Strafferamme for tre forhold til sammen.

[Skadeskutt90]

Hei. 

 

Jeg er anmeldt for tre forhold, eller muligens egentlig fire. 

 

- Vold mot offentlig tjenestemann (var veldig beruset og under et basketak med politiet klorte jeg en av betjentene så han fikk merke. Jeg husker det ikke, men vet jeg strittet veldig i mot så har sikkert kommet borti på et tidspunkt. 

- Ordensforstyrrelse

- bæring av kniv på offentlig sted to ganger (hadde en skalpell i vesken som jeg skulle fjerne sting med, som jeg glemte av at jeg hadde da jeg dro på byen. Den ble beslaglagt før jeg hadde rukket å ta stingene. Kjøpte derfor en ny en som jeg da tok stingene med og la på badet. Denne ble visstnok funnet i jakkelommen min ved et nytt møte med politiet. Jeg husker ikke at jeg tok den med og kan ikke forstå hvorfor jeg gjorde det, men gjort er gjort). 

 

Jeg lurer sånn på hva slags straff jeg får. Forelegg, fengsel etc. Jeg har spurt politiet, og de snakker om forelegg, men at de ikke kan utelukke fengsel, men fordi de kjenner til meg og vet jeg har vært alvorlig psykisk syk og at jeg ikke har noe rulleblad fra før og har vært normaltfungerende for bare ett år siden så kan det være formildende. Samtidig så har jeg vært myyye i kontakt med politiet i 2017, noe som da igjen blir en skjerpende omstendighet. Jeg skal påberope meg å ha personlige forhold som bør tas hensyn til vedrørende straffeutmålingen og jeg har to erfarne psykiatere som har jobbet sammen med meg som vil kunne stille opp. I tillegg vil det å få fengselsstraff så veldig store konsekvenser for resten av framtiden min som igjen vil kunne føre til tilbakefall når det gjelder sykdommen min og jeg vil i verste fall bli varig ufør. Jeg har akkurat begynt å komme meg litt tilbake til livet. 

 

Har hatt gode samtaler med noen av politibetjentene, men det er jo politijuristen som bestemmer, så selv om en sånn "over-politi-betjent" har sagt han ønsker å hjelpe meg til å få lavere straff, så er det jo likevel ikke opp til han sånn til syvende og sist. Eller er vel slik at politijuristen bestemmer om det bare blir en slags høring for å få dommen eller om det må bli rettsak. Tror jeg. Men er ikke riktig sikker. 

 

Har lest masse på nettet. Der står det at fengsel er mest vanlig, så jeg blir jo veldig forvirret når jeg får ett svar direkte fra politiet, mens på nett står det noe helt annet om strafferammen. 

 

Noen med peiling? 

 

Jeg har hatt et totalt personlig sammenbrudd det siste året og vært gjennom fryktelig mye. Jeg er egentlig ikke en slik person og har aldri fått en eneste bot i hele mitt liv eller hatt kontakt med politiet på noen måte. 

Endret 23. juli 2017 av *Hopsjenta*

[Vegard#]

 Eller er vel slik at politijuristen bestemmer om det bare blir en slags høring for å få dommen eller om det må bli rettsak. Tror jeg. Men er ikke riktig sikker. 

 

På en måte.

 

Om du får et forelegg vil fortsatt ha muligheten til å møte i retten dersom du ikke vedtar det. 

 

Er det snakk om å idømme fengselsstraff vil du måtte møte i retten, enten i en vanlig straffesak (med dommer, aktor, vitner og forsvarer), eller i en tilståelsespådømmelse (der det vanligvis bare er den siktede og en dommer). Saken kan bare gå som tilståelsespådømmelse dersom det ikke er noen uklarhet i hendelsesforløpet. Politiet skal få ditt samtykke før en sak oversendes som tilståelsespådømmelse, og det går også an å spørre om dette er mulig dersom det ikke har vært snakk om det. Erfaringsmessig foretrekker de fleste som har muligheten en slik ordning siden det er mye mindre styr. 

 

Når det gjelder resten av saken har jeg ikke så mye fornuftig å komme med. Håper det løser seg på en god måte for deg og at du slipper å ha så mye kontakt med politiet fremover!

Endret 24. juli 2017 av Vegard#

[krikkert]

Vold mot offentlig tjenestemann resulterer som hovedregel i ubetinget fengsel. De øvrige er bøtestraff.

[Skadeskutt90]

 

 Eller er vel slik at politijuristen bestemmer om det bare blir en slags høring for å få dommen eller om det må bli rettsak. Tror jeg. Men er ikke riktig sikker. 

 

På en måte.

 

Om du får et forelegg vil fortsatt ha muligheten til å møte i retten dersom du ikke vedtar det. 

 

Er det snakk om å idømme fengselsstraff vil du måtte møte i retten, enten i en vanlig straffesak (med dommer, aktor, vitner og forsvarer), eller i en tilståelsespådømmelse (der det vanligvis bare er den siktede og en dommer). Saken kan bare gå som tilståelsespådømmelse dersom det ikke er noen uklarhet i hendelsesforløpet. Politiet skal få ditt samtykke før en sak oversendes som tilståelsespådømmelse, og det går også an å spørre om dette er mulig dersom det ikke har vært snakk om det. Erfaringsmessig foretrekker de fleste som har muligheten en slik ordning siden det er mye mindre styr. 

 

Når det gjelder resten av saken har jeg ikke så mye fornuftig å komme med. Håper det løser seg på en god måte for deg og at du slipper å ha så mye kontakt med politiet fremover!

 

Oi, hadde glemt av at jeg skrev her på forumet. Så takk for svar. 

 

Jeg har vært et par ganger i kontakt med politiet i etterkant også. Ikke type basketak, men de har kjørt meg hjem et par ganger, vi har snakket noen ganger vi har møtt på hverandre på byen pluss at jeg har lest i journalen min (bor i Nordland så har tilgang til helsenorge.no) at politiet har bistått ambulansepersonell når jeg har blitt funnet bevisstløs. Man kan vel si at jeg har roet meg ned når det gjelder å bli utagerende i beruset tilstand, men jeg drikker like ofte og siden starten av juli og til senest i går har jeg vært i ambulanse og videre til akuttmottak 7 ganger på grunn av blandingsinntox (alkohol og store mengder sovepiller. Ble funnet ca 00:30 natt til søndag, og var i dyp søvn helt ukontaktbar selv ved smertestimuli til sånn kl 18 på ettermiddagen, men husker ikke noe selv før sånn kl 20 på kvelden). Jeg har dessverre også midlertidig mistet lappen. Ikke for at jeg noen sinne har kjørt eller vært i nærheten av bilen i beruset tilstand. Men som et forebyggende trafikksikkerhets-tiltak. Fastlege og psykiater må komme med en utdypende helseattest i forhold til risiko og egnethet når det gjelder å kjøre bil. Vet at hvis det er rom for at de kan skrive sin subjektive (men faglige også) mening om meg som person og ansvarlighet, så vil jeg nok få den tilbake så snart saken er behandlet fordi de kjenner meg godt og vet jeg holder meg unna bil når jeg er rusa. Men hvis det kun er objektive spørsmål i det skjemaet uten mulighet for utfyllende kommentarer så kan det muligens bli verre. Men jeg må jo bare ta de konsekvenser jeg får, uansett hvor syk jeg er.. 

 

 

Vold mot offentlig tjenestemann resulterer som hovedregel i ubetinget fengsel. De øvrige er bøtestraff.

 

Ja er det jeg også har lest, men han politimannen jeg har hatt kontakt med (har vært på kontoret hans en gang, han har ringt meg for en uke siden og har sagt han vil følge meg videre opp i håp om å bidra til at jeg klarer å bryte dette negative mønsteret) pluss de jeg var i kontakt med da selve avhøret fant sted, sa det i det siste har vært mest vanlig med forelegg. Så jeg blir litt forvirret. 

 

Men jeg vet de fleste i politiet "synes synd i meg", fordi de kjenner til min sykehistorie, hvordan jeg har blitt behandlet av eksen osv. osv. Ikke minst at jeg har grått og grått og grått i samtale med dem maaange ganger. Men alle har jo sin tålegrense. 

 

Når det gjelder å få saken som tilståelsesdom så er jeg litt usikker på om jeg får det. Fordi under avhøret så sa jeg at jeg husket ikke at jeg hadde klort en av politimennene eller "holdt en billijardkule over hodet mitt og vært truende". Husker det ikke i det hele tatt, men jeg sa under avhøret at det sikkert er sant det de sier siden jeg vet jeg har vært utagerende de siste månedene pga. alt sinnet og andre vonde følelser har kommet fram når jeg har vært full. Ikke den siste måneden, men månedene før det. Nå er det mer at jeg "leker med livet" ved å ta overdoser. Politiet vet om noen av hendelsene i forbindelse med at når de har hørt på politiradio (?) at dame i 20-årene er funnet bevisstløs på en uteplass eller langs gaten, så har de jo kjørt dit for å bistå, evt. at de har kommet raskere enn ambulanse, fått meg i stabilt sideleie til de har kommet osv. Så de vet jo at jeg enda ruser meg like ofte som før. Før gikk det bare i alkohol. Type Bacardi. Er vel mest da jeg har blitt utagerende. Kunne ikke drikke øl pga. interaksjoner mellom gjæring fra øl og vin og en medisin jeg gikk på. Går ikke på den lenger og har gått over til øl. Men så begynte jeg å ta overdose på medikamenter, og de siste ukene har jeg også tatt Ritalin (knust granulatene inni kapselen og sniffet) noen ganger. Sistnevnte tenker jeg å slutte med da jeg får sånn hjertebank av det. Det er ubehagelig. Men når det gjelder alkohol og sovepiller så har jeg ikke viljestyrke, men jeg har brukerstyrt plass på en døgnåpen institusjon i psykiatrien hvor jeg kan ringe og spørre om å få være. Er bare det at det er kun to plasser på hele avdelingen med slik brukerstyrt plass hvor en kan være toppen fem dager. De er jo opptatt hele tiden. De andre 20 er sånne langtidsplasser man kommer til etter å ha vært på akuttpost i psykiatrien. 

 

Føler liksom jeg faller mellom to stoler. For frisk til å være på akuttpost, men for syk til å være på åpen brukerstyrt plass...Det er veldig frustrerende. Jeg prøver faktisk veldig hardt å ta kontroll, men jeg blir så ekstremt destruktiv at enten ender jeg opp med å kutte meg selv eller så drikker jeg. Da velger jeg jo det som ikke gir meg enda flere arr. Har en del arr nå. Vil ikke ha flere. På samme tid, så er det jo som jeg sier, og som leger i somatikken har sagt til meg, at jeg risikerer jo livet mitt med disse overdosene. Selv om kroppen min tåler et par overdoser på x antall størrelse den og den gangen, så er det ikke sikkert kroppen min orker en til. Før eller siden sier hjertet, lever, nyrer eller hjernen stopp. Og da er det for sent. Men jeg føler at jeg ikke håndterer å bo hjemme akkurat nå. På samme tid må jeg jo takle det før eller siden. Har vært utskrevet fra akuttpost i to måneder og to dager nå. Altså siden 19 juni. 21 juni ble jeg tvangsinnlagt i ett døgn. Det samme skjedde 29 juni. Da var jeg i en annen by og ble beltelagt fordi jeg var så suicidal og hysterisk. 

 

Nå føler jeg meg bare alene. For frisk til innleggelse, men for syk til å klare meg alene. Eneste tid jeg får litt lindring er når jeg er på jobb. Da klarer jeg å legge det bort en del, for jobben er det viktigste jeg har. Eller. Barna er det viktigste jeg har. Men jeg blir veldig sliten av å ha dem. Så rettere sagt er jobben den beste, og mest langvarige avledningen jeg har. Og jeg tenker at ungene har best av å ikke ha meg i livet sitt sånn som det er nå. 

[Gjest medlem-329093]

Høres ut som det blir noe annet enn fengsel på deg... men er det verdt det? Nå kan de tvangsinnlegge og dømme til tvungent psykisk helsevern i inntil tre år av gangen hvis man er plagsom. Du kunne liksom ikke lagt igjen skalpellen hjemme siden du sikkert ikke står på dass på et utested og tar stingene? Det du sier henger ikke på greip.

Endret 21. august 2017 av medlem-329093

[Kikert]

Ungene dine har godt av å ha deg i livet sitt omtrent uansett. Selv om du ikke kan ha hovedansvaret så går det an å gå i parken og ha dem over natten innimellom. Gjør det du klarer når du klarer det og prøv så godt du kan, det er nok.

 

"Mor er Gud i øynene til barnet", husk det

Endret 21. august 2017 av Soseks

[Skadeskutt90]

Høres ut som det blir noe annet enn fengsel på deg... men er det verdt det? Nå kan de tvangsinnlegge og dømme til tvungent psykisk helsevern i inntil tre år av gangen hvis man er plagsom. Du kunne liksom ikke lagt igjen skalpellen hjemme siden du sikkert ikke står på dass på et utested og tar stingene? Det du sier henger ikke på greip.

Tror nok det skal en hel del mer til for å bli dømt til tvunget helsevern da jeg aldri har vært voldelig mot andre. Minus den gangen jeg ved et uhell klorte en politimann. Jeg kjøpte skalpellen på apoteket også la jeg den i en sidelomme i vesken da jeg var på et kjøpesenter. Glemte den av da jeg dro ut senere på kvelden. Eneste grunnen til at de oppdaget den er fordi da jeg ble sluppet ut av fyllearresten fikk et så ekstremt panikkanfall at jeg klarte ikke å stå på beina. Satte meg på forttauskanten litt bortenfor stasjonen da jeg hadde null kraft i kroppen og fikk ikke til å puste verken ut eller inn. Holdt på å besvime av panikk og oksygenmangel. Da kom jeg på skalpellen fordi at det å bytte ut psykisk smerte med fysisk er noe som fungerer. Var ikke noe dype kutt, men nok til at jeg klarte å trekke pusten. Så satt jeg helt sammenkrøket og prøvde å samle meg. Tror de så i det kamera (de har vel kamera rundt hele stasjonen?) for de kom ut og skulle snakke med meg. Så så de skaplellen og da brøt "helvete" løs. Type lagt i bakken, på med håndjern osv. Så fikk jeg dra etter å at de hadde hatt meg til legevakten for suicidvurdering. Da snakket jeg meg bort fra en tvangsinnleggelse. Men så dro jeg ut igjen samme kvelden. Hadde da på nytt kjøpt en skalpell da jeg ikke hadde rukket å ta stingene jeg skulle ta før de beslagla den første. Jeg tok den ut av veska da jeg kom hjem og fjernet stingene. Også husker jeg virkelig ikke hvorfor jeg tok den med meg på byen. Kan ha vært fordi jeg kjente at jeg ikke ville leve lenger og derfor tok den med meg for å gå på et toalett og ta livet mitt med skalpellen. For jeg har for lenge siden bestemt meg for at hvis jeg ikke skal leve lenger så skal det ikke skje hjemme fordi familie skal slippe å finne meg. Altså mamma eller pappa. Derfor har jeg gått ut i "offentligheten" de gangene jeg har hatt planer om å ikke leve lenger. Har holdt på å gå inn i CO2-koma to-tre ganger, altså "begynnelsen på slutten", men så har jeg blitt berget på akuttmottaket. Har i skrivende stund ca 12 lim-klister-merker etter EKG-lapper på kroppen. Så har blitt nøye overvåket når jeg har tatt overdoser. Det har aldri hjulpet å ta nalaoxin (husker ikke om det er det det heter), fordi jeg aldri har tatt opiater som heroin, morfin eller kodein (kodein omgjøres til morfin i kroppen). Men de har gitt meg veske, oksygen, vekt meg hver halvtime osv. Vet ikke om jeg hadde vært i livet dersom jeg ikke hadde blitt funnet. Toalettet var vel låst for lenge den ene gangen. Den andre gangen gikk jeg til et mørkt smug, men det hadde kommet forbipasserende som ringte ambulanse. En gang drakk jeg bare veldig mye alkohol uten å egentlig mene noe med det, men jeg besvimte på en uteplass. Hadde 2,1 i promille. Har dessverre bygd opp en høy toleranse mot alkohol og medikamenter..

 

Jeg ble jo innlagt for første gang i desember i fjor. Da hadde jeg først vært på julebord og hadde en promille på 1,6 tror jeg. Var somnolent da også, mens nå må promillen over 2 før jeg blir bevisstløs. Evt. at jeg har tatt piller i tillegg. Men altså, jeg har aldri, og kommer aldri til å skade noen. Det er det ingen som tviler noe på. Men lover er lover og man kan jo ikke holde på slik jeg gjør... 

 

Ungene dine har godt av å ha deg i livet sitt omtrent uansett. Selv om du ikke kan ha hovedansvaret så går det an å gå i parken og ha dem over natten innimellom. Gjør det du klarer når du klarer det og prøv så godt du kan, det er nok.

 

"Mor er Gud i øynene til barnet", husk det

 

Takk for det. Prøver så godt jeg kan. Når jeg har samvær så har vi det alltid veldig fint sammen. 

[Gjest medlem-329093]

Sorry men hva du tror er ikke til å stole på, du har utøvd vold mot offentlig tjenesteperson, du bevæpner deg og du prøver å ta livet av deg. Du er en prima kandidat for tvangsinnleggelse og krysser av i absolutt alle boksene på innleggelsesskjemaet.

[Skadeskutt90]

Sorry men hva du tror er ikke til å stole på, du har utøvd vold mot offentlig tjenesteperson, du bevæpner deg og du prøver å ta livet av deg. Du er en prima kandidat for tvangsinnleggelse og krysser av i absolutt alle boksene på innleggelsesskjemaet.

 

Ja du må gjerne mene det, men nå har jeg tett kontakt med to psykiatere, en psykolog, akutt ambulant team og fastlegen. Har per nå IKKE blitt framstilt for tvangsinnleggelse etter at jeg ble skrevet ut i juni. Derimot står det at jeg kun skal innlegges dersom det er hundre% akutt. Dvs. jeg er i det øyeblikket hvor jeg vil ta livet mitt. Hittil de siste to mnd. bortsett fra tvangsinnleggelse + beltelegging i juni har de kun møtt meg når jeg har roet meg ned. Selv om de vet godt hvordan jeg har det og hva jeg gjør. Jeg har blitt tvangsinnlagt ca. fire ganger på ett år tror jeg. Men ikke den siste tiden. Og det er ikke fordi jeg ikke har hatt kontakt med helsevesenet. Snakket med en lege senest i dag. 

 

Vet nå ikke om jeg vil kalle en liten suturskalpell for våpen da. Men er riktig nok det jeg er anmeldt for. Selv om intensjonen aldri var (og ikke gjorde det heller) å skade noen. Bortsett fra meg selv da..  

Endret 21. august 2017 av *Hopsjenta*

[Gjest medlem-329093]

mhm... 

[Skadeskutt90]

mhm... 

 

Vet ikke helt hva du mener med det svaret. Er det slik at du tror jeg lyver? 

 

Kunne godt ha ramset opp navnet på de tre (overlege og psykiater på en akuttavdeling hvor jeg var i 6,5 mnd, en overlege og en psykiater på akutt ambulant team og en psykologspesialist på voksenpsykiatrisk poliklinikk) som har med meg å gjøre, men jeg vil ikke at noen skal kunne kjenne meg igjen. Eller for den saks skyld, "over-politimannen" som følger meg opp). Heldigvis for meg så betyr ikke din mening så mye for meg at jeg ser noe poeng i å ramse opp navnene.  

[Gjest medlem-329093]

 

mhm... 

 

Vet ikke helt hva du mener med det svaret. Er det slik at du tror jeg lyver? 

 

Kunne godt ha ramset opp navnet på de tre (overlege og psykiater på en akuttavdeling hvor jeg var i 6,5 mnd, en overlege og en psykiater på akutt ambulant team og en psykologspesialist på voksenpsykiatrisk poliklinikk) som har med meg å gjøre, men jeg vil ikke at noen skal kunne kjenne meg igjen. Eller for den saks skyld, "over-politimannen" som følger meg opp). Heldigvis for meg så betyr ikke din mening så mye for meg at jeg ser noe poeng i å ramse opp navnene.

 

Nei, jeg tror ikke du lyver om DET...

[Skadeskutt90]

 

 

mhm... 

 

Vet ikke helt hva du mener med det svaret. Er det slik at du tror jeg lyver? 

 

Kunne godt ha ramset opp navnet på de tre (overlege og psykiater på en akuttavdeling hvor jeg var i 6,5 mnd, en overlege og en psykiater på akutt ambulant team og en psykologspesialist på voksenpsykiatrisk poliklinikk) som har med meg å gjøre, men jeg vil ikke at noen skal kunne kjenne meg igjen. Eller for den saks skyld, "over-politimannen" som følger meg opp). Heldigvis for meg så betyr ikke din mening så mye for meg at jeg ser noe poeng i å ramse opp navnene.

 

Nei, jeg tror ikke du lyver om DET...

 

 

Så hva tror du jeg lyver om da? 

 

Og hva skulle jeg egentlig oppnå ved å lyve på et forum? Kommer virkelig ikke på hva det skulle være for. 

Endret 21. august 2017 av *Hopsjenta*

[Gjest medlem-329093]

Jeg vil ikke komme med noen tips. 

[Skadeskutt90]

Jeg vil ikke komme med noen tips. 

 

Eh, neivell. Så ikke svar i tråden da. 

[Taurean]

Hvorfor er det relevant å prøve å få frem at TS lyver? Fullstendig irrelevant.

 

Har ingen erfaring med utmåling av strafferammer, bare en generell oppfordring, har lest alt du har skrevet. Høres ut som du har vært igjennom litt. Mitt beste råd blir å prøve å sette som mål å kutte ut alkoholen i størst mulig grad. Dét bør du prøve å fokusére på. Deretter gjøre dét du kan for å få inn sunne vaner som kan gi deg litt positive assosiasjoner, og kutte ut det motsatte.

 

Bare litt sympati fra min side. Ingen fortjener å ha det sånn. Håper også det blir lav straff. Du er ikke en kriminell som fortjener tid i cella. Du trenger positiv oppbacking fra riktige instanser.

[Skadeskutt90]

Hvorfor er det relevant å prøve å få frem at TS lyver? Fullstendig irrelevant.

 

Har ingen erfaring med utmåling av strafferammer, bare en generell oppfordring, har lest alt du har skrevet. Høres ut som du har vært igjennom litt. Mitt beste råd blir å prøve å sette som mål å kutte ut alkoholen i størst mulig grad. Dét bør du prøve å fokusére på. Deretter gjøre dét du kan for å få inn sunne vaner som kan gi deg litt positive assosiasjoner, og kutte ut det motsatte.

 

Bare litt sympati fra min side. Ingen fortjener å ha det sånn. Håper også det blir lav straff. Du er ikke en kriminell som fortjener tid i cella. Du trenger positiv oppbacking fra riktige instanser.

Tusen takk for det. Ja, har ikke hatt det helt lett, og ting er fortsatt vanskelig. Er lenge siden jeg var i trøbbel med politiet, men har vært innlagt på sykehus flere ganger i både juli og august pga. overdoser. Sist gang for bare litt over en uke siden hvor jeg hadde tatt en dødelig dose medikamenter i den grad at jeg ikke hadde vært i livet lenger dersom jeg ikke hadde fått helsehjelp. 

 

Men jeg får hjelp. Så får vi se om jeg klarer å karre meg opp igjen til slutt. 

[Gjest medlem-329093]

Man er ikke kriminell før man er kriminell. Hvorfor skal hun ikke få straff for det hun har gjort? En gang jeg var på joggetur ble jeg jaget av en full jente med kniv som ropte at hun skulle vise meg at hun kunne løpe også. Var det synd på henne for at hun var full eller hadde psykiske problemer? Hun ble aldri tatt. Var det synd på meg som aldri hadde gjort noe galt? Tydeligvis ikke.

[Simon Aldra]

Det var synd på deg. Det må ha vært en svært skremmende og traumatiserende episode.

 

Det var også godt mulig at det var på synd på henne. Hun høres i alle fall psykisk syk ut. Det er, unntak finnes tross alt, ikke normalt å løpe etter tilfeldige folk med kniv bare fordi du er full.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er det relevant å prøve å få frem at TS lyver? Fullstendig irrelevant.

 

Har ingen erfaring med utmåling av strafferammer, bare en generell oppfordring, har lest alt du har skrevet. Høres ut som du har vært igjennom litt. Mitt beste råd blir å prøve å sette som mål å kutte ut alkoholen i størst mulig grad. Dét bør du prøve å fokusére på. Deretter gjøre dét du kan for å få inn sunne vaner som kan gi deg litt positive assosiasjoner, og kutte ut det motsatte.

 

Bare litt sympati fra min side. Ingen fortjener å ha det sånn. Håper også det blir lav straff. Du er ikke en kriminell som fortjener tid i cella. Du trenger positiv oppbacking fra riktige instanser.

"Du er ikke en kriminell som fortjener tid i cella."

Eh... Har hun gjort noe kriminelt, med en strafferamme som betyr fengsling, så er man vel per definisjon det jo.

Med mindre man er strafferetslig utilregnelig, da skal man behandles.

 

Men ut ifra det TS skriver, virker hun ikke å være utilregnelig. Uten at jeg er noen expert på det området.

 

Anonymous poster hash: 159ef...5d8