Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hjelper antidepressiva mot depresjon?


Anbefalte innlegg

 

Har prøvd "alle" pillene og NAV systemet hjelper heller ikke

Var på et tiltak som funket, men det gikk ut på tid og det var umulig å komme tilbake dit

Ble derretter søkt på et lignende tiltak, men på en annen plass, ARGH!!!

 

Godt å høre at man ikke er den eneste!!!

Anonymous poster hash: 110e9...444

 

 

 

Akkurat det samme skjedde med meg! Har levd på sosialhjelp etter det og fått avslag på søknad etter søknad om hjelp og tiltak!

 

Anonymous poster hash: 762c1...83a

 

Anonymous poster hash: 762c1...83a

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så vidt jeg vet så er det leger som gir diagnoser, ikke navansatte. Uansett hvor man befinner seg så har man minstekrav på hjelp. Det er en rekke grunner til hvorfor nav avslo søknaden, hvis den ikke fyller kriteriene så er det ikke noe de kan gjøre med det, men du som bruker kan spørre og grave om hvorfor og så finne ut av hvilken vei videre er riktig for deg.

Lenke til kommentar

Forresten så er det helt latterlig hvor positive folk er til "å få hjelp". Åh, man skal snakke med psykolog atte, da får man "endelig hjelp". Sånn "nå får du endelig hjelp".

 

Tenker at de som kommer ut av det som "frisk" er de som i utgangspunktet bare måtte "finne seg sjæl" og så ble lei av å sitte der og prate........ men gudameg så stolte de kan være av seg selv, som har klart å komme seg ut av det sorte hullet, som de kan si....



Anonymous poster hash: 110e9...444
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

Jeg har to meninger om piller:

 

1) Det -kan være- en "quick fix" mot et dypere problem. Det løser problemet på kort sikt, men det løser ikke de underliggende problemene som fører til depresjonen. Jeg mener dette er et overgrep og bør unngås.

 

2) Det -kan være- det rette remediet, HVIS individet har en medfødt feil i hjernen/metabolismen, som gjør at man ikke får de rette mengdene av naturlige hormoner og virkestoffer på naturlig vis. Hvordan psykiatere og leger klarer å fastslå dette uten å måle blodverdier over lengre tid, er for meg uforståelig.

 

Etter min mening, er det svært mye feilmedisinéring, og det virker lettere for staten/psykiatere å skrive ut medikamenter enn å JOBBE UT problemene som fører til depresjonen! Ingen blir deprimért uten grunn! Det har skjedd mange overgrep mot menneskesjeler opp gjennom tidene.

 

Hva mener du med å "jobbe ut problemene"? Høres ut som noe for frustrerte fruer, og ikke sinnslidende.

 

Anonymous poster hash: 110e9...444

 

...

 

Med jobb, så mener jeg jobb. Trodde jeg beskrev det temmelig tydelig i posten min der.

 

Jeg mener at i de aller fleste tilfeller, så er det en grunn til at folk havner i en situasjon er de "trenger" medikamenter. Og kun ved å skrive ned og skape oversikt over livshistorien sin, finne ut hva som mangler, finne ut hvordan man kan finne dét som mangler (mental støtte, andre mennesker), hvordan gjøre denne prosessen mest mulig enkel og smertefri, er den éneste måten å JOBBE ut problemet på. Bygge et nytt og sterkt mentalt fundament av kjerneverdier, som man bygger et nytt hus med sterkere grunnmur enn det forrige huset stod på.

 

"Sinnslidende" ..... Hva mener du beskriver noen som er sinnslidende? En person i en høyt anerkjent lederstilling kan sikkert ha en form for sinnslidelse, på grunn av ekstremt høyt stress og press, og som trenger 2 års ferie etter 5 år i den jobben, dog kanskje etter å ha hevet en lønn på 30 millioner først.

 

Men det kan jo selvsagt også være noen som har en medfødt feil, som blir oppdaget i ungdom/tidlig voksen alder. Da mener jeg medikamenter er riktig. Men bare hvis dette er ekstremt grundig fastslått, at det ikke har vært noe i dynamikken i mijløet fra barndommen som har vært med på å forme og ødelegge personen psykologisk.

 

Håper jeg fikk forklart det bedre for deg nå.

 

Jeg mener heller at piller er noe for frustrerte fruer enn for sinnslidende.

Lenke til kommentar

...

 

Med jobb, så mener jeg jobb. Trodde jeg beskrev det temmelig tydelig i posten min der.

 

Jeg mener at i de aller fleste tilfeller, så er det en grunn til at folk havner i en situasjon er de "trenger" medikamenter. Og kun ved å skrive ned og skape oversikt over livshistorien sin, finne ut hva som mangler, finne ut hvordan man kan finne dét som mangler (mental støtte, andre mennesker), hvordan gjøre denne prosessen mest mulig enkel og smertefri, er den éneste måten å JOBBE ut problemet på. Bygge et nytt og sterkt mentalt fundament av kjerneverdier, som man bygger et nytt hus med sterkere grunnmur enn det forrige huset stod på.

 

"Sinnslidende" ..... Hva mener du beskriver noen som er sinnslidende? En person i en høyt anerkjent lederstilling kan sikkert ha en form for sinnslidelse, på grunn av ekstremt høyt stress og press, og som trenger 2 års ferie etter 5 år i den jobben, dog kanskje etter å ha hevet en lønn på 30 millioner først.

 

Men det kan jo selvsagt også være noen som har en medfødt feil, som blir oppdaget i ungdom/tidlig voksen alder. Da mener jeg medikamenter er riktig. Men bare hvis dette er ekstremt grundig fastslått, at det ikke har vært noe i dynamikken i mijløet fra barndommen som har vært med på å forme og ødelegge personen psykologisk.

 

Håper jeg fikk forklart det bedre for deg nå.

 

Jeg mener heller at piller er noe for frustrerte fruer enn for sinnslidende.

 

Hva hjelper det, denne "jobbingen"? Hvis man vil forandre livsstil er det vel bare å gjøre det? Og hvis man har symptomer hjelper det som regel med "piller".

 

Anonymous poster hash: 110e9...444

Lenke til kommentar

Går litt på hva du mener med "hjelper." De kurerer ikke depresjon alene på en to tre, og de funker ikke for alle.
MEN, de kan gjøre det mye lettere å jobbe med det som trengs for å komme ut av depresjonen. Gikk selv på

cypralex (eller hvordan man staver det) i halvannet år, og hadde aldri klart å jobbe meg ut av der jeg var uten,

men om jeg ikke gjorde noe annet selv hadde jeg fortsatt gått på de hver dag.

Så ja, de hjelper til en viss grad, men er ingen magisk quic-fix. Og hjelper nok ikke for alle.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri fått beskjed om hva jeg kan gjøre for å slutte på medisiner, eller at det er mulig. Hva skulle det vært? Jesus?

 

Anonymous poster hash: 110e9...444

Tja, vet ikke med alle, men når jeg begynte "måtte" jeg og psykologen lage en plan for hvor lenge jeg skulle gå på det, og

hva jeg skulle gjøre for å klare meg uten. Om man ikke har fått noe slikt, bør man vel snakke med psykologen om å få en,

men selvfølgelig, vil jo være enorme forskjeller mellom folk, noen må kanskje gå på det hele livet, andre bare en uke. 

Måtte vel nesten ha studert litt om jeg skulle svare på noe sånt :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...