Liker ikke helt kjæresten til brodern, nå skal alle på ferie sammen

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Vi er en gjeng i starten av 20-årene som skal på ferie sammen. Alt var velstand og booket og bestilt på den tiden. 

 

Desverre har brodern sin kjæreste begynt å vise nye sider av seg. De har vært sammen et halvår snart. 

Hun er brautete av seg, og veldig lett å starte en konflikt med som hun så fint kaller "misforståelse" i ettertid der hun er veldig flink til å projisere at det er motparten som er "gal". Ene gangen gikk det ut over meg, uten at jeg i det hele tatt hadde skjønt at noe var galt. Hadde bare fått hørt av søstra mi i ettertid at jeg visstnok skulle snakket nedlatende om broren min overfor henne. Det har jo jeg aldri verken prøvd eller tenkt! Bror min er en kjernekar som jeg har gått godt overens med i alle år.

Hun var bestevenninnen til søstra mi og det var slik hun og broren min fant sammen. Kort tid etter de ble sammen så har hu jenta stadig rakket ned og direkte utskjelt søstra mi. Spiller ingen rolle om det er en folkemengde rundt, hun går rett løs på søstra mi som om det er hun som er det store problemet. Brodern holder alltid med henne og forsvarer. Uansett. Den første og eneste gangen hittil der jeg var vitne til et plutselig raseriutbrudd var rundt middagsbordet. Søstra mi hadde antydet at hun gjerne ville at vi alle skulle henge mer sammen og at de to ikke måtte isolere seg sånn, for det var en av de siste gangene på en stund at vi hang sammen. Det var alt som skulle til for at hun eksploderte. Vi ble paffe og stille alle rundt bordet, inkludert min mor som ellers bruker å være ganske så kjapp i replikken. Vi avfeide det som et engangstilfelle og et "uhell".

 

Så nå skal vi altså på ferie sammen, etter den episoden jeg var vitne til har jeg bare tenkt at, en gang til, så skal hun virkeli få høre det fra min side.

 

Men samtidig er det kanskje ikke så lurt og jeg er redd for å ødelegge forholdet mitt til brodern. Jeg er redd for at hun vil kunne ødelegge ferien, og lurer på hvordan dette skal gå og hvordan man burde takle slikt. Har prøvd å tenke litt fra kjæresten til broren min sin side, men sliter litt med å klare å forsvare oppførselen hennes.

 

De eier ingen grenser virker det som, og jeg er også veldig skuffet over broren min for dette. På ei hytte ble hun, broren min og søstra mi nødt å dele seng. Der hadde de sex uten å bry seg om søstra mi. Noe så usmakelig og uhørt. Det har også vært tilfelle der søstra mi har delt rom med dem, og måtte ligge å hørt på fingring og stønn. Ubegripelig at de får seg selv til å gjøre slikt. Da gikk hun ut av rommet, og fikk etterpå kjeft av brodern for å ha gjort situasjonen klein for dem... jaja...

 

Så her lurer jeg på hva som er riktig å gjøre eller ikke. Syns det er for dumt at hu jenta skal holde på slik og det er bare utrivelig. Skal man bare lene seg tilbake og la hun få fortsette?

 

Det er vel uansett feil å legge seg borti andre sitt forhold. Vi (familien) har blitt anklaget av han for dette en gang tidligere. Da var han ikke lykkelig i det korte forholdet og virket lettet når det var slutt. Likevel har han i senere tid lagt skylden på øvrige i familien for at det forholdet tok slutt. Jeg er vertfall ikke enig i det, men føler også at man her bør trå veldig varsomt.

 

Så; irettesette henne og spør hva i h* som feiler henne neste gang hun får et urettmessig utbrudd eller late som ingenting videre - hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

[Locrin]

Snakk med resten av familien først. Enklere hvis det er flere som føler det samme.

 

Broren din høres ut som en idiot. Han er ikke en kjernekar hvis han har sex med andre tilstede i rommet. Dama høres ut som en skikkelig hurpe. 

[G27]

Broren din vil sannsynligvis forsvare damen neste gang hun får et utbrudd og du responderer slik du planlegger å gjøre. Derfor bør du gå direkte til "brodern" og si din ærlige mening om oppførselen deres. Det er helt klart at hverken han eller hun skal få oppføre seg som idioter i familien. Som Locrin sier virker han absolutt ikke som en kjernekar. Heller en umoden drittunge. 

[AnonymDiskusjon]

Takker for svar så langt. Dere har nok rett, definisjonen kjernekar er å ta i.

Men han er broren min, og han er ellers snill, hjelpsom og høffelig om noe tilbakeholden overfor nye folk og litt. Det er bare dette damegreiene...

Han er typen som på liv og død skal ta vare på den eller det han bryr seg om. Har han en bil som han har blitt glad i, så SKAL den gjennom neste 'EU-kontroll' uansett om han til samme pris kunne fått en nyere og langt mer bil for pengene. Slik framstår han også om hun her. Følelser har alltid rådet over fornuft kan det virke som.

 

Etter episoden rundt bordet så prøvde jeg så vidt å nevne det for han på tomannshånd selv om jeg hadde latt episoden passere utad overfor de andre. Da responderte han med fullstendig "lockdown", ble sur, argumenterte heller med at det var søstra mi sin feil. Og at denne gangen skulle ikke familien få ødelegge forholdet hans.

 

Stiller meg litt uforstående til at vi har ødelagt noe tidligere, når det pågikk den gangen var det hans/ex'n sitt eget ønske. Men er tydeligvis ikke slik han føler det i dag.

 

Han er nok en tøffel for å si det rett ut. Dama hans har til og med vitset om det tidligere til meg og kalt han for "tøffelen min"

 

Desverre ser det ut til å være realitet også. Jeg føler for å prøve å gi henne en sjanse,tenker at kanskje han har fortalt henne om ex'n (som også var tidligere venninne av søstra mi.....) og kanskje hun da føler et press og kanskje føler seg forhåndsdømt av oss?

 

Jeg er usikker på det å snakke med dama til broren min om dette basert på tidligere erfaring der hun vridde hele samtalen om til at jeg hadde nedverdiget han. Ganske surrealistisk dette som nå er i gang.

 

Når det gjelder det å svare henne med samme mynt neste gang hun får et ubrudd foran oss, så er jeg litt usikker på hvor mye moment jeg får bak det. Jeg får sikkert søstra mi med på laget, men der stopper det nok. Tenker da at det er temmelig sikkert søstra mi hun igjen angriper når det skjer, og at hunda blir "inhabil" om dere skjønner hva jeg mener. Dama mi er vertfall konfliktsky, fredelig og blir uvel av slik drama og elendighet. Ønsker derfor at denne turen skal gå fredelig for seg og bli minnerik på en god måte...

 

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

[AnonymDiskusjon]

... Gå fredelig for seg, men så er det dette med å være vitne til utbruddene hennes. Skal det bare få passere helt uten videre? Kanskje det er beste "medisinen", er jo lov å håpe at hun enten skjerper seg. Eller at han til slurt innser at dette ikke går.

 

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

[AnonymDiskusjon]

Ta en alvorsprat med han, om han responderer som en idiot så hadde jeg kuttet kontakten, kanskje han tar hintet da. Ikke faen om jeg hadde giddet å sitte der og ta imot dritt hvert møte, han er broren din han skal ikke psyke dere ned.

 

Om det er sant at han driver å knuller damen med søsteren din i sengen, for så å skjelle henne ut så tror jeg det hadde vært nok for meg.

Anonymous poster hash: 143cf...3ad

[Taurean]

 

Hei!

Vi er en gjeng i starten av 20-årene som skal på ferie sammen. Alt var velstand og booket og bestilt på den tiden. 

 

Desverre har brodern sin kjæreste begynt å vise nye sider av seg. De har vært sammen et halvår snart. 

Hun er brautete av seg, og veldig lett å starte en konflikt med som hun så fint kaller "misforståelse" i ettertid der hun er veldig flink til å projisere at det er motparten som er "gal". Ene gangen gikk det ut over meg, uten at jeg i det hele tatt hadde skjønt at noe var galt. Hadde bare fått hørt av søstra mi i ettertid at jeg visstnok skulle snakket nedlatende om broren min overfor henne. Det har jo jeg aldri verken prøvd eller tenkt! Bror min er en kjernekar som jeg har gått godt overens med i alle år.

Hun var bestevenninnen til søstra mi og det var slik hun og broren min fant sammen. Kort tid etter de ble sammen så har hu jenta stadig rakket ned og direkte utskjelt søstra mi. Spiller ingen rolle om det er en folkemengde rundt, hun går rett løs på søstra mi som om det er hun som er det store problemet. Brodern holder alltid med henne og forsvarer. Uansett. Den første og eneste gangen hittil der jeg var vitne til et plutselig raseriutbrudd var rundt middagsbordet. Søstra mi hadde antydet at hun gjerne ville at vi alle skulle henge mer sammen og at de to ikke måtte isolere seg sånn, for det var en av de siste gangene på en stund at vi hang sammen. Det var alt som skulle til for at hun eksploderte. Vi ble paffe og stille alle rundt bordet, inkludert min mor som ellers bruker å være ganske så kjapp i replikken. Vi avfeide det som et engangstilfelle og et "uhell".

 

Så nå skal vi altså på ferie sammen, etter den episoden jeg var vitne til har jeg bare tenkt at, en gang til, så skal hun virkeli få høre det fra min side.

 

Men samtidig er det kanskje ikke så lurt og jeg er redd for å ødelegge forholdet mitt til brodern. Jeg er redd for at hun vil kunne ødelegge ferien, og lurer på hvordan dette skal gå og hvordan man burde takle slikt. Har prøvd å tenke litt fra kjæresten til broren min sin side, men sliter litt med å klare å forsvare oppførselen hennes.

 

De eier ingen grenser virker det som, og jeg er også veldig skuffet over broren min for dette. På ei hytte ble hun, broren min og søstra mi nødt å dele seng. Der hadde de sex uten å bry seg om søstra mi. Noe så usmakelig og uhørt. Det har også vært tilfelle der søstra mi har delt rom med dem, og måtte ligge å hørt på fingring og stønn. Ubegripelig at de får seg selv til å gjøre slikt. Da gikk hun ut av rommet, og fikk etterpå kjeft av brodern for å ha gjort situasjonen klein for dem... jaja...

 

Så her lurer jeg på hva som er riktig å gjøre eller ikke. Syns det er for dumt at hu jenta skal holde på slik og det er bare utrivelig. Skal man bare lene seg tilbake og la hun få fortsette?

 

Det er vel uansett feil å legge seg borti andre sitt forhold. Vi (familien) har blitt anklaget av han for dette en gang tidligere. Da var han ikke lykkelig i det korte forholdet og virket lettet når det var slutt. Likevel har han i senere tid lagt skylden på øvrige i familien for at det forholdet tok slutt. Jeg er vertfall ikke enig i det, men føler også at man her bør trå veldig varsomt.

 

Så; irettesette henne og spør hva i h* som feiler henne neste gang hun får et urettmessig utbrudd eller late som ingenting videre - hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

 

Kort, brutal, hardtvirkende og "effektiv" løsning: Skriv ut denne posten på a4-ark, og levér til alle involvérte.

 

Langsiktig, strategisk, velmént og psykologisk vennlig løsning og råd fra min side:

 

Det virker for meg som at tiden er litt overmoden for at dere begynner å bevége dere litt utenfor hverandre soner. Det virker som at dere tråkker hverandre litt på tærne og har gjort dét en god stund. For min egen del, å måtte dele seng med bror og kjæreste, hadde vært helt uaktuelt i enhver situasjon. Hadde heller sovet på stuegulvet ^^ Bare for å ha skrevet dét.

 

Angående ferien, da. Jeg forstår godt situasjonen. Når man reise på en slik ferie, så blir det fort en litt "lukket" situasjon, man kan ikke bare stikke av uten å si hvor man drar for å få litt fred. Skal vel helst ikke gjøre dét hjemme heller, men på ferie bør alle vite hvor alle er i tilfelle noe skjer.

 

Dét jeg ansér som den beste løsningen her, er å fremheve viktigheten av individuelle utviklingsprosesser. Du skriver at grensen nesten er nådd, og ved neste ubekvemmelighet fra din bors livspartners side, vil du gi en sterk reaksjon.

 

Det er ikke nødvendigvis noe galt å vise sinne. Dét som utgjør forskjellen er først og fremst forståelsen av situasjonen. Det virker for meg som at du har et veldig klart bilde over hva som foregår. Men du må huske på, at din bror går igjennom sterke følelser nå. Det er kjærlighet og sex, han er antageligvis ung og går igjennom en fase hvor han prøver å bryte ut litt. Det kan kanskje virke litt vanskelig og rart for deg. Bare sånn at du er 100% klar over dine egne motiver, ikke handler ut fra feil motiver, og skaper flere problemer som vil kreve mér ressurser å løse senere. Det kan være en naturlig utviklingsprosess her, som du også må være klar over hvis du skal bruke sterke virkemidler.

 

Det som i annen rekke utgjør en forskjell hvis man skal vise sinne, er om man prøver å åpne opp en situasjon, og ikke stenge ned. Nå virker det svært tydelig at din brors livspartner bruker mye hersketeknikker her, til og med manipuléring, og det er etter min mening riktig å bruke sinne for å markére at slik oppførsel ikke godtás. Man må bare være svært tydelig på at man er konsekvent og bestemt, og ikke spydig og giftig. Man skal ikke manipulére tilbake og sende blandede signaler, bare statuére et eksempel. I prosessen kan man også spørre om hvorfor hun utviser en slik holdning, og se an reaksjonene hennes.

 

Du beskriver også et tidligere forhold din bror har hatt, og du opplevde at han opplevde det som en lettelse når det var over, men at han -i senere tid- også anklagde familiemedlemmer for at det tok slutt. Det kan vitne om at han er i en utbryterfase, men det kan også vitne om at han er usikker på hvor lojalitetene ligger. Det kan være et resultat av kjærligheten som forvirrer han litt, men du bør snakke med han for å bekrefte din tillit til han som bror.

 

Hvis du skal være den beste megleren du kan være her, altså være pre-emptiv og strategisk, så bør du ta en prat med broren din, og få bekreftet ditt tillitsforhold med han. Hvis du føler at din tillit til han og omvendt er urokkelig, så vil ikke hans livspartners strabaser ha noen effekt på deg, i hvert fall. Men samtidig må du også la han få leve sitt liv. Du bør kanskje være litt kort, bare være trygg, og ikke anklage han for noe som helst.

 

Du bør kanskje snakke med mor eller far om det her også, få frem på bordet hva du tenker, og hva de tenker om situasjonen, og hvordan de mener du bør forholde deg.

 

At de utviser manglende forståelse for personlige grenser, minner om at kjærlighetseffekten som tar overhånd. Det er jo normalt, men det bør planlegges godt sånn at de får være i fred ved utflukter. Forstår at dette virker sterkt på deg, men dét er sånn livet er. Om 5-10 år, så tenker han sikkert at "gjorde jeg virkelig dét der" ^^ Han visste ikke helt hva han drev med.

 

Virker som en familie og en situasjon med mye dynamikk her, så du bør være klar over alt som foregår, og ikke gjør noe forhastet. Kanskje skrive ned alle prosesser som foregår og kryssjekke ting, sånn at du ikke gjør vondt verre.

Endret 18. juli 2017 av Taurean

[fo2re]

Høres vel ut som en kjernefamilie på tur, god ferie !

[AnonymDiskusjon]

Takker for svært godt svar Taurean!

Jo mer jeg tenker på det dess mer feil føles det ut å skulle svare henne med samme mynt når/om hun begynner igjen. Kanskje prøve en mer vennligsinnet tilnærming først.. Spørre hvorfor og hva som er greia, istedenfor. Får se hva som skjer, for førsteinntrykket var vertfall bra.

 

Men en ting er sikkert, en slik episode til der hun vrir en samtale om til å ha vært noe negativt det kan jeg ikke finne meg i. Tenkte da at enten så er hun veldig treg av seg som klarte å oppfatte det som noe negativt, eller så er hun ute etter å splitte oss. Etter episoden rundt middagsbordet så tenkte jeg heller sistnevnte.

 

Har laget rom for å innimellom gjøre aktiviteter hver for oss under turen, så vi får litt tid til å gjøre det vi ønsker er jeg som er "arrangør" så føler et visst ansvar nå for at dette ikke skal bli en dårlig opplevelse.

 

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

[AnonymDiskusjon]

Høres vel ut som en kjernefamilie på tur, god ferie !

Jo takk for den du 

Du har jo vertfall lest et "stikkord", ble en lang post dette. Når jeg leser den opp igjen så virker det kanskje som om jeg er kontrollerende, men det er det jeg prøver å unngå å være. Satser på at brodern vet sitt eget beste bedre enn oss.

Uvant å forholde seg til noen som oppfører seg så lunefullt som dama hans - hvordan takler man slike? Fins vel ikke noen fasit på det, men vi får se hvordan dette går. Kan hende det bare er hormonene som løper løpsk, time will show 

 

 

Anonymous poster hash: 4677d...c1b

[henrikwl]

Å gå og bære på en hel masse med forbitrelse, og "planlegge" å endelig få blåst ut når anledningen byr seg er oppskriften på en katastrofe. Det ender med at du klikker i vinkel på noe som for alle andre kan fremstå som en bagatell – og dermed er det du som ender opp med å virke urimelig.

 

Ellers: hun dama der høres ut som en emosjonell manipulator av dimensjoner. Å få andre til å tvile på følelsene sine, eller få dem til å føle seg "gale" er et klassisk tegn på gaslighting. Dessverre høres det også ut som om broren din har gått i saksa.

 

http://www.doctornerdlove.com/men-in-abusive-relationships/

[Kikert]

Kan jo fortelle litt om min familie så du kanskje føler deg litt "bedre";

 

Min søster oppfører seg passe likt som dama du beskriver, men muligens ikke like ille eller kanskje verre, vanskelig å si. Uansett så får hun litt raseriutbrudd passe ofte og bare med de som står nærme da hun antagelig føler seg "trygg".

 

Jeg overser det 90% av gangene og hun tør ikke gå på meg lengre. De gangene jeg har fått nok så hører hun, blir litt spak og holder gjerne kjeft etter det, da hun skjønner at det er alvorlig når jeg blir sur. De fleste i familien holder kjeft når jeg sier noe når det er krangler siden jeg holder kjeft mesteparten av tiden og lar vær å blande meg.

 

Før i tiden sa jeg fra oftere og ved "mindre alvorlige" utbrudd, men det endte selvfølgelig med at jeg ble dratt med i kranglene uten at noe fornuftig skjedde. Ble vel bare like slem som alle andre eller noe tull ala det.

 

Rådet mitt er da å holde kjeft, ikke si et ord, når kranglene oppstår. Slik jeg leser det du skriver så bør du egentlig prøve å si minst mulig når dama er tilstede slik at du ikke blir dratt inn i tullball og at hun ikke får noen grunn til å tilte i vinkel.

 

Når det så er alvorlig og skikkelig urettferdig så sier du ifra skikkelig og med fornuft. Trenger ikke si spesiellt mye, men ordene dine må bety noe. Gjør deg gjerne litt "stor" (i mangel på bedre ord) og snakk med en autoritær stemme (i mangel på bedre ord), hvis det ikke hjelper eller synker inn så holder du helt kjeft igjen. Ikke la dama eller noen andre snakke når du snakker, si det du skal og ferdig. Går det ikke an å få sagt det du skal så er det bare å ignorere og vise med kroppsspråk at dette ikke er greit. Gjerne si noe ala "nå er du ikke grei, du oppfører deg uakseptabelt, nå bør du virkelig gi deg" og bare gå.

 

Poenget er vel egentlig at du skal velge dine kamper med omhu.

Endret 20. juli 2017 av 4 3

[BuffyAnneSummers]

Tror ikke du får noe ut av konfrontere hverken henne eller broren din. Konfronterer du henne så vil hun vri og vende på det så du er den store stygge ulven, konfronterer du broren din får du nok bare en stk langsint søsken. 

Beste måten å håndtere denne situasjonen på er egentlig å kansellere ferien helt og bestille ny uten henne og eventuelt broren din, men siden det er lite sannsynlig at dere gjør det så vil jeg si at det nest beste er å holde deg unna både henne og din bror etter at hun har hatt en av sine episoder. Spør de hvorfor du sier nei til å være med på middag eller noe sånt hvor de er til stede så vær ærlig, si at det er fordi du ikke føler deg komfortabel i hennes nærvær etter hvordan hun oppførte seg. Om folk prøver å overbevise deg om at du er urimelig og at du må oppføre deg "voksen", så minn deg selv på at du er en voksen ja og at du bestemmer hvem du omgås med, ikke din familie. 

Til søstra di burde du si at neste gang noe sånt nasty skjer så må hun gjøre en stor greie ut av det, dette er IKKE GREIT på noe niv¨. Hadde en av mine søsken funnet ut av at de skulle gjøre noe slikt hadde jeg nok sparket dem begge ut av senga jævla hardt og fortalt om alt rundt frokostbordet dagen etterpå foran hele familien.