Dysleksi, hvor "hemmende" er det?

[AnonymDiskusjon]

Dysleksi kommer i alle alvorlighetsgrader (som det meste), så det blir kanskje vanskelig å anslå hvor "hemmende" det er for en gitt person. Det er jo mange andre ting som spiller inn. Men jeg syns det er litt rart at det er noen dyslektikere som er liksom veldig suksessfulle, men likevel har et rimelig dårlig skriftspråk, og så er det andre som såvidt har klart ungdomsskolen.

 

Det bare slår meg at det er en litt dårlig "unnskyldning" å skylde på dysleksi alene, hvis det er ting man ikke har fått til, som man ikke er fornøyd med. Men dette er ikke noe jeg VET, det er bare mitt inntrykk. For to personer, med like dårlig skrift, kan være på helt motsatt side av "stigen".

 

Jeg sier ikke at de jeg snakker om en "dumme" om de ikke har fått til så mye karrieremessig, jeg bare lurer på om de har noen grunn til å bare peke på dysleksien. Kanskje det blir en "hvilepute", og at de kunne klart å finne en vei tross sin "funksjonshemming"? Altså dvs. hvis det er noe de ønsker, jeg sier ikke at det er noe som er "bedre" enn annet, jeg bare syns det virker rart å bare skylde på dysleksien om de syns ting har gått skeis.

 

Og jeg mener ikke å generalisere her, jeg bare har kjennskap til et noen få, som dette gjelder. Jeg mener ikke at dette gjelder flere enn dem, det vet jeg ikke noe om.

Anonymous poster hash: 2423f...980

[gulpetter]

Det einaste eg veit om dysleksi er at det ser ut til å vere ekstremt mange som påstår at dei har det, spesielt viss dei diskuterer eit ømt tema på internett.

[Kikert]

Etter min erfaring så er det ofte innsats som gjelder, er man skikkelig interresert så klarer man det greit nok hvis man jobber hardt nok. Dysileksi påvirker ikke hukommelse eller intelligens på noen måte, men det krever en smule mer å lese en bok som dyslektiker enn for en person uten.

 

De fleste sykdomer og andre ting brukes som en hvilepute av folk, men hvis man tenker på hvor demotiverende det kan være å føle seg "underlegen" andre så er det ikke så rart i en del tilfeller.

[Isbilen]

Det er klart det er en fordel å være god til å lese, men mye kommer an på i hvilken grad man ser på det som hemmende. Dysleksi hindret ikke en kompis av meg i å bli ingeniør og starte egen bedrift, Erna i å bli statsminister, Jamie Oliver i å bli TV-kokk. For de fleste er det en lesevanske. Det gjør visse ting vanskeligere, men ikke umulig. Som alle andre må dyslektikere finne ut hva de passer til, og da kan jo en slik diagnose faktisk være til hjelp. Det kan være bra å utelukke en del ting også.

[Comma Chameleon]

Hvis man får forklart fra noen som hard dysleksi/ordblindhet hvordan det føles og virker i praksis så forstår man godt hvor hemmende det er. Er det noen som kanskje bare har mildere former for lesevansker som påroper seg dysleksi? Det er det nok, men det betyr ikke at det er mindre reelt. 

 

Det er veldig typisk for folk å være skeptisk til sykdommer som ikke vises (altså ikke åpenbare fysiske tegn) som dysleksi, depresjon, angst. Dere som tviler, hadde dere tvilt på noen som har Alzheimers? At de bruker det som en hvilepute for å slippe å huske?

 

Det finnes unntak der folk bruker diagnoser som "hvilepute", men det er ofte i spesifikke situasjoner og ikke jevnt over. Hvis du faktisk prater noen som sliter med sykdom (gjerne de som er arbeidsuføre over lengre tid) så vil i grunn absolutt alle ønske at de var den foruten og kunne fungere normalt som alle andre.

Grunnen til at du merker variasjon er at de fleste sykdommer varierer i grad. Akkurat som barn med autisme diverse syndromer  blir unike i at det er individuelt hvor mye de utvikler seg og hvor mye de lærer. Noen stopper i 8 års mental tilstand mens andre voksne med mindre hemninger, selv om de har samme diagnose.
 

[*F*]

Det er nok både et hinder og en hvilepute.

Samtidig er det jo ikke slik at alle "friske" lykkes i arbeidslivet

[henrikwl]

Det finnes unntak der folk bruker diagnoser som "hvilepute", men det er ofte i spesifikke situasjoner og ikke jevnt over.

 

 

viss non som skriver sånn som detta hær påstår dem gjør det fordi dem har dysleksi caller jeg bullshit. Hvis noen påstår det er lettere å skrive dialekt enn korrekt fordi de har dysleksi, så er det bullshit. Det er ren og skjær latskap (og i tilfellet dialektskrivning må det være ren vrangvilje, da det er langt vanskeligere å skrive på dialekt enn det er å bare skrive bokmål eller nynorsk).

 

Dysleksi gir noen helt konkrete og gjenkjennbare kjennetegn, og jeg ser nesten aldri noen av dem - fordi folk som faktisk har dysleksi ofte jobber beinhardt og har ekstra fokus på rettskrivning.

 

Folk som syter over at de har dysleksi i diskusjoner på nett er bløffmakere 99% av tiden.

Endret 19. juli 2017 av henrikwl

[Comma Chameleon]

Folk som syter over at de har dysleksi i diskusjoner på nett er bløffmakere 99% av tiden.

Det var da en heftig statistikk basert på absolutt ingenting enn egne fordommer. Hva om de hadde sagt at de har skrivevansker? Er det mer ok enn dysleksi? Resultatet blir ofte det samme. Folk kan ikke skrive ordentlig. 

 

Finnes ufattelig mange som skriver forferdelig dårlig og det er mange som kunne trengt et rettskrivingskurs. Å si at 99% gjør det pga latskap er garantert feil. Ting er sjeldent så enkelt som man tror det er.

 

Og det kan hende noen har slitt med dysleksi hele livet, men har klart å lære seg nok til å kunne skrive slik som du nevner. At det er det beste de kan håpe på.

[Malvado]

Kona har dysleksi og det vises, eksempelvis : 

"sammen med vårest"
"Tenkt at er 1 år siden"
 

Den typen dysleksi hun har innebærer at ordene deler seg opp og at teksten som eksempelvis er skrevet her ikke former noe som hun kan kjenne igjen og dermed oversette til noe hun forstår. Heldigvis har det blitt lettere for henne over tid å skrive og lese på Norsk, men dere kan jo tenke dere hva det innebærer for en person å ha en såpass alvorlig form for dysleksi i voksen alder.

 

Å vokse opp med alvorlige problemer med å gjenkjenne bokstaver og tall, fører jo til at man ikke greier å utvikle konkrete ferdigheter som de som kan se bokstaver og tall uten problemer greier. Matematikk og fremmedspråk blir vriene å lese, skriftlig Nynorsk blir bare helt for jævlig ( derfor får de fleste dyslektikere hoppe over Nynorsken etter å ha søkt om det) for å nevne noen problemer.

Personlig ser jeg at det er utrolig mange som er flinke til å dømme andre, men å ta seg en prat med de som har problemet selv og prøve å forstå det litt bedre er det svært få som gjør...

 

PS : Selv har jeg blitt operert for en hjernesvulst for 7 år siden og det hender jeg hopper over ord eller skriver en blanding av Spansk / Norsk / Engelsk uten å legge merke til det ( eller mister noen ord mens jeg argumenterer ).

Endret 19. juli 2017 av Malvado