Kan man motivere eller hjelpe en overvektig person til å gå ned i vekt?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en søster som i oppveksten var lubben fra tidlig alder, men ikke noe alvorlig. I oppveksten vet jeg at det var mange tunge stunder og også øyeblikk hvor hun spurte meg om hjelp til å gå ned i vekt. Her var hun fortsatt innenfor normale forhold. Skilte seg litt ut fra andre jenter i klassen, men vil ikke si hun var feit.

 

I voksen alder har dessverre dette utviklet seg til stor overvekt på grensen til fedme. Vil anslå vekten til å være rundt 120 kg. Kanskje noe mer. Problemet ser ut til å ha akselerert i senere år.

 

Til sammenligning ser jeg en annen lubben jente som hadde samme størrelsen som min søster. Hun er fortsatt lubben, men har ikke eksplodert slik det har skjedd med min søster.

 

Jeg mistenker ikke noe fysisk sykdom. Det er rett og slett et overdrevent matinntak ("Jeg er egentlig mett, men det var så godt at jeg må ha litt mer) og null regler for inntak. Noen har jo fortsatt det "barnslige" opplegget med godtedag på fredag og lørdag, men her er det helg hele året. Har aldri sett henne si nei til noe som helst. I tillegg et lavt aktivitetsnivå.

 

Tidligere virket det som om hun ikke var klar over at hun var overvektig, men nå tror jeg endelig det har gått opp for henne. Mulig hun ikke vet hvor ille det er. Uansett, så hemmer dette livskvaliteten hennes og jeg vil tro det setter begrensninger hos det motsatte kjønn.

 

Mistenker at hun sliter en del med dette i det stille, så har veldig lyst å hjelpe henne, men vet bare ikke hvordan. 

 

Noen idéer eller forslag?

Anonymous poster hash: 025e2...4e2

[Dubious]

Ta henne med ut og gå turer

Vanskelig å spise når man er i aktivitet og det hjelper også på psyken

[henrikwl]

Det er dessverre ikke så mye man kan gjøre hvis ikke vedkommende er motivert selv. Å ta henne med ut på aktiviteter er selvsagt mulig, men hun kommer sannsynligvis da til å bli mer sulten og dermed spise mer.

[Gjest Slettet+921324]

Det er mye en kan gjøre, og å ha med noen på aktiviteter er sikkert nok motiverende for mange. Du kan også fasilitere, legge til rette for at hun kan gjøre noen aktiviteter. Kanskje trenger hun noen nye joggesko, en liten sekk å ha matpakke og vann i, eller du kan kjøre henne til et sted der en skogsvei begynner. Jeg er veldig fan av gåturer som mosjon, men det er noe herk å gå gjennom stusslige bygater på tur til skogen. Kanskje tenker hun noe slikt, eller at hun har andre barrierer som hindrer henne i å mosjonere. 

Det er så fint at du bryr deg, TS. Jeg håper hun forstår at når du sier hun må gjøre noe med vektproblemet sitt, grunner det i din bekymring og omtanke.

[AnonymDiskusjon]

Har ikke noe godt svar men ville kommentere.

Sliter med med vekta selv, den økte og økte av diverse grunner. Kan det være at hun er deprimert? I starten fortrengte jeg min overvekt, at det var litt ekstra bare, at jeg ikke var som andre overvektige og tenkte slik blir ikke jeg.. selvfølgelig endte jeg opp slik selv. Overvekten bringer en inn i deprisjonsmønster og for min del så har det vært mye trøstespising, kortvarig "opptur" før man angrer i ettertid..

Før skaden min gikk jeg ned 40kg det var en helt magisk mestringsfølelse, så mye mer energi og livsglede, savner den perioden. Starten var ekstremt vanskelig, gjelder å komme seg over den harde perioden når du er støl og vondt overalt. Skal sies at jeg hadde en god treningspartner på denne tiden som var til god motivasjon. Håper jeg kan oppnå disse resultatene snart igjen.

Ironisk nok hater eller misliker jeg overvektige folk,  og da inkludert meg selv, klarer ikke å ta vare på seg selv, dårlig helsetilstand osv...

Vet ikke hvor nær du og din søster er, men vis det lar seg gjøre kan du kan være hennes "treningspartner" viktig å pushe litt ekstra i starten etterhvert når formen blir bedre med resultater kommer resten av seg selv. Synes det er bra du vil prøve å hjelpe. 

Anonymous poster hash: 53670...4ed

[Isbilen]

Jeg tror det er veldig vanskelig å få til noe slikt uten indre motivasjon. De som har opplevd det selv, vet hva jeg mener. Det er noe helt annet enn å innrømme at man bør gå ned noen kilo. Det nytter nok ikke å mase på folk indre motivasjon - det beste man kan gjøre er nok å tilby sin hjelp, men ikke tvinge seg på.

[Kjetil Lura]

Ta henne med ut og gå turer

Vanskelig å spise når man er i aktivitet og det hjelper også på psyken

Å gå turer er bra, men noen har anlegg får å få for mange kg. Det har med dna og arvestoffer.

Ikke alltid med for mye mat å gjøre

[Bad Dog]

Om hun liker å gå turer så er jo det alltid en grei start, gjerne ta det i hennes tempo også. Om hun ikke liker å gå turer så kan man alltids prøve å finne ting man kan kombinere med det, f.eks fotografi. Er hun glad i å ta bilder? Tadaa! Da kan dere gå enkle turer, ta noen kule bilder, gjerne lage en instagram konto om hun føler for det. 

 

Alltid greit å sette seg mål - mål som man vet man kan nå, ikke for lette, men ikke for vanskelige. Gi seg selv gaver når man får til noe.

 

Om du er flink til å lage mat så er det jo mulig lære henne å lage god SUNN mat, gjerne finne på noe snacks som er MINDRE usunt. Ta det gradvis. Ingen som sier at man skal slutte med ALT på en dag, gjerne kutt en dag om gangen, eller gjerne en halv dag - tillogmed kanskje bare et måltid.

 

Om det er snakk om å motivere henne så må du nok gå på en "hard sannhet" prat, gjerne snakke litt om konsekvensene av å være overvektig, gjerne oppmuntre med noe gutteprat, "der kunne vi ha reist", "tenk på det" prat innimellom så det ikke bare blir "negativt."

Du må også pushe på at det ikke blir lett, men at du skal være der. Vise at du er der i de tunge tidene, vise at du skal hjelpe til. Ikke bare si det - få henne til å tro på det. 

 

Jeg fikk den harde samtalen av en kjær venn av meg og jeg kan aldri takke han nok. Selvfølgelig er vi alle forskjellige og vi alle lærer ulikt, men det skader aldri å prøve. Å være veldig overvektig er ikke sunt en plass, og jo lengre tid det går jo vanskeligere blir det. Da kan det jo være mulig at den harde samtalen, sammen med noen tårer gjerne hadde vært ideelt?

 

Tror nok veien videre blir ekstremt mye lettere om hun har noen å snakke med, det er da du er en viktig nøkkelspiller, gjerne allier deg med en god venn av henne, bare sørge for at du ikke går bak ryggen hennes. 

 

Om hun sier nei så er det nok en grunn for det, vet du grunnen blir nok ting enklere. Liker hun ikke å gå/svette i offentligheten kunne det jo vært mulig å gått turer/trent sent på kveld eller tidlig morgen, eller gå plasser der det ikke er så mye folk. Det fins alltid muligheter.

 

Tony Robbins lagde en ekstrem kjekk dokumentar som jeg fant mye lærdom i, gjerne ikke direkte pekt på det med å gå ned i vekt, men hjelper kanskje litt psykisk. Verdt å sjekke ut så kan jo du viderformidle om det ser spennende ut. Den heter "I am not your guru" og ligger ute på netflix.

 

If there's a will - there's a way.

 

Masse lykke til, jeg har tro på at dette skal gå bra! Det er masse hjelp å få av folk på forumet her.

Endret 27. juli 2017 av Bad Dog

[Krozmar]

Det er inntaket av mat det må gjøres noe med, sunn eller usunn mat er som regel hipp som happ etter min mening, hjelper ikke å gå noen mil, for å så si at man kan hive i seg så mye snop og mat man vil med god samvittighet.. Det må regelrett gjøres en endring daglige mønster for å kunne gå ned i vekt er man i den størrelsen, kjenner folk som har vært nær 200KG klassen, fått fedmeopperasjon, krympet magesekken og mer til, men vanene er de samme og de alle går opp i vekt igjen om man ikke endrer rutinene sine...

 

Drikke mye når man føler sult er ett av de enklere tipsene. Så man blir lettere mett når man først spiser etterpå...

[Taurean]

Det dreier seg, som med svært mange andre tilfeller, om bevissthet rundt egen personlig utvikling, og kunnskap om psykologi og selvledelse.

 

Det er ikke noe rart du ikke kan hjelpe henne, når du ikke har noe kunnskap rundt det her selv.

 

Først og fremst, må gulroten være større enn jobben som kreves. Vi mennesker er motivasjonsdrevet. Hvis det ikke er en belønning der fremme som frister, så nekter vi å gjøre det.

 

Belønningen i dette tilfellet er en god fysikk for hennes egen personlige del. Ikke for noen annen grunn. Da bør hun starte med å skrive ned psykologiske grunner til hvorfor hun ikke føler seg motivért nok til å trene eller endre spisevaner.

 

En annen grunn som er veldig viktig å huske på, er at vaner som har festet seg over så mange år, og særlig i oppveksten, -vil- ta lang tid å endre. Det er ingen gylden løsning, eller hemmelig oppskrift. Eller jo, det finnes én. Dét er å innsé at kunnskap endrer alt. Når man først kommer inn på sporet, da kan endringen komme veldig raskt. Men det er svært viktig å innsé at en kropp som er neglisjért over maange år, men dårlig kosthold og inaktivitet, vil ta lang tid å bygge opp og bli sterk.

 

Det er også svært viktig å begynne pent. Trening og kosthold -skal være- positive aktiviteter. Den beste treningsformen er turer i skog og mark. Å trene i et treningsstudio kan virke, men det blir fort svært demotivérende og monotont, det er lite næring for psyken å hente der. Det er mye mer å hente i naturen. 30 minutters rolig gåing hver dag kan være nok til å begynne med. Det er den psykologiske opplevelsen som skaper mér handling! Hvis opplevelsen blir negativ, så nekter psyken å gjentá den.

 

Dét du kan gjøre, er å oppmuntre, og lede ved å være et forbilde. Det virker som du har viljen, men mangler verktøyene. Håper noen av ordene her kan være til hjelp.

 

Altså, selvledelse er det sentrale nøkkelordet her. Dét man gjør, gjør man -kun- for seg selv, og -ingen- andre. Da skaper man overskudd, som "smitter" over på andre. Det er viktig med positiv feedback. Dét kan du gi! Og hvis hun feiler et par dager, så må du bare si at hun er i en prosess. Alt i livet er prosesser. Vi feiler aldri, vi bare lærer. En svært viktig livsregel. Alt henger sammen. Man lærer ikke å sykle før man har veltet noen ganger.