Helt siden han var student har han vært opptatt av å redde Jorden. Nå er hans jobb å redde Norge ut av «oljefella»

[Mona Strande]

John-Arne Røttingen gjør det ett forskningsprosjekt av gangen.

Helt siden han var student har han vært opptatt av å redde Jorden. Nå er hans jobb å redde Norge ut av «oljefella»

[aanundo]

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

[Enra]

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

 

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre. Går etterspørselen etter mat opp vil prisen gå opp, det vil bli mer lønnsomt å produsere mat og vi vil få mer produksjon av mat. Dette sørger for at vi får mer produksjon av ting folk har større behov for enn andre ting. Hva om folk har større behov for andre ting enn energi og mat? Ressursene som staten bruker på å utvide mat- og kraftproduksjonen i dette tilfellet vil generelt bli tatt fra folk og bedrifter gjennom bl.a. inntektsskatt. Du vil få mer mat- og kraftproduksjon, men mindre produksjon av alt annet ettersom lønnsomheten forbundet med å produsere alt mulig annet faller sammenlignet med om staten lot være å gjøre noe.

 

Oljeprisfallet sier oss igrunn det at produksjonen av denne energitypen er større enn etterspørselen. Hvorfor vi da absolutt skal bruke de ressursene vi pleide å bruke på å produsere energi i oljeform til å produsere energi i en annen form er for meg uforståelig. Det kan være folk har større bruk for helt andre ting enn energi, som kreftbehandling, boliger, smarttelefoner, klær, underholdning etc. Mange av ressursene oljesektoren tidligere overbydde andre i kampen om vil falle i pris helt til det blir lønnsomt for noen andre å bruke de.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre. Går etterspørselen etter mat opp vil prisen gå opp, det vil bli mer lønnsomt å produsere mat og vi vil få mer produksjon av mat. Dette sørger for at vi får mer produksjon av ting folk har større behov for enn andre ting. Hva om folk har større behov for andre ting enn energi og mat? Ressursene som staten bruker på å utvide mat- og kraftproduksjonen i dette tilfellet vil generelt bli tatt fra folk og bedrifter gjennom bl.a. inntektsskatt. Du vil få mer mat- og kraftproduksjon, men mindre produksjon av alt annet ettersom lønnsomheten forbundet med å produsere alt mulig annet faller sammenlignet med om staten lot være å gjøre noe.

 

Oljeprisfallet sier oss igrunn det at produksjonen av denne energitypen er større enn etterspørselen. Hvorfor vi da absolutt skal bruke de ressursene vi pleide å bruke på å produsere energi i oljeform til å produsere energi i en annen form er for meg uforståelig. Det kan være folk har større bruk for helt andre ting enn energi, som kreftbehandling, boliger, smarttelefoner, klær, underholdning etc. Mange av ressursene oljesektoren tidligere overbydde andre i kampen om vil falle i pris helt til det blir lønnsomt for noen andre å bruke de.

 

Ikke uenig.

Allikevel kan det være nødvendig å skille mellom tallverdier/penger( og systemverdier) og reelle materielle verdier.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det er bra med studenter som går ut i gatene for å kreve sin rett. Eller systemendring som det så glatt heter.

 

Høsten som var manglet det 6 000 studenthybler i Oslo'et, er det for basalt og for lite innovativt å gjøre noe med.

 

Det har vert slik i over 30 år.

 

Skal man redde Verden kan man jo starte med å redusere kostnader til inntekts ervervelse, noe 10 års skolegang gjerne er.

Studentboliger fører gjerne til mindre trafikk, og 5 000,- i mindre husleige per mnd. Og NOK er linert representativt for miljøkostnader. Og evne for den yngre garde, + 50 år er kunn vedlikeholdskostnader sosialøkonomisk.

 

Hva ville AI eller dei 4 rikeste i norge (mat pusshere) løyst spørsmålet ?

Dette kan/bør det forskes på !

Endret 31. juli 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[LFTR]

Hele verdens energibehov kan dekkes på en sikker og økonomisk måte ved hjelp av Liquid Flouride Thorium Reactors.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Hele verdens energibehov kan dekkes på en sikker og økonomisk måte ved hjelp av Liquid Flouride Thorium Reactors.

 

Ver vennlig å sleng på dei beste linker De har, da dette er et så vidt viktig spørsmål.

 

Her er noen som prater om pris på kWt, så hva er grensekostnaden på 50 MW som er fyrste byggetrin på Nordic mine datasenter ?

En investering på rundt 100 mill, inntjent på under 1/2 året. Hva sier kontraktene ?

 

Vil tro at det ca går 2 genrasjoner før noe skjer, utover 1mm tynnere telefon. Således vil td 50% av all tenkning vere innsamlet av staten i staten ad våre kjere datamaskiner. Og tankene er tengt før av mange, og manipuleres.

Trump viser oss dette, og det likes dårlig. Tror han er i farlig posisjon....

Endret 30. juli 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[LFTR]

 

Hele verdens energibehov kan dekkes på en sikker og økonomisk måte ved hjelp av Liquid Flouride Thorium Reactors.

 

Ver vennlig å sleng på dei beste linker De har, da dette er et så vidt viktig spørsmål.

 

https://www.youtube.com/watch?v=uK367T7h6ZY

 

https://www.youtube.com/watch?v=2oK6Rs6yFsM

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

 

Hele verdens energibehov kan dekkes på en sikker og økonomisk måte ved hjelp av Liquid Flouride Thorium Reactors.

 

Ver vennlig å sleng på dei beste linker De har, da dette er et så vidt viktig spørsmål.

 

https://www.youtube.com/watch?v=uK367T7h6ZY

 

https://www.youtube.com/watch?v=2oK6Rs6yFsM

Tja, det var en litt annen stil enn eg såg for meg.

 

OK eg ser gjennom det, selv om det gikk litt fort...

[Enra]

 

 

"Jeg tenker vi har en rolle å spille på alle de områdene, særlig utnytting av havet og bærekraftige energiløsninger."

 

En interessant artikkel, med fokus på noe av det aller viktigste, nemlig hvordan ta miljøhensyn samtidig som vi sikrer velferden.

"Havrommet" er en opplagt kandidat til å nå dette målet, men det har lett for å bli mange ord og lite handling.

Når Tord Lien ville fjerne el-sertifikatordningen i 2020 er det i direkte konflikt med ønske om mer fornybar energi.

Forskning er viktig, men skal det bli handling må de som investerer ha mulighet for å tjene penger.

Vi har tatt konsekvensen av dette i oljevirksomheten ved at staten tar 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Fornybar energi har andre utfordringer, ved at det er umulig å tjene penger i konkurranse med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte.

Tyskland tok konsekvensen og støttet utbyggingen av solenergi med "Feed-in" på kr 3,- pr. kWh, og har fått over 300 000 arbeidsplasser innen fornybar energi.

Ved å lage regneark for å få innblikk i den norske velferdsstaten, med 60% skatt på vanlig arbeidsinntekt, finner en at en arbeidsplass i konkurranseutsatt næringsliv egentlig skaper inntektsgrunnlag for 5 personer.

Staten burde med andre ord brukt oljefond mer aktiv for å få innovasjon og nye arbeidsplasser.

En av grunnene til at det blir mye prat og lite handling innen det som kalles "Havrommet", er nettopp kapitalmangelen.

Bare ett hybrid vind- og bølgekraftverk av typen "Multi-use" koster 1,5 mrd.

Her kombineres energi- og matproduksjon i ett og samme anlegg, og burde være midt i blinken dersom en tar sitatet på alvor.

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre. Går etterspørselen etter mat opp vil prisen gå opp, det vil bli mer lønnsomt å produsere mat og vi vil få mer produksjon av mat. Dette sørger for at vi får mer produksjon av ting folk har større behov for enn andre ting. Hva om folk har større behov for andre ting enn energi og mat? Ressursene som staten bruker på å utvide mat- og kraftproduksjonen i dette tilfellet vil generelt bli tatt fra folk og bedrifter gjennom bl.a. inntektsskatt. Du vil få mer mat- og kraftproduksjon, men mindre produksjon av alt annet ettersom lønnsomheten forbundet med å produsere alt mulig annet faller sammenlignet med om staten lot være å gjøre noe.

 

Oljeprisfallet sier oss igrunn det at produksjonen av denne energitypen er større enn etterspørselen. Hvorfor vi da absolutt skal bruke de ressursene vi pleide å bruke på å produsere energi i oljeform til å produsere energi i en annen form er for meg uforståelig. Det kan være folk har større bruk for helt andre ting enn energi, som kreftbehandling, boliger, smarttelefoner, klær, underholdning etc. Mange av ressursene oljesektoren tidligere overbydde andre i kampen om vil falle i pris helt til det blir lønnsomt for noen andre å bruke de.

 

Ikke uenig.

Allikevel kan det være nødvendig å skille mellom tallverdier/penger( og systemverdier) og reelle materielle verdier.

 

Hvordan skal en fastsette verdien på disse "reelle materielle verdiene" på en god måte hvis en ikke skal bruke prisen markedet setter gjennom kontinuerlig frivillig utveksling av disse?

Endret 30. juli 2017 av Enra

[aanundo]

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre.

 

Det handler om å utnytte markedet til egen fordel, slik kineserne er blitt eksperter på.

Har jeg forstått kinesisk tankegang rett, så bruker staten kapitalen sin for å styre produksjonen av ting som skal selges i vesten.

En studerer markedet og finner ut at det er god butikk å produsere f. eks. verktøy og setter i gang i stor stil.

En fyller opp 100 kontainere med boremaskiner og sender de til Europa. Når skipet nærmer seg er det høystbydende som får tilslaget.

Av og til ender det med at ting blir solgt til under kostpris, men snittet gjør at det blir god butikk.

En utnytter fordelen med billig arbeidskraft og masseproduksjon, der alternativet er arbeidsledighet.

Tankegangen til kineserne ser ut til å fungere.

Tyskland bruker "Feed-in" for å skaffe landet arbeidsplasser og industri.

Kanskje det ikke er så lurt å sitte med hendene i fanget og vente på at markedet ordner opp.

Norge har mye kapital, men denne brukes i liten grad for å skaffe nye arbeidsplasser.

Jeg mener tankegangen er feil her hjemme.

[Enra]

 

Jeg er forkjemper for å la markedet ta hånd om hvor mye ressurser som skal allokeres til produksjon av det ene og det andre.

 

Det handler om å utnytte markedet til egen fordel, slik kineserne er blitt eksperter på.

Har jeg forstått kinesisk tankegang rett, så bruker staten kapitalen sin for å styre produksjonen av ting som skal selges i vesten.

En studerer markedet og finner ut at det er god butikk å produsere f. eks. verktøy og setter i gang i stor stil.

En fyller opp 100 kontainere med boremaskiner og sender de til Europa. Når skipet nærmer seg er det høystbydende som får tilslaget.

Av og til ender det med at ting blir solgt til under kostpris, men snittet gjør at det blir god butikk.

En utnytter fordelen med billig arbeidskraft og masseproduksjon, der alternativet er arbeidsledighet.

Tankegangen til kineserne ser ut til å fungere.

Tyskland bruker "Feed-in" for å skaffe landet arbeidsplasser og industri.

Kanskje det ikke er så lurt å sitte med hendene i fanget og vente på at markedet ordner opp.

Norge har mye kapital, men denne brukes i liten grad for å skaffe nye arbeidsplasser.

Jeg mener tankegangen er feil her hjemme.

 

Alternativet til at den kinesiske staten fortsetter å ta folks penger gjennom et forholdsvis høyt skattenivå og investerer de i produksjon av ting utlendinger trenger, og så investerer fortjenesten i utbygging av spøkelsesbyer og annen til dels overflødig infrastruktur er at folk får beholde mer. Dermed vil pengene i stedet gå til privat kinesisk konsum og private investeringer. Jeg tror dette ville vært en positiv dreining som vil gi kinesere en høyere levestandard, en forsterkelse av den positive trenden Kina har gått gjennom de siste tiårene gjennom gradvis å tillate mer sosial og økonomisk frihet. Tas penger fra folk har de mindre penger å bruke på konsum og lønnsomheten forbundet med å produsere ting som kunne blitt konsumert er ikke-eksisterende.

 

Privat verdiskapning er mer effektiv enn statlig verdiskapning. Grunnen er ganske enkel; produserer en privat aktør et dårlig produkt taper han penger, og taper han mye går han konkurs. De gjenværende aktørene vil derfor til enhver tid være temmelig gode. Produserer staten et dårlig produkt vil den i stor grad kunne dekke tapet gjennom mer skattlegging. En privat aktør har heldigvis ikke denne muligheten, der slås aktøren konkurs og konkursboet selges til høystbydende.

[Ketil Strand Andersen]

Hvor er analysen av befolkningseksplosjonen?

[Ketil Strand Andersen]

Hvor er analysen av befolkningseksplosjonen?

 

[aanundo]

"Privat verdiskapning er mer effektiv enn statlig verdiskapning."

 

Hva er verdiskapning?

Staten bygger veiene våre med skattepenger, som i høyeste grad er verdiskapning ved at vi alle får en bedre hverdag.

Slik ønsker vi å ha det, for dersom private skulle bygge veiene ville vi hatt bomstasjoner for all fremtid.

Det samme kan vi si om strømforsyningen.

Strøm, vann, helse og skole overlater vi ikke til det private markedet da vi ikke ønsker at privat grådighet skal få hånd om dette.

Samtidig er det slik at dersom de offentlige skal drive en virksomhet som posten, har det en tendens til å ende i mye byråkrati og moderniseringen stopper opp.

Da posten måtte konkurrere ble det fart i nytenkingen og en fikk kjøpe konvolutter og innpakning på postkontoret, noe som egentlig burde være en selvfølge også under statlig drift.

Skal en debatt om markedskreftene være konstruktiv er det vanskelig å generalisere, da faktorer som byråkrati og fortjeneste ikke er faktorer som prinsipielt utelukker offentlig drift. 

[Enra]

"Privat verdiskapning er mer effektiv enn statlig verdiskapning."

 

Hva er verdiskapning?

Staten bygger veiene våre med skattepenger, som i høyeste grad er verdiskapning ved at vi alle får en bedre hverdag.

Slik ønsker vi å ha det, for dersom private skulle bygge veiene ville vi hatt bomstasjoner for all fremtid.

Det samme kan vi si om strømforsyningen.

Strøm, vann, helse og skole overlater vi ikke til det private markedet da vi ikke ønsker at privat grådighet skal få hånd om dette.

Samtidig er det slik at dersom de offentlige skal drive en virksomhet som posten, har det en tendens til å ende i mye byråkrati og moderniseringen stopper opp.

Da posten måtte konkurrere ble det fart i nytenkingen og en fikk kjøpe konvolutter og innpakning på postkontoret, noe som egentlig burde være en selvfølge også under statlig drift.

Skal en debatt om markedskreftene være konstruktiv er det vanskelig å generalisere, da faktorer som byråkrati og fortjeneste ikke er faktorer som prinsipielt utelukker offentlig drift. 

Verdiskapning er produksjon av noe som har større verdi enn summen av innsatsfaktorene. En effektiv økonomi er en økonomi hvor alt som har større verdi for folk enn det koster å produsere blir produsert. Profitt er viktig da det gir et incitament til å produsere noe som har større verdi for folk enn det koster å produsere. Til større verdi sluttproduktet har og til lavere verdi innsatsfaktorene har til høyere blir profittpotensialet. Derfor er grådighet i aller høyeste grad en positiv ting når handel skjer frivillig og produksjon gjøres av private aktører hvor eierne har rett til alle inntekter samtidig som de dekker alle utgifter forbundet med produksjon av noe.

 

En frivillig handel er gjensidig fordelaktig. Kjøper jeg skorta di for skoene mine må skjorta di ha større verdi for meg enn skoene mine og er du med på handelen må antakeligvis skoene mine ha større verdi for deg enn skjorta di. Jeg utnytter deg til å skaffe meg varer som har større verdi enn de jeg har, og du utnytter meg for å skaffe deg varer som har større verdi enn de du har. I et samfunn hvor mer produksjon skjer privat må denne betingelsen oppfylles om en handel skal skje.

 

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

[aanundo]

 

 

 

 

 

 

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

 

Det er kanskje dette som er forskjellen på de som tror sosialisme er bedre enn kapitalisme?

 

Jeg for min del tror vi får det best dersom vi ikke er prinsipielle, og satser videre på det som har vist seg å være bra i Norge.

Håper ikke private får eierforhold til hverken veier, vann, elektrisitet, skoler eller helsetjeneste.

Samtidig bør private slippe til for at ikke det offentlige byråkratiet skal sovne og innbille seg at folk flest er til for dem.

Det høye skattenivået i Norge(60%) er kan hende den viktigste faktoren for velferden vår.

Samtidig bør vi ikke glemme at det er arbeidsplassene i konkurranseutsatt industri som egentlig skaffer inntektene, slik at en arbeidsplass av denne type skaffer livsopphold til 4 andre.

De aller beste arbeidsplassene er i Statkraft og Statnett, som forvalter arvesølvet vårt.

Dette er offentlige arbeidsplasser, så verdiskapningen kan like gjerne fellesskapet stå for.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det er bra med studenter som går ut i gatene for å kreve sin rett. Eller systemendring som det så glatt heter.

 

Høsten som var manglet det 6000 studenthybler i Oslo'et, er det for basalt og for lite innovativt å gjøre noe med.

 

Det har vert slik i over 30 år.

 

Skal man redde Verden kan man jo starte med å redusere kostnader til inntekts ervervelse, noe 10 års skolegang gjerne er.

Studentboliger fører gjerne til mindre trafikk, og 5 000,- i mindre husleige per mnd. Og NOK er linert representativt for miljøkostnader. Og evne for den yngre garde, + 50 år er kunn vedlikeholdskostnader sosialøkonomisk.

 

Hva ville AI eller dei 4 rikeste i norge (mat pusshere) løyst spørsmålet ?

Dette kan/bør det forskes på !

 

Komenterer meg selv: 3 facebok som langt over 20, tidligere ? Endret 31. juli 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

 

 

 

 

 

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

 

Det er kanskje dette som er forskjellen på de som tror sosialisme er bedre enn kapitalisme?

 

Jeg for min del tror vi får det best dersom vi ikke er prinsipielle, og satser videre på det som har vist seg å være bra i Norge.

Håper ikke private får eierforhold til hverken veier, vann, elektrisitet, skoler eller helsetjeneste.

Samtidig bør private slippe til for at ikke det offentlige byråkratiet skal sovne og innbille seg at folk flest er til for dem.

Det høye skattenivået i Norge(60%) er kan hende den viktigste faktoren for velferden vår.

Samtidig bør vi ikke glemme at det er arbeidsplassene i konkurranseutsatt industri som egentlig skaffer inntektene, slik at en arbeidsplass av denne type skaffer livsopphold til 4 andre.

De aller beste arbeidsplassene er i Statkraft og Statnett, som forvalter arvesølvet vårt.

Dette er offentlige arbeidsplasser, så verdiskapningen kan like gjerne fellesskapet stå for.

Tja..

Skriv litt om det som er realitet "i" dag.

Og fordrer et minimum av kunskap/ evne.

Endret 31. juli 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Enra]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ser ikke hvorfor staten skal være noe bedre til å produsere vann, strøm eller utdanningstjenester enn de er til å produsere biler, sykler, smarttelefoner eller underholdning.

 

Det er kanskje dette som er forskjellen på de som tror sosialisme er bedre enn kapitalisme?

 

Jeg for min del tror vi får det best dersom vi ikke er prinsipielle, og satser videre på det som har vist seg å være bra i Norge.

Håper ikke private får eierforhold til hverken veier, vann, elektrisitet, skoler eller helsetjeneste.

Samtidig bør private slippe til for at ikke det offentlige byråkratiet skal sovne og innbille seg at folk flest er til for dem.

Det høye skattenivået i Norge(60%) er kan hende den viktigste faktoren for velferden vår.

Samtidig bør vi ikke glemme at det er arbeidsplassene i konkurranseutsatt industri som egentlig skaffer inntektene, slik at en arbeidsplass av denne type skaffer livsopphold til 4 andre.

De aller beste arbeidsplassene er i Statkraft og Statnett, som forvalter arvesølvet vårt.

Dette er offentlige arbeidsplasser, så verdiskapningen kan like gjerne fellesskapet stå for.

 

Hvorfor er de aller beste arbeidsplassene i Statkraft og statnett? Først promoterer du konkurranseutsetting, så promoterer du statlige monopolproduksjon. Jeg er forvirret.