Økonomisk krise

[AnonymDiskusjon]

Hei

Mine foreldrene sliter med å betale ned gjelden sin, i tillegg til at at de begge hater jobbene sine og kollegene. De tjener ikke så mye heller. Jeg vil gjerne hjelpe til, men er svært ung (mindre enn 20) og har ingenting å bidra med. NAV hjelper heller ikke med noen ting. Har hørt at man kan jobbe hjemme, hvordan fungerer dette? Hvordan kan mine foreldre tjene penger uten at de sliter? Jeg kan vil bidra litt jeg også.

P

 

Anonymous poster hash: 5a4e9...a3f

[zeebra]

Det du beskriver er nok rimelig normalt i Norge og de fleste andre land. Hyperinflasjon på boliger styrer folks liv.

[AnonymDiskusjon]

Du er ikke ansvarlig for at foreldrene dine har tatt opp for mye gjeld. 

Anonymous poster hash: 10f59...d6e

[Taurean]

Jeg anbefaler dem å sykemelde seg på grunn av stress, utbrenthet og/eller psykisk lidelse og heller leve på sykepenger og uføretrygd, -med mindre- de klarer å finne en mindre stressfull jobb med sunnere psykososialt miljø. Ved uføretrygd kan de jobbe når de har overskudd til det og tjene ekstra. Ingen skal jobbe på den måten der, det høres forferdelig destruktivt ut, både for dem selv og deg.. når du selv sér hvor ille det er, så har det gått lengre enn det burde alleréde! Du lever med dårlig samvittighet på grunn av situasjonen.

 

Det kan godt hende det er normalt, men dét gjør det ikke noe mer akseptabelt. Staten får legge opp reglene sånn at det psykososiale blir bedre ivaretatt. Sånn som det er i dag er det fritt frem for psykopater til å regjére.. Vi skal liksom jobbe til vi er helt ferdige, og først DA skal vi slåss med og bli stemplet av NAV for å få penger til å såvidt overleve. Så det er ingenting galt med å spille litt ball tilbake, ta signalene på alvor før det blir for ille.

Det er dårlig signal å sende til deg også, å holde ut med en sånn situasjon. Man -skal ikke- tolerére dritt på jobben. Og hvis det ikke finnes rutiner fra ledelsen der til å ta tak i sånne ting, så er det 100% legitimt å sykemelde seg, hvis man ikke finner jobb annet sted.

 

Du bør tenke på din egen fremtid, ikke dine foreldres.

Endret 7. august 2017 av Taurean

[Rusher]

Jeg anbefaler dem å sykemelde seg på grunn av stress, utbrenthet og/eller psykisk lidelse og heller leve på sykepenger og uføretrygd, -med mindre- de klarer å finne en mindre stressfull jobb med sunnere psykososialt miljø. Ved uføretrygd kan de jobbe når de har overskudd til det og tjene ekstra. Ingen skal jobbe på den måten der, det høres forferdelig destruktivt ut, både for dem selv og deg.. når du selv sér hvor ille det er, så har det gått lengre enn det burde alleréde! Du lever med dårlig samvittighet på grunn av situasjonen.

 

Det kan godt hende det er normalt, men dét gjør det ikke noe mer akseptabelt. Staten får legge opp reglene sånn at det psykososiale blir bedre ivaretatt. Sånn som det er i dag er det fritt frem for psykopater til å regjére.. Vi skal liksom jobbe til vi er ambøer, og først DA skal vi slåss med og bli stemplet av NAV for å få penger til å såvidt overleve. Så det er ingenting galt med å spille litt ball tilbake.

 

Det er dårlig signal å sende til deg også, å holde ut med en sånn situasjon. Man -skal ikke- tolerére dritt på jobben. Og hvis det ikke finnes rutiner fra ledelsen der til å ta tak i sånne ting, så er det 100% legitimt å sykemelde seg, hvis man ikke finner jobb annet sted.

 

Du bør tenke på din egen fremtid, ikke dine foreldres.

Så staten skal altså sy puter under folk, så de slipper å ta ansvar for sine egne handlinger?

 

Patetisk tankegang.

Endret 7. august 2017 av Rusher

[Taurean]

Rusher: Så folk skal slite seg ned fullstendig psykisk, finne seg i mobbing og utfrysing, ikke ha overskudd til å engang leve et normalt liv hjemme, og samtidig ikke ha penger til overs? Hvor går -din- etiske grense? Ville du ønske et sånt liv? Det er viktig å åpne hodet og se ting i perspektiv fra et psykologisk synspunkt.

 

Nok en gang nevner jeg borgerlønn. Da kunne man jobbet når man hadde overskudd, og jobb ville ikke bli et slikt strev etter å overleve, men i mye større grad en del av den naturlige personlige utviklingen. Det hadde blitt mye bedre flyt blant folk i samfunnet, for vi hadde ikke trengt å knivstikke hverandre i ryggen og ha oss med sjefene våre for å få den jobbstillingen vi har så lyst på. Prøv å ta fra folk lønna, så blir de tilbøyelige til hva som helst. Sånn bør det ikke være.

Endret 7. august 2017 av Taurean

[Gjest medlem-329093]

Trådstarter: Du burde distansere deg fra dine foreldres økonomi. Flytt ut om du må. Har selv gått i fella. Lykke til.

[AnonymDiskusjon]

 

Du er ikke ansvarlig for at foreldrene dine har tatt opp for mye gjeld.

 

Anonymous poster hash: 10f59...d6e

Jeg er vel det, ettersom de har tatt vare på meg siden jeg ble født..

 

Anonymous poster hash: 5a4e9...a3f

[Kikert]

Hvis man må ta opp lån for å brødfø og kle et barn så burde man heller ha adoptert bort barnet. Man trenger ikke 5-roms, kaviar og klær fra Paris til en unge.

[gravypressure]

 

Du er ikke ansvarlig for at foreldrene dine har tatt opp for mye gjeld.

 

Anonymous poster hash: 10f59...d6e

Jeg er vel det, ettersom de har tatt vare på meg siden jeg ble født..

 

Anonymous poster hash: 5a4e9...a3f

 

 

Det var dine foreldres valg å bære frem et barn til verden, samt å låne utover evne.

Så her har du ingen skyld eller ansvar!

[ATWindsor]

 

Du er ikke ansvarlig for at foreldrene dine har tatt opp for mye gjeld.

 

Anonymous poster hash: 10f59...d6e

Jeg er vel det, ettersom de har tatt vare på meg siden jeg ble født..

 

Anonymous poster hash: 5a4e9...a3f

 

 

Jeg skjønner at du vil hjelpe, og foreldrene dine er sikkert bra folk, men med to fulle jobber, så har man mer enn nok til å brødfø et barn, du er ikke ansvarlig for overforbruk. Men for all del, ikke noe galt i å hjelpe om du har mulighet til det.

 

AtW

[Svein M]

Det du kan gjøre er kanskje å ta deg en jobb/deltidsjobb og hjelpe foreldrene dine økonomisk. Utover dette kan dere jo sammen snakke om hva som kan gjøres. Er det mulighet for andre jobber eller å redusere utgiftene osv.

Endret 8. august 2017 av Svein M

[Gjest medlem-329093]

Hvor lenge skal du betale "leie" for oppveksten? 18 år? Skal du la være å spare til deg selv? Det er PERVERST å betale for at man er fødd opp i en familie. Snakk heller ikke om penger med dine foreldre, for da føler de at de har krav på hjelp, at du liksom tilbyr hjelp og de tar bare villig imot. De har ikke rett til å vite noe om dine finanser hvis du er over 18, men de kan kreve at du flytter ut, men det er kanskje like greit å flytte, da du får dem på en armlengdes avstand. Hvis de er blakke så kan du heller ikke håpe på noen arv, ikke gi dem penger under påskudd at du skal få arv senere heller. Det er nifst hvor fort folk blir gribber som utnytter en.

Endret 8. august 2017 av medlem-329093