Materialisme og borgerlønn - kan du (etterhvert) klare deg på 10.000 kr/mnd ?

[Morromann]

Hvis boliger ikke koster som de gjør idag, kan man fint overleve på en borgerlønn som er kr 5000 per måned.

Jaha.

Mennesket lever ikke av boligpriser alene gjør det? Man skal jo også ha mat, telefon, TV, Internet, strøm etc. etc. Og de fleste ønsker vel også å ta seg en tu ut en gang i blant, dra på ferie; gå på kino.

Endret 9. august 2017 av Morromann

[Camlon]

Boligene kan fordeles mellom familiene uten at de trenger å betale for disse i ettertid. De kan bo gratis og bruke sine tid og resurser på andre ting enn å betale på boligene sine.

 

Men ja, du har jo rett, de må komme til enighet om hvilke boliger familiene skal bo i. Da kan f.eks de 5 dårlige boligene være gratis, mens de med de større boligene må betale til de andre i samfunnet. Disse "pengene" kan spares og utnyttes ved å betale alle i samfunnet til å hjelpe å fikse opp eller utvide de dårligere boligene. Slik kan man fikse opp de dårlige boligene mens de fleste kan bo gratis og ikke sløse tiden på å betale for noe som allerede er betalt. Etterhvert når de som bor i de bedre boligene betaler til de med dårligere boliger, vil forskjellen utliknes.

 

Takk for at du kom med en lang forklaring, det gjør det lettere å forstå din tankegang. Det som er utfordringen med den modellen du ønsker, er at den er ikke spesielt kompatibel med befolkningsøkning.

 

F.eks. la oss si at øya øker sin befolkning med 2 familier og 3 familier ønsker å flytte til øya fordi de har fått jobb. Den mest praktiske løsningen er å rive to 100 kvm boliger og bygge en blokk med 10 leiligheter på 80 kvm hver. Problemet her er at ingen vil frivilig bytte en 100 kvm bolig for en 80 kvm leilighet. Det vil også bli debatert om hvem som skal betale for denne blokken. De 5 familiene synes det er urretferdig at andre har fått en nesten gratis bolig, men de må betale, og hvis samfunnet betaler så er det urretferdig at de må betale for 3 innflyttere. 

 

Så hva vil egentlig skje i prakis? Denne blokken vil ikke bli bygget, og de vil istedenfor plassere de 5 familiene på en venteliste. De får bo hos mamma til en annen familie dør. Ventelister på boliger er etter min mening vesentlig verre enn å måtte ha et boliglån.

 

Som du kommer med i eksempelet ditt er det kjent at det ikke er noe boligmangel i Norge heller. Vi har nok av boliger, men hvorfor skal vi bruke hele livet på disse boligene når de allerede eksisterer?

 

Ville det vært rettferdig om en på øyen holdt alle i slaveri fordi han eide alle boligene og alle måtte betale leie til han? Eller at en person sier at alle boligene koste 100.000 kokosnøtter og at han låner dem en verdi som ikke eksister, som alle de andre må betale til dette individet for å ha lov å bo i boligene? Jeg tror faktisk det hadde endt med drap, eventuelt at den som eide boligene og krevde leie (/kokosnøttene) ville ha blitt utvist fra øysamfunnet. Hvorfor skal alle samle kokosnøtter for 1 person hele livet bare for å ha en plass å bo, når det faktisk er 10 boliger til 10 familier?

 

 

Dette er ikke hvordan Norge fungerer idag. Det er ikke en person som eier alle boliger, over 80% eier egen bolig. Det er heller ikke nødvendig å kjøpe en bolig, veldig mange nordmenn arver en bolig. Husk på at for hver kjøper, så er det en selger. Når du kjøper en bolig for 10 millioner kroner, så er det en som har 10 millioner kroner mer i banken. 

 

Men, jeg er helt enig med deg at boligprisene er latterlig høye, men ikke av samme grunn. Finanseliten er bare symptomet på problemet, det virkelige problemet er at jobbene har flyttet til storbyene, og innvandre vil flytte til byene, men det er svært vanskelig å finne steder det er lov å bygge boliger. Når man har vesentlig høyere etterspørsel enn tilbud så går prisene i været.

Endret 9. august 2017 av Camlon

[Løgn]

-

For det første vet vi begge at 10 000 kroner er et lite gjennomtenkt beløp som du mer eller mindre har tatt ut fra løse lufta. Vi vet derfor også at det reelle beløpet, gitt at man kutter ut andre støtteordninger og store deler av offentlig sektor, vil måtte bli langt høyere. Vi vet begge at målsetningen her ikke er å sette noen beløpsgrense, men å kunne leve et behagelig liv uten å gjøre en dritt. Men for ordens skyld, så la oss bruke tallet du selv presenterer.

 

Slik du tenker deg at nye lavprismarkeder vil utvikle seg, så må dette bety at 1) ordningen med borgerlønn vil være forskjellig fra dagens ordning med diverse arbeidsledighetsstøtte kombinert med andre offentlige goder, og 2) du tar sikte på at flere vil velge å motta borgerlønn fremfor å jobbe, slik at et marked som ikke eksisterer i dag kan oppstå.

 

Så hvordan vil det være mer aktuelt å utvikle et lavprismarked for borgerlønn enn for dagens fattige som mottar støtte og goder fra staten? Er det rett og slett for få fattige til å opprettholde et marked i dag? I så fall betyr det at du med borgerlønn tar sikte på å øke andelen fattige slik at et lavprismarked har grobunn.

 

Om du antar at flere vil velge borgerlønn fremfor å jobbe, er dette 1) å øke andelen fattige, og 2) å redusere økonomisk vekst med færre folk i arbeid. Tenk også på at jo større andel av folk som må støtte seg på det fremtredende lavprismarkedet, desto færre har råd til å benytte seg av "normalmarkedet", hvilket betyr at industriinntekter vil reduseres, bedrifter i normalmarkedet kan ikke opprettholdes, og økonomien bygges ytterligere ned. Det betyr også at flere blir arbeidsledige, og presses inn i borgerlønnordningen. Er det bedre med en mindre robust økonomi med mer fattigdom? Jeg synes dette høres mer ut som en blanding av egoisme, latskap, korttenkthet og dumdristighet - også kjent som "kommunisme". Eller ondskap.

 

I tillegg lurer jeg på hvem du tenker at skal få borgerlønn. Er det alle i arbeidsfør alder? Eller er det bare alle arbeidsledige? Med andre ord, mister man borgerlønn dersom man får jobb? En gradvis nedtrapping av borgerlønn vil være meningsløst, da 5 000 fra borgerlønn og 5 000 fra arbeid i praksis vil bety at folk velger 100% borgerlønn og null arbeid.

 

Dersom man mister borgerlønn når man får jobb betyr dette at arbeidstakeren må anse differansen mellom borgerlønn og arbeidsinntekt som tilstrekkelig forlokkende for å ville jobbe store deler av dagen. Ville du tatt en dårlig betalt deltidsjobb for 15 000 netto i måneden dersom du kunne hatt fri hele livet for 10 000 i måneden? Det betyr at du i praktis får betalt 5000 netto for jobben, mot å heller få 10 000 for ingenting. Så hvem er det da tenkt at skal gjøre denne typen jobb? Dersom det skal være attraktivt å jobbe fremfor å få 10 000 gratis, må lønningene opp på dårlig betalte jobber, hvilket også betyr at lønningene må opp på bedre betalte jobber, og vips har vi et inflasjonsproblem hvor 10 000 kr raskt blir svært lite. Altså må også borgerlønn opp, og så er inflasjonshelvete i gang. Du kan heller ikke presse opp lønninger dersom markedet i større grad skal støttes av lavprismarkedet hvor folk ikke har kjøpekraft. Hvordan har du tenkt å få dette til å gå rundt?

 

Hvis du derimot tenker at alle i arbeidsfør alder skal motta borgerlønn, og at arbeidsinntekt kommer på toppen av dette, er saken enklere. I dette tilfellet vil inflasjonen være et faktum i det sekundet hele befolkningen får 10 000 kr mer å rutte med. Og dermed vil 10 000 igjen bli for lite, og må økes, slik at inflasjonen øker ytterligere.

 

Husk at økonomien ikke er statisk. Den er dynamisk. Om du tilfører kunstig kjøpekraft, kødder du til markedet.

 

Husk også at borgerlønn vil være et problem med tanke på arbeidsinnvandring og andre innvandrere. Hvor går grensen på hvem som skal få gratis penger? Tenker du deg kanskje at innvandrere skal utføre dårlig betalte jobber for 15 000 i måneden, mens nordmenn skal slippe å jobbe? Og hvor lenge tror du sosialisthippiene kommer til å akseptere dette? Med et sosialistisk / kommunistisk tankesett (som ideen om borgerlønn åpenbart springer ut fra) vil det ikke gå lang tid før "alle har rett på borgerlønn", hvilket vil kødde til økonomien ytterligere, og muliggjøre at ikke-norske statsborgere kan utnytte systemet bare ved å mer eller mindre ha én fot innenfor landegrensa. Hvor levedyktig tror du dette systemet vil være med en tidshorisont på mer enn ett år? Å sende regningen til rike arabiske land, som du nevner, er noe av det dummeste jeg har hørt. Hvorfor skulle de gidde å betale for Norges idioti?

 

Videre lurer jeg på hvor stor del av offentlig sektor og velferd er du villig til å kutte ut for å dekke borgerlønn til en populasjon som i minkende grad velger å jobbe, og dermed ikke kan beskattes. Du har allerede forklart hvordan du ser for deg at store deler offentlige tjenester fases ut. Inkluderer dette samtlige offentlige tjenester som i dag får bistand i statsbudsjettet? Inkluderer det alt av støtteordninger, særordninger for kvinner, helsesektor, skole, pensjoner etc? Uføretrygd dekkes ikke av privat forsikring for allerede eksisterende tilstander. Forsikring gjelder situasjoner som er uforutsigbare, og som ikke allerede har oppstått. Forsikring er også noe du sier at er forbeholdt de "rike" som jobber. Så tenk deg en situasjon hvor helsesektor er privatisert og alle støtteordninger er fjernet og erstattet med borgerlønn. Hvordan i helvete er det meningen at disse fattige da skal få råd til å besøke legen? Dette koster ikke lenger 150 kroner i egenandel. Hvordan skal man få råd til å besøke tannlegen? Hvordan skal man få råd til å sende ungene på skolen? Hvor mye fattigdom og elendighet ønsker du deg egentlig? Er det i det hele tatt tenkt at man skal ha råd til å starte en familie på denne lønna, eller er dette et ytterligere incentiv til å redusere samfunnets allerede lave, og ikke bærekraftige fødselsrater ved å lokke idioter til fattigdom?

 

Og tenk også over hvorfor den arbeidende befolkningen skal være villig til å si fra seg dagens velferdsgoder slik at skattepengene heller kan gå direkte til kommunister som ikke føler for å jobbe, og som samtidig sender landet til helvete. Jeg vil mye heller at den som ikke gidder å jobbe utrydder seg selv ved å sulte ihjel, enn at man skal kunne snylte på fellesskapet. Ikke fordi at én enkelt snylter er et problem, men fordi at snylteordningen er så forlokkende at haugevis med korttenkte idioter vil velge denne løsningen (hvilket også er hva du ser for deg, ref. grunnlaget for lavprismarkedet). Når et samfunn består av en voksende andel snyltere, er samfunnet på vei inn i døden. Nei takk. Jeg vil heller at du skal dø alene enn at du skal trekke med deg hele samfunnet ned i dypet hvor ideene dine kommer fra. Men aller helst vil jeg at du skal legge fra deg denne giftige tankegangen, og heller komme deg i jobb. I privat sektor!

 

Og til slutt husk at livet ikke handler kun om deg. Selv om du kanskje kunne klart deg fint på 10 000 kr i måneden uten å gjøre noe som helst produktivt, så vil et slikt tiltak også føre til at du ikke vil gjøre noe som helst. Nei, du (eller majoriteten av de som mottar borgerlønn) vil ikke starte en bedrift og gjøre den innsatsen som er nødvendig dersom du har et sikkerhetsnett. Et sikkerhetsnett gjør deg lat. Du ville ikke vært villig til å ta på deg en unødig risiko ved å jobbe 80 timer i uka for å bygge din egen bedrift når du ikke vet om det i det hele tatt funker, og like godt kunne levd greit nok ved å ikke gjøre en dritt. Du, og de fleste andre, ville valgt å ikke gjøre en dritt, hvilket ville ført til at du heller ikke hadde hatt råd til å starte en familie, og du ville derfor blitt en komplett byrde for samfunnet og for kommende generasjoner som må betale for en snylter som ikke har vært til noen nytte hele livet. Én ting er at vi allerede betaler for folk som ikke har mulighet til å jobbe av ulike årsaker. Når dette skal utvides til å også dekke livet for folk som rett og slett ikke gidder å jobbe, så er noe galt med systemet. Hvorfor er egentlig ikke dagens ordning god nok for deg? I dagens Norge er det kun eldre som av og til sulter i hjel.

 

Når du er en del av samfunnet har du et automatisk samfunnsansvar. Samfunnet eksisterer ikke for å ta vare på deg. Du eksisterer for å ta vare på og videreføre samfunnet. Det er viktig at den som ikke gidder å bidra, men snarere forventer å kunne snylte, heller ikke kan leve et komfortabelt liv. Mangel på komfort er nødvendig for å presse folk i jobb. Så kom deg i jobb, etabler en familie, og viderefør samfunnet. Om du ikke vil være til nytte for samfunnet, vil vi ganske enkelt ikke ha deg her. I så fall kan du ta med deg kommunismen din og forsvinne.

[zeebra]

 

Boligene kan fordeles mellom familiene uten at de trenger å betale for disse i ettertid. De kan bo gratis og bruke sine tid og resurser på andre ting enn å betale på boligene sine.

 

Men ja, du har jo rett, de må komme til enighet om hvilke boliger familiene skal bo i. Da kan f.eks de 5 dårlige boligene være gratis, mens de med de større boligene må betale til de andre i samfunnet. Disse "pengene" kan spares og utnyttes ved å betale alle i samfunnet til å hjelpe å fikse opp eller utvide de dårligere boligene. Slik kan man fikse opp de dårlige boligene mens de fleste kan bo gratis og ikke sløse tiden på å betale for noe som allerede er betalt. Etterhvert når de som bor i de bedre boligene betaler til de med dårligere boliger, vil forskjellen utliknes.

 

Takk for at du kom med en lang forklaring, det gjør det lettere å forstå din tankegang. Det som er utfordringen med den modellen du ønsker, er at den er ikke spesielt kompatibel med befolkningsøkning.

 

I et øysamfunn så er den det. Befolkingsøkning er ikke en nødvendighet. men om befolkningen øker, la oss si med 3 familier, så kan jo samfunnet sammen bygge 3 boliger til disse nye familiene. Det er en kostnad. En kostnad som er nødvendig å betale i motsetning til boliger som allerede eksisterer. Hvorfor skal man betale like mye for en bolig som allerede eksisterer og har blitt betalt i fortiden som for en bolig som må bygges? Det er jo helt bak mål. Dessuten hvis man jobber sammen som samfunn trenger man ikke betale mer for boligen enn materialkostnaden hvis samfunnet sammen reiser den nye boligen med disse materialene. Er materialene tilgjengelig på øya kan de selv lage de nødvendige materialene til å bygge boligen med.

 

F.eks. la oss si at øya øker sin befolkning med 2 familier og 3 familier ønsker å flytte til øya fordi de har fått jobb. Den mest praktiske løsningen er å rive to 100 kvm boliger og bygge en blokk med 10 leiligheter på 80 kvm hver. Problemet her er at ingen vil frivilig bytte en 100 kvm bolig for en 80 kvm leilighet. Det vil også bli debatert om hvem som skal betale for denne blokken. De 5 familiene synes det er urretferdig at andre har fått en nesten gratis bolig, men de må betale, og hvis samfunnet betaler så er det urretferdig at de må betale for 3 innflyttere. 

 

Så hva vil egentlig skje i prakis? Denne blokken vil ikke bli bygget, og de vil istedenfor plassere de 5 familiene på en venteliste. De får bo hos mamma til en annen familie dør. Ventelister på boliger er etter min mening vesentlig verre enn å måtte ha et boliglån.

Å rive eksisterende boliger for å bygge nye høres rimelig meningsløst ut.

 

Her kommer det uansett mange kompleksiteter inn. Hvorfor skal øysamfunnet tilby jobber om de ikke har behov for hjelp? Hvis alle i samfunnet bruker litt av tiden sin på å produsere maten og andre ting de trenger, hvorfor skal de da tilby andre folk en jobb?

 

Hvis de f.eks ikke har en elektriker i samfunnet sitt, kan de jo tilby en jobb. Men det er ingen nødvendighet for samfunnet å ta inn nye mennesker i samfunnet om de har alle de trenger.

 

Hvis nye leiligheter trengs kan jo de som allerede er på øyen enkelt bygge en bopel sammen, til den nye innflytteren, og han kan/må også selvsagt hjelpe til selv også. Materialer en hovedkostnaden, men den er ikke spesielt høy i forhold til dagens boligpriser. F.eks vil det være naturlig for øysamfunnet om personen som er tilflytter selv anskaffer materialene til boligen og at hele samfunnet bygger denne sammen. Hvis alle hjelper til vil det ta relativt lite arbeid per person å få boligen ferdig. Skal en person bygge boligen alene vil det være en betydelig arbeidsmengde.

 

 

 

 

 

Som du kommer med i eksempelet ditt er det kjent at det ikke er noe boligmangel i Norge heller. Vi har nok av boliger, men hvorfor skal vi bruke hele livet på disse boligene når de allerede eksisterer?

 

Ville det vært rettferdig om en på øyen holdt alle i slaveri fordi han eide alle boligene og alle måtte betale leie til han? Eller at en person sier at alle boligene koste 100.000 kokosnøtter og at han låner dem en verdi som ikke eksister, som alle de andre må betale til dette individet for å ha lov å bo i boligene? Jeg tror faktisk det hadde endt med drap, eventuelt at den som eide boligene og krevde leie (/kokosnøttene) ville ha blitt utvist fra øysamfunnet. Hvorfor skal alle samle kokosnøtter for 1 person hele livet bare for å ha en plass å bo, når det faktisk er 10 boliger til 10 familier?

 

Dette er ikke hvordan Norge fungerer idag. Det er ikke en person som eier alle boliger, over 80% eier egen bolig.

 

Nei, folk eier ikke boligene sine, bankene eier de. Min metafor om kokosnøtter er penger og banker. Norge fungerer slik idag. Man blir fortalt at man må betale 100.000 kokosnøtter for boligen sin, selv om den allerede eksisterer. Hvorfor skal man betale enorme summer i "transaksjonsgebyrer"? Man må idag gjøre seg til slave for å kunne ha en plass å bo. I min formening er det en krisesystem. Å betale en hel livstid med mat og alt man trenger i livet for å kunne ha en plass å bo, når denne plassen allerede eksisterer, er for meg et absurd konsept.

 

Det er heller ikke nødvendig å kjøpe en bolig, veldig mange nordmenn arver en bolig. Husk på at for hver kjøper, så er det en selger. Når du kjøper en bolig for 10 millioner kroner, så er det en som har 10 millioner kroner mer i banken.

Jo, men det hadde jo vært bedre å betale 10 tusen kroner for boligen enn 10 million. Det er noe svært galt med systemet når boliger stadig blir dyrere og dyrere for alle når de egentlig i en fungerende økonomi burde bli billigere og billigere. I et mer effektivt og samfunn i teknologisk utvikling burde det også bli billigere og billigere å produsere nye boliger. At man skal betale mer og mer er en oxymoron. Egentlig burde samfunnet kun betale for kostnaden av nye boliger som blir bygget, ikke betale igjen og igjen og igjen for de samme boligene.

 

I dagens verden er dette kun en overførsel av penger fra dagens generasjon av unge til de eldre som allerede eier boliger. Som om vi ikke har nok med å betale all gjelden forrige generasjon har opparbeidet, og ikke har nok med å betale for deres pensjonisttilværelse, så skal vi også overføre 20-40 år av livet vårt til denne generasjonen for å ha en plass å bo? Det er kriminelt.

 

Men, jeg er helt enig med deg at boligprisene er latterlig høye, men ikke av samme grunn. Finanseliten er bare symptomet på problemet, det virkelige problemet er at jobbene har flyttet til storbyene, og innvandre vil flytte til byene, men det er svært vanskelig å finne steder det er lov å bygge boliger. Når man har vesentlig høyere etterspørsel enn tilbud så går prisene i været.

Boligmarkedet er en ren tragedie. Bolig har gått fra å være en menneskelig nødvendighet til å bli et finansprodukt som man spekulerer med. Dettte har ødelagt hele boligmarkdet og har gjort at boligmarkedet idag ikke er del av en normal frimarkedsøkonomi, men er underlagt finansmarkedet og tåpelige unødvendige restriksjoner som finansmarkedet pålegger boligmarkedet (f.eks behov for profitt, avkastning, utbytte osv). Vi har virkelig en boligkrise i dagens samfunn som er symbolisert av de høye boligprisene. Hele markedet er defekt, fordi boliger ikke lenger er en nødvendighet men en "investering".

 

Det som fortsetter å drive prisene oppover er at bankene og finansmarkedet eier boligmarkedet og har fullsstendig kontroll over dette. Derfor må folk låne stadig mer penger for å kjøpe bolig, noe som driver prisene ytterligere oppover.

[zeebra]

 

Hvis boliger ikke koster som de gjør idag, kan man fint overleve på en borgerlønn som er kr 5000 per måned.

Jaha.

Mennesket lever ikke av boligpriser alene gjør det? Man skal jo også ha mat, telefon, TV, Internet, strøm etc. etc. Og de fleste ønsker vel også å ta seg en tu ut en gang i blant, dra på ferie; gå på kino.

 

 

Ja, det er jo det som er hele poenget, idag går mesteparten av pengene til overprisede boliger og hyperinflasjonen på boligmarkedet. De pengene kan brukes på helt andre ting i et fungerende samfunn, f.eks mat, strøm, kommunikasjon osv.

[Camlon]

I et øysamfunn så er den det. Befolkingsøkning er ikke en nødvendighet. men om befolkningen øker, la oss si med 3 familier, så kan jo samfunnet sammen bygge 3 boliger til disse nye familiene. Det er en kostnad. En kostnad som er nødvendig å betale i motsetning til boliger som allerede eksisterer. Hvorfor skal man betale like mye for en bolig som allerede eksisterer og har blitt betalt i fortiden som for en bolig som må bygges? Det er jo helt bak mål. Dessuten hvis man jobber sammen som samfunn trenger man ikke betale mer for boligen enn materialkostnaden hvis samfunnet sammen reiser den nye boligen med disse materialene. Er materialene tilgjengelig på øya kan de selv lage de nødvendige materialene til å bygge boligen med.

 

Problemet her er at om alle lokalesamfunn betaler for innflyttere, så har vi ikke lenger bevegelsefrihet. Da kan du ikke bare flytte fra en bygd til Oslo. Om din arbeidskraft ikke er spesielt attraktiv så vil Oslo si nei, fordi de ønsker ikke å bygge en bolig til deg.

 

Jeg tror ikke mange nordmenn er villig til å ofre bevegelsefrihet for lave boligpriser. Har du en annen måte å gjøre boligprisene lave?

 

Å rive eksisterende boliger for å bygge nye høres rimelig meningsløst ut.

 

Årsaken til at de må rive to boliger på øya, er fordi det ikke er plass til flere boliger. Dette er det samme som i Oslo hvor det er svært få ledige områder det er lov å bygge. 

 

Spørmålet er da hvordan din modell kan håndtere befolkningsøkningen på 5 familier. Jeg er svært sikker på at resultatet blir ingen bebyggelse, noe som ikke vil være spesielt positivt. 

 

 

Nei, folk eier ikke boligene sine, bankene eier de. Min metafor om kokosnøtter er penger og banker. Norge fungerer slik idag. Man blir fortalt at man må betale 100.000 kokosnøtter for boligen sin, selv om den allerede eksisterer.

 

Hvorfor synes du det er rart? Så lenge du ikke eier boligen, så må du kjøpe boligen uansett om den eksisterer eller ikke. Hvorfor skulle de som bor der flytte ut, om de ikke får kompansjon?

 

Men om du har en egen bolig, da kan du selge din egen bolig og bruke pengene til å kjøpe en ny bolig. Da havner du ikke i gjeld.

[zeebra]

 

I et øysamfunn så er den det. Befolkingsøkning er ikke en nødvendighet. men om befolkningen øker, la oss si med 3 familier, så kan jo samfunnet sammen bygge 3 boliger til disse nye familiene. Det er en kostnad. En kostnad som er nødvendig å betale i motsetning til boliger som allerede eksisterer. Hvorfor skal man betale like mye for en bolig som allerede eksisterer og har blitt betalt i fortiden som for en bolig som må bygges? Det er jo helt bak mål. Dessuten hvis man jobber sammen som samfunn trenger man ikke betale mer for boligen enn materialkostnaden hvis samfunnet sammen reiser den nye boligen med disse materialene. Er materialene tilgjengelig på øya kan de selv lage de nødvendige materialene til å bygge boligen med.

 

Problemet her er at om alle lokalesamfunn betaler for innflyttere, så har vi ikke lenger bevegelsefrihet. Da kan du ikke bare flytte fra en bygd til Oslo. Om din arbeidskraft ikke er spesielt attraktiv så vil Oslo si nei, fordi de ønsker ikke å bygge en bolig til deg.

 

Jeg tror ikke mange nordmenn er villig til å ofre bevegelsefrihet for lave boligpriser. Har du en annen måte å gjøre boligprisene lave?

 

Jada, men nå snakker vi generelt, ikke om Oslo spesifikt. Problemene i Oslo er komplekse, men de generelle problemene gjelder selvsagt også. Et av hovedproblemene i Oslo er innvandring. Et annet problem med Oslo er et problem med Norge, unødvendig sentralisering i et moderne samfunn hvor sentralisering egentlig enkelt kunne vært unngått. Et tredje er selvfølgelig Oslo sine tåpelige fobud mot bygging i områder som er naturlige å utvikle byen mot. Men det er en anne diskusjon, den har jeg hatt i en annen tråd. Det handler om utbygging i nordområdet i Oslo. Da kan man enkelt utvide med flere hundre tusen nye husholdninger. Hvorfor skulle ikke Oslo om de har bestemt seg for det ville utvikle boliger for sine nye innflyttere sammen? Om de da vil ha innflyttere og utvikle byen? Hvorfor skal man betale transaksjonsgebyr på flere millioner for en lite hybel? Det er rett og slett tragisk og bevis på at boligmarkedet i Oslo er totalt defekt.

 

Men ja, det stemmer at det er samfunnets rett til å si nei til ny innvandring, noe vi har feilet miserabelt i, i Norge. Folket har ikke blitt spurt, det har bare blitt gjort.

 

 

Å rive eksisterende boliger for å bygge nye høres rimelig meningsløst ut.

 

Årsaken til at de må rive to boliger på øya, er fordi det ikke er plass til flere boliger. Dette er det samme som i Oslo hvor det er svært få ledige områder det er lov å bygge.

 

Dette er et problem med lokalpolitikken i Oslo. Enten vil de ha flere innbyggere eller så vil de ikke. Uansett hva svaret er må innbyggerne isåfall treffe rett beslutning og gjøre de nødvendige tiltak som er nødvendig i scenariet de velger.

 

Spørmålet er da hvordan din modell kan håndtere befolkningsøkningen på 5 familier. Jeg er svært sikker på at resultatet blir ingen bebyggelse, noe som ikke vil være spesielt positivt.

Jeg synes innbyggerne selv må bestemme om de vil ha befolkningsøkning eller ikke, så får man treffe rette tiltak i forhold til folkets avgjørelse.

 

Hvis innbyggerne på en øy i dette tilfelleet avgjør å ha flere innbyggere kommer det med innsatsen som kreves ved å bygge flere boliger. Da vet alle hva det krever og alle må gjøres hva som kreves, ellers må de finne en annen løsning/komme til en annen avgjørelse. Jeg synes ikke det er riktig at man i et demokrati skal slenges med bølgene uten å ha noe som helst kontroll. Jeg mener det er folket som selv skal bestemme.

 

 

Nei, folk eier ikke boligene sine, bankene eier de. Min metafor om kokosnøtter er penger og banker. Norge fungerer slik idag. Man blir fortalt at man må betale 100.000 kokosnøtter for boligen sin, selv om den allerede eksisterer.

Hvorfor synes du det er rart? Så lenge du ikke eier boligen, så må du kjøpe boligen uansett om den eksisterer eller ikke. Hvorfor skulle de som bor der flytte ut, om de ikke får kompansjon?

 

I et slikt tilfelle bør også prisen på biler og datamaskiner stige med tiden.

 

Men om du har en egen bolig, da kan du selge din egen bolig og bruke pengene til å kjøpe en ny bolig. Da havner du ikke i gjeld.

Det er en ond sirkel.

[lada1]

 

-

For det første vet vi begge at 10 000 kroner er et lite gjennomtenkt beløp som du mer eller mindre har tatt ut fra løse lufta. Vi vet derfor også at det reelle beløpet, gitt at man kutter ut andre støtteordninger og store deler av offentlig sektor, vil måtte bli langt høyere. Vi vet begge at målsetningen her ikke er å sette noen beløpsgrense, men å kunne leve et behagelig liv uten å gjøre en dritt. Men for ordens skyld, så la oss bruke tallet du selv presenterer.

 

 

Feil 1: 10.000 kr/mnd er ment som et konkret utgangspunkt for en diskusjon. Det er ikke tatt helt ut av løse lufta. Jeg ville personlig foretrekke 10.000 kr/mnd som et sikkert/forutsigbart og betingelsesløst  "gulv" fremfor dagens NAV-system. Dette ville jeg da tilpasse meg fra tidlig i livet - det burde helst ikke komme som et "sjokk" der en har tilpasset seg 30-40.000 kr/mnd. 10.000 kr/mnd er også lett å (hode-)rekne med :-)

 

Feil 2: Målet er ikke å ha "ferie" hele livet. Målet er å unngå f.eks. å være bundet til en sikker statlig stilling med 30-40.000 kr/mnd i lønn. Målet er å kunne flekse og drive sin egen virksomhet eller bli med på noe som andre har startet. Ikke alle er i dag født med en kapital tilsvarende 10.000 kr/mnd hele livet :-) Illustrasjon: 120000 kr/år x 90 = ca 10 mill. Så derfor kunne en tenke seg storskale systemer som sikret noe i den duren. 10 mill tilsvarer for øvrig ca 10 årslønner for de fleste med bra/normal lønn (inkludert sosiale utgifter for arbeidsgiver) :-)

 

Angående innvandring av fremmed-kulturelle: NAV betyr "borgerlønn" for dem (allerede) :-) I hvert fall opplever mange av dem dette - og mer enn 10.000 kr/mnd :-) Og de har ofte en familie-struktur der en lett kan jobbe (svart) ved siden av trygd/støtte (f.eks. passe barn til onkelen, jobbe i hans butikk etc.). Det er ikke like lett for etniske nordmenn å jobbe svart ved siden av trygd. Borgerlønn ville i denne sammenheng bidra med å skape mer like forhold?

 

Et mål er forøvrig global borgerlønn. Kanskje organisert med mye bruk av smart teknologi. Dette vil kunne påvirke migrasjon og de politiske mulighetene til å regulere dette. Ville dempe "hylekoret" :-)

Endret 10. august 2017 av lada1

[lada1]

 

 

Boligmarkedet er en ren tragedie. Bolig har gått fra å være en menneskelig nødvendighet til å bli et finansprodukt som man spekulerer med. Dettte har ødelagt hele boligmarkdet og har gjort at boligmarkedet idag ikke er del av en normal frimarkedsøkonomi, men er underlagt finansmarkedet og tåpelige unødvendige restriksjoner som finansmarkedet pålegger boligmarkedet (f.eks behov for profitt, avkastning, utbytte osv). Vi har virkelig en boligkrise i dagens samfunn som er symbolisert av de høye boligprisene. Hele markedet er defekt, fordi boliger ikke lenger er en nødvendighet men en "investering".

 

 

Vi har vel alle hørt "spare i bolig" :-)  Uttrykket er neppe tatt helt ut av lufta :-) 

[Løgn]

Feil 1: 10.000 kr/mnd er ment som et konkret utgangspunkt for en diskusjon. Det er ikke tatt helt ut av løse lufta. Jeg ville personlig foretrekke 10.000 kr/mnd som et sikkert/forutsigbart og betingelsesløst  "gulv" fremfor dagens NAV-system. Dette ville jeg da tilpasse meg fra tidlig i livet - det burde helst ikke komme som et "sjokk" der en har tilpasset seg 30-40.000 kr/mnd. 10.000 kr/mnd er også lett å (hode-)rekne med :-)

At du vil foretrekke 10 000 kr /mnd fremfor dagens sikkerhetsnett, eller at beløpet er enkelt å hoderegne med sier ingenting om kvalitetsgrunnlaget for dette beløpet. Du har fortsatt tatt beløpet helt ut av det blå. Tilsynelatende fordi det er et rundt tall.

 

Du må ta stilling til

1. Hva er det absolutte minimum?

2. Hvor mange mennesker skal motta dette beløpet? 10 000 x 12 x antall mottakere = ønsket budsjettpost pr år.

3. Hvilke offentlige tjenester skal dette beløpet erstatte, og hvor stort beløp utgjør dette pr i dag? Her må man også trekke ut alle innbakte skatter og avgifter som egentlig ikke er en kostand for staten, men en inntekt. Å f.eks kun regne inn offentlige lønninger blir derfor et fiktivt høyt beløp siden skatt, pensonstrekk og arbeidsgiveravgift er innbakt i denne summen.

4. Hva blir differansen mellom punkt 1 og 2? Blir det over- eller underdekning? Hvis underdekning, hvordan er det tenkt at dette skal finansieres?

5. Hvordan vil borgerlønn påvirke skattenivået hos arbeidstakere?

6. Den store stygge ulven som dessverre skroter hele konseptet i praksis: Hvordan vil borgerlønn påvirke prisnivået, det vil si inflasjon?

 

Med borgerlønn er det riktig nok ikke tenkt å tilføre mer penger i pengemarkedet. Men det er tenk tilføre mer penger i den enkelte husholdningens økonomi, nettopp fordi alle andre inntekter kommer på toppen av borgerlønn. Dersom borgerlønnen er 10 000 kr / mnd, vil alle med allerede eksisterende arbeidsinntekt i praksis gå opp i lønn med 10 000 pr måned. Med unntak av alle som er ansatt i offentlige etater som følgelig skal legges ned til fordel for denne ordningen. Disse dømmes umiddelbart til fattigdom inntil privat sektor har mulighet til å sette dem i arbeid.

 

Når majoriteten av husholdninger plutselig får sterkere kjøpekraft, vil etterspørselen etter varer og tjenester bli høyere, og prisene presses følgelig opp. Spesielt boligmarkedet, hvor folk investerer sparepengene. Økt etterspørsel vil presse opp prisene inntil markedet er normalisert og inntektsøkningen ikke lenger er signifikant. Det er da ikke lenger mulig å overleve på 10 000 kr/mnd fordi man får mindre for 1 krone i markedet enn man fikk tidligere. Om man justerer borgerlønnen opp for å kompensere for verditapet vil naturligvis markedet justere seg igjen og varer og tjenester blir enda dyrere.

 

I tillegg, når folk allerede har en borgerlønn, vil incentivet til å ta dårlig betalte drittjobber bli lavere, og færre vil jobbe fulle dager i dårlig betalte jobber. Dermed presses lønnsnivået opp for dårlig betalte jobber - og deretter også i bedre betalte jobber. Økt lønnsnivå fører som kjent til høyere etterspørsel - særlig i investeringsobjekt - og dermed prisstigning. Lykke til med å noen gang kunne kjøpe førstegangsbolig uten å allerede være søkkrik. Og det vil heller ikke bli enkelt å finne spiselige leiepriser.

 

Feil 2: Målet er ikke å ha "ferie" hele livet.

Du har nettopp sagt at du ønsker å tilpasse deg fra tidlig i livet et forbruksnivå som står i stil med borgerlønn, hvilket betyr at målsetningen er å leve komfortabelt på borgerlønn uten å gjøre en dritt. Nøyaktig slik jeg sa. Du har også sagt at du foretrekker 10 000 kr/mnd uten tilhørende forpliktelser fremfor dagens ordning - uten å gå nærmere inn på hvorfor. Men det er opplagt at du ikke ønsker et NAV-system som har en tilhørende forpliktelse ved å forsøke å få deg i jobb. Nettopp fordi du ikke vil jobbe.

 

Du har tidligere sagt at flere bør tenke som deg og tilpasse seg dette nivået, og du har sagt at du forventer at et lavprismarket skal oppstå som følge av at flere lever på borgerlønn. Dette er livet du ser for deg. Å få betalt av fellesskapet for å ikke gjøre noe som helst.

 

Når du forventer at et lavprismarked vil oppstå fordi du forventer at flere vil velge å leve på borgerlønn, så må dette bety at folk vil velge borgerlønn fremfor jobb. Altså færre vil jobbe, og flere vil få gratis penger fra staten. Dette betyr at borgerlønnordningen må være tilstrekkelig attraktiv og komfortabel at et økende antall arbeidere vil droppe jobben til fordel for betalt ferie hele livet.

 

Dersom du ikke ser for deg en løsning som er komfortabel nok til å tiltrekke seg en større gruppe enn de som allerede får støtte fra NAV, så kan du heller ikke forvente at det vil oppstå noe marked. Du svarte heller ikke på hvorfor du ønsker å øke fattigdommen i Norge, nettopp fordi du ikke ser for deg at å leve på borgerlønn vil tilsvare å være fattig. Og nettopp derfor er heller ikke 10 000 kr nok til å underbygge komforten du ser ut til å forestille deg. Her må du sortere tankene og justere forventningene.

 

Enten kommer borgerlønn til å være komfortabelt nok til at mange vil velge dette fremfor jobb, eller så kommer borgerlønn til å være synonymt med elendig fattigdom, og folk vil fortsette å jobbe. Hvis det første så er ikke 10 000 kr nok. Hvis det siste så vil ikke andelen som kun lever på borgerlønn øke utover de vi har på fattigkassa i dag, og det vil heller ikke utvikle seg noe nytt marked til en kjøpermasse som ikke har kjøpekraft.

 

Målet er å unngå f.eks. å være bundet til en sikker statlig stilling med 30-40.000 kr/mnd i lønn. Målet er å kunne flekse og drive sin egen virksomhet eller bli med på noe som andre har startet.

Vil du ikke være bundet til en sikker statlig inntekt gjennom borgerlønn? Du gjør deg avhengig av staten. Ikke av egen innsats.

 

Merkelig hvordan du ikke engang ser ut til å vurdere privat sektor. Tror du rett og slett ikke at du er god nok i et konkurranseutsatt marked? I så fall, hvordan kan du forvente at du selv skal kunne starte egen drift? Hvordan skal du kunne jobbe døgnet rundt uten sikkerhet i lønn fra egen innsats, ta strategiske beslutninger og konkurrere mot andre virksomheter om du ikke engang anser deg som god nok til å gjøre en god jobb som ansatt i privat sektor hvor sjefen forteller i klartekst nøyaktig hva du skal gjøre? Og hvordan kan du tro at andre gidder å ha en slik tiltaksløs person med seg i oppstarten av sin egen virksomhet? Dette er jo nettopp grunnen til at du ikke anser deg som god nok til privat sektor. Tenker du at "venner" skal slippe deg inn i sin egen bedrift? Altså arbeid gjennom nettverk fordi du ikke har evner? Husk at du ikke er en god venn om du tar deg betalt for å trekke dine venners bedrifter ned i helvete.

 

"Flekse" kan du gjøre i en deltidsstilling. Da tjener du enkelt mer enn 10 000 i måneden, og har fri store deler av uka. Fri som du kan bruke for eksempel på å starte din egen virksomhet. Men jeg antar at denne løsningen er lite fristende for deg. Dette vil jo bety at du faktisk må gjøre noe. Og målsetningen er tross alt å ikke gjøre noe. Så dette funker nok ikke for deg. Gjør det vel? Forklar meg gjerne dette med egne ord.

 

Ikke alle er i dag født med en kapital tilsvarende 10.000 kr/mnd hele livet :-) Illustrasjon: 120000 kr/år x 90 = ca 10 mill. Så derfor kunne en tenke seg storskale systemer som sikret noe i den duren. 10 mill tilsvarer for øvrig ca 10 årslønner for de fleste med bra/normal lønn (inkludert sosiale utgifter for arbeidsgiver) :-)

Hva har dette med saken å gjøre? Du sier altså at du kunne tenke deg at staten ga deg 10 millioner. Derfor bør staten gi deg 10 millioner. Videre sier du at det er mulig å tjene 10 millioner på ti år med en god lønn... Så skaff deg en jobb!

 

Det er ikke like lett for etniske nordmenn å jobbe svart ved siden av trygd. Borgerlønn ville i denne sammenheng bidra med å skape mer like forhold?

Så hvis de som i dag jobber svart hadde fått borgerlønn i tillegg, så kunne de ikke ha jobbet svart?

 

Om du vil ha like forhold som en som jobber, så må du finne deg en jobb. "Like forhold" betyr at du altså må jobbe. Akkurat som de som jobber og tjener penger.

 

Et mål er forøvrig global borgerlønn. Kanskje organisert med mye bruk av smart teknologi. Dette vil kunne påvirke migrasjon og de politiske mulighetene til å regulere dette. Ville dempe "hylekoret" :-)

Hvilket verdensherredømme viser du til nå? Det du sier om "smart teknologi" og påvirking av migrasjon og politikk er bare tomt preik som ikke betyr noen ting. Vet du selv hva du snakker om?

 

Jeg lurer også på hvilke land i verden du ser for deg at skal betale borgerlønn til alle fattige land på verdensbasis. Vi har for eksempel 1,3 milliarder munner å mette i India. Og 1.2 milliarder i Afrika. Begge steder hvor landenes egnen økonomi ikke kan opprettholde noen borgerlønnutopi. Så hvor skal pengene komme fra?

 

Jeg synes ikke det virker som du har tenkt særlig lengre enn på deg selv. For deg ville det vært deilig å ikke jobbe. Det er så langt du har tenkt over dette. For å late som at du har tenkt et hakk videre prøver du å rettferdiggjøre din egen våte drøm om livslang betalt ferie ved å si "alle andre skal få også", uten å ha tenkt over hvor pengene skal komme fra, eller hvordan det vil påvirke verden. Det virker heller ikke som du forstår hverken hvordan penger fungerer, hvordan økonomien fungerer eller hva inflasjon er. Det virker i grunn ikke som du vet noen ting.

 

Den beste medisinen for folk som deg er å ikke få noe som helst slik at du forstår at man faktisk må gjøre noe for å tjene penger. Om du ikke har et sikkerhetsnett presses du til å bruke hodet og arbeidskraft for å skape verdi. Om du har et komfortabelt sikkerhetsnett kommer du ikke til å bruke hodet på annet enn å spille dataspill og se på porno. Og det er vel dette du ønsker å gjøre.

Endret 10. august 2017 av Løgn

[Gjest medlem-329093]

Jeg får si som en annen på toppen av denne siden, hvis man bor i telt så er 10 000 og kanskje mindre, tilstrekkelig. Men hva slags liv er det da?

[Gamasj]

Selvsagt må vi innføre borgerlønn. Det er det eneste moralsk riktige å gjøre. Og snart også det eneste praktisk riktige. 

[zeebra]

Det er meningsløst å innføre eller snakke om borgerlønn uten å løse krisen i boligmarkedet. Borgerlønn er relativt til boligmarkedet særskilt, men også mat, strøm og andre basisvarer alle har behov for. Men i motsetning til boligmarkedet opplever ikke markedet for strøm, mat osv en episk krise.

Endret 10. august 2017 av zeebra

[Thoto79]

Når automatiseringen skyller over oss så regnes det med at så store deler av dagens arbeidstokk vil være overflødig at eneste måten å kunne fø den lediggående befolkningen er nettopp borgerlønn. Det trengs enkelt og greit ikke mennesker i arbeidslivet som idag, og da kommer vi ikke unna borgerlønn for å kunne fø befolkningen. Produktiviteten vil jo etter all sannsynlighet være høyere enn idag (eller så hadde poenget med automatisering vært borte), så verdiskapningen vil tilsi at dette blir en mulighet, og strengt tatt da også eneste mulighet på sikt.

[The Avatar]

 

Når du forventer at et lavprismarked vil oppstå fordi du forventer at flere vil velge å leve på borgerlønn, så må dette bety at folk vil velge borgerlønn fremfor jobb. Altså færre vil jobbe, og flere vil få gratis penger fra staten. Dette betyr at borgerlønnordningen må være tilstrekkelig attraktiv og komfortabel at et økende antall arbeidere vil droppe jobben til fordel for betalt ferie hele livet.

 

Er i all hovedsak enig, men eg trur at med ei borgarlønn på 10k i botnen til alle borgarar så vil det ikkje bli eit spørsmål om å enten jobbe eller å motta borgarlønn.

For dei aller fleste så vil det bli eit spørsmål om kor lite du kan sleppe unna med å jobbe og fortsatt ha eit inntektsnivå som er tilpassa din situasjon.

 

Om ein ser litt på statistikken så er median inntekt (ser bort i frå dei som tjener veldig mykje eller veldig lite) fordelt omtrent slik:

Aleinebuande under 30 år: ca 210 000, etter skatt får dei utbetalt ca 9 000

Aleinebuande 30-67 år: ca 280 000, etter skatt får dei utbetalt ca 12 000

Par uten barn under 30 år: ca 475 000, etter skatt får dei utbetalt ca 19 500

Par uten barn 30-67 år: ca 600 000, etter skatt får dei utbetalt ca 24 000

 

Med ei fast borgarlønn på 10 000 så betyr det at det store fleirtalet av arbeidstakarar kan gå ned til 50% stilling og fortsatt ha same inntektsnivået.

Ein slik nedgang i produktivitet vil sjølvsagt fort kunne slå bein under borgarlønnordninga ved at staten ikkje lenger får inn nok skatteinnbetalingar til å finansiere borgarlønna.

 

Eg har veldig lite tru på at den gjennomsnittlige nordmann er så opptatt av materielle goder at dei vil fortsette å jobbe 100% dersom dei får så mykje i borgarlønn. Hadde folk kun vært ute etter å tjene mykje så hadde langt fleire hatt to jobbar. Folk verdsetter fritid så mykje at mange ser på det å jobbe som eit nødvendig onde.

 

Og skulle spådomen til lada1 slå til og ein får eit lavprismarked ved innføring av borgarlønn så vil stillingsprosenten til dei yrkesaktive gå ytterligare ned. Om levekostnadane blir tilpassa at ein fin kan leve på borgarlønna så treng ein kun å jobbe akkurat nok til å ha råd til ny mobil ein gong i året og fire pils kvar helg, og til det så held det lenge å kun jobbe f.eks. 10%.

[Camlon]

Om vi har borgerlønn på 10000 så forsvinner bunnfradraget og vi vil ha ca 50% skatt på inntekter deretter. Det betyr at hvis du jobber 50% så vil du tjene for lite. Jeg tror ikke en lav borgerlønn vil føre til at vesentlig færre jobber.

 

Problemene kommer om vi skal ha en høy borgerlønn. Da må inntektsskatten være vesentlig høyere, og da er det nok mange som lurer på, hvis jeg tjener 22000 om jeg jobber fulltid og jeg tjener 15000 om jeg ikke jobber. Er det da egentlig noe vits å ha en jobb jeg ikke en gang liker. Mye mer spennende å være evig student eller å reise verden rundt.

Endret 11. august 2017 av Camlon

[zeebra]

Når automatiseringen skyller over oss så regnes det med at så store deler av dagens arbeidstokk vil være overflødig at eneste måten å kunne fø den lediggående befolkningen er nettopp borgerlønn. Det trengs enkelt og greit ikke mennesker i arbeidslivet som idag, og da kommer vi ikke unna borgerlønn for å kunne fø befolkningen. Produktiviteten vil jo etter all sannsynlighet være høyere enn idag (eller så hadde poenget med automatisering vært borte), så verdiskapningen vil tilsi at dette blir en mulighet, og strengt tatt da også eneste mulighet på sikt.

Helt enig. Hvis produksjonen består/øker, men ingen har jobb eller tjener penger så vil det skape store problemer for dagens modell. Borgerlønn er den eneste løsningen på dette.

[Morromann]

Selvsagt må vi innføre borgerlønn. Det er det eneste moralsk riktige å gjøre. Og snart også det eneste praktisk riktige. 

 

Ja, men da burde det kanskje være noe høyere enn den luselønna det taes til orde for her? 5000 - 10 000 i måneden holder nok dersom man bor hjemme hos foreldrene sine og ikke bidrar en dritt til husholdningen men ikke ellers.

[Camlon]

 

Selvsagt må vi innføre borgerlønn. Det er det eneste moralsk riktige å gjøre. Og snart også det eneste praktisk riktige.

Ja, men da burde det kanskje være noe høyere enn den luselønna det taes til orde for her? 5000 - 10 000 i måneden holder nok dersom man bor hjemme hos foreldrene sine og ikke bidrar en dritt til husholdningen men ikke ellers.

10000 er ingen problem å leve på om du bor i hybel. Studenter får mindre, og mange klarer seg uten ekstra penger.

 

Ideen med borgerlønn er at det skal være et sikkerhetsnett. Ideen er ikke det skal gi deg et komfortabelt liv, fordi da er det mange som vil velge å ikke jobbe.

[Thoto79]

 

 

Selvsagt må vi innføre borgerlønn. Det er det eneste moralsk riktige å gjøre. Og snart også det eneste praktisk riktige.

Ja, men da burde det kanskje være noe høyere enn den luselønna det taes til orde for her? 5000 - 10 000 i måneden holder nok dersom man bor hjemme hos foreldrene sine og ikke bidrar en dritt til husholdningen men ikke ellers.

10000 er ingen problem å leve på om du bor i hybel. Studenter får mindre, og mange klarer seg uten ekstra penger.

 

Ideen med borgerlønn er at det skal være et sikkerhetsnett. Ideen er ikke det skal gi deg et komfortabelt liv, fordi da er det mange som vil velge å ikke jobbe.

 

 

Tror det er mye av poenget, det vil ikke bli nok jobber for mennesker å ta lenger. Så for å slippe å gjøre 30% av befolkningen til tiggere så må det nødvendigvis bli penger på dem også. Får bare håpe at verdiskapningen og effektiviteten øker såpass med automatisering at det legitimerer denne type borgerlønn (som strengt tatt burde det omdefineres til borgerpenger). Den må nok justeres til godt over 10 000 om man skal slippe unna masse deltidsansatte som samfunnet strengt tatt da ikke lenger trenger.