KOMMENTAR: Har egentlig filmklipp noe å gjøre i spill?

[vindmølle]

Mange mener at den populære historiesnutten aldri vil kunne være mer enn et kompromiss eller en snarvei.

KOMMENTAR: Har egentlig filmklipp noe å gjøre i spill?

[Civilix]

Obsidian Entertainment har en vane med å skjule enestående detaljerikdom og kompleksitet i sjuskete, knapt spillbare rollespill

 

Det var da en ganske sterk påstand, selv om de har hatt noen problemer har da alle spillene deres vært fult spillbare.

[ATWindsor]

Interessant artikkel, selv om jeg er litt usikker på om jeg helt deler perspektivet til artikkelforfatteren, så er det en spennende diskusjon, de fleste spill har en dårlig historie. For meg handler det ofte mer om leve seg inn i en setting mer enn en "teknisk god" historie når det gjelder hvilke spill som setter spor. Som forfatteren er inne på, en verden man kan leve seg inn i og figurer man bryr seg om er det viktigste.

 

En liten bikommentar:

 

"Alle husker nok da også den enorme kontroversen rundt slutten av det tredje spillet som delvis handlet om hvor lite betydning spillerens valg gjennom tre spill hadde hatt. Spillerens kontroll over historien viste seg å være en 100 timer lang illusjon."

 

Jeg ønsker å påpeke at både filmer og spill har annet innhold enn kun slutten

 

AtW

[Schreiber]

Denne diskusjonen rundt cutscenes har pågått minst siden 90-tallet, og vi vil nok aldri bli kvitt verken diskusjonen eller nevnte cutscenes. Noen liker dem, noen liker dem ikke. Personlig liker jeg dem, men de må ikke være for lage og ta bort fokus fra selve spillet, og det MÅ være mulig å hoppe over dem. Men forskjellige sjangre har forskjellig "krav" til cutscenes. I et JRPG osv godtar jeg glatt lange cutscenes, da spillet i hovedsak er historiedrevet. I Doom, derimot... jo mindre, jo bedre.

 

Husker spesielt Darkstone med gru. Helt på slutten så jeg en lang cutscene med en fyr som forvandlet seg til en drage, og jeg satt der med sistebossen. Da jeg døde måtte jeg se hele cutscenen på nytt hver eneste gang. Det samme gjelder for øvrig New Super Mario Bros 2. Døde i den siste bosskampen, så ble nødt til å se en lang cutscene om og om igjen hele tiden. Det er hovedgrunnen til hvorfor jeg aldri fullførte det spillet.

[Civilix]

(...)Husker spesielt Darkstone med gru. Helt på slutten så jeg en lang cutscene med en fyr som forvandlet seg til en drage, og jeg satt der med sistebossen. Da jeg døde måtte jeg se hele cutscenen på nytt hver eneste gang. Det samme gjelder for øvrig New Super Mario Bros 2. Døde i den siste bosskampen, så ble nødt til å se en lang cutscene om og om igjen hele tiden. Det er hovedgrunnen til hvorfor jeg aldri fullførte det spillet.

 

Dette låner seg jo til en annen endeløs diskusjon; quicksaves vs checkpoints.

[Isbilen]

Historien fortelles i spillet > mellomsekvenser med spillets egen grafikk > videosekvenser

Det skal noe til å opprettholde innlevelsen når man røsker spilleren ut fra verdenen man er i og inn i en alternativ utgave.

[Tiddz]

Mellomsekvenser kan være fint det men la oss spillere få lov å gjøre mye selv. Ingenting er mer irriterende enn at man kommer til en dør også trykker man "X" for å plassere bomben, også går alt over i cutscene modus hvor man ser børen sprenges og 10 lik hagler ut av vinduet i slowmotion og du hopper ombord på et avstreifende tog, tar dobbelt salto inn gjennom vinduet og knivstikker 20 soldater på 5 sekunder mens hele byen eksploderer i bakgrunnen..

 

Ok, jeg la litt på nå.. men..

[......]

Hvorfor kan ikke begge deler eksistere? Mario og The Last og Us er to forskjellige spill som prøver å oppnå to ulike ting. Og jeg tar heller en godt regissert mellomsekvens i et spill enn å stirre inn i de døde øynene til karakteren mens historien fortelles (Bethesda).

 

Dette er et ikke-problem. Intervjuet med Spielberg er snart 10 år gammelt, mye har skjedd siden da. Og New Super Mario bros eksempelet ditt har ingenting med selve mellomsekvensen å gjøre, det er bare lite gjennomtenkt plassering av checkpoint fra Nintendo.

[Zeph]

Eg er glad i filmsekvensar i spel. Red Alert er ein av seriane eg har flest timar i, og klippa der er alltid moro.

 

I seinare tid har Soulsborne segla opp som favorittspel. Gameplay, historie, karakterane og måten det blir fortalt på er utmerket etter mi meining. At det ikkje er mange klipp på fleire minutt er heilt greit.

 

Eit eksempel på dårleg bruk etter mi meining er Max Payne 3, der spelet gjekk sånn: skyt folk, gå litt, cutscene, skyt folk, gå litt, cutscene etc... Mykje at plattformmanøvreringa vart vist som klipp. På andre sida har du Half-Life, der det vel er ein eller to tilfelle i heile spelet der karakteren blir flytta utan at du er involvert som spelar. I tillegg har Half-Life mange scenar med dialog og scripta historie, men det skjer utan at du mistar kontroll over karakteren.

 

Alt med måte. Blir det for mange og lange klipp så mistar eg litt driv, det er jo tross alt eit spel.

 

Eg diggar CGI-klippa til Blizzard og har sett alle frå WoW, sjølv om eg aldri har spelt spelet. Warcraft 3 har òg denne type klipp, men det er ikkje så mange per kampanje. Resten er meir integrert i spelet gjennom scripta ingame-sekvensar og personar som fortel.

 

Eg minnest Desperados, eit real-time tactics spel ala Commandos i ein western-setting. Første gongane eg spela det trur eg må ha vore i piratkopiert form, for drt hadde ikkje cutscenes. Eg vart overraska då eg i seinare tid kjøpte og spelte det med cutscenes.

 

Konklusjonen for min del er ja til cutscenes, men i moderat mengde, helst i starten og/eller slutten av eit oppdrag eller brett. Bruk det heller til å vise fram tøffe scenar og action enn å la det bli ein alt for integrert del av spelet med mykje dialog eller forteljing.

[Schreiber]

 

(...)Husker spesielt Darkstone med gru. Helt på slutten så jeg en lang cutscene med en fyr som forvandlet seg til en drage, og jeg satt der med sistebossen. Da jeg døde måtte jeg se hele cutscenen på nytt hver eneste gang. Det samme gjelder for øvrig New Super Mario Bros 2. Døde i den siste bosskampen, så ble nødt til å se en lang cutscene om og om igjen hele tiden. Det er hovedgrunnen til hvorfor jeg aldri fullførte det spillet.

 

Dette låner seg jo til en annen endeløs diskusjon; quicksaves vs checkpoints.

 

Jepp, så trenger vi flere diskusjoner? Alt det der blir jo værende uansett hvor lenge vi diskuterer det. Bedre å leve med det og bruke det fornuftig, i stedet for å bare diskutere det til evig tid.

[BizzyX78]

 

 

 

- Selv har jeg ikke noe imot mellomsekvenser i spill.

Så lenge det blir brukt med måte da selvsagt.

 

Det kommer helt an på hvilke type spill det er snakk om, for det finnes noen untak.

Men for det mest så synes jeg at dem tar kaka når spillet begynner å minne om å se "Ringenes Herre" på TV3.

Når bort imot hver enkel handling blir fulgt av en mellomsekvens, for å sette det litt på spissen.

 

Spill som "Diablo 1" klarte seg fint uten et fluss av mellomsekvenser, men det betyr ikke at "Diablo 2" var et dårlig spill i så måte.

Jeg syntes dem hadde en god balanse mellom handlingen til spilleren og handlingen som ble utspillt i mellomsekvensene.

 

Det jeg ikke likte me "Diablo 3" hadde ingenting me mellomsekvenser å gjøre, men snarere den Disney-aktige atmosfæren.

Selv nå som godt voksen så føler jeg at jeg får mer frysninger på ryggen og i nakken av å spille "Diablo 1" enn jeg får av å spille "Diablo 3".

 

En annen ting som ødelegger langt mer for innlevelsen i spill er når spill tar i bruk denne "draw-by-numbers"-teknikken.

Hvis historien og handlingen i spillet er så passe god at men helt glemmer dette fenomenet, så er saken biff.

Men i enkelte spill så føles det som man er en hanster i et rør, og man må pent se seg nødt til å bare fortsette fremover til man kommer seg ut i andre enden.

 

Jeg fullfører stortsett alltid spill jeg har begynt på, men må ærlig innrømme at det har vært tilfeller der jeg har fullstendig mistet lysten på grunn av en så tvungen spillgang.

 

Men som jeg sa innledningsvis...

Mellomsekvenser er ikke et problem om det da blir brukt med måte.

 

F.eks...

Den mer eller mindre sømmløse overgangen fra sekvense til spiller handlingen i spillet "Ori and the blind forrest" var helt fantastisk.

[magne.moe]

Historien fortelles i spillet > mellomsekvenser med spillets egen grafikk > videosekvenser

Det skal noe til å opprettholde innlevelsen når man røsker spilleren ut fra verdenen man er i og inn i en alternativ utgave.

 

Helt enig.

[CommanderKeen]

For å svare på spørsmålet som blir stilt; nei, mellomsekvensen forsvinner ikke. Noen gang.

 

Når det er sagt så er det åpenbart for meg at spillmediet har en kjempeutfordring i hvordan man formidler historien sin. Lite som er mer kjedelig enn å se langt mellomsekvenser med (som oftest) dårlig dialog og dårlig skuespill, eller å bla ned og trykke seg gjennom hvert bidige dialogvalg i spill som tillater det.

[Maabren]

Syns bosskamper er drepande kjedelig. Spillutviklere og spillere som digger bosskamper burde blitt strippa nakne, rulla i honning og dumpa i bjørnereservat, så kunne di levd ut sin ultimate bosskamp. Eller kanskje man burde være glad for det spillmangfoldet som eksisterer?

[Civilix]

Jepp, så trenger vi flere diskusjoner? Alt det der blir jo værende uansett hvor lenge vi diskuterer det. Bedre å leve med det og bruke det fornuftig, i stedet for å bare diskutere det til evig tid.

 

 

Ville bare påpeke at hvis det er ett lagringspunkt rett før en lang mellomsekvens og så noe utfordrende i spillet, er ikke problemet i seg selv mellomsekvensen men at man ikke får lagret etter mellomsekvensen og før utfordringen.

 

Har man hurtiglagring er ikke lengre det ett argument at man må se en lengre mellomsekvens om igjen og om igjen før man prøver å komme over en utfordring på nytt.

[forbjok]

 

Obsidian Entertainment har en vane med å skjule enestående detaljerikdom og kompleksitet i sjuskete, knapt spillbare rollespill

 

Det var da en ganske sterk påstand, selv om de har hatt noen problemer har da alle spillene deres vært fult spillbare.

De har nok hatt noe variabel kvalitet.

Den beskrivelsen (i allefall "sjuskete, knapt spillbare" delen) passer ganske godt på min erfaring med Neverwinter Nights 2 den gangen jeg prøvde å spille det for mange mange år siden.

Det hadde latterlig lange lastetider hver gang man måtte reloade en save og kræsjet støtt og stadig.

 

Nå til dags føler jeg derimot at de har klart å hente seg godt inn igjen med titler som Fallout: New Vegas (som ironisk nok er det beste av de nye 3D Fallout-spillene) og Pillars of Eternity.

[radiohodet]

Er tiden hvor anmeldere og spillere later som AAA-konsollspill har gode historier uavhengig av måten de blir fortalt på snart over? Det er spørsmålet jeg stiller meg etter å ha lest dette.

 

Jeg kunne tenkt meg en artikkel som dette, som inneholdt mer relevante spill.

[Boss-Znakemaster]

Hvorfor kan ikke begge deler eksistere? Mario og The Last og Us er to forskjellige spill som prøver å oppnå to ulike ting. Og jeg tar heller en godt regissert mellomsekvens i et spill enn å stirre inn i de døde øynene til karakteren mens historien fortelles (Bethesda).

 

Dette er et ikke-problem. Intervjuet med Spielberg er snart 10 år gammelt, mye har skjedd siden da. Og New Super Mario bros eksempelet ditt har ingenting med selve mellomsekvensen å gjøre, det er bare lite gjennomtenkt plassering av checkpoint fra Nintendo.

 

Enig. Elsker virkelig f.eks Metal Gear Solid 4 som har de lengste cutscenes noensinne i spill. Syns det er like digg hver gang å spille det på nytt uten å skippe noen av cutscenes.

 

Derimot på andre siden av skalaen så har du spill som f.eks Minecraft, Rocket League etc som klarer seg helt fint uten cutscenes.

 

Håper likevel ikke at storslagne cutscenes fra spill forsvinner, heller at spillskapere blir flinkere med at du alltids skal ha mulighet til å skippe cutscenes om du ønsker, iallefall på andre gjennomspilling.

 

Istedet for å drepe vekk spill med skikkelig cutscenes så ønsker jeg flere historiedrevne spill slik som f.eks Half Life. Hvor spilleren kan spille fra start til slutt i første eller tredjeperson og kan gjøre det uten å bli avbrutt av cutscenes, men at historien blir fortalt av karakterer man møter i spillet og kan velge å snakke med eller ikke.