Gå til innhold

Bør nasjonalsosialistiske markeringer totalforbys?


  

28 stemmer

  1. 1. Bør nasjonalsosialistiske markeringer totalforbys?

    • Ja
      5
    • Nei
      23


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+2534

Mener du at disse har rett til å gjøre Norge til et naziland hvis de får nok stemmer i valget? 

Om mange nok av velgerne stemmer på de slik at de oppnår flertall i parlamentet, er ikke det demokrati da? Dessuten har man jo også noe som heter en grunnlov, og dersom man forsøker å sette grunnloven til side så er det noe domstolene kan sette en stopper for.

... i et land som respekterer grunnloven og som har et maktfordelingsprinsipp da vel og merke. :)

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+2534

Nazismen bør være et tilbakelagt kapittel. Ingen har lyst til å se dem komme tilbake. Det er skremmende både for barn og voksne.

Pussig, kunne sagt det samme om kapitalisme kommunisme og sosialisme. :)

 

EDIT: Skrivefeil, skulle selvsagt stå kommunisme.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

 

Nazismen bør være et tilbakelagt kapittel. Ingen har lyst til å se dem komme tilbake. Det er skremmende både for barn og voksne.

Pussig, kunne sagt det samme om kapitalisme og sosialisme. :)

 

 

Utan kapitalisme hadde vi levd i huler ;)

Endret av VR-katten
Lenke til kommentar

 

Mener du at disse har rett til å gjøre Norge til et naziland hvis de får nok stemmer i valget? 

Om mange nok av velgerne stemmer på de slik at de oppnår flertall i parlamentet, er ikke det demokrati da?  :)

 

 

Det er demokrati, men mener du at de har rett til å gjøre Norge til et naziland? 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Utan kapitalisme hadde vi levd i huler ;)

Hehe ja selvsagt, jeg mente selvsagt kommunisme og sosialisme. Sånn får det når man skriver for fort. :)

 

Det er demokrati, men mener du at de har rett til å gjøre Norge til et naziland? 

Dersom de forsøker å sette grunnloven til side så bør det vanke riksrett og fengsel... så svaret blir vel da nei. Kanskje? På den annen side så setter jo politikerne støtt og stadig grunnloven til side i dag også (ref. den konstitusjonelle sedvaneretten), så hva er egentlig forskjellen? :)

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Med andre ord så er ikke grunnloven et demokratisk verktøy.  

Hm kommer vel an på hva man legger i formuleringen "demokratisk verktøy".

 

Her er hva Wikipedia sier ihvertfall:

Kongeriket Norges Grunnlov danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.[1][2] Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven, naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett utgjør de viktigste fundamentene for Norges statsform, rettsforståelse, og lovverk. I tillegg til å danne basis for statsforfatningen og -forvaltningen, nedfeller Grunnloven en rekke individuelle rettigheter og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser.

 

Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte.[3] De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.[4]

Så det kan virke som om grunnlovens hovedinnsikt var å beskytte enkeltindividet mot vilkårlige overgrep og maktmisbruk. Jeg skriver "var" fordi at grunnloven virker til å stadig ofte bli tilsidesatt av politikerne.

 

Man må enten ha demokrati eller en konstitusjon. Konstitusjonelt demokrati er en selvmotsigelse, for man har ikke demokrati hvis grunnloven nekter flertallet å gjøre som de vil.

Mnjaaa.... Det du skriver om at flertallet skal kunne gjøre hva de vil er vel selve definisjonen på parlamentarisme? Under parlamentarismen så kjemper man nemlig hele tiden for å få parlamentarisk flertall slik at man skal kunne få igjennomslag for sin politikk.

 

Parlamentarismen som system ble forøvrig innført i 1884 i Norge (ref "All makt i denne sal"). Etter den gang så har grunnloven stadig oftere blitt endret/tilsidesatt via det som kalles den konstitusjonelle sedvaneretten. Sistnevnte betyr kort og godt at politikerne kan drite i grunnloven bare de bryter grunnloven mange nok ganger (det blir en "sedvane").

 

Parlamentarismen bryter for eksempel med grunnlovens § 12 og paragraf § 15 (om jeg har tolket snl riktig da).

§ 12.

Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar. I dette rådet skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer.

Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemmene av statsrådet slik han meiner det er tenleg. Til å ta sete i statsrådet ved sida av dei faste medlemmene kan kongen i særlege høve kalle inn andre norske borgarar, men ingen medlemmer av Stortinget.

Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må ikkje ha sete i statsrådet samstundes.

 

- Endra med grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 5 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 15 apr 1975 kunngjort 2 mai 1975, 2 feb 2006 kunngjort med res. 3 mars 2006 nr. 270, 21 mai 2012 kunngjort med res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613.

 

§ 15.

Kvar medlem av statsrådet har plikt til å levere avskilssøknad etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til denne statsråden åleine eller til heile statsrådet.

Kongen skal gje avskil etter ein slik søknad.

Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan statsrådet berre utføre dei gjeremåla som trengst for forsvarleg embetsutøving.

 

- Oppheva med vedtak 18 nov 1905, føyd til med grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort med res. 30 mars 2007 nr. 364, endra med grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613.

Her kan man se at politikerne har tilsidesatt og endret grunnloven.

 

EDIT: Men dette er kanskje laaaangt på side av trådens tema? Kanskje? :)

 

EDIT 2: Så bør nasjonalsosialistiske markeringer forbys (sånn bare for å holde tråden)?

Vel... man kan vel ikke forby det uten å bryte med paragraf 100 i grunnloven (ihvertfall den opprinnelige paragrafen). Politikerne har jo endret også denne paragrafen, så hvem vet hva paragraf 100 egentlig innebærer (har ikke lest alle endringene).

Ytringsfridom skal det vere.

Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje let seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.

 

Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.

Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk anna enn i anstaltar.

 

Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

 

- Endra med grunnlovsvedtak 30 sep 2004 kunngjort med res. 29 okt 2004 nr. 1402, 2 feb 2006 kunngjort med res. 3 mars 2006 nr. 271, 27 mai 2010 kunngjort med res. 18 juni 2010 nr. 825, 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014 kunngjort med res. 20 juni 2014 nr. 778.

 

/end monsterinnlegg.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

Vår Grunnlovsfestede ytringsfrihet gjelder alle, også de med meninger vi ikke liker :)

 

 

En skulle tro det, men i Norge må man altså søke staten om å få demonstrere, som er fullstendig latterlig. Og politikerne lager lover som er i strid med grunnloven - og rettsvesenet håndhever dem. Det er antagelig derfor de ville ha bort juryordningen også. Det er ikke snakk om å dømmes av sine likemenn i dette landet. Man skal dømmes på elitens egeninteresser.

Lenke til kommentar

En skulle tro det, men i Norge må man altså søke staten om å få demonstrere, som er fullstendig latterlig. Og politikerne lager lover som er i strid med grunnloven - og rettsvesenet håndhever dem. Det er antagelig derfor de ville ha bort juryordningen også. Det er ikke snakk om å dømmes av sine likemenn i dette landet. Man skal dømmes på elitens egeninteresser.

Man må ikke søke om å få holde en demonstrasjon (Grunnlovens paragraf 101), derimot er man pliktig til å melde fra til Politiet om det dersom den skal holdes på offentlig plass (paragraf 11 i Politiloven). Fjerningen av juryordningen er et feilsteg, det er jeg helt enig i.

Endret av TheChubbyOne
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Man må ikke søke om å få holde en demonstrasjon (Grunnlovens paragraf 101), derimot er man pliktig til å melde fra til Politiet om det dersom den skal holdes på offentlig plass (paragraf 11 i Politiloven). Fjerningen av juryordningen er et feilsteg, det er jeg helt enig i.

Grunnlovens paragraf 101 har blitt endret flere ganger.

 

Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti.

 

Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.

Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne.

 

- Endra med grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613, oppheva med grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, føyd til att med grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, endra med vedtak 27 mai 2014 kunngjort med res. 20 juni 2014 nr. 778.

Hva endringene består i hadde vært gøy å vite. Synes godt de kunne lenket til vedtakene i lovteksten.

Lenke til kommentar

Grunnlovens paragraf 101 har blitt endret flere ganger.

Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti.

 

Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.

Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne.

 

- Endra med grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort med res. 9 mai 2014 nr. 613, oppheva med grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, føyd til att med grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628, endra med vedtak 27 mai 2014 kunngjort med res. 20 juni 2014 nr. 778.

Hva endringene består i hadde vært gøy å vite. Synes godt de kunne lenket til vedtakene i lovteksten.

"Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar."

 

Du glemte å få med deg den delen av Grunnlovens paragraf 101.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det ble nylig avholdt en nasjonalsosialistisk markering i Kristiansand. Er det riktig at folk skal måtte bøye hodet sitt for naziflagg for å passere i en handlegate i en norsk by midt på sommeren?

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/det-hvite-raseriet/venstre-kritiske-til-politiets-haandtering-av-hoeyreekstrem-demonstrasjon/a/24107059/

Ingen brydde seg før blodtørstige propaganda-media hev seg over dem og gjorde en kjempesak av noen gutter med flagg som ingen av de som forbipasserte dem brydde seg om.

 

Enten har vi ytringsfrihet, eller så har vi ikke. Når vi snakker om å forby folk for sine meninger bare fordi vi ikke liker det og samtidig kan fortelle oss selv at vi har ytringsfrihet, da er vi blitt en politisk korrekt KULT.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Enten har vi ytringsfrihet, eller så har vi ikke. Når vi snakker om å forby folk for sine meninger bare fordi vi ikke liker det og samtidig kan fortelle oss selv at vi har ytringsfrihet, da er vi blitt en politisk korrekt KULT.

Helt korrekt: yttringsfrihet innebærer å også akseptere meningene til de man anser som skrotinger og tullinger. Man trenger ikke å like meningene til skrotingene og tullingene, men man får for pokker akseptere at de har andre meninger enn en selv.

 

Ulik meninger: ok.

Vold og tvang: ikke ok. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...