Solceller med 1000 grader varme filtre vil sprenge grensene for å utnytte sollys

[Redaksjonen.]

De skal produsere dobbelt så mye elektrisitet som dagens standard-solceller.

Solceller med 1000 grader varme filtre vil sprenge grensene for å utnytte sollys

[oyveggen]

Stas med nyvinninger, men er det ikke litt mye oppmerksomhet om effektivitet? Det er jo areal nok å ta av på kloden, så hovedgreia er vel prisen, ikke utnyttelsesgraden.

[Simen1]

Stas med nyvinninger, men er det ikke litt mye oppmerksomhet om effektivitet? Det er jo areal nok å ta av på kloden, så hovedgreia er vel prisen, ikke utnyttelsesgraden.

Hvorfor er tomteprisene på Manhattan så høye når Stillehavet har plenty av ledig areal? Jeg setter det på spissen for å gi et slags svar på spørsmålet ditt. Areal er ikke alltid like tilgjengelig og billig der man ønsker det. Det står i artikkelen at prisen per kWh er avgjørende, men det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ganske riktig for massemarkedet, men noen ganger er arealeffektivitiet så viktig at det er verd å betale vesentlig mer for. For å sette det på spissen igjen er satellitter et sånt eksempel. Prisen per kWh (eller kW) er altså avgjørende for om varme solceller forblir et smalt nisjeprodukt eller blir allemannseie.

 

Når vi først er inne på solceller med konsentratorer (linser/speil) så vil jeg gjerne trekke frem mitt favorittkonsept som forsåvidt er utprøvd og kommersielt men uforståelig for meg fortsatt uvanlig. Det er kombinerte solceller og (varme)solfangere. Kort fortalt et rutenett med fysisk små solceller med fresnel-linse foran seg. Fresnel-linser er mye billigere per areal enn solceller. Disse gjør at prisen per utnyttet areal faller. Til gjengjeld får man et varmeproblem. Effektiviteten til solcellene faller på grunn av høyere temperatur når lyset konsentreres. Men temperaturen er billig å temme med veldig enkel teknologi: vannkjøling. En sirkulasjonspumpe som holder temperaturen på solcellene nede samtidig som varmen som avgis til vannet er lett å enten utnytte eller kvitte seg med. Vannkjøling er effektivt og billig ved et konsentrasjonsforhold (sollys vs konsentrert sollys) på over 10:1. Prisen for en kvadratmeter utnyttet areal kan raskt estimeres til 1/10 for solcellene + linser + kjøling + sol-følging. Effektiviteten vil antagelig ligge i samme område som vanlige solceller. (linse trekker ned, aktiv kjøling kan potensielt trekke virkningsgraden opp). Panelenes tykkelse avhenger blant annet av størrelsen på hver enkelt lille celle. Aktuelle tykkelser (linser-celler-kjøling) kan være fra noen få cm til noen dm tykkere enn vanlig.

[Magnetmannen]

 

Stas med nyvinninger, men er det ikke litt mye oppmerksomhet om effektivitet? Det er jo areal nok å ta av på kloden, så hovedgreia er vel prisen, ikke utnyttelsesgraden.

Hvorfor er tomteprisene på Manhattan så høye når Stillehavet har plenty av ledig areal? Jeg setter det på spissen for å gi et slags svar på spørsmålet ditt. Areal er ikke alltid like tilgjengelig og billig der man ønsker det. Det står i artikkelen at prisen per kWh er avgjørende, men det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ganske riktig for massemarkedet, men noen ganger er arealeffektivitiet så viktig at det er verd å betale vesentlig mer for. For å sette det på spissen igjen er satellitter et sånt eksempel. Prisen per kWh (eller kW) er altså avgjørende for om varme solceller forblir et smalt nisjeprodukt eller blir allemannseie.

 

Når vi først er inne på solceller med konsentratorer (linser/speil) så vil jeg gjerne trekke frem mitt favorittkonsept som forsåvidt er utprøvd og kommersielt men uforståelig for meg fortsatt uvanlig. Det er kombinerte solceller og (varme)solfangere. Kort fortalt et rutenett med fysisk små solceller med fresnel-linse foran seg. Fresnel-linser er mye billigere per areal enn solceller. Disse gjør at prisen per utnyttet areal faller. Til gjengjeld får man et varmeproblem. Effektiviteten til solcellene faller på grunn av høyere temperatur når lyset konsentreres. Men temperaturen er billig å temme med veldig enkel teknologi: vannkjøling. En sirkulasjonspumpe som holder temperaturen på solcellene nede samtidig som varmen som avgis til vannet er lett å enten utnytte eller kvitte seg med. Vannkjøling er effektivt og billig ved et konsentrasjonsforhold (sollys vs konsentrert sollys) på over 10:1. Prisen for en kvadratmeter utnyttet areal kan raskt estimeres til 1/10 for solcellene + linser + kjøling + sol-følging. Effektiviteten vil antagelig ligge i samme område som vanlige solceller. (linse trekker ned, aktiv kjøling kan potensielt trekke virkningsgraden opp). Panelenes tykkelse avhenger blant annet av størrelsen på hver enkelt lille celle. Aktuelle tykkelser (linser-celler-kjøling) kan være fra noen få cm til noen dm tykkere enn vanlig.

ja du blir egentlig møtt av deg selv i døra, fordi du sa PRIS, som viktigste faktor for om det er verd det eller ikke, og fra pc verdenen vet vi begge kostnaden av å kjøle bare noen hundre watt.

Solen er 4 kw per m2.

[Simen1]

ja du blir egentlig møtt av deg selv i døra, fordi du sa PRIS, som viktigste faktor for om det er verd det eller ikke, og fra pc verdenen vet vi begge kostnaden av å kjøle bare noen hundre watt.

Solen er 4 kw per m2.

Tenker du da på nisjeprodukter som LED-belyste vannkjølingssett med selvlysende væske, gjennomsiktige rør og vannkammere, jallamikk kobbervarmevekslere som selges til vanvittig langt over produksjonskostnaden?

 

Nei, jeg ser ikke poenget ditt. Vannkjøling er ikke spesielt dyrt. En chip på et par cm² og et par hundre watt er heller ikke spesielt sammenlignbart med 1000 chipper a 1 cm² og 1W pr stk fordelt ut over 1 kvadratmeter. Forøvrig bommer du med 300% på solinnstrålinga..

Endret 20. juli 2017 av Simen1

[Gjest medlem-329093]

Man har fablet om nyvinninger innen solceller i de siste 30 årene minst. Ingenting har skjedd. Jeg har like stor tro på denne nyvinningen som alle de andre som skulle komme...  Kineserne ødelegger nok festen igjen med subsidier.

Endret 20. juli 2017 av medlem-329093

[Simen1]

Man har fablet om nyvinninger innen solceller i de siste 30 årene minst. Ingenting har skjedd.

Øøhh.. Hvor har du vært de siste 30 årene? Det har skjedd veldig mye både med pris, effektivitet og produksjonsvolum de siste 30 årene.

[Gjest medlem-329093]

 

Man har fablet om nyvinninger innen solceller i de siste 30 årene minst. Ingenting har skjedd.

Øøhh.. Hvor har du vært de siste 30 årene? Det har skjedd veldig mye både med pris, effektivitet og produksjonsvolum de siste 30 årene.

 

Hva er det eksakt som har skjedd med teknologien? Og da mener jeg ikke galliumarsenidcelller som bare finnes i forskningslaboratoriumer.

[Simen1]

For å ta de tre veldig viktige faktorene først:

 

- Prisen per kW er redusert med 95%

- Effektiviteten er doblet. I billigsegmentet fra ca 8% til 16%, i litt høyere segment fra ca 10-12 til 20-25% kommersielt.

- Produksjonsvolumet i verden er økt med over 1000 ganger

Endret 20. juli 2017 av Simen1

[Gjest medlem-329093]

Prisreduksjon og produksjonsøkning er ikke fremskritt i teknologien.

 

Når i granskauen var ytelsen på cellene kun 8-12%? Såvidt jeg husker har de drevet og mast om at de har 25% eller der omkring så lenge jeg kan huske, men at de skal få dem opp til 32% noe som ikke har skjedd hittil.

[Simen1]

Prisreduksjon og produksjonsøkning er ikke fremskritt i teknologien.

Neida, for solceller oppstår jo helt av seg selv, eller ved hjelp av stein, øks og hulemalerier. Produksjonseffektivitet (volum og pris) er definitivt tekniske fremskritt.

 

Når i granskauen var ytelsen på cellene kun 8-12%? Såvidt jeg husker har de drevet og mast om at de har 25% eller der omkring så lenge jeg kan huske, men at de skal få dem opp til 32% noe som ikke har skjedd hittil.

.. for ca 30 år siden var 8-12% vanlig på kommersielle solceller til f.eks hyttebruk. Eks. inverter osv. Det er først inn på 2000-tallet 17-20% ble vanlig. Siste skrik fra to produsenter har visstnok rundet 25% på solceller som er kommersielt tilgjengelige. Jeg vet ikke hvor du har 32% fra men det blir neppe kommersielt tilgjengelig det nærmeste tiåret.

[Gjest medlem-329093]

Nei, det er ikke et fremskritt at man tusendobler produksjonen og at prisen faller. Det kalles konkurranse. IKKE innovasjon.

[ATWindsor]

Nei, det er ikke et fremskritt at man tusendobler produksjonen og at prisen faller. Det kalles konkurranse. IKKE innovasjon.

 

Ærlig talt, tror du konkurranse bare magisk av seg selv senker produksjonskost? Konkurranse fører til utvikling og innovasjon, som igjen senker kostnadene. Er det ikke på tide å gi seg mens leken er god? Din påstand har vist seg å være feil, det har ikke på noe vis skjedd "ingenting".

 

AtW