Hva kan privatiseres, og hva må ligge under staten

[Gjest Slettet+2534]

Det sentrale punktet som du påpeker er selve fasiten. 

Nei!

 

Det private greier ikke å tilby behandling for sjeldne sykdommer som kundegruppen kan betale for. Noen mennesker med sjeldne diagnoser er helt avhengig av det offentlige for å overleve.

I dag så greier ikke private å tilby det i Norge, helt riktig; fordi at de ikke klarer å konkurrere med det offentlige som tross alt har et tilnærmet bunnløst budsjett. Forøvrig så er det behandlinger som det det offentlige heller ikke klarer å tilby, noe som fører til at mange drar til utlandet og betaler av egen lomme for å få hjelp på private klinikker i utlandet. Faktisk må mange dra til utlandet for å redde livet.

[boundishh]

Kan man ikke flere større private sykehus i tillegg til de offentlige vi har? Da kan de som har råd til det benytte de og vanlige folk kan fortsatt føle seg trygge på å få helsehjelp "gratis" som i dag. Kanskje man kan lette litt på køene på denne måten.

[Sindre Rudshaug]

 

Hvis du kan forklare meg med gyldige argumenter hvorfor 2 mennesker har mer rettigheter enn 1, så skal jeg forandre mening.

 

Fordi uten en fordelingsmekanisme ville vi fremdeles pirket med pinner i en hule. 

 

Jeg sa et gyldig argument - ikke hva marxister føler hele dagen. Hvorfor må noen rane andre for at samfunn og økonomi skal fungere? Normalt fører ran til lavere produksjon, ikke høyere.

[Gamasj]

 

 

Hvis du kan forklare meg med gyldige argumenter hvorfor 2 mennesker har mer rettigheter enn 1, så skal jeg forandre mening.

 

Fordi uten en fordelingsmekanisme ville vi fremdeles pirket med pinner i en hule. 

 

Jeg sa et gyldig argument - ikke hva marxister føler hele dagen. Hvorfor må noen rane andre for at samfunn og økonomi skal fungere? Normalt fører ran til lavere produksjon, ikke høyere.

 

 

Forklar meg hvordan man får til en fordelingsmekanisme uten at to menneskers rett trumfer én. 

[Gjest Slettet+2534]

Forklar meg hvordan man får til en fordelingsmekanisme uten at to menneskers rett trumfer én. 

Så lenge den ene nekter å gi fra seg sine verdier så er det ikke mulig å få til uten tvang?

 

Forøvrig så svarte du ikke på spørsmålet til Sindre. Hvorfor må noen rane andre for at samfunnet skal fungere?

[Gjest Slettet+2534]

Kan man ikke flere større private sykehus i tillegg til de offentlige vi har? 

Det blir vanskelig for private sykehus å konkurrere med offentlige sykehus, ihvertfall på samme type operasjoner. Det private sykehus må gjøre er å tilby behandlinger som det offentlige ikke tilbyr, eller der hvor det offentlige har veldig lange ventetider.

 

Da kan de som har råd til det benytte de og vanlige folk kan fortsatt føle seg trygge på å få helsehjelp "gratis" som i dag. Kanskje man kan lette litt på køene på denne måten.

Tja dette blir vel da forskjellsbehandling. Det blir da kun de velbemiddlede som har råd til å betale to ganger for samme tjeneste: først en gang for den offentlige via skatteseddelen, så en gang til for den private tjenesten av egen lomme. 

De som ikke har god råd må altså da bare finne seg i å sitte i helsekø og vente.

[Emancipate]

Ellers så er det jo mange som trenger hjelp faktisk ikke får hjelp i det offentlige da. For eksempel kreftsyke som ikke får livsviktig medisin, eller de som må betale for operasjoner selv. I dag så er det kun de som har god råd, eller er villige til å ta opp lån, som har mulighet til å betale to ganger for samme tjeneste.

Med null i inntekt pga sykdom, og ingen trygd, hadde de ikke hatt råd til medisiner til en million selv om de ikke hadde måttet betale skatt. Mindre skatt på en knøttliten inntekt er fortsatt en knøttliten inntekt.

 

Merk at trygdenivået er satt ut ifra skattenivået, dvs. at hvis skatten fjernes, vil trygdesatsen nedsettes så utbetalingene blir de samme. Man kan regne med at også private arbeidsgivere ser sitt snitt til å presse ned lønna når folk får "mer" å rutte med utbetalt.

Endret 14. august 2017 av Emancipate

[Emancipate]

Hvorfor må noen rane andre for at samfunn og økonomi skal fungere? Normalt fører ran til lavere produksjon, ikke høyere.

Fordi for store ulikheter eller for lavt bunnivå fører til opprør fra den svakt stilte delen av befolkningen, og dermed et ustabilt samfunn.

 

- Manglende utdanning fører til at folk ikke får jobb.

- Manglende arbeidslivslover og fagforeninger fører til dårlige arbeidsforhold og dårlig betalt.

- Manglende trygd/dagpenger gjør at de som ikke har jobb, ikke får noen penger.

- Det vil alltid gå opp og ned med kapitalisme. Manglende sikkerhetsnett i nedgangstider, gjør at folk blir stående uten inntekt i de periodene.

 

Ingen jobb eller dårlig betalt jobb innebærer at folk har for lite penger. Når det går under grensen for mat, medisiner, vann og varme, oppstår opprør (demonstrasjoner, steinkasting på politi, påtenning av biler, lovløse gettoer, osv).

 

Dette som en desperat protest for å bli hørt, for å få tak i de essensielle varene man trenger for å leve.

 

I tillegg oppstår økt vinningskriminalitet (innbrudd, ran, narkotikasalg, svindel, prostitusjon). Dette for å få tak i tingene man trenger for å leve.

 

Å måle et samfunn på produksjon, mener jeg at er feil. Det vesentlige må være at de som har minst har nok. Det gir et stabilt samfunn. Hvis de som har minst ikke har nok, får man et ustabilt samfunn.

 

I tillegg har vi klima- og miljøspørsmålet. En uendelig øke i produksjonen er ikke forenlig med å bevare klimaet og miljøet.

 

Dessuten må man anta at å ikke ha offentlig utdanning til alle, senker det totale utdanningsnivået, og det skulle føre til lavere produksjon, ikke høyere. Offentlig utdanning er som kjent betalt av skatt.

Endret 14. august 2017 av Emancipate

[Gjest Slettet+2534]

Med null i inntekt pga sykdom, og ingen trygd, hadde de ikke hatt råd til medisiner til en million selv om de ikke hadde måttet betale skatt. Mindre skatt på en knøttliten inntekt er fortsatt en knøttliten inntekt.

Bare fordi at staten ikke tar hånd om de med null inntekt betyr ikke at disse menneskene ikke vil få hjelp i det store og det hele. Mange (inkludert deg selv virker det som) er jo oppriktig opptatt av å hjelpe de minder heldig. Hvorfor skulle ikke de samme menneskene være villig til å hjelpe frivillig?

 

Merk at trygdenivået er satt ut ifra skattenivået, dvs. at hvis skatten fjernes, vil trygdesatsen nedsettes så utbetalingene blir de samme. Man kan regne med at også private arbeidsgivere ser sitt snitt til å presse ned lønna når folk får "mer" å rutte med utbetalt.

Dette er jo bare spekulering ... og i verste fall skråplansargumentasjon.

[Emancipate]

Bare fordi at staten ikke tar hånd om de med null inntekt betyr ikke at disse menneskene ikke vil få hjelp i det store og det hele.

Jeg sier som deg, det er jo bare spekulering.

 

Hvorfor skulle ikke de samme menneskene være villig til å hjelpe frivillig?

Det ligger i menneskets grådige natur - som også finnes hos de som er "villige til å hjelpe". Dessuten er det tvilsomt om de har nok penger til å ta seg av alle.

 

Når det gjelder trygdesatsen, nei, den er faktisk satt sånn for å gi en viss utbetaling etter skatt, det er ikke spekulering. Arbeidsgivere er worst case scenario, ja, MEN, worst case scenario KAN jo skje, og da er det lurt å ha et sikkerhetsnett for å unngå kriser.

Endret 14. august 2017 av Emancipate

[Gjest Slettet+2534]

Jeg sier som deg, det er jo bare spekulering.

Tja, det er vel du insinuerer at de fattige ikke vil få hjelp om det ikke er staten. Jeg spør bare hvorfor de skulle det når åpenbart er så mange som virker til å bry seg om de trengende. 

 

Det ligger i menneskets grådige natur - som også finnes hos de som er "villige til å hjelpe". Dessuten er det tvilsomt om de har nok penger til å ta seg av alle.

Aha, så folk vil egentlig ikke hjelpe; er det slik å forstå? Eller dvs: de tenker gjerne på de fattige så lenge de selv slipper å åpne lommeboken? 

Men politikerne er ikke grådige da? Eller sagt på en annen måte: Om enkeltindivdiet er så grådig, hvorfor skal man da sette sin lit til at politikerne er det spor bedre?

 

Når det gjelder trygdesatsen, nei, den er faktisk satt sånn for å gi en viss utbetaling etter skatt, det er ikke spekulering. Arbeidsgivere er worst case scenario, ja, MEN, worst case scenario KAN jo skje, og da er det lurt å ha et sikkerhetsnett for å unngå kriser.

Jeg snakket om arbeidsgivere worst case scenarioet, trygdesatsen har du sikkert rett om.

 

At det er lurt å ha et sikkerthetsnett for å unngå kriser er jeg helt enig i. Men det er ikke sånn at det ikke ville eksistert sikkerthetsnett overhodet om det ikke var for staten. At jeg er motstander av et statlig sikkerhetsnett betyr ikke at jeg er i mot sikkerhetsnett på generell basis.

[Emancipate]

Aha, så folk vil egentlig ikke hjelpe; er det slik å forstå?

Jo, men de trenger hjelp til å faktisk få det gjort.

 

 

 

Men det er ikke sånn at det ikke ville eksistert sikkerthetsnett overhodet om det ikke var for staten.

Hva er alternativet ditt?

[Gjest Slettet+2534]

Jo, men de trenger hjelp til å faktisk få det gjort.

Ja det kan godt være.

 

Hva er alternativet ditt?

Tja man har jo organisasjoner som Redd Barna, Røde Kurs, Leger uten grenser, Frelsesarmeen... og en million andre frivillige organisasjoner. Hvorfor skulle det ikke kunne oppstå liknende organisasjoner som brenner for å hjelpe de fattigste i Norge?

Endret 14. august 2017 av Slettet+2534

[KarlRoger]

Matforsyningen er bare delvis privatisert. Norske bønder er subsidiert, og Mattilsynet har et stort reguleringsansvar.

[Gjest Slettet+2534]

Matforsyningen er bare delvis privatisert. Norske bønder er subsidiert, og Mattilsynet har et stort reguleringsansvar.

Korrekt! 

 

Dagens landbruk bærer sterkt preg av å være styrt etter planøkonomiske prinsipper, noe som fører til blant annet slike situasjoner:

• Overproduksjon er svindyrt.
• Tre millioner kilo kylling mer enn ønsket på lager.
• Frykter overproduksjon av sau.
• Norsk kjøtt selges "svinbillig" til utlandet.
• Gasser ihjel tre millioner høner hvert år.

Det er egentlig ikke noe mystisk med det: når bøndene får betalt av staten for å bedrive med produksjon av svin/kylling/sau, da vil de produsere disse tingene uansett om det er marked for det eller ikke. Det er ineffektivt, dyrt og faktisk også dyreplageri.

Endret 14. august 2017 av Slettet+2534

[Sindre Rudshaug]

 

 

 

Hvis du kan forklare meg med gyldige argumenter hvorfor 2 mennesker har mer rettigheter enn 1, så skal jeg forandre mening.

 

Fordi uten en fordelingsmekanisme ville vi fremdeles pirket med pinner i en hule. 

 

Jeg sa et gyldig argument - ikke hva marxister føler hele dagen. Hvorfor må noen rane andre for at samfunn og økonomi skal fungere? Normalt fører ran til lavere produksjon, ikke høyere.

 

 

Forklar meg hvordan man får til en fordelingsmekanisme uten at to menneskers rett trumfer én. 

 

På en øy med to mannlige sexsultne og en vakker, ung kvinne trumfer vel også to stemmer den ene. Man må jo bare akseptere at mobben forsyner seg - ellers blir det jo bare kaos. Jada, dette er deskriptivt - det som skjer. Men normativ etikk: Det er ikke et gyldig argument at dersom man ikke raner den produktive delen av befolkningen, så tyr den lavtproduserende delen til kriminalitet, og DERFOR er det angivelig etisk riktig å institusjonalisere ran. Hvorfor har to individer mer normativt rett/mer rettigheter enn ett? Hvorfor har de to mennene på øya normativt rett til å voldta kvinnen, bare fordi de blir gale om de ikke får sex?

Endret 14. august 2017 av Sindre Rudshaug

[Gjest Slettet+2534]

Hvorfor har to individer mer normativt rett/mer rettigheter enn ett? Hvorfor har de to mennene på øya normativt rett til å voldta kvinnen, bare fordi de blir gale om de ikke får sex?

Det har de ikke. Eller det vil si: i den private sfære så vil de færreste i kompisgjengen/familien bruke vold mot en annen kun i kraft av at de er flere. I den private sfære aksepterer de aller fleste individets rett til å være i fred. Men så snart man snakker om den offentlige sfære, det vil si i storsamfunnet; da er det plutselig at "stuerent" at flertallet kan bruke statlig voldsmakt mot mindretallet.

 

Det er egentlig helt sinnsykt når du tenker over det.

[Gamasj]

 

Forklar meg hvordan man får til en fordelingsmekanisme uten at to menneskers rett trumfer én. 

Så lenge den ene nekter å gi fra seg sine verdier så er det ikke mulig å få til uten tvang?

 

Forøvrig så svarte du ikke på spørsmålet til Sindre. Hvorfor må noen rane andre for at samfunnet skal fungere?

 

Jeg vet ikke hvordan omfordeling kan gjøres uten tvang, men du har kanskje et forslag?

 

Og jo, jeg svarte på Sindre sitt spørsmål. Han var bare ikke fornøyd med svaret. 

[Gamasj]

På en øy med to mannlige sexsultne og en vakker, ung kvinne trumfer vel også to stemmer den ene. Man må jo bare akseptere at mobben forsyner seg - ellers blir det jo bare kaos. Jada, dette er deskriptivt - det som skjer. Men normativ etikk: Det er ikke et gyldig argument at dersom man ikke raner den produktive delen av befolkningen, så tyr den lavtproduserende delen til kriminalitet, og DERFOR er det angivelig etisk riktig å institusjonalisere ran. Hvorfor har to individer mer normativt rett/mer rettigheter enn ett? Hvorfor har de to mennene på øya normativt rett til å voldta kvinnen, bare fordi de blir gale om de ikke får sex?

Jeg er enig i at to individers rett ikke automatisk trumfer enkeltindividets rett, når det går utover selve individets fysiske og psykiske integritet. Min kropp kan bare være min kropp, mitt selv kan bare være mitt selv, ergo er disse attributtene udiskutabelt mine.

 

Men når jeg tilegner meg verdier fra verden rundt, feks. ved å fange fisk i elva eller trekke gulrøtter opp av jorda, er ikke disse verdiene like mye mitt som armen som henger ned fra skulderen min. Jeg som individ begynner nå å samspille med verden rundt meg, ergo begynner andres rett å spille inn på min rett. 

[Gjest Slettet+2534]

Jeg vet ikke hvordan omfordeling kan gjøres uten tvang, men du har kanskje et forslag?

Hva med frivillighet? Mennesker hjelper hverandre hele tiden, enten i form av at man gir til veldelige organisasjoner, gir til bøssebærere på TV-aksjoner eller milliardærer som gir bort store deler av formuen sin.

 

Omfordelig og velferd kan også privatiseres. Det er en vesentlig forskjell på en velferdsstat og et velferdssamfunn. Målet må vel være å øke velstanden for flest mulig, ikke at alle skal mest mulig lik velstand. Hva gjør det vel om noen er rikere enn andre? 

 

I mange fattige land også, der deler folk med hverandre selv om de nærmest ikke eier nåla i veggen.

 

Men klart: det kommer helt an på hva man mener med "fattigdom" da. Her i Norge se er det vel fattigdom om man ikke kan dra på en ferie i året, mens i andre land så er det fattigdom om man må sove på gaten og grave i søppelbøtten etter mat.

 

Og jo, jeg svarte på Sindre sitt spørsmål. Han var bare ikke fornøyd med svaret.

Hm ok, jeg så ikke det da. 

Endret 16. august 2017 av Slettet+2534