Vil samtaleterapi hjelpe meg?

[AnonymDiskusjon]

Er samtaleterapi lurt, eller må man bare forsøke å stå på egne bein og bli bedre på egenhånd? Altså generelt svar finnes ikke. Men lurer på med meg. Er en sta og egenrådig person. Men jeg får ikke til å skape forandring uansett. Jeg har diagnose og bruker medisiner, så kanskje jeg bare trenger litt "veiledning" av helsearbeider i kommunen. Finne frem til noe som virker. Jobb, eller noe... kunne tenke meg kontakt med jevnaldrede. Blitt en del av noe. Slått spøker, hatt det hyggelig og truffet kjærligheten. Faen... går glipp av livet. Men jeg har en personlighet som bare ikke fungerer!!!

 

Anonymous poster hash: 3935f...c3c

[Gjest Slettet+921324]

Heidu!

Flott at du tar psykisk helse på alvor. Samtaleterapi med psykolog/psykiater kan være svært meningsfylt. At du er en sta og egenrådig person, som du sier, trenger ikke å være ensbetydende med at du ikke skulle være mottagelig for god samtaleterapi: Å stille seg kritisk til hva mennesker måtte mene om hvordan du skal føre livet ditt, kan i mange tilfeller være en god egenskap. Det skal likevel sies at høyt utdannede og arbeidserfarne terapeuter ofte har et stort refleksjonsgrunnlag når det kommer til psykisk lidelse, og at det de måtte komme med av råd og veiledning kan være nyttig og nødvendig. Kanskje vil du ha godt av noen timer hos en terapeut, slik at dere sammen kan reflektere over hva som er de beste løsningene for å leve livet ditt til det fulle.

En annen ting jeg vil nevne for deg, er den yrkesgruppen som kalles erfaringskonsulenter. Disse er ikke nødvendigvis utdannet innen helsefag, men er en ressurs benyttet av både private aktører innen helseforetak og kommunale psykiatritjenester. Alle kommuner har nok ikke erfaringskonsulenter, men kanskje din har? Mulig dette måtte ha gått gjennom poliklinisk behandling, dersom vedkommede er sysselsatt i psykiatrien. Det vil isåfall gå via henvisning fra fastlege, vil jeg tro. 

Et tredje alternativ er disse som jobber frivillig innen psykisk helse. Mentalhelse, Kirkens SOS, kamerattjenesten osv. De tilbyr gjerne telefonkontakt hvor du kan være anonym. 

Er du fra ute i distriktet, vil du nok ha begrenset med terapitilbud i nærheten. Men dere har nok kommunale helsearbeidere som er tilgjengelig. Dette finner du nok ut ved å sjekke ut din kommunes hjemmeside. 
 

[AnonymDiskusjon]

Takk!

 

Jeg har vært i terapi tidligere, og det kom ikke noe ut av det. Men det har gått noen år nå... jeg vet ikke. Nytten er vel personavhengig og, dvs. litt flaksbasert. Men jeg har mye "issues", så trenger kanskje en terapeut for å bli sosial. Virker som det nav kan gjøre bare er å dette en i kontakt med arbeidsplasser, men er vel mer komplisert enn at jeg bare er arbeidsledig, når jeg lever relativt sosialt isolert? Jeg har ikke angstanfall, det er noe personlighetsmessig, men jeg føler meg virkelig ensom denne sommeren! Ser ut som folk har det hyggelig sammen.

 

Det er DPS her, med trykk på Distrikt.

 

Jeg trenger ikke ringe til noen, det er bare at jeg ønsker forandring men er ganske funksjonshemmet i forhold til mennesker, det står i journalen fra tidligere og, ikke med de ordene men.

 

Anonymous poster hash: 3935f...c3c

[Taurean]

Kun ved å forstå din egen situasjon fullt ut, og dine egne personlige egenskaper, så kan du skape forandring. Det er normalt å stagnére og stille spørsmål når livet kaster en ut på ville veier.

 

Det er alltid lurt å ta hjelp der en kan få det. Man kan utvikle egne tanker, men dette er folk som har som jobb å prøve å åpne opp i din situasjon. Det er sjelden en dårlig idé å høre litt på hva de sier. Men ikke vær redd for å stille dem spørsmål heller.

[AnonymDiskusjon]

Kun ved å forstå din egen situasjon fullt ut, og dine egne personlige egenskaper, så kan du skape forandring. Det er normalt å stagnére og stille spørsmål når livet kaster en ut på ville veier.

 

Det er alltid lurt å ta hjelp der en kan få det. Man kan utvikle egne tanker, men dette er folk som har som jobb å prøve å åpne opp i din situasjon. Det er sjelden en dårlig idé å høre litt på hva de sier. Men ikke vær redd for å stille dem spørsmål heller.

De sa forrige gangen at det ikke hadde noen hensikt at jeg gikk der. Basert på år med behandling og flere terapeuter. Jeg klarer ikke tolke hva det betyr for hvordan jeg er. Kanskje det er håpløst, programmert til funksjonssvikt og lidelse.

 

Anonymous poster hash: 3935f...c3c

[Gjest Slettet+921324]

Det at de på DPS'n sier at det ikke er hensiktsmessig for deg å gå der, kan fint bety at du har nådd et såpass godt funksjonsnivå at det er mest nyttig å overlate plassen til noen andre. Langvarig eller permanent tilknytning til behandlingsplass er i det offentlige noe som er forbeholdt tyngre klientgrupper, slik jeg forstår det.

Dersom du ønsker en mer langvarig oppfølging, vil jeg anbefale å gå til en privatpraktiserende psykoterapeut. En psykoterapeut jeg gikk i lære hos på Vestlandet fortalte om behandlingsforløp som strakk seg over 20 år, med terapitimer på månedlig basis. Jeg vil tro, tatt diagnosen din i betraktning, at du kan få støtte fra det offentlige til å delfinansiere et lignende terapeutisk forløp. Psykoterapeuter har ofte utdanning i psykologi, men stillingstittelen krever ikke profesjonsutdanning. Nå vet jeg ikke om langvarig psykoterapi er det beste for deg, men det er ihvertfall et alternativ, skulle du trenge å bearbeide hverdagene dine med noen over lengre tid.

Ellers bruker jeg å si at terapi ikke er begrenset til selve terapitimen. Det kan godt hende at du drar nyttig lærdom av en samtale med en terapeut du hadde for flere år siden, etter å ha reflektert over din situasjon. Kanskje har du hatt nok terapi, og heller trenger gode opplevelser og trygge relasjoner i livet. 

Endret 20. juli 2017 av Slettet+921324

[AnonymDiskusjon]

Vanskelig å si hva man trenger, eller hva som vil hjelpe, ja, nesten umulig?

 

Hva koster privatpraktiserende "delfinansiert"? Var litt interessant det med månedlig over lang tid. Kan rapportere om hva man har fått til osv. Kanskje nyttig.

 

Takk for hjelp!

 

Anonymous poster hash: 3935f...c3c

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener det er helt bortkastet. Er du med den rette så skal man ikke ha behov for terapi. Hvis man må til terapeut for å holde ut med partneren så er ikke forholdet verdt å redde. 

Anonymous poster hash: da456...ee8

[AnonymDiskusjon]

Beklager, jeg lestes samlivsterapi. 

Anonymous poster hash: da456...ee8

[Gjest Slettet+921324]

Delfinansiering var et kronglete ord i denne sammenhengen. Mente nok å si at om du får en henvisning til psykoterapeut fra fastlegen din, slipper du å betale så mye. Egenandelstaket er på noe slikt som 2000 kroner.

[Taurean]

 

Kun ved å forstå din egen situasjon fullt ut, og dine egne personlige egenskaper, så kan du skape forandring. Det er normalt å stagnére og stille spørsmål når livet kaster en ut på ville veier.

 

Det er alltid lurt å ta hjelp der en kan få det. Man kan utvikle egne tanker, men dette er folk som har som jobb å prøve å åpne opp i din situasjon. Det er sjelden en dårlig idé å høre litt på hva de sier. Men ikke vær redd for å stille dem spørsmål heller.

De sa forrige gangen at det ikke hadde noen hensikt at jeg gikk der. Basert på år med behandling og flere terapeuter. Jeg klarer ikke tolke hva det betyr for hvordan jeg er. Kanskje det er håpløst, programmert til funksjonssvikt og lidelse.

 

Anonymous poster hash: 3935f...c3c

 

Det er merkelig. Jeg tipper det ikke er deg det er noe feil med. De burde kunne gi deg klarere svar, mer innsikt og informasjon til å utvikle deg selv. Ingen mennesker er "programmert til funksjonssvikt og lidelse".

[AnonymDiskusjon]

Går til fastlegen etter hans ferie jeg.

 

Anonymous poster hash: 4ff1b...2f1

[AnonymDiskusjon]

Tviler på at det har noen hensikt. Ingenting har noen hensikt. Det eneste som gjelder er å forsøke å gjøre det beste ut av dagen. Det innebærer bare å leve sunt, verken mer eller mindre. Så får livssituasjonen være som den er til man dør. Og de psykiske problemene må bare plage en. Ikke at jeg ikke ønsker å gjøre noe med det, det er bare at det er nytteløst. Selv om jeg hadde hatt over normal viljestyrke og pågangsmot.

Anonymous poster hash: 4ff1b...2f1

[AnonymDiskusjon]

jeg er i lik situasjon som deg. Jeg har i alle år forsøkt å få ting til selv, uten hjelp fra andre. Jeg prøvde å gå til psykolog for 4-5 år siden uten at det hjalp noe særlig. Nå er jeg i kontakt med dps, har fått diagnose og tilbud om noen "runder" med terapi, før jeg må over til privat psykolog om jeg har behov for mer hjelp. Og det vil jeg mest sannsynlig, da jeg føler meg håpløs. Jeg er også sta og egenrådig, og ettersom jeg selv studerer psykologi så følte jeg det var maks ironisk å oppsøke dps for hjelp. Men jeg vet også at mange med spesielt depresjon venter altfor lenge med å oppsøke hjelp fordi de vil takle ting sjøl. Jeg ville oppsøkt psykolog, eventuelt nav, eller andre tilbud for å hjelpe deg videre

 

Anonymous poster hash: 35964...1d7

[AnonymDiskusjon]

jeg er i lik situasjon som deg. Jeg har i alle år forsøkt å få ting til selv, uten hjelp fra andre. Jeg prøvde å gå til psykolog for 4-5 år siden uten at det hjalp noe særlig. Nå er jeg i kontakt med dps, har fått diagnose og tilbud om noen "runder" med terapi, før jeg må over til privat psykolog om jeg har behov for mer hjelp. Og det vil jeg mest sannsynlig, da jeg føler meg håpløs. Jeg er også sta og egenrådig, og ettersom jeg selv studerer psykologi så følte jeg det var maks ironisk å oppsøke dps for hjelp. Men jeg vet også at mange med spesielt depresjon venter altfor lenge med å oppsøke hjelp fordi de vil takle ting sjøl. Jeg ville oppsøkt psykolog, eventuelt nav, eller andre tilbud for å hjelpe deg videre

 

Anonymous poster hash: 35964...1d7

 

Vel, jeg studerer ikke da. Så flink er ikke jeg. Jeg har prøvd det, uten å lykkes. Og jeg får nok ikke til å gjøre noe med situasjonen/livet generelt heller, enten fordi jeg er ressurssvak, eller lat. Sannsynligvis begge deler. Jeg får ikke noe hjelp heller, da de mener jeg har vondt i vilja, noe de sikkert har rett i. Men ja, føler meg deprimert hver eneste dag. Det hjelper ikke at andre vil meg vondt og/eller mener jeg er patetisk.

 

Anonymous poster hash: 4ff1b...2f1