19 søkere per plass: Studentene flokker til splitter nytt IT-studie

[Erlend Tangeraas Lygre]

Søkingen til IT-studier øker i hele landet.

19 søkere per plass: Studentene flokker til splitter nytt IT-studie

[roflol]

Jeg flyttet til india etter studie, der vart eg tilbud jobb, etter studie

[Abel46]

Så ungdommen har oppdaget at programmerere er de siste som blir arbeidsledige?

[roflol]

Så ungdommen har oppdaget at programmerere er de siste som blir arbeidsledige?

 

Det er tullete! utdanne seg som blue color worker i Norge er det lureste når 60 % av unge søker seg inn i høyere studie

[Aetius]

Studium, ikke studie.

 

En studie er når man f.eks i et forskningsprosjekt ser nærmere på et fenomen.

 

Et studium er et fag man studerer på f.eks et universitet, som f.eks engelsk, informatikk, etc.

[Anders Jensen]

Fint at vi får flere dyktige it folk. Det vil bli bruk for mange slike i alle større foretak fremover. Informasjon om kjernevirksomhet er per definisjon kjernevirksomhet vil jeg si. Litt synd at denne gjengen antagelig vil møte neste store IT krakk når de kommer ut, men det går fort over. Kan jeg allerede nå døpe det krakket "Blockbust"? Etter den over-hypede block-chain teknologien som nå blir forsøkt implementert i alt av backend systemer som burde og ikke burde ha den.

[Djn]

Bleh, flere ledere. Det er allerede påfallende mange lederstillinger vs. alt annet utlyst innen IT i Norge (sammenlignet med nabolandene), så det er kanskje bare å forvente at det er leder-kurset som får alle søkerne?

Endret 19. juli 2017 av Djn

[BjartmarO]

Jeg er litt skeptisk til selve navnet på studiet, Digital økonomi og ledelse...

 

Det minner litt om en type ledere som jeg mener ikke fungerer spesielt godt innenfor teknologibedrifter. Ledere som ikke kan mye om teknologi, men som har valgt faget fordi de synes at det "virker spennende å være med på å påvirke og lede utviklingen av det digitale Norge".

 

De ser på seg selv som ledere, og de ønsker å være ledere, men de har ikke noen interesse for det underliggende faget utover dette. De er hårreisende ledere å jobbe under, etter min mening.

 

Offentlige norske teknologiorganisasjoner er i alle fall proppfulle av disse menneskene...

 

Jeg mener at man kanskje bør se litt til Tyskland når det gjelder dette. Der har de en relativt sterk tradisjon for at de som leder teknologibedrifter også selv kommer fra en fagutdannelse innenfor teknologi. Jeg tror det er denne typen tradisjon man bør støtte opp under i Norge også, nettopp for å unngå den typen "jallaledere" som alt for mange (spesielt offentlige) organisasjoner i Norge er belemret med per i dag.

[jenstf]

Man får ikke nødvendigvis dyktige IT-folk om de studerer teori i fem år.

[Gjest Slettet+5132]

Jeg er litt skeptisk til selve navnet på studiet, Digital økonomi og ledelse...

 

Det minner litt om en type ledere som jeg mener ikke fungerer spesielt godt innenfor teknologibedrifter. Ledere som ikke kan mye om teknologi, men som har valgt faget fordi de synes at det "virker spennende å være med på å påvirke og lede utviklingen av det digitale Norge".

 

De ser på seg selv som ledere, og de ønsker å være ledere, men de har ikke noen interesse for det underliggende faget utover dette. De er hårreisende ledere å jobbe under, etter min mening.

 

Offentlige norske teknologiorganisasjoner er i alle fall proppfulle av disse menneskene...

 

Jeg mener at man kanskje bør se litt til Tyskland når det gjelder dette. Der har de en relativt sterk tradisjon for at de som leder teknologibedrifter også selv kommer fra en fagutdannelse innenfor teknologi. Jeg tror det er denne typen tradisjon man bør støtte opp under i Norge også, nettopp for å unngå den typen "jallaledere" som alt for mange (spesielt offentlige) organisasjoner i Norge er belemret med per i dag.

Vel, hvor stor interesse de har for IT-faget er vel litt åpent, men hvis du ser på studieoppbygningen tar de blandt annet grunnkurs i programmering (20stp), algoritmer og datastrukturer (10stp), samt litt databaseting, så de burde nok kunne de grunnleggende.

[BjartmarO]

 

Jeg er litt skeptisk til selve navnet på studiet, Digital økonomi og ledelse...

 

Det minner litt om en type ledere som jeg mener ikke fungerer spesielt godt innenfor teknologibedrifter. Ledere som ikke kan mye om teknologi, men som har valgt faget fordi de synes at det "virker spennende å være med på å påvirke og lede utviklingen av det digitale Norge".

 

De ser på seg selv som ledere, og de ønsker å være ledere, men de har ikke noen interesse for det underliggende faget utover dette. De er hårreisende ledere å jobbe under, etter min mening.

 

Offentlige norske teknologiorganisasjoner er i alle fall proppfulle av disse menneskene...

 

Jeg mener at man kanskje bør se litt til Tyskland når det gjelder dette. Der har de en relativt sterk tradisjon for at de som leder teknologibedrifter også selv kommer fra en fagutdannelse innenfor teknologi. Jeg tror det er denne typen tradisjon man bør støtte opp under i Norge også, nettopp for å unngå den typen "jallaledere" som alt for mange (spesielt offentlige) organisasjoner i Norge er belemret med per i dag.

Vel, hvor stor interesse de har for IT-faget er vel litt åpent, men hvis du ser på studieoppbygningen tar de blandt annet grunnkurs i programmering (20stp), algoritmer og datastrukturer (10stp), samt litt databaseting, så de burde nok kunne de grunnleggende.

Ja, det er ikke sikkert det er så hakkende galt...

 

Men, de gode lederne er etter min mening de som først har en interesse for teknologi, og som deretter utvikler en interesse og et talent for det å lede andre mennesker.

 

Lederne som først og fremst ser seg selv som ledere, og som skranter seg gjennom noen få hardcore teknologifag mer som et slags "alibi", de har jeg veldig lite sansen for. De er noen håpløse ledere, jevnt over.

Endret 20. juli 2017 av BjartmarO

[Gjest Slettet+5132]

Det blir uansett interessant å se hvordan studentene mottar dette programmet. Tidligere hadde UiO en studieretning som het noe ala "Digitale medier og kommunikasjon". Det var en del som meldte seg opp med troen om at de skulle essensielt lære om Facebook, nettaviser og medier, bare for finne ut at de måtte ta programmeringskurs og algoritmer.

 

Kan være at noen får seg et lite sjokk, men hvis man tar karaktersnittet i betraktning, burde det gå greit for de fleste. 

 

Her er forøvrig oversikten over fag de må ta.

[siDDis]

Leste en artikkel i DN igår der avisen spurte en leder i Visma om det var behov for å bruke tid på å lære seg programmering da de ble uansett outsourcet til India. Da svarte hun meget bestemt nei og at det var sterkt behov for nordmenn som kunne programmere.

 

Altfor mange tror at programmering er enkel jobb å outsource, men faktumet er at flinke folk innenfor programmering, som kan gjøre din bedrift verdensledende/ekstra konkurransedyktig er supervanskelig å få tak i. Flinke indere koster like mye som flinke nordmenn.

 

Forskjellen på snittnivået av programmere og de virkelig flinke er kjempestor!

F.eks sammenligner du resultat og businessverdi, så sammenligner du lilleputtfotball med Champions League.

 

 

Steve Jobs

 

“I observed something fairly early on at Apple, which I didn’t know how to explain then, but have thought a lot about it since. Most things in life have a dynamic range in which average to best is at most 2:1. For example if you go to New York City and get an average taxi cab driver versus the best taxi cab driver, you’ll probably get to your destination with the best taxi driver 30% faster. And an automobile; What’s the difference between the average car and the best? Maybe 20% ?  The best CD player versus the average CD player? Maybe 20% ? So 2:1 is a big dynamic range for most things in life. Now, in software, and it used ot be the case in hardware, the difference between the average software developer and the best is 50:1; Maybe even 100:1. Very few things in life are like this, but what I was lucky enough to spend my life doing, which is software, is like this. So I’ve built a lot of my success on finding these truly gifted people, and not settling for ‘B’ and ‘C’ players, but really going for the ‘A’ players. And I found something… I found that when you get enough ‘A’ players together; when you go through the incredible work to find these ‘A’ players, they really like working with each other. Because most have never had the chance to do that before. And they dont work with ‘B’ and ‘C’ players, so its self policing. They only want to hire ‘A’ players. So you build these pockets of ‘A’ players and it just propagates.”

 

Så det er kjempeflott at så mange ønsker å begynne å studere IT, og jeg håper at flere satser og satser på å bli flinke å kode. Det er det Norge trenger mest i fremtiden.

 

Note: De virkelig flinke er ikke de som skriver mest kode, eller er best på tekniske ferdigheter/programmeringsspråk. Nei de er de som greier å balansere teknologi med business, får levert mye på kort tid av høy kvalitet, fremtidsrettete løsninger med lav vedlikeholdskostnad, få feil og som samtidig skalerer bra med resten av teamet. Spesielt lagspillere som greier å multiplisere verdiskapningen til kollegaer er eksepsjonelt verdifulle.

Endret 20. juli 2017 av siDDis

[0laf]

Note: De virkelig flinke er ikke de som skriver mest kode, eller er best på tekniske ferdigheter/programmeringsspråk. Nei de er de som greier å balansere teknologi med business, får levert mye på kort tid av høy kvalitet, fremtidsrettete løsninger med lav vedlikeholdskostnad, få feil og som samtidig skalerer bra med resten av teamet. Spesielt lagspillere som greier å multiplisere verdiskapningen til kollegaer er eksepsjonelt verdifulle.

 

Det kommer vel an på hvor du jobber. Dersom du jobber for et større IT-selskap, så er det nettopp de som er best på programmering som anses å være flinke, og som også er de som leverer gode løsninger med høy kvalitet.

 

Det henger liksom litt sammen, at man må kunne språket godt for å skrive god kode, uansett hvilket språk det er.

 

Business er det andre som tar seg av, men å kunne samarbeide med andre er selvfølgelig alltid en fordel, helt til en eller annen gjøk som har gått Informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo finner ut at Agile og Scrum er jævla bra greier, å bare lager problemer.

[blured]

Bommer litt der, da informatikk på UiO for det meste er teoretisk. Har vel ett inf-fag der idéen bak Scrum og agile development er endel av pensum, og det er vel det letteste og samtidig kanskje mest hatede faget på studiet. Høyskolene derimot har typisk praktiske prosjektoppgaver de skal løse, der de får beskjed om å forholde seg til en prosessmodell, og dokumentere dette osv.

[siDDis]

 

Note: De virkelig flinke er ikke de som skriver mest kode, eller er best på tekniske ferdigheter/programmeringsspråk. Nei de er de som greier å balansere teknologi med business, får levert mye på kort tid av høy kvalitet, fremtidsrettete løsninger med lav vedlikeholdskostnad, få feil og som samtidig skalerer bra med resten av teamet. Spesielt lagspillere som greier å multiplisere verdiskapningen til kollegaer er eksepsjonelt verdifulle.

 

Det kommer vel an på hvor du jobber. Dersom du jobber for et større IT-selskap, så er det nettopp de som er best på programmering som anses å være flinke, og som også er de som leverer gode løsninger med høy kvalitet.

 

Det henger liksom litt sammen, at man må kunne språket godt for å skrive god kode, uansett hvilket språk det er.

 

Business er det andre som tar seg av, men å kunne samarbeide med andre er selvfølgelig alltid en fordel, helt til en eller annen gjøk som har gått Informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo finner ut at Agile og Scrum er jævla bra greier, å bare lager problemer.

 

En må selvsagt være flink til å kode, men det er å kombinere dette med forretningen og å kunne ta smarte valg som skaper merverdi. Det som bare er flinke å kode, men ikke forstår forretningen leverer langt lavere verdi. I verste fall så kan de også bli negative verdiskapere(koden må skrives om fordi ingen forstår den).

[Djn]

 

Note: De virkelig flinke er ikke de som skriver mest kode, eller er best på tekniske ferdigheter/programmeringsspråk. Nei de er de som greier å balansere teknologi med business, får levert mye på kort tid av høy kvalitet, fremtidsrettete løsninger med lav vedlikeholdskostnad, få feil og som samtidig skalerer bra med resten av teamet. Spesielt lagspillere som greier å multiplisere verdiskapningen til kollegaer er eksepsjonelt verdifulle.

 

Det kommer vel an på hvor du jobber. Dersom du jobber for et større IT-selskap, så er det nettopp de som er best på programmering som anses å være flinke, og som også er de som leverer gode løsninger med høy kvalitet.

 

Det henger liksom litt sammen, at man må kunne språket godt for å skrive god kode, uansett hvilket språk det er.

 

Business er det andre som tar seg av, men å kunne samarbeide med andre er selvfølgelig alltid en fordel, helt til en eller annen gjøk som har gått Informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo finner ut at Agile og Scrum er jævla bra greier, å bare lager problemer.

 

 

Som blured sier, jeg lurer på hvor du har fått det der fra? Jeg tok en master på IFI, og jeg la ikke merke til noe som helst om agile der. Jeg tok dog en bachelor på høyskolen i vestfold, og der gikk vi raskt gjennom forskjellige utviklingsmetoder og andre praktiske prosjekt-ting ("hvordan snakke med kundene om hva de egentlig vil ha" og sånt). Jeg har inntrykk av at denslags er for praktisk og for lite informatisk for UiO sin informatikk-bachelor.

[0laf]

Som blured sier, jeg lurer på hvor du har fått det der fra? Jeg tok en master på IFI, og jeg la ikke merke til noe som helst om agile der. 

 

Nå var altså artikkelen om Informatikkstudiene ved UIO, å jeg dro en spøk som var relevant til artikkelen og de som går studiene

 

"...helt til en eller annen gjøk som har gått Informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo finner ut at Agile og Scrum er jævla bra greier, å bare lager problemer."

 

At du og "blured" ikke har fått med dere smidige metoder under utdanningsløpet deres, er det lite jeg kan gjøre med.

Nye studenter ved UIO kan i det minste få det med seg ved å ta studiet "Prosessforbedring og smidige metoder i systemutvikling".