Ulike individer har ulikt aktivitetsnivå, hva kommer det av?

[AnonymDiskusjon]

Noen jobber og holder på med trening, familieliv og fritidsinteresser, hver dag, før de drar på utenlandsferie noen uker. Så kommer de tilbake og starter på hverdagen igjen, uten at det gjør noe... mens andre, som meg, kan sitte og glo en hel kveld, uten å klare å finne på noe som er aktuelt å gjøre. Jeg er neppe alene Hva kommer dette av? Mange sier nok at det kan handle om depresjon (eller andre sykdommer), men er det bare det det handler om?

 

Altså, noen av de som ikke er i jobb og slikt sitter og spiller konsollspill mens de røyker cannabis (og spiser smågodt). Jeg bare glor... ikke at jeg er noe "bedre" som menneske eller person, men hvis man er opptatt med spill og cannabis så har man vel en interesse? Jeg derimot, har ingen interesser.

Anonymous poster hash: 1923f...952

[Dubious]

Alle er ikke skapt likt

[AnonymDiskusjon]

Alle er ikke skapt likt

 

Hvem har skapt deg? Er du ikke menneske?

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

[VRK18]

 

Noen jobber og holder på med trening, familieliv og fritidsinteresser, hver dag, før de drar på utenlandsferie noen uker. Så kommer de tilbake og starter på hverdagen igjen, uten at det gjør noe... mens andre, som meg, kan sitte og glo en hel kveld, uten å klare å finne på noe som er aktuelt å gjøre. Jeg er neppe alene Hva kommer dette av? 

 

 

Glimrende topic. Jeg tror det kommer av at forfedrene våre har overlevd på så mange vis. Noen ganger og noen steder har det vært en overlevelsesstrategi å holde et høyt aktivitetsnivå. Andre ganger og andre steder har det vært mer fordelaktig å være lat. 

[AnonymDiskusjon]

Glimrende topic. Jeg tror det kommer av at forfedrene våre har overlevd på så mange vis. Noen ganger og noen steder har det vært en overlevelsesstrategi å holde et høyt aktivitetsnivå. Andre ganger og andre steder har det vært mer fordelaktig å være lat.

 

Hva i alle dager får deg til å tro at det noensinne har vært fordelaktig å være lat? Tenker at du har en misforståelse av evolusjon og forsøker å forklare alle menneskelige egenskaper med at det på et eller annet tidspunkt, og til et eller annet sted, har vært fordelaktig å være lat, ha kreft, diabetes, ALS og parkinsons. Og ikke minst mindre intelligent.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

[VRK18]

 

Hva i alle dager får deg til å tro at det noensinne har vært fordelaktig å være lat? 

 

 

Oveflod av ressurser. Ingen grunn til å jobbe hardt når det du trenger vokser på trær. Bedre da å bruke tiden på å spise, knulle og slappe av. Et overflodssamfunn avler latskap. Et samfunn med knapphet på ressurser avler disiplin og hardt arbeid. 

Endret 24. juli 2017 av VR-katten

[AnonymDiskusjon]

Oveflod av ressurser. Ingen grunn til å jobbe hardt når det du trenger vokser på trær. Bedre da å bruke tiden på å spise, knulle og slappe av. Et overflodssamfunn avler latskap. Et samfunn med knapphet på ressurser avler disiplin og hardt arbeid.

 

Har du noen eksempler på perioder i evolusjonen frem til homo sapiens hvor det har vært overflod, og det har vært mest fordelaktig å spise seg feit og forfalle? Perioder hvor det har vært fordelaktig å ha en kropp som i minst mulig grad var i stand til å forsvare seg mot rivaliserende stammer, og rovdyr.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

[VRK18]

 

Oveflod av ressurser. Ingen grunn til å jobbe hardt når det du trenger vokser på trær. Bedre da å bruke tiden på å spise, knulle og slappe av. Et overflodssamfunn avler latskap. Et samfunn med knapphet på ressurser avler disiplin og hardt arbeid.

 

Har du noen eksempler på perioder i evolusjonen frem til homo sapiens hvor det har vært overflod, og det har vært mest fordelaktig å spise seg feit og forfalle? Perioder hvor det har vært fordelaktig å ha en kropp som i minst mulig grad var i stand til å forsvare seg mot rivaliserende stammer, og rovdyr.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

 

 

I et typisk overflodssamfunn er det verken rivaliserende stammer eller rovdyr. Slike overflodssamfunn hører til sjeldenhetene, men Romerriket (under visse epoker) var vel blant dem. Dagens samfunn er også et slikt samfunn. Det finnes knapt noen trusler lenger. Vi er født inn i velstand og vi læres alle opp til at uansett hvor mye vi "failer" så vil staten ta vare på oss slik at vi får det vi trenger. Slike omgivelser avler latskap. 

Endret 24. juli 2017 av VR-katten

[AnonymDiskusjon]

I et typisk overflodssamfunn er det verken rivaliserende stammer eller rovdyr. Slike overflodssamfunn hører til sjeldenhetene, men Romerriket (under visse epoker) var vel blant dem. Dagens samfunn er også et slikt samfunn. Det finnes knapt noen trusler lenger. Vi er født inn i velstand og vi læres alle opp til at uansett hvor mye vi "failer" så vil staten ta vare på oss slik at vi får det vi trenger. Slike omgivelser avler latskap.

 

Denne suppen orker jeg ikke engasjere meg i. Du mangler basal kunnskap om både biologi og historie.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

[VRK18]

Du mangler basal kunnskap om både biologi og historie.

 

 

 

Ditto  Skjønner godt at du er anonym, så lite som du kan

Endret 24. juli 2017 av VR-katten

[Kikert]

I et typisk overflodssamfunn er det verken rivaliserende stammer eller rovdyr. Slike overflodssamfunn hører til sjeldenhetene, men Romerriket (under visse epoker) var vel blant dem. Dagens samfunn er også et slikt samfunn. Det finnes knapt noen trusler lenger. Vi er født inn i velstand og vi læres alle opp til at uansett hvor mye vi "failer" så vil staten ta vare på oss slik at vi får det vi trenger. Slike omgivelser avler latskap.

 

Vi har rivaliserende stammer i dagens samfunn. Innvandrere og muslimer generellt sett er visstnok rivaler og mange kaller dem også for rovdyr. De er i følge mange en trussel mot vårt samfunn.

 

Med andre ord så er du for det å ta inn flyktninger og muslimer i tonnevis, både for å prøve å knekke sosialsystemet vårt og for å ha noen å kjempe mot?

Endret 24. juli 2017 av Soseks

[VRK18]

 

I et typisk overflodssamfunn er det verken rivaliserende stammer eller rovdyr. Slike overflodssamfunn hører til sjeldenhetene, men Romerriket (under visse epoker) var vel blant dem. Dagens samfunn er også et slikt samfunn. Det finnes knapt noen trusler lenger. Vi er født inn i velstand og vi læres alle opp til at uansett hvor mye vi "failer" så vil staten ta vare på oss slik at vi får det vi trenger. Slike omgivelser avler latskap.

 

Vi har rivaliserende stammer i dagens samfunn. Innvandrere og muslimer generellt sett er rivaler og mange kaller dem også for rovdyr. De er i følge mange en trussel mot vårt samfunn.

 

 

En skarp observasjon. Men husk at dette er et relativt nytt fenomen. Disse "rovdyrene" har dessuten ikke utgjort noen trussel før ganske nylig, og selv i dag er risikoen for å bli drept av et "rovdyr" svært lav. Vanlige folk har vært svært skjermet mot også denne trusselen. Hvis dette endres og de fortsetter med jevnlige angrep så er det grunn til å tro at dagens latskapskultur vil endres, og at vi får en dreining i retning typisk høyrevridd politikk som straffer latskap og premierer hardt arbeid og disiplin.

[Taurean]

 

Noen jobber og holder på med trening, familieliv og fritidsinteresser, hver dag, før de drar på utenlandsferie noen uker. Så kommer de tilbake og starter på hverdagen igjen, uten at det gjør noe... mens andre, som meg, kan sitte og glo en hel kveld, uten å klare å finne på noe som er aktuelt å gjøre. Jeg er neppe alene Hva kommer dette av? Mange sier nok at det kan handle om depresjon (eller andre sykdommer), men er det bare det det handler om?

 

Altså, noen av de som ikke er i jobb og slikt sitter og spiller konsollspill mens de røyker cannabis (og spiser smågodt). Jeg bare glor... ikke at jeg er noe "bedre" som menneske eller person, men hvis man er opptatt med spill og cannabis så har man vel en interesse? Jeg derimot, har ingen interesser.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

 

Jeg tenker det er ett av to tilfeller:

 

1) Noen har utviklet en stor forståelse av personlig utvikling og psykologi. De har kommet så langt i sin personlige utviklingsprosess, at de nå begynner å få overskudd til å fokusére energi dit de ønsker, når de ønsker. Dette krever tid og jobb, men er verdt det. Det er viktig å huske på at denne prosessen kan både være bevisst, og underbevisst. Ved en bevisst prosess, har personen antageligvis gått til psykolog ved en anledning, og fått startet denne prosessen. Ved en underbevisst prosess, har personen ikke hatt noen grunn til å gå til en slik behandlingsenhet, men har heller startet den prosessen selv, oppi hodet, fordi det har ikke vært mange traumatisérende opplevelser i livet, så de har overskudd nok til å opprettholde denne prosessen individuelt.

 

2) I det andre tilfellet tenker jeg det dreier seg om miljø, hvilke mennesker man har rundt seg. Det er mange som aldri starter noen slik bevisst eller underbevisst utviklingsprosess, eller overvåker sin egen utvikling, fordi de har mennesker rundt seg som de "flyter på" hele livet. Ordene vi skriver her er som luft for dem. Dét kan være en styrke å leve på den måten, og det er ofte slik autoriteter vil at vi skal leve, for da er man lettere å lede. Da blir man ofte veldig aktiv, man blir med på alt mulig, og livet er "lettere" å leve. Psykologisk sett er dette en ideéll måte å leve på, men faren er at man mister store deler av sitt miljø, og dermed havner på "bar bakke". Da kan man bli tvunget til å foreta en personlig utviklingsprosess for å få oversikt, og bygge seg på beina igjen.

 

Interessant tema.

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker det er ett av to tilfeller:

 

1) Noen har utviklet en stor forståelse av personlig utvikling og psykologi. De har kommet så langt i sin personlige utviklingsprosess, at de nå begynner å få overskudd til å fokusére energi dit de ønsker, når de ønsker. Dette krever tid og jobb, men er verdt det. Det er viktig å huske på at denne prosessen kan både være bevisst, og underbevisst. Ved en bevisst prosess, har personen antageligvis gått til psykolog ved en anledning, og fått startet denne prosessen. Ved en underbevisst prosess, har personen ikke hatt noen grunn til å gå til en slik behandlingsenhet, men har heller startet den prosessen selv, oppi hodet, fordi det har ikke vært mange traumatisérende opplevelser i livet, så de har overskudd nok til å opprettholde denne prosessen individuelt.

 

2) I det andre tilfellet tenker jeg det dreier seg om miljø, hvilke mennesker man har rundt seg. Det er mange som aldri starter noen slik bevisst eller underbevisst utviklingsprosess, eller overvåker sin egen utvikling, fordi de har mennesker rundt seg som de "flyter på" hele livet. Ordene vi skriver her er som luft for dem. Dét kan være en styrke å leve på den måten, og det er ofte slik autoriteter vil at vi skal leve, for da er man lettere å lede. Da blir man ofte veldig aktiv, man blir med på alt mulig, og livet er "lettere" å leve. Psykologisk sett er dette en ideéll måte å leve på, men faren er at man mister store deler av sitt miljø, og dermed havner på "bar bakke". Da kan man bli tvunget til å foreta en personlig utviklingsprosess for å få oversikt, og bygge seg på beina igjen.

 

Interessant tema.

 

Tror ikke høyt aktivitetsnivå har noe som helst å gjøre med at man "gjør som autoriteter vil" eller at man er "lett å lede"... skyldes nok som regel at man har energi og ikke har det vondt. Men det er mange variabler.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

[Taurean]

 

 

Tror ikke høyt aktivitetsnivå har noe som helst å gjøre med at man "gjør som autoriteter vil" eller at man er "lett å lede"... skyldes nok som regel at man har energi og ikke har det vondt. Men det er mange variabler.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952

 

Det er én av mange faktorer, men jeg mener det er en av de større, avgjørende faktorene. Hvis man er aktiv kun for å opprettholde en økonomisk eksistens, og ikke har et snev av interesse eller lidenskap for det, -eller- får noen særlige gleder ut av det annet enn mat og tak over hodet, så blir aktivitétsnivået heller labert. Hvis man plutselig vinner 150 millioner i vikinglotto og får 1 million i året for å gjøre absoltut ingenting, da tenker jeg at sjelen og kreativiteten frigjøres, og aktivitetsnivået -generelt- vil øke. Man vil få mer interesse for flere forskjellige subjekter og temaer i livet. Dette påvirker selvfølgelig det generelle motivasjonsnivået.

 

Men så har man jo, som du skriver, mange variabler. Mange er fornøyd med arbeidslivet og finner seg til rette. Men så møter man kanskje litt økonomiske "småvegger" i livet. Man må jobbe overtid, jobbe blir mer uinteressant fordi man jobber så mye. Det kommer en "topp" med problemer i både privat- og arbeidslivet, som påvirker motivasjonen og dermed aktivitétsnivået.

 

Å holde oversikt over alle disse tingene som kan komme uforutsett, er en kunst. Jeg tror det er en nødvendighet for å få til store ting i livet.

[Gloria]

Tror det handler litt om hva man venner seg til. Jeg husker da jeg først fikk meg sommerjobb der jeg skulle klippe gress på kirkegårdene her i byen. Jeg var da vant til et rimelig stillesittende liv, og det merket jeg jo da jeg begynte å jobbe. Jeg jobbet tregt, tiden gikk enormt sakte og jeg måtte stadig ta meg små pauser i arbeidet. Men etter noen uker var det som om de mentale sperrene hadde forsvunnet, for jeg kunne bare gunne på i åtte timer i strekk uten problemer.

[AnonymDiskusjon]

Det er én av mange faktorer, men jeg mener det er en av de større, avgjørende faktorene. Hvis man er aktiv kun for å opprettholde en økonomisk eksistens, og ikke har et snev av interesse eller lidenskap for det, -eller- får noen særlige gleder ut av det annet enn mat og tak over hodet, så blir aktivitétsnivået heller labert. Hvis man plutselig vinner 150 millioner i vikinglotto og får 1 million i året for å gjøre absoltut ingenting, da tenker jeg at sjelen og kreativiteten frigjøres, og aktivitetsnivået -generelt- vil øke. Man vil få mer interesse for flere forskjellige subjekter og temaer i livet. Dette påvirker selvfølgelig det generelle motivasjonsnivået.

 

Men så har man jo, som du skriver, mange variabler. Mange er fornøyd med arbeidslivet og finner seg til rette. Men så møter man kanskje litt økonomiske "småvegger" i livet. Man må jobbe overtid, jobbe blir mer uinteressant fordi man jobber så mye. Det kommer en "topp" med problemer i både privat- og arbeidslivet, som påvirker motivasjonen og dermed aktivitétsnivået.

 

Å holde oversikt over alle disse tingene som kan komme uforutsett, er en kunst. Jeg tror det er en nødvendighet for å få til store ting i livet.

 

Jeg er enig jeg, de som har høyt aktivitetsnivå føler større glede/interesse ved ting, og er mer kreative. Glede og kreativitet er motpolen til depresjon.

 

Anonymous poster hash: 1923f...952