...  :wee:

 

Men igjen, å betale barnebidrag er ikke å "forsørge kvinnene". Sår du får du være med på innhøstingen.

 

Geir :)

Når det gjelder skilsmisse og slike ting bli menn normalt sett grovt diskriminert. Menn må ofte betale bidrag til kvinnen, mens de har mindre rettigheter til å se barna enn moren har. En sak for mannskampen og menns kamp for like rettigheter.

Lenke til kommentar

Hvis kvinnene overtar staten, så kan vel vi menn melde oss ut. Og så får de finansiere seg selv...  :wee:

 

Det har de da gjort for lenge siden. Kvinner er en netto utgiftspost for staten gjennom hele livet, mens menn går i pluss fra 40 års alderen, og er ikke en utgiftspost etter de er ferdig med utdanningen. Menn finansierer kvinners liv gjennom staten gjennom tvang enkelt og greit. Og alle kjønnede tiltak fra staten er rettet mot å bedre kvinners stilling på bekostning av menn.

 

Men igjen, å betale barnebidrag er ikke å "forsørge kvinnene". Sår du får du være med på innhøstingen.

Jo det er det så visst. Hvorfor tror du det beregnes ut fra fars inntekt? Har en unge behov for noe mer mat om faren tilfeldigvis er rik?

 

Og om denne feministen virkelig hadde vært for likestilling så hadde hun da delt omsorgen, eller om hun skulle ha vært konsekvent i sin retorikk skulle hun i kvoteringens ånd ha gitt hele omsorgen til faren i et forsøk på å "rette opp i de strukturelle forskjellene" på dette området...

 

Og hvorfor skal noen i det hele tatt ha noe bidrag? Vil du beholde noe for deg selv er det da bare rett og rimelig at du også betaler for det selv. Eller syns du at det er rimelig at du fortsatt skal betale for halvparten av kostnadene hvert år til den nye eieren når du har solgt huset?

Endret av StormEagle
Lenke til kommentar

Ja, kanskje hvis hun hadde underordnet seg mannen og de hadde bestemt at han var sjefen i husholdningen ville de kanskje aldri ha trengt å skilles. Mange konflikter mellom menn og kvinner er resultat av at begge prøver å bestemme.

 

Eller han hadde underordnet seg henne. Like dumt begge deler. Klarer man ikke å dele på ansvaret så er kanskje en skilsmisse like greit.

 

Jeg mener det er naturlig for kvinner å ta seg av barn og hjem. Det betyr ikke i en slik modell at det vil være tvang. Men idag er det tvang at kvinner ikke kan påta seg den rollen.

 

 

Det skal du få lov å mene. Jeg er vokst opp på 50-60-tallet, og fikk selv se at det var naturlig for noen, men ikke for andre. Og det hadde ikke bare med miljø og oppvekst å gjøre, eller gener, min mor og hennes søster som var tiltenkt den samme skjebne fra foreldrene, valgte stikk motsatte av hverandre når de fikk sjansen til det.

 

Når det gjelder skilsmisse og slike ting bli menn normalt sett grovt diskriminert. Menn må ofte betale bidrag til kvinnen, mens de har mindre rettigheter til å se barna enn moren har. En sak for mannskampen og menns kamp for like rettigheter.

 

 

Ja, det er et problem. Bidrag og barnefordeling burde være likestilt. Igjen, uten tvang. For noen er en ordning bedre enn en annen.

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kvinner er en netto utgiftspost for staten gjennom hele livet, mens menn går i pluss fra 40 års alderen, og er ikke en utgiftspost etter de er ferdig med utdanningen. 

 

Kilde?

 

Men igjen, å betale barnebidrag er ikke å "forsørge kvinnene". Sår du får du være med på innhøstingen.

Jo det er det så visst. Hvorfor tror du det beregnes ut fra fars inntekt? Har en unge behov for noe mer mat om faren tilfeldigvis er rik?

 

 

Det er en misforståelse. Underholdskostnaden beregnes utfra kostnaden med å oppfostre barnet. Denne kostnaden fordeles så mellom mor og far i forhold til respektives inntekt.

 

Når staten er mellommann for bidragene får barna ikke mer fordi om far er rik (les: har høyere inntekt enn mor). Far må riktignok betale mer, og mor dekke mindre, men summen barnet skal leve av er ikke høyere av den grunn. 

 

Og dette skjer bare dersom foreldrene ikke klarer å enes om fordelingen. I utgangspunktet er dette en privatrettslig sak, og man behøver ikke blande inn NAV eller deres satser i det hele tatt.

 

Hvordan NAV beregner barnebidrag

 

Og om denne feministen virkelig hadde vært for likestilling så hadde hun da delt omsorgen, eller om hun skulle ha vært konsekvent i sin retorikk skulle hun i kvoteringens ånd ha gitt hele omsorgen til faren i et forsøk på å "rette opp i de strukturelle forskjellene" på dette området...

 

 

Kanskje har hun delt omsorgen, det vet vi ingenting om. Siden far har høyest inntekt skal han allikevel bidra mest.

 

Ei heller er jeg sikker på om den godeste Sanna er for kvotering. Eller om faren i det hele tatt ville ha barna på fulltid eller deltid.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

 

Kvinner er en netto utgiftspost for staten gjennom hele livet, mens menn går i pluss fra 40 års alderen, og er ikke en utgiftspost etter de er ferdig med utdanningen.

 

Kilde?

 

www.google.com

 

Det er en misforståelse. Underholdskostnaden beregnes utfra kostnaden med å oppfostre barnet. Denne kostnaden fordeles så mellom mor og far i forhold til respektives inntekt.

 

Når staten er mellommann for bidragene får barna ikke mer fordi om far er rik (les: har høyere inntekt enn mor). Far må riktignok betale mer, og mor dekke mindre, men summen barnet skal leve av er ikke høyere av den grunn.

Du kan sminke en gris så mye du vil, men det er fremdeles en gris. Du kan definere en betaling til staten som en "avgift", men det er fremdeles en skatt.

 

Barnebidrag er i praksis en betaling fra far til mor, med statens voldsmonopol som håndhever. Det har ingen ting med ungen å gjøre.

 

Kanskje har hun delt omsorgen, det vet vi ingenting om. Siden far har høyest inntekt skal han allikevel bidra mest.

 

Ei heller er jeg sikker på om den godeste Sanna er for kvotering. Eller om faren i det hele tatt ville ha barna på fulltid eller deltid.

Hvorfor i alle dager skal han betale noe hvis han har ungen halvparten av tiden?

 

Selvfølgelig er hun for kvotering akkurat som alle andre feminister.

Endret av StormEagle
Lenke til kommentar

Du kan definere en betaling til staten som en "avgift", men det er fremdeles en skatt.

 

 

Ja. Enig i det. Som Kåre Willoch sa det en gang: Dersom du har et alternativ (hvor du slipper å betale), er det en avgift, hvis du må betale uansett er det en skatt. Hvor reelt alternativet må være kan selvsagt være et smutthull for avgiftskåte politikere.

 

Barnebidrag er i praksis en betaling fra far til mor, med statens voldsmonopol som håndhever. Det har ingen ting med ungen å gjøre.

 

 

Selvsagt har det noe med ungen å gjøre. Hadde det ikke vært noen barn, hadde det heller ikke vært noe bidrag. Dette er litt anderledes i andre land, der kvinnen selv kan ha krav på bidrag.

 

Hvorfor i alle dager skal han betale noe hvis han har ungen halvparten av tiden?

 

 

Fordi han har høyere inntekt, og det formodentlig skyldes disposisjoner de gjorde mens de fortsatt var et par. Men om han har delt omsorg, så justeres satsene etter det. Da betaler han i forhold til omsorgstid.

 

Selvfølgelig er hun for kvotering akkurat som alle andre feminister.

 

 

Åja, www.google.com igjen...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...