Valg av yrke - økonomi

[furiousanimal]

Jeg lurer på hvilket yrke jeg skal velge. Står nå mellom økonomikonsulent, autorisert regnskapsfører eller eventuelt siviløkonom. Håper noen kan fortelle meg litt mer om forskjellen på disse, og positive og negative sider ved jobbene.

 

Er det vanskelig å få jobber i disse yrkene og er utsiktene gode eller dårlige fremover? 

Er det mye overtidsarbeid i det ene yrket i forhold til det andre?

Hva ville dere valgt og hvorfor?

Hva ville dere ikke ha valgt og hvorfor?

Håper jeg kan få noen gode svar her så jeg kan få litt bedre oversikt og kanskje litt nye inntrykk av yrkene.

 

[Nimrad]

Hva mener du egentlig med økonomikonsulent? Er du tilbudt jobb som "økonomikonsulent" og "regnskapsfører", eller er det utdanning du tenker på?

Siviløkonom er jo en tittel for mastergradsutdannede økonomer og ikke et yrke i den forstand. Du vil kunne drive med utrolig mye forskjellig, men det er hard konkurranse om jobbene. Flere jeg kjenner gjør f.eks. enkel regnskapsføring/fakturabehandling nå i starten, og selv om det kun er en start vil det jo også være delvis ødeleggende for den fremtidige karrieren.

 

Det å gå løpet som autorisert regnskapsfører ligner mer på det å ta en yrkesutdanning og du har nok ganske lett for å få jobb. Uten at jeg har erfaring med det kan jeg se for mer at det er en del rutinearbeid. Rutinearbeid er for øvrig ikke et godt tegn for fremtidsutsikter mtp automatisering.

[furiousanimal]

Hva mener du egentlig med økonomikonsulent? Er du tilbudt jobb som "økonomikonsulent" og "regnskapsfører", eller er det utdanning du tenker på?

Siviløkonom er jo en tittel for mastergradsutdannede økonomer og ikke et yrke i den forstand. Du vil kunne drive med utrolig mye forskjellig, men det er hard konkurranse om jobbene. Flere jeg kjenner gjør f.eks. enkel regnskapsføring/fakturabehandling nå i starten, og selv om det kun er en start vil det jo også være delvis ødeleggende for den fremtidige karrieren.

 

Det å gå løpet som autorisert regnskapsfører ligner mer på det å ta en yrkesutdanning og du har nok ganske lett for å få jobb. Uten at jeg har erfaring med det kan jeg se for mer at det er en del rutinearbeid. Rutinearbeid er for øvrig ikke et godt tegn for fremtidsutsikter mtp automatisering.

 

Beklager, var litt uklar der. Er ikke tilbud jeg har fått, men begynner nå på økonomi utdanning og ønsker litt tidlig å vite hva jeg vil jobbe som. Så ja, utdanning jeg tenker på. Vet selvsagt at siviløkonom er et resultat av en mastergrad. Jeg skjønner også at det er veldig mange som utdanner seg til å ta master og at det blir stor konkurranse. Rutinearbeid er forsovet ikke noe jeg er veldig glad i, men liker jeg det jeg driver med så er det ikke så farlig som om det skulle vært en kjedelig jobb med rutinearbeid. 

 

Autorisert regnskapsfører er det jeg veier mest mot. Jeg er glad i tall, budsjettering, regnskap osv. Jeg bare kom over yrket økonomikonsulent og når jeg leste om det klarte jeg ikke helt å se den store forskjellen fra det og regnskapsfører i arbeidsoppgaver, utenom at en konsulent gjerne lærer vekk det han har lært også. 

[Nimrad]

Hvis du er glad i regnskap og tall ville jeg sterkt vurdert master i regnskap og revisjon også. Godt jobbmarked, mindre rutiner, attraktiv i arbeidslivet utenom revisjonsselskap osv.

[Taurean]

Hvis du vil tjene penger, så bør du heller velge siviløkonom, sånn at du får innsikt i bedriftsstruktur og lederskap. Hvis du fik 150 millioner i fanget, hva slags utdannelse vil du få mest bruk for? Vil du være en slave eller en leder? Det står mellom å være en hamster i et bur eller å bli økonomisk uavhengig, skape firmaer som er selvbærende.

[kreppsen]

Hvis du vil tjene penger, så bør du heller velge siviløkonom, sånn at du får innsikt i bedriftsstruktur og lederskap. Hvis du fik 150 millioner i fanget, hva slags utdannelse vil du få mest bruk for? Vil du være en slave eller en leder? Det står mellom å være en hamster i et bur eller å bli økonomisk uavhengig, skape firmaer som er selvbærende.

Jeg misliker i utgangspunktet alle yrkesråd som inneholder en "hva ville du gjort om du vant i lotto?" fordi dette er et helt virkelighetsfjernt scenario. Det er mye viktigere å spørre seg om hva man er flink til, hvilke personlige forutsetninger man har for å lykkes innenfor fagfeltet, hvilken livsstil man kan tenke seg å leve, hvor mange muligheter man dersom man vil omskolere seg i fremtiden osv. Om man vil være slave eller leder er like nyttig som å spørre om man vil være suksessrik eller ikke.

 

Å bli økonomisk uavhengig handler om så mye mer enn å velge rett utdannelse. Man skal gjerne ha høy lønn over mange år, starte opp noe selv, eller henge seg på noen andre som starter opp for seg selv. Det er ytterst få vanlig ansatte som blir økonomisk uavhengige bare ved å spare opptjent lønn. I tillegg spiller tilfeldigheter en stor rolle. 

 

Til TS: Du skal starte på økonomiutdannelse til høsten? Det er ingenting i veien med å være tidlig ute med karrierevalg. Alle de tre jobbene du lister opp springer i utgangspunktet ut fra en bachelor innenfor økonomi. MRR (Master i Regnskap og Revisjon) er løpet for å bli statsautorisert revisor, mens siviløkonom er noe man blir dersom man tar en mastergrad i økonomisk-administrative fag ved en institusjon som tidligere hadde rett til å utdele tittelen. I praksis har tittelen i seg selv lite å bety. 

 

At siviløkonomer tjener mer enn statsautoriserte revisorere er tull. De har nesten samme startlønn og hos de fire store er det svært vanlig at siviløkonomer utfører revisoroppgaver. Arbeidstidene vil jeg også påstå er relativt like, revisorer jobber mye rundt rapporteringssesongene for kvartalstall (spesielt våren), mens en økonomikonsulent ofte er ansatt på prosjektbasis med periodevis mye overtid. Jeg ville forhørt meg med karriererådgiver ved studiestedet ditt når du begynner, og deltatt på karrieredager o.l. På den måten vil du selv kunne få et greit overblikk over hva de forskjellige yrkene jobber med til daglig. 

 

Hvor er det du skal begynne å studere?

[ATWindsor]

Hvis du vil tjene penger, så bør du heller velge siviløkonom, sånn at du får innsikt i bedriftsstruktur og lederskap. Hvis du fik 150 millioner i fanget, hva slags utdannelse vil du få mest bruk for? Vil du være en slave eller en leder? Det står mellom å være en hamster i et bur eller å bli økonomisk uavhengig, skape firmaer som er selvbærende.

 

Er man en "slave" som arbeidstaker? Hva er greia med forakten for arbeidere i dagens samfunn?

 

AtW

[Visum]

Jeg kjenner flere siviløkonomer som er arbeideledig (vært det i tre-fire år) med B i karakter. Dessverre tror jeg er veldig vanskelig å få jobb innenfor økonomi uten ha ett soild nettverk.

 

Derimot har jeg hørt at de som valgt studiet innenfor regnskap har fått jobb etter en periode med jobbsøking (tror det tok halvtår). Disse jobbene har vært midlertidig, så det ser ut være ett hardt markedet. 

[Nimrad]

Hvis du vil tjene penger, så bør du heller velge siviløkonom, sånn at du får innsikt i bedriftsstruktur og lederskap. Hvis du fik 150 millioner i fanget, hva slags utdannelse vil du få mest bruk for? Vil du være en slave eller en leder? Det står mellom å være en hamster i et bur eller å bli økonomisk uavhengig, skape firmaer som er selvbærende.

For noe tull. For det første. Den enkleste måten å få noen økonomisk vanskelige år er å starte egen bedrift. Lykkes du kan du bli rik, men statistisk sett er det relativt få som lykkes og veldig mange av de som lykkes har levd på elendig timelønn i noen år.

 

 

Jeg misliker i utgangspunktet alle yrkesråd som inneholder en "hva ville du gjort om du vant i lotto?" fordi dette er et helt virkelighetsfjernt scenario. Det er mye viktigere å spørre seg om hva man er flink til, hvilke personlige forutsetninger man har for å lykkes innenfor fagfeltet, hvilken livsstil man kan tenke seg å leve, hvor mange muligheter man dersom man vil omskolere seg i fremtiden osv. Om man vil være slave eller leder er like nyttig som å spørre om man vil være suksessrik eller ikke.

Godt sagt!

 

Å bli økonomisk uavhengig handler om så mye mer enn å velge rett utdannelse. Man skal gjerne ha høy lønn over mange år, starte opp noe selv, eller henge seg på noen andre som starter opp for seg selv. Det er ytterst få vanlig ansatte som blir økonomisk uavhengige bare ved å spare opptjent lønn. I tillegg spiller tilfeldigheter en stor rolle.

Det kommer jo veldig an på hva man mener med økonomisk uavhengig det? De aller fleste betaler ned boliglånet sitt innen de blir pensjonister, selv som "vanlig ansatte". For meg er "økonomisk uavhengig" mer den situasjonen at man har høy nok lønn til å leve godt og komfortabel og ikke trenge å bekymre seg eller ofre så mange tanker på hvordan man skal få det til å gå rundt. Mer spesifikt tenker jeg det som å ha råd til et hus som man føler er stort nok i rimelig rekkevidde fra jobb, venner og familie, nok til å kunne reise på ferie innen rimelighetens grenser, bil osv. Klassisk "middelklasse"-liv er vel kanskje mer som jeg tenker på det?

 

Til TS: Du skal starte på økonomiutdannelse til høsten? Det er ingenting i veien med å være tidlig ute med karrierevalg. Alle de tre jobbene du lister opp springer i utgangspunktet ut fra en bachelor innenfor økonomi. MRR (Master i Regnskap og Revisjon) er løpet for å bli statsautorisert revisor, mens siviløkonom er noe man blir dersom man tar en mastergrad i økonomisk-administrative fag ved en institusjon som tidligere hadde rett til å utdele tittelen. I praksis har tittelen i seg selv lite å bety.

Flere tilbyr også bachelor i regnskap og revisjon. De som har den bacheloren er også de eneste som kan bli ansatt hos de fire store uten mastergrad(rett fra skolebenken).

 

At siviløkonomer tjener mer enn statsautoriserte revisorere er tull. De har nesten samme startlønn og hos de fire store er det svært vanlig at siviløkonomer utfører revisoroppgaver. Arbeidstidene vil jeg også påstå er relativt like, revisorer jobber mye rundt rapporteringssesongene for kvartalstall (spesielt våren), mens en økonomikonsulent ofte er ansatt på prosjektbasis med periodevis mye overtid. Jeg ville forhørt meg med karriererådgiver ved studiestedet ditt når du begynner, og deltatt på karrieredager o.l. På den måten vil du selv kunne få et greit overblikk over hva de forskjellige yrkene jobber med til daglig.

Tja. Startlønn hos de fire store er nok så og si den laveste du kan få som nyutdannet siviløkonom. Gjennomsnittslønn er jeg usikker på, men jeg vil nok tro den er noenlunde lik for revisorer som siv.øk.-er (klarer ikke finne noe tall for revisorer, finner kun totaltall for revisorer og regnskapskonsulenter eller hva det var). Er man flink, jobber hardt og klarer å bli partner i de fire store er lønnen så absolutt i det øvre sjiktet da, så oppsiden er stor. Det er også veldig populært med folk som har revisorbakgrunn til stillinger utenfor revisorbransjen da de får en ettertraktet kompetanse.

 

Jeg kjenner flere siviløkonomer som er arbeideledig (vært det i tre-fire år) med B i karakter. Dessverre tror jeg er veldig vanskelig å få jobb innenfor økonomi uten ha ett soild nettverk.

 

Derimot har jeg hørt at de som valgt studiet innenfor regnskap har fått jobb etter en periode med jobbsøking (tror det tok halvtår). Disse jobbene har vært midlertidig, så det ser ut være ett hardt markedet.

"Jeg kjenner flere" er jo ikke noen god statistikk. De aller, aller fleste, hvertfall de med et karaktersnitt over gjennomsnittet, får jobb (7 av 10 ved NHH har jobb før de er ferdig utdannet f.eks). Jeg har ikke inntrykk av at nettverk hjelper nevneverdig på første jobb. Basert på hva mine medstudenter har fått av jobber så har samtlige fått jobber som har vært utlyst og de har søkt på. Ellers er mitt inntrykk vedrørende regnskap likt som ditt. Det virker som de har lettere å få jobb. Endret 6. august 2017 av Nimrad

[kreppsen]

Jeg kjenner flere siviløkonomer som er arbeideledig (vært det i tre-fire år) med B i karakter. Dessverre tror jeg er veldig vanskelig å få jobb innenfor økonomi uten ha ett soild nettverk.

 

Derimot har jeg hørt at de som valgt studiet innenfor regnskap har fått jobb etter en periode med jobbsøking (tror det tok halvtår). Disse jobbene har vært midlertidig, så det ser ut være ett hardt markedet. 

Anekdotiske bevis kan man finne for alt. Det er ikke vanlig at siviløkonomer går arbeidsledig i tre-fire år etter endt utdannelse. For BI mener jeg at 7/10 hadde tilbud om jobb før endt utdannelse, og for NHH var det nærmere 8/10. Det er selvfølgelig kjipt å gå arbeidsledig for den det gjelder, men tall fra arbeidsmarkedsundersøkelser viser at over 90% av siviløkonomene er i jobb 6 mnder etter endte studier. Det jeg kan si meg enig i er at de beste jobbene er svært konkurranseutsatt. Vil du jobbe innen finans eller som konsulent er kampen hard, og man bør ha et nettverk. Siden TS enda ikke har startet på studiene har han ca. 5 år på å bygge dette. 

[kreppsen]

 

Hvis du vil tjene penger, så bør du heller velge siviløkonom, sånn at du får innsikt i bedriftsstruktur og lederskap. Hvis du fik 150 millioner i fanget, hva slags utdannelse vil du få mest bruk for? Vil du være en slave eller en leder? Det står mellom å være en hamster i et bur eller å bli økonomisk uavhengig, skape firmaer som er selvbærende.

For noe tull. For det første. Den enkleste måten å få noen økonomisk vanskelige år er å starte egen bedrift. Lykkes du kan du bli rik, men statistisk sett er det relativt få som lykkes og veldig mange av de som lykkes har levd på elendig timelønn i noen år.

 

 

Jeg misliker i utgangspunktet alle yrkesråd som inneholder en "hva ville du gjort om du vant i lotto?" fordi dette er et helt virkelighetsfjernt scenario. Det er mye viktigere å spørre seg om hva man er flink til, hvilke personlige forutsetninger man har for å lykkes innenfor fagfeltet, hvilken livsstil man kan tenke seg å leve, hvor mange muligheter man dersom man vil omskolere seg i fremtiden osv. Om man vil være slave eller leder er like nyttig som å spørre om man vil være suksessrik eller ikke.

Godt sagt!

 

Å bli økonomisk uavhengig handler om så mye mer enn å velge rett utdannelse. Man skal gjerne ha høy lønn over mange år, starte opp noe selv, eller henge seg på noen andre som starter opp for seg selv. Det er ytterst få vanlig ansatte som blir økonomisk uavhengige bare ved å spare opptjent lønn. I tillegg spiller tilfeldigheter en stor rolle.

Det kommer jo veldig an på hva man mener med økonomisk uavhengig det? De aller fleste betaler ned boliglånet sitt innen de blir pensjonister, selv som "vanlig ansatte". For meg er "økonomisk uavhengig" mer den situasjonen at man har høy nok lønn til å leve godt og komfortabel og ikke trenge å bekymre seg eller ofre så mange tanker på hvordan man skal få det til å gå rundt. Mer spesifikt tenker jeg det som å ha råd til et hus som man føler er stort nok i rimelig rekkevidde fra jobb, venner og familie, nok til å kunne reise på ferie innen rimelighetens grenser, bil osv. Klassisk "middelklasse"-liv er vel kanskje mer som jeg tenker på det?

 

Til TS: Du skal starte på økonomiutdannelse til høsten? Det er ingenting i veien med å være tidlig ute med karrierevalg. Alle de tre jobbene du lister opp springer i utgangspunktet ut fra en bachelor innenfor økonomi. MRR (Master i Regnskap og Revisjon) er løpet for å bli statsautorisert revisor, mens siviløkonom er noe man blir dersom man tar en mastergrad i økonomisk-administrative fag ved en institusjon som tidligere hadde rett til å utdele tittelen. I praksis har tittelen i seg selv lite å bety.

Flere tilbyr også bachelor i regnskap og revisjon. De som har den bacheloren er også de eneste som kan bli ansatt hos de fire store uten mastergrad(rett fra skolebenken).

 

At siviløkonomer tjener mer enn statsautoriserte revisorere er tull. De har nesten samme startlønn og hos de fire store er det svært vanlig at siviløkonomer utfører revisoroppgaver. Arbeidstidene vil jeg også påstå er relativt like, revisorer jobber mye rundt rapporteringssesongene for kvartalstall (spesielt våren), mens en økonomikonsulent ofte er ansatt på prosjektbasis med periodevis mye overtid. Jeg ville forhørt meg med karriererådgiver ved studiestedet ditt når du begynner, og deltatt på karrieredager o.l. På den måten vil du selv kunne få et greit overblikk over hva de forskjellige yrkene jobber med til daglig.

Tja. Startlønn hos de fire store er nok så og si den laveste du kan få som nyutdannet siviløkonom. Gjennomsnittslønn er jeg usikker på, men jeg vil nok tro den er noenlunde lik for revisorer som siv.øk.-er (klarer ikke finne noe tall for revisorer, finner kun totaltall for revisorer og regnskapskonsulenter eller hva det var). Er man flink, jobber hardt og klarer å bli partner i de fire store er lønnen så absolutt i det øvre sjiktet da, så oppsiden er stor. Det er også veldig populært med folk som har revisorbakgrunn til stillinger utenfor revisorbransjen da de får en ettertraktet kompetanse.

 

Jeg kjenner flere siviløkonomer som er arbeideledig (vært det i tre-fire år) med B i karakter. Dessverre tror jeg er veldig vanskelig å få jobb innenfor økonomi uten ha ett soild nettverk.

 

Derimot har jeg hørt at de som valgt studiet innenfor regnskap har fått jobb etter en periode med jobbsøking (tror det tok halvtår). Disse jobbene har vært midlertidig, så det ser ut være ett hardt markedet.

"Jeg kjenner flere" er jo ikke noen god statistikk. De aller, aller fleste, hvertfall de med et karaktersnitt over gjennomsnittet, får jobb (7 av 10 ved NHH har jobb før de er ferdig utdannet f.eks). Jeg har ikke inntrykk av at nettverk hjelper nevneverdig på første jobb. Basert på hva mine medstudenter har fått av jobber så har samtlige fått jobber som har vært utlyst og de har søkt på. Ellers er mitt inntrykk vedrørende regnskap likt som ditt. Det virker som de har lettere å få jobb.

 

Så ikke denne før jeg postet. Enig i mye av det du skriver, men den 3-årige revisjonsutdannelsen faller bort etter 2018. De som går på denne linjen må forberede seg på videreutdanne seg med en toårig master, evt. executive program for å bli statsautorisert på sikt. Noen studiesteder har allerede kuttet denne linjen. 

 

Økonomisk uavhengig tenker jeg på som en i overklassen. En som kan slutte å jobbe når som helst fordi han/hun tjener så mye på sine eiendeler at det er nok til å leve av. Jeg vil tro at de fleste siviløkonomer lever et liv i den øvre middelklassen. De har blant de høyeste gjennomsnittslønningene i Norge, og arbeidsledigheten for denne gruppen er lavere enn landsgjennomsnittet (Econas lønnsstatistikk 2015/2016). Ang lønn i de fire store så er den ganske lav i starten som du sier, men det er mange der som tjener bra etter noen års ansiennitet. Har et par kompiser som begynte å jobbe der i fjor. Startlønn er ca. 400.000, uten bonus. 

[Nimrad]

Vil du jobbe innen finans eller som konsulent er kampen hard, og man bør ha et nettverk. Siden TS enda ikke har startet på studiene har han ca. 5 år på å bygge dette.

Jeg hører du sier det, men er nettverk egentlig så viktig i den første jobben? De jeg kjenner som fikk jobb i investeringsbanker f.eks. kjente ingen der fra før av, men man må ha en sykt bra CV for å komme inn der. A i snitt, lederverv, sportslige prestasjoner, erfaring fra lignende deltids/sommerjobber osv. Samme gjelder for konsulentene hos de fire store. Kjennskapen min til de rene konsulentselskapene(McKinsey, BCG osv) er litt mindre, men basert på bed.pres.-er jeg har vært på og det jeg hørte om søknadsprosessene så virker de å være temmelig like investeringsbankene.

[Taurean]

Ville dere ansatt noen som har jobbet med regnskap som ansatt til å forvalte 10 millioner, eller noen som har jobbet som siviløkonom og fått innsikt i flere forskjellige prosesser innen bedriftsledelse- og struktur? Svaret er temmelig enkelt. Man må tenke stort for å få suksess. Og hvis målet er å noen gang komme seg ut av "rotteracet", så må man ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Ergo skape passive inntekter. Da må man lære seg alle prosessene innen bedriftsledelse- og struktur. Dét gjør man ikke som regnskapsfører.

[Nimrad]

Så ikke denne før jeg postet. Enig i mye av det du skriver, men den 3-årige revisjonsutdannelsen faller bort etter 2018. De som går på denne linjen må forberede seg på videreutdanne seg med en toårig master, evt. executive program for å bli statsautorisert på sikt. Noen studiesteder har allerede kuttet denne linjen.

Det er sant, men det samme gjelder forsåvidt for siviløkonomene som jobber innen revisjon(men de kan ved visse steder slippe unna med ett ekstra år).

 

Økonomisk uavhengig tenker jeg på som en i overklassen. En som kan slutte å jobbe når som helst fordi han/hun tjener så mye på sine eiendeler at det er nok til å leve av. Jeg vil tro at de fleste siviløkonomer lever et liv i den øvre middelklassen. De har blant de høyeste gjennomsnittslønningene i Norge, og arbeidsledigheten for denne gruppen er lavere enn landsgjennomsnittet (Econas lønnsstatistikk 2015/2016). Ang lønn i de fire store så er den ganske lav i starten som du sier, men det er mange der som tjener bra etter noen års ansiennitet. Har et par kompiser som begynte å jobbe der i fjor. Startlønn er ca. 400.000, uten bonus.

Skjønner.

Startlønn hos de fire store virker nesten å være planlagt for de er nøyaktig like hos alle. Jeg er nyutdannet i år selv så jeg kjenner faktisk folk som starter hos alle fire og alle får 425k, med unntak av en som forhandlet seg opp til 430k fordi han fikk tilbud fra flere.

 

 

Ville dere ansatt noen som har jobbet med regnskap som ansatt til å forvalte 10 millioner, eller noen som har jobbet som siviløkonom og fått innsikt i flere forskjellige prosesser innen bedriftsledelse- og struktur? Svaret er temmelig enkelt. Man må tenke stort for å få suksess. Og hvis målet er å noen gang komme seg ut av "rotteracet", så må man ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Ergo skape passive inntekter. Da må man lære seg alle prosessene innen bedriftsledelse- og struktur. Dét gjør man ikke som regnskapsfører.

Mitt inntrykk og mitt syn er at det nesten er unødvendig å snakke om slike skyhøye drømmer i en tråd til en som er usikker på hva han vil bli. Det er kun de aller mest ambisiøse og flinke som får slike jobber og de vet allerede hva de vil. For resten av oss er det mer fornuftig og hensiktsmessig å sikte litt "lavere". Vet ikke om det var litt dårlig forklart, men tror poenget mitt kom fram. Endret 6. august 2017 av Nimrad

[ATWindsor]

Ville dere ansatt noen som har jobbet med regnskap som ansatt til å forvalte 10 millioner, eller noen som har jobbet som siviløkonom og fått innsikt i flere forskjellige prosesser innen bedriftsledelse- og struktur? Svaret er temmelig enkelt. Man må tenke stort for å få suksess. Og hvis målet er å noen gang komme seg ut av "rotteracet", så må man ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Ergo skape passive inntekter. Da må man lære seg alle prosessene innen bedriftsledelse- og struktur. Dét gjør man ikke som regnskapsfører.

 

Ellers kan man si at man er ute av "rotteracet" dag 1 som regneskapsfører, fordi man har en ok og saklig jobb, der man ikke må drive å posisjonere seg å drive med vissvass i et tiår for å klatre høyere på stigen.

 

AtW

[kreppsen]

425k er det jeg har også har hørt så det kan stemme godt. Merkverdig at han bare ble tilbudt 5k mer om han hadde flere tilbud. Som om en økning i lønn på 1% skulle utgjøre en voldom forskjell på hans valg av bedrift. 

 

Vil du jobbe innen finans eller som konsulent er kampen hard, og man bør ha et nettverk. Siden TS enda ikke har startet på studiene har han ca. 5 år på å bygge dette.

Jeg hører du sier det, men er nettverk egentlig så viktig i den første jobben? De jeg kjenner som fikk jobb i investeringsbanker f.eks. kjente ingen der fra før av, men man må ha en sykt bra CV for å komme inn der. A i snitt, lederverv, sportslige prestasjoner, erfaring fra lignende deltids/sommerjobber osv. Samme gjelder for konsulentene hos de fire store. Kjennskapen min til de rene konsulentselskapene(McKinsey, BCG osv) er litt mindre, men basert på bed.pres.-er jeg har vært på og det jeg hørte om søknadsprosessene så virker de å være temmelig like investeringsbankene.

 

Nå har jeg ikke noe tall på dette, men jeg vil si at nettverk er svært viktig når du starter. McKinsey/BCG/Bain er kjent for å bare ta A-studenter. I investeringsbankene har jeg inntrykk av at det er litt mer slingringsrom, spesielt i nisjebankene og innenfor private equity. Man må fortsatt ha B-snitt, men det hjelper veldig om man har en inne i bedriften som kan "gå god for en". Selskaper innenfor shipping f.eks. (Clarksons, Fearnley o.l.) er kjent for å plukke mye venner og kjente. 

 

Ville dere ansatt noen som har jobbet med regnskap som ansatt til å forvalte 10 millioner, eller noen som har jobbet som siviløkonom og fått innsikt i flere forskjellige prosesser innen bedriftsledelse- og struktur? Svaret er temmelig enkelt. Man må tenke stort for å få suksess. Og hvis målet er å noen gang komme seg ut av "rotteracet", så må man ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Ergo skape passive inntekter. Da må man lære seg alle prosessene innen bedriftsledelse- og struktur. Dét gjør man ikke som regnskapsfører.

Jeg skjønner ikke hva du prater om. Du skriver at man må tenke stort for å få suksess, men hvor kommer disse 10 millionene fra? Skal TS tjene disse selv, skal han forvalte 10 millioner for andre? Jeg foreslår at du skrur av "Tai Lopez 101 best tips to become financially independent" og holder deg til tema i tråden. 

[Nimrad]

425k er det jeg har også har hørt så det kan stemme godt. Merkverdig at han bare ble tilbudt 5k mer om han hadde flere tilbud. Som om en økning i lønn på 1% skulle utgjøre en voldom forskjell på hans valg av bedrift.

Ja, jeg har sett kontrakten, så det stemmer det

5k var sikkert mest symbolsk. Det er nok i utgangspunktet ikke noe rom for å forhandle på startlønnen, men så vil de sikkert gi en symbolsk sum til de det er ekstra rift om. De fire store er jo såpass like og det er jo veldig vanskelig å skille de på andre ting, så da er det vel for de små tingene som bestemmer hvem man velger.

 

Nå har jeg ikke noe tall på dette, men jeg vil si at nettverk er svært viktig når du starter. McKinsey/BCG/Bain er kjent for å bare ta A-studenter. I investeringsbankene har jeg inntrykk av at det er litt mer slingringsrom, spesielt i nisjebankene og innenfor private equity. Man må fortsatt ha B-snitt, men det hjelper veldig om man har en inne i bedriften som kan "gå god for en". Selskaper innenfor shipping f.eks. (Clarksons, Fearnley o.l.) er kjent for å plukke mye venner og kjente.

Da har vi nok bare ulike inntrykk. Jeg sitter litt med det motsatte inntrykket hva nettverk gjelder i første jobben. Jobb nr 2 derimot er en helt annen sak. På neste nivå er det jo veldig mange jobber som ikke utlyses en gang. Endret 6. august 2017 av Nimrad

[ATWindsor]

Ja, jeg er litt enig, nå er jeg ikke i samme bransje, og er bare en person, men jobb nummer 1 fikk jeg uten noe nettverk å snakke om, har ikke byttet jobb siden, men blir jevnlig forsøkt "headhuntet", dvs andre bedrifter forsøker å rekruttere meg, utenfor "normale kanaler" (dvs en jobbutlysning).

 

AtW

[Taurean]

Det er ikke snakk om å klatre på stigen, men å -eie- stigen.

 

Jeg nevner slike summer fordi, man trenger egentlig ikke å faktisk -ha- de pengene for å lære å forvalte dem. Man kan snakke med investorer for å ordne kapital. Man trenger ikke å vente til man har pengene for å lære kunsten.

 

Men det er greit ^^ hvis drømmen er å jobbe til man er 70 for å få en vanlig pensjon .. helt ok for meg.

[kreppsen]

 

425k er det jeg har også har hørt så det kan stemme godt. Merkverdig at han bare ble tilbudt 5k mer om han hadde flere tilbud. Som om en økning i lønn på 1% skulle utgjøre en voldom forskjell på hans valg av bedrift.

Ja, jeg har sett kontrakten, så det stemmer det

5k var sikkert mest symbolsk. Det er nok i utgangspunktet ikke noe rom for å forhandle på startlønnen, men så vil de sikkert gi en symbolsk sum til de det er ekstra rift om. De fire store er jo såpass like og det er jo veldig vanskelig å skille de på andre ting, så da er det vel for de små tingene som bestemmer hvem man velger. 

Høres symbolsk ut. Utenom maten i kantinen er vel det meste likt. Har inntrykk av at de rekrutterer samme type personer, fra samme typen miljø. Alle de fire store virker som fine steder å starte karrieren sin for nyutdannende. 

 

Ja, jeg er litt enig, nå er jeg ikke i samme bransje, og er bare en person, men jobb nummer 1 fikk jeg uten noe nettverk å snakke om, har ikke byttet jobb siden, men blir jevnlig forsøkt "headhuntet", dvs andre bedrifter forsøker å rekruttere meg, utenfor "normale kanaler" (dvs en jobbutlysning).

 

AtW

Mulig det. Jeg har søkt veldig mye i utlandet, og har inntrykk av at det er vanskelig å få intervju uten å allerede ha en fot i døren. Samtidig tror jeg ikke man skal undervudere viktigheten av et nettverk allerede under studietiden, ettersom det kan åpne en del dører, også for en nyutdannet. 

 

Det er ikke snakk om å klatre på stigen, men å -eie- stigen.

 

Jeg nevner slike summer fordi, man trenger egentlig ikke å faktisk -ha- de pengene for å lære å forvalte dem. Man kan snakke med investorer for å ordne kapital. Man trenger ikke å vente til man har pengene for å lære kunsten.

 

Men det er greit ^^ hvis drømmen er å jobbe til man er 70 for å få en vanlig pensjon .. helt ok for meg.

Å forvalte 10 millioner for andre kan man ikke leve av. Fondsforvaltere tar sjelden mer enn 2% forvaltningsgebyr, og man jobber fortsatt for investorene sine. At du snakker nedlatende og ironisk om vanlige arbeidsfolk sier mer om deg enn om "alle oss dødelige".  

 

Ønsker deg alt det beste og lykke til med salget av Herbalife.